Kultur og helse HiNT 10. november 2005 Prosjektleder dr. art Margunn Skjei Knudtsen

Presentasjon om: "Kultur og helse HiNT 10. november 2005 Prosjektleder dr. art Margunn Skjei Knudtsen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kultur og helse HiNT 10. november 2005 Prosjektleder dr. art Margunn Skjei Knudtsen www.folk2.no

2 Kultur og helse – hva er det? Kultur- og helsearbeid Begrep Bakgrunn - historikk Sammenhenger Motforestillinger

3 Kultur og helse Med kultur og helse har en ofte ment kultur- og helsearbeid som ofte defineres som: Systematisk bruk av kulturelle aktiviteter som virkemidler i behandling, rehabilitering, forebyggende og helsefremmende arbeid både på individ-, gruppe- og befolkningsnivå (kulturelle virkemidler). Kulturelle aktiviteter har ofte vært dans/ bevegelse, musikk, drama, friluftsliv osv.

4 Eksempler Musikk og sang for eldre på institusjon Dans og bevegelse for eldre på institusjon Turgrupper for personer med psykisk sjukdom Dans for 12-13-åringer Kunst- og kulturprosjekt - flyktninger Kunst- og kulturprosjekt i skoleklasser Kunst- og kulturprosjekt på dagsentre Kunst- og kulturprosjekt rettet mot hele lokalsamfunn Kunst- og kulturprosjekt på arbeidsplass

5 Kulturbegrepet Kulturbegrepet har mange betydninger, men en skiller ofte mellom Levemåte, både praksis og ideer, normer og forestillinger (samfunnsvitenskapelig, sosialantropologisk)

6 Kultur er de kunnskaper, verdier og handlingsmønstre mennesker tilegner seg som medlemmer av et samfunn. (Magelssen 2002: 17) Kultur er de verdier, ideer, regler og normer som et menneske overtar fra den foregående generasjon, og som man forsøker å bringe videre – oftest noe forandret – til den neste generasjon. Kultur er med andre ord det man lærer om rett og galt, stygt og pent, nyttig og unyttig, om daglig atferd og meningen med livet. (Klausen 1970: 10) Kultur er det som gjør kommunikasjon mulig. Felles språk, felles erfaringer, felles kunnskaper og felles verdier er viktige elementer i kulturelle fellesskap. (Hylland Eriksen 2001: 48)

7 Kulturelle uttrykk som musikk, dans, drama, bilde, litteratur, idrett, friluftsliv m.v. både på amatør- og profesjonelt nivå

8 Helsebegrepet også mange betydninger; –Helse som ressurs –Helse som velbefinnende –Helse som fravær av sjukdom

9 Livskvalitet subjektiv vurdering av eget liv Tilfredshet med livet Følelse av lykke og glede Objektiv: noen behov som til en viss grad må være tilfredsstilt Vekst, utvikling og selvrealisering Livskvalitet videre begrep enn helse, men også mye til felles – mange vil si at god helse og god livskvalitet kan være til stede til tross for sjukdom.

10 Helsebegrepet ”evne til å mestre hverdagens krav” (P.F. Hjorth) det vil si det såkalte positive helsebegrep.

11 Bakgrunn for kultur- og helsearbeidet Samfunnsmedisinsk forskning og initiativ fra kulturfaglig hold medvirket til at organisasjoner og sentrale myndigheter alt tidlig på 1990-tallet tok initiativ til systematisk utprøving av kulturelle virkemidler Økende omfang av såkalte samsjukdommer økt sjukefravær og antall uføretrygdede medførte at fokus ble rettet mot behovet for nye virkemidler

12 Bakgrunn Bedre velstand så ikke ut til å utjevne de sosiale helseforskjellene Undersøkelser viste dessuten at bruken av kulturtilbudene var sosialt skjevt fordelt UNESCOS satsing i kulturtiåret (1987-1997) – Art in hospital - bidro også til at søkelyset ble rettet mot kultur- og helsearbeid.

13 Folkehelse Hva påvirker folkehelsa? Genetiske og biologiske faktorer Atferdsrelaterte faktorer (atferd og væremåte, livsstil, men også tenkemåte, mestringstrategier osv.) Miljø og omgivelser (alle de faktorer som ligger utenfor individet) Helsetjenestene (Behandling, omsorg, pleie) 10 – 90-regelen: Variasjoner i dødelighet blant befolkninga skyldes i all hovedsak forhold som ligger utenfor helsevesenet/medisinsk behandling

14 Kultur og helse Internasjonal og nordisk satsing på 1990-tallet inkl. Regjeringas satsing 1997-1999 Nasjonalt knutepunkt for kultur og helse, Levanger FOLK 1 (2001-2004), FOLK 2 (2004-2009) Dagens arbeid i de nordiske land Dagens arbeid i Norge utenom vårt fylke

15 Kultur og helse Regjeringas satsing 1997-1999 Utgangspunkt: En antakelse om at det å ta del i meningsfylt kulturaktiviteter bidrar til ø kt livskvalitet og evne til å mestre egen livssituasjon.

16 Kultur og helse 1990-tallet: Kunst- og kulturtiltak som metode Systematisk bruk av kulturelle aktiviteter som virkemidler i behandling, rehabilitering, forebyggende og helsefremmende arbeid både på individ-, gruppe- og befolkningsnivå Fokus på det friske Internasjonal satsing Nasjonal, lokal og regional Tverrsektoriell

17 Hva skilte kultur- og helsesatsinga fra annen nærmiljøsatsing? Kulturtiltak virkemiddel/metode Satsinga fokuserte på befolkningas og utsatte gruppers ressurser og engasjement; målsetting å komme bort fra ensidig sjukdoms- og problemfokusering Målsetting: økt tverrfaglig samarbeid og brukermedvirkning Målsetting: Samarbeidet skulle gi noe til alle aktørene (kultur, helse, frivillig sektor og brukere)

18 I dag Praksis – tiltak/prosjekt Utdanning Forskningsfelt Samhandlingsfelt En del av folkehelsearbeidet og kulturarbeidet Utjamningspolitikk Fornying, forankring og formidling Noe mye mer - kunst og kultur i vårt daglige liv – opplevelse, kunnskap, innsikt, mening, identitet

19 Sammenhenger Noe antar vi, noe vet vi: kulturopplevelsen i seg selv utvikler folks egne skapende evner bidrar til læring og mestring gir innsikt, kunnskap og forståelse fremmer helse og bedrer livskvaliteten den sosiale sammenhengen

20 Sammenhenger, forskning Stort og komplisert felt: flerfaglig, ulike metoder, ulikt begrepsapparat, ulik begrepsforståelse, mangfold av teorier, for mange forskere et ”ikke-felt”, osv. Trenger vi forskning for å dokumentere kunstens og kulturens betydning for samfunnsutvikling og folks daglige liv?

21 Sammenhenger, forskning Forskningsbasert kunnskap: i stor grad hentet fra behandling og rehabilitering i mindre grad fra forebyggende helsearbeid svært lite fra kunst- og kulturforskning

22 Sammenhenger, forskning Forskning viser lengre levetid, bedre sjølopplevd helse, positive kroppslige effekter kan påvises kulturopplevelse påvirker kroppen annerledes enn fysisk aktivitet

23 Sammenhenger, forskning Kunst- og kulturuttrykk benyttet i behandling og rehabilitering gir effekt musikkterapi v/spiseforstyrrelser (Trondalen) kunst-terapi ved psykosomatiske lidelser (Theorell) dans og bevegelse – demente (Nyström)

24 Forebyggende helsearbeid Ekstra musikkundervisning - barn reduserer stresshormoner (Theorell) Dans og bevegelse - unge reduserer Tv-titting, dårlige matvaner, vekt (Robinson) styrke balanse hos eldre (Judge) Kulturell stimulering – demens og Parkinson (flere studier) Billedkunst – heimeboende eldre (Wikstrøm) Drama – forbedrer livskvalitet demente (Lepp) positive for mestringsfølelse blant personale (Lepp) Regelmessig kulturdeltakelse - befolkningsnivå de som har regelmessige kulturopplevelser har lågere dødelighet enn de som ikke deltar (Konlan, Bygren)

25 Sammenhenger, forskning Hvorfor gir kunst- og kulturopplevelser bedre helse og livskvalitet? Kroppslige reaksjoner: immunsystem, blodtrykk, puls osv. Kunst- og kulturopplevelse – læring – mestring - mening – helse/livskvalitet: Kulturopplevelser er nøkkel til kommunikasjon og velvære Utvikler symboliseringsevnen hos barn Differensiering av følelser - viktig for mestring av påkjenninger og opprettholdelse av god helse og livskvalitet Systematisering, reorientering og omfortolkning av tilværelsen

26 Motforestillinger mot å koble helse og kultur Kultur kan reduseres til et virkemiddel Bekymring for at helsearbeidere skal opptre som kulturarbeidere og vice versa Reduksjon i kravet til kvalitet n å r det gjelder kunstnerisk utfoldelse eller undervisning

27 Utfordringer Ulik målforståelse Ulike tradisjoner – tenke- og arbeidsmetoder Engstelse for å gjøre noe ”utenom boka” Profesjonstrid, uvilje mot å gi fra seg kontroll Låge forventninger og lite trening i tverrsektorielt samarbeid Vanskelig å få integrert prosjektarbeidet i den daglige virksomheten Kultur lågt prioritert. Det samme gjelder forebyggende helsearbeid Knapphet på tid og ressurser