Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Målsetting MMT 270: Dere har som mål å jobbe med ideer fram mot et ferdig prosjekt, basert på den kreativitet, kunnskap og kompetanse dere besitter. Selv.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Målsetting MMT 270: Dere har som mål å jobbe med ideer fram mot et ferdig prosjekt, basert på den kreativitet, kunnskap og kompetanse dere besitter. Selv."— Utskrift av presentasjonen:

1 Målsetting MMT 270: Dere har som mål å jobbe med ideer fram mot et ferdig prosjekt, basert på den kreativitet, kunnskap og kompetanse dere besitter. Selv om vi har vært innom kulturarv, festivaler og stedspromotering som tema, legges det ikke begrensninger på hvilke ideer dere kan forfølge videre. Det er også ønskelig at dere skal se på de innovative og entreprenørielle sidene ved prosjektet, for eksempel ved å ha tydelig målsetting, tenke sluttbrukere osv.

2 Arbeidsprosessen: Fra brainstorming til idébank Presentasjon av ideer i plenum. Noen av dere har allerede klare ideer. Fra tema til ferdig prosjektoppgave – målrettet teamarbeid (kreative teknikker) Prosjektrapporten skal både ha en innledende del, som omhandler hvem dere er og hvordan dere har jobbet, samt en hoveddel om ideen og det kreative prosjektet.

3 Konstituering team: Et team består av ulike mennesker med litt ulik, men utfyllende fagkompetanse og faginteresser – som jobber mot et felles mål. Teamarbeid handler om forpliktelser og ansvar for hverandre og resultatet. Team velges basert på tilslutning til ideer. Hvert team konstituerer seg, velger en leder. Leder skal koordinere arbeidet i teamet og være ”brua” over til faglærer, bl.a. behov for fagstoff og faglig støtte. Leder skal også sørge for at den enkelte student sin fagkompetanse og interesser slipper til og tas på alvor i teamprosessen.

4 Samarbeidskontrakt: Hvert team lager en samarbeidskontrakt. Dette er for å få enighet om framdrift, yte topp innsats og hindre gratispassasjerer! Samarbeidskontrakten bør si noe om bl.a. følgende: Oppmøte og deltakelse gruppelogg inkludering møtetider kontrakten skal underskrives av alle og leveres Gjermund. Samarbeidskontrakten sier noe om hvordan gruppen skal jobbe i prosess. Den skal utformes når teamene er på plass.

5 Veien videre: Hvert team skal jobbe selvstendig og ta kontakt med faglærere og fagansvarlig ved behov. Etter at teamet er konstituert, leder er valgt og samarbeidskontrakt skrevet, starter selve arbeidsprosessen. Det er fint om det som teamet skaper – dokumenteres (skrives ned som logg). Ved hvert punkt i prosessen beslutter dere hva dere vil gjøre, for så å gå videre i prosessen. Fagansvarlig vil stikke innom med jevne mellomrom for å se hvordan kommunikasjonsprosessen går på hvert team. Ta kontakt med fagansvarlig ved interne ”problemer” på teamet.

6 Veien videre forts. Fagansvarlig vil legge ut litteratur om: 1) teamarbeid som arbeidsform 2) beslutninger i team 3) gruppetenkning 4) ledelse 5) konflikt og samarbeid 6) teamets fire utviklingsfaser. Dette bør alle lese underveis, og dette skal brukes i sluttrapportens prosessdel. Ikke glem referansene til pensum og det vi har snakket om. Jf PP på fronter.

7 Fagkompetanse: Etter behov vil gruppene bli koblet til relevant fagkompetanse. Faglærere + eksterne.

8 I dag: Målsettingen er å komme i gang med gruppearbeid som grunnlag for utkrystallisering av ideer. Ideene skal i neste omgang ligge til grunn for teamarbeidet. Men først presenteres noe om tradisjonell brainstorming og kreative metoder. Samt noe om dynamikken i team.

9 Eksempler på teknikker: Hvordan ivareta at man får jobbe med det man brenner for i grupper og team? Gode gruppe/teamprosesser kan bidra til mangfold av synspunkter og ideer, og gi synergieffekter. I tillegg kan man oppnå sosial fasilitering, dvs. at tilstedeværelsen av andre virker skjerpende for egen innsats.

10 Tradisjonell brainstorming som førstefaseteknikk: Egnet for gruppearbeid før teamprosesser settes i gang. Mål: Bli enige om interessante idéer å gå videre med. Gruppen velger en leder. Deretter starter gruppen med skriftlig idéskaping i stillhet. Deltakerne skriver ned sine idéer, uten å diskutere de med andre. Lederen bør ikke gi føringer for gruppen, men opptre som de andre. Etter for eksempel 15 minutter avsluttes idéfasen og alle idéene blir notert på en tavle, eller flippover ark. Deretter skal hver idé diskuteres for å få fram viktigheten og logikken bak. Lederen ber om kommentarer til hver idé, herunder skal lederen kommentere sin egen idé. Lederen åpner for en diskusjon av de innkomne forslagene. Tanken er at man skal prioritere blant idéene. Kanskje kan flere ideer i gruppen sys sammen til en helhet? Jf. målet om at man skal arbeide med det man brenner for. Hver gruppe presenterer de prioriterte ideene for hverandre i plenum. Dette skal skje første gang vi møtes primo mai.

11 Tankekart, ”mind mapping” som andrefaseteknikk: Egnet for å arbeide videre med ideene: Tankekart, mind mapping, er en metode som bør passe alle kreative sjeler som liker ”combinatory play”. Et diagram som tar utgangspunkt i sentrale begreper eller idéer og som vokser ut i ulike retninger. Et tankekart visualiserer og strukturerer stoffet ofte ut fra sentrale begreper og får en slags tre-fasong. Ikke lineær eller hierarkisk, noe som stimulerer intuisjon og tanker. Kan omfatte svært mye informasjon. Kan tegnes for hånd, eller man kan bruke dataprogrammet Free- mind. Sett det mest sentrale ord i midten, lag et landskap rundt dette, med aktive ord, ikke setninger. Bruk gjerne arket på langs. Bruk farger for ulike ting. Skriv tydelig. Sorter informasjon og sett den i en sammenheng.

12 Hva er et team? Et team kan defineres som en arbeidsgruppe som består av minst to personer som møtes ansikt til ansikt og utvikler relasjoner over tid. Et team innehar som oftest to typer av kompetanse; personlig kompetanse (kunnskap og ferdigheter) og sosial kompetanse (evnen til å omgås andre på en god måte). Teamarbeid er meget velegnet når det er en sammensatt oppgave som skal løses, slik som i tilfelle prosjektoppgave MMT 270, der alle medlemmene på teamet trengs både faglig og sosialt for at resultatet skal bli bra.

13 Kollektiv monolog:

14 Ekte kommunikasjon:

15 Motsetningsfylt dialog:

16 Hvordan løse problemer? Det er mange ting som påvirker beslutningsprosesser i teamarbeid. Det er derfor viktig at leder av teamet styrer prosessen slik at alle slipper til, og at det utvikles en god dialog på teamet. Beslutninger kan gjøres på ulike måter; noen ganger kan flertallsbeslutninger være en god demokratisk løsning. I slike tilfeller må man først sikre seg at alle har blitt hørt. Andre ganger kan kompromissbeslutninger være fornuftige, dvs. at alle må gi og ta noe gjennom forhandlinger. Her må man passe på slik at man ikke ender opp med mindre interessante mellomløsninger for teamets medlemmer. Konsensusbeslutninger innebærer at alle føler de har vært delaktige i beslutningene. Ofte krever konsensusbeslutninger at ting utvikles over tid og at alle har vært delaktige i beslutningene.

17 Gruppetenkning og polarisering: Et sentralt fenomen når team fatter beslutninger, er gruppetenkning. Man må passe seg for overdreven tro på egen kompetanse og dømmekraft, ha et åpent sinn overfor andres oppfatninger og innspill. Gruppetenkning oppstår lett når teamet blir mer opptatt av å være enige og skape harmoni, enn å åpne seg opp for nye ideer. Pass også på for holdningspolarisering, dvs. at det på teamet utvikler seg mer ekstreme holdninger enn det som var i utgangspunktet. Dette kan lede ut i destruktive konflikter og krangling i stedet for en konstruktiv prosess.

18 Ledelse av team: Ledelse i denne sammenheng handler om å veilede andre, gjennom å styre, koordinere, støtte og motivere til innsats. Lederen i teamet må både ha et øye for relasjonene, dvs. det å utvikle gruppa som godt sosialt fellesskap og oppgavene, dvs. gjøre de grep som kreves for å nå det faglige målet. Det er ikke slik at det å lede handler om det å være autoritær, men om få fram det beste i gruppa. I vår prosess med prosjektoppgavene i MMT 270 er teamene blitt oppfordret til å ha en leder.

19 Team og utviklingsprosesser: Et team er langt i fra noe statisk fenomen, og endrer seg etter hvert som teamet lærer og utvikler seg. En spennende modell som prøver å fange opp et teams utviklingsprosess er fasemodellen til Tuckman & Jensen (1977). Den er spesielt velegnet til å se på utviklingen innenfor studentteam. Forming Storming Norming Performing

20 Forming: Dette er fasen som markerer overgang fra individ til gruppe. Her etableres teamet og de ulike personene blir kjent med hverandre. Ambivalente forventninger og usikkerhet rundt sin egen rolle preger teammedlemmene i denne etableringsfasen. Dette kan gi seg utslag i overdreven høflighet mellom medlemmene og en avventende stemning. I denne fasen er det viktig at teamet søker råd fra fagansvarlig, hvis noe skulle være uklart. I denne fasen begynner diskusjonene om hva som skal bli prosjektet, avgrensing avprosjektet, avklare forventninger til hverandre osv.

21 Storming: Storming er den andre fasen et team kan gå igjennom, og den preges ofte av følelsesmessig engasjement. Nå vurderer medlemmene sin rolle og posisjon i teamet opp mot hverandre og har behov for å markere seg litt. De enkelte teammedlemmenes verdier og standpunkter blir kartlagt, og spenninger og eventuelle konflikter kan oppstå. Uklarhet knyttet til roller, mål og oppgavens omfang kan føre til at medlemmene blir usikre, defensive og begynner å skylde på hverandre for tingenes tilstand. Frustrasjon kan også rettes mot faget og fagansvarlig sin rolle og veiledning. Konfliktnivået kan bidra til at undergrupper bryter ut. Uansett er det viktig i denne fasen og ta opp misnøye i selve gruppa. Hvis man ikke løser problemene der, ta umiddelbart kontakt med fagansvarlig – hvis det hindrer videre framdrift. Hvis stormingfasen går som den skal, bør man nå ha kommet i gang med bruk av tankekart og andre kreative teknikker for arbeidet. Kompetansen på gruppa bør også være kartlagt.

22 Norming: Denne fasen kjennetegnes av teamtilhørighet. Forholdet mellom medlemmene er mer fast lagt og en enhetsfølelse begynner å ta form. Eventuelle konflikter har for det meste blitt løst, og enigheten er så sterk at eventuelle konflikter blir glattet over. Dette er en fase hvor gruppeidentiteten har blitt forsterket og hvor de ulike medlemmene sine bidrag i teamet anerkjennes og åpenhet rår. Denne fasen er også preget av at medlemmene har begynt å kjenne hverandre og kanskje har nye vennskapsrelasjoner oppstått. Normingsfasen er derfor en fase med sosial og faglig ro, man vet stort sett hvor man skal og hva man skal gjøre.

23 Performing: Dette er den fjerde og siste fasen i teamarbeidet. Den kjennetegnes av åpen og ærlig kommunikasjon, følelse av trygghet, tilfredshet og til dels høy sjøltillit. Det er nå i performingsfasen at teamet virkelig engasjerer seg og begynner å prestere resultater. Nå stoler medlemmene på hverandre og man er ikke redd for uenigheter. Uenighetene er nå som oftest saksbaserte. Det er ikke lenger så farlig å hive seg ut i diskusjonene. Det er nå den egentlige problemløsningen og det egentlige samarbeidet viser seg. I denne fasen produseres resultater!

24 Hvordan vite at man er på rett vei? Teamet preges av god idéflyt, mange idéer popper opp for å løse et gitt problem. Det er rom for både refleksjon og læring. Polyfoni: Stemmenes mylder er positivt. Man er åpen og fleksibel i forhold til de løsninger som foreslås. Folk stiller opp som avtalt. Man er effektiv og snakker ikke så mye om alt annet. Originalitet på løsninger man foreslår. Evnen til å improvisere er til stede. Stor detaljrikdom i de løsninger man foreslår. Gestalt: Man ser etter hvert for seg delene i en større, meningsfull helhet.


Laste ned ppt "Målsetting MMT 270: Dere har som mål å jobbe med ideer fram mot et ferdig prosjekt, basert på den kreativitet, kunnskap og kompetanse dere besitter. Selv."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google