Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Pensjonsreformen, AFP og den offentlige tjenestepensjonen? Hva skjedde? Hva nå? Studentuka Rena 26.2.2011 Gunnar Rutle

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Pensjonsreformen, AFP og den offentlige tjenestepensjonen? Hva skjedde? Hva nå? Studentuka Rena 26.2.2011 Gunnar Rutle"— Utskrift av presentasjonen:

1 Pensjonsreformen, AFP og den offentlige tjenestepensjonen? Hva skjedde? Hva nå? Studentuka Rena Gunnar Rutle

2 Pensjonsreformen og angrep på / endringer av sjukelønn og uføretrygd er ikke et norsk påfunn. Det samme ser vi i store deler av Europa, som et ledd i en generell nedbygging av velferdsordningene.

3 Får pga AFP- ordningen = SPK/KLP 66% av topplønn , folketrygd + tillegg = SPK/KLP-AFP fra 65 år 66 % av topplønn Folketrygdens alderspensjon (FT) De tre delene av alderspensjonen fram t.o.m (tjenestepensjon gjelder off. sektor): Gjennomsnittslønn 20 beste år: , alle år: Start yrkesliv 24 årFødt 1943 – 67 i 2010 Alder

4 Den nåværende folketrygden Vi starter med den alderspensjonen i den gamle folketrygden (gult felt). De viktigste reglene er: Full opptjening etter 40 år Det fastsettes pensjonspoeng hvert år Inntekt opp til 6 G regnes med fullt ut, inntekt på 6 – 12 G medregnes med 1/3 Alle får utbetalt et grunnbeløp (G) pluss…… … et tillegg til grunnbeløpet i forhold til pensjonspengene du har tjent opp. Viktig: Tillegget beregnes ut fra poengene i de 20 beste årene. For de som har AFP – samme folketrygd fra 67 som om du hadde jobbet til 67

5 Milepæler – omlegging av folketrygdens alderspensjon Pensjonskommisjonen oppnevnes Pensjonskommisjonens rapport Pensjonsforlik på stortinget Stortingsmelding Vedtak i Stortinget, retningslinjer ny alderspensjon Høring om pensjonsreformen Tilleggshøring/tariffoppgjøret Lovproposisjon ny alderspensjon Stortingsvedtak ny alderspensjon

6 Nytt i den nye folketrygden  ”økonomiske utfordringer”: Utbetalingene skal reduseres – i 2050 med 28 % i gjennomsnitt  ”dagens pensjonssystem stimulerer for lite til arbeid”: Pensjonen skal ”motivere” til å stå lengre i jobb gjennom at tidlig pensjonsavgang gir lavere pensjon (kan også kalles økonomisk tvang)  ”urettferdige sider, blant annet ved en gradvis svekkelse av sammenhengen mellom inntekt og pensjon”: Nytt: du får pensjon i forhold til det du har betalt inn (Aktuar/forsikrings-prinsippet)  Professor i trygdemedisin, Bjørgulf Claussen: ”Slutt på dagens solidariske folketrygd”. Ikke lenger samme omfordelingseffekt

7 Beregningsprinsippene  Du sparer opp en pensjonsformue:  18,1 % av alt du har tjent (lønnsjustert)  Når du tar ut pensjonen deles formuen grovt sett*) på antall år du har igjen å leve, regnet ut fra gjennomsnittlig levealder for hele befolkningen uavhengig av klasse og kjønn  Det er dette de kaller en ”nøytral modell”  Innføres gradvis, fullt ut for 1963-kullet *)du får litt mer: viktigst er arvegevinst: Den oppsparte pensjonsformuen til de fra ditt årskull som dør før de når pensjonsalder, fordeles på de gjenlevende fra samme kull

8 Ny alderspensjon i folketrygden Alleårsregelen erstatter beste/20-årsregelen: Pensjonsformue 18,1% av livslønn Deles på gjenværende levealder: Konsekvens: –lavere pensjon hvis gj.sn.levealder øker –Nøytralitet – gi fra de slitne og fattige til de rike og friske Underregulering av pensjon etter uttak: lønnsutvikling fratrukket 0,75 %. Rett til å gå av ved 62 hvis pensjonen ved 67 overstiger minstepensjonsnivået Kvinnene rammes hardest Fram til 2050: pensjon reduseres ca 28 % Fleksibelt uttak av pensjon et sentralt poeng

9 Gjengitt med tillatelse fra Vidar Eriksen, Fagbladet

10 Alleårs- regelen Det nye pensjonssystemet har fire element som reduserer pensjonen: Trollet med de 4 hodene Avkorting/ Nøytralitet (Arbeidslinja) Indeksering/ Under- regulering Levealders- justering

11 Første hodet: Alleårsregelen rammer alle de som ikke har maktet å stå i full jobb hele livet, oftest kvinner. I tillegg rammer den med full tyngde alle de som ikke makter å stå i jobb til pensjonsalderen, de mister sine siste og ofte beste opptjeningsår. I dagens folketrygd tåler du noen år med deltid, attføring, utdanning, omskolering eller omsorg. Dette fordi pensjonen blir beregnet ut i fra de 20 beste åra dine. I det nye systemet får du svi dobbelt, hver krone du taper i lønn reduserer også din pensjon. Innføres gradvis for kullene og fullt ut for alle født i 1963 og seinere

12 Andre hodet: Avkorting / Nøytralitet ser seg ut de svakeste, og reduserer pensjonen for de som går av før 67, de som har skrantende helse eller ikke er i stand til å oppfylle de krav et stadig hardere arbeidsliv setter og må gi seg før de når pensjonsalderen. Faktisk er dette de fleste av oss. Bare 1 av 3 er i arbeid når de når 67. Bare 1 av 10 kvinner og 2 av 10 menn er i fulltidsjobb. Før kunne 80 % av oss gå av med AFP - Avtalefestet Pensjon. Du gikk kraftig ned i lønn, men når du nådde pensjonsalderen, fikk du det samme i folketrygd som om du hadde stått i arbeid til du ble 67 år. Nå skal du betale din egen førtidspensjon av den pensjon du har tjent opp. Går du av tidligere taper du mye. Pensjonsformuen må da deles på flere år Dette vil gjelde alle som går av med pensjon etter 2010.

13 Den ”nøytrale” pensjonsmodellen Sparer gjennom livet opp en pensjonsformue som ved pensjonering deles på gjenværende levealder Påstås å være en forutsetning for såkalt fleksibelt pensjonsuttak, men de blander sammen to saker: a) at du kan velge å pensjonere deg helt eller delvis når som helst etter 62 (som i dagens AFP, uten nøytral p.) b) at du kan fortsette å jobbe så mye du vil uavhengig av hvor mye pensjon du tar ut. Denne fleksibiliteten krever nøytral ordning. Får du mer pensjon samlet ved å ta den ut tidlig vil alle velge tidlig uttak. a) er bra, men er b) så viktig at vi er villige til å akseptere en tidligpensjon som knapt er til å leve med for de som er slitne og trenger å gå av tidlig? Har i det hele tatt noen krevd et slikt system?

14 Men ikke alle var fornøyde……. (Hvem er forresten ”samfunnet”?) ”Det må bli slutt på mulighetene for tidlig pensjon. Hvis ikke, får morgendagens Norge store problemer. Mens Ola og Kari tidligere i prinsippet jobbet til de døde, har vi de senere årene fått en stadig lengre periode som pensjonister. Det skjer samtidig som vi blir sprekere i høyere alder. I praksis betyr det at flere får mulighet til å nyte pensjonist- tilværelsen over lang tid (…) For samfunnet er utviklingen mildest talt ikke gunstig. Snarere tvert imot.” (GRs utheving) Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen i Aftenposten

15 Tredje hodet: Levealder- justering - delingstall venter på hvert nytt årskull av pensjonister og tar en stadig større bit av deres pensjoner. Øker levealderen med et år, så reduseres alle pensjoner med ca 5,1 %. Der tror de vi er rundt 2020, i 2050 vil levealderen ha økt med 4 år og alle pensjoner blir redusert med 27,7%. Regjeringen mener at jo lengre du lever, jo mindre trenger du for å leve. Verken levealderen eller økning i levealderen er lik for alle. En prest lever 10 år lengre enn en servitør, levealderen for kvinner med lav inntekt er faktisk på vei ned. Det er vanskelig å forstå hvorfor de skal få mindre pensjon fordi andre lever lenger. Dette vil gjelde alle som går av med pensjon etter 2010.

16 Fjerde hodet: Indeksering / underregulering rammer alle pensjonister. Den absolutt viktigste kampsaken for Pensjonistforbundet, med medlemmer, har vært å sørge for at pensjonistene ikke skal sakke akterut. Etter tiårs strev vant de gjennom i Stortinget vedtok at fra 2003 skulle pensjonen følge lønnsutviklinga ellers i samfunnet. Pensjonsreformen gjør slutt på dette, pensjonistene må nøye seg med 0,75% lavere reallønnsutvikling enn det lønnstakerne får. Hadde det vært slik de siste 5 år, ville pensjonistene tapt 6,5 %, en tusenlapp i måneden. Dette vil gjelde alle, også de som gikk av før 2011

17 Tak for opp- tjening økt til 7,1 G I dag ca I dag ca

18 Regjeringas idealpensjonist har samme lønn hele livet, og rammes dermed ikke av alleårsregelen. klarer å jobbe mange år og rammes heller ikke på denne måten av alleårsregelen (I eksemplet 43 år før pensjonsavgang) går av ved 67 år, og rammes ikke av avkortingen/nøytraliteten. går av i 2010 og rammes dermed heller ikke av levealderjusteringa. De sammenlikner bare med første året med pensjon i nytt og gammelt system. Dermed syns ikke det en taper på indeksering/ underregulering.

19 Avgangsalder 62 Avkorting / Nøytralitet: Avgangsalder 63 Avkorting / Nøytralitet: Avgangsalder 64 Avkorting / Nøytralitet: Avgangsalder 65 Avkorting / Nøytralitet: Avgangsalder 66 Avkorting / Nøytralitet: Avgangsalder 67 Avkorting / Nøytralitet: 40 år i arbeid Alleårsregelen 43 år i arbeid Alleårsregelen Gjennomsnittslønn hele livet: 90 % av 20 beste Alleårsregelen Gjennomsnittslønn hele livet: 100 % av 20 beste Levealdersjustering Født 1983 Levealdersjustering Født 1943

20 Alleårs- regelen De fire hodene til trollet spiser altså av pensjonen til alle utenom Idealpensjonisten Avkorting/ Nøytralitet (Arbeidslinja) Indeksering/ Under- regulering Levealders- justering

21 Ikke alle får gå av ved 62! Hvis tidlig avgang fører til at du kommer under minstepensjonen får du ikke lov til å gå av før du er 67. Minstepensjonen er fra 2010 på 2G, ca (men også den levealderjusteres og vil være nede i ca i 2050) Altså: de med lavest lønn og vanligvis hardeste arbeidsforhold – de som vil trenge tidligpensjonen mest – de får ikke lov å gå av tidlig! Og om de fikk lov, vil de svært ofte ikke ha råd

22 Kvinnefiendtlig reform, eksempler Kvinner taper mest på pensjonsreformen: SSB mener at kvinners andel av menns pensjon vil synke fra 90,3 % til 86,6 %. Kvinner får ikke gå av tidlig: Kravet for å kunne gå av hvis en har rett på AFP er at man har tjent mer enn ca i 40 år, enda mer hvis du har kortere opptjening. Ca. 37,5 % av kvinnene i bedrifter med AFP kan IKKE gå av ved 62 I 2011 fordi de har tjent for lite. Tilsvarende tall for menn: ca. 3,1 % av mennene kan IKKE gå av med tidligpensjon

23 Oppsummering så langt: Stortingsflertallet og regjeringa har langt på vei avviklet den solidariske folketrygda. I stedet har vi fått ei ny folketrygd, som er skreddersydd for de gruppene som klarer å stå lenge i jobb og som samtidig nesten uten unntak hører til de høytlønte. Den nye alderspensjonen gir svært mye lavere pensjonsutbetalinger til sliterne og dem med lave og middels inntekter enn dagens system. Særlig blant kvinner er det en svært stor andel som har tjent så dårlig at de mister retten til å gå av ved 62 år Regjeringa har i hele utredningsperioden systematisk villedet opinionen ved å lage eksempler med ”idealpensjonister” som knapt rammes av nedskjæringene.

24 Rådgivernes, konsulentenes og journalistenes pensjonsreform? ” Pensjonsreformen vil ha store konsekvenser for dem over 62 år når den begynner å virke. Den vil gjøre det langt vanligere å jobbe litt, slik at flere for eksempel vil oppholde seg i Spania om vinteren og jobbe som rådgivere, konsulenter, journalister eller noe annet i Norge i sommerhalvåret”. ”Statsministeren beskriver sin «visjon», etter at Aftenposten utfordrer ham til å utdype sin nyttårstale” (Aftenposten )

25 LO-kongressen vedtar pensjonspolitisk program AFP-utvalget nedsettes Rapport fra AFP-utvalget Mai – 08Tariffvedtak om AFP-privat Juni – 09 Tariffvedtak AFP i offentlig sektor Milepæler – omlegging av AFP

26 LO-kongressen 2005 om AFP Pensjonsreformen må ”sikre dagens AFP- ordning videreført” Videre: ”LO deler myndighetenes ønske om å fremme lenger yrkesdeltakelse særlig i en tid der arbeidsstyrken vokser lite og antallet pensjonister vokser sterkt. Dette må imidlertid skje ved et arbeidsliv som gir bedre muligheter for seniorene og ikke gjennom kutt i AFP- ordningen livet ut for dem som har behov for å gå av før ordinær pensjonsalder" (min utheving, GR). MEN HVORDAN GIKK DET?

27 : AFP-utvalgets rapport og forslag Forslaget var omtrent det stikk motsatte av dagens AFP-modell, og noe helt annet enn det LO-kongressen krevde Et av poengene var: Det er ”naturlig” (som det står i rapporten) at alle skal få et AFP-påslag oppå folketrygdens alderspensjon, uansett når de går av. Fagbevegelsens ledere var avventende

28 Men hva skjer hvis alle skal få AFP? Et viktig poeng med AFP slik den var: Rett til å gå av ved 62 år, uten at du taper pensjon. Men du avgjør sjøl om du vil bruke denne retten. Slik fungerte det: Ved 62 år var det bare 25 % av de som hadde rett på AFP som benytter ordningen. Siste året benytter 70 % seg av ordningen. I gjennomsnitt tok en ut AFP i 2,5 år av 5 mulige. Så hvis alle skulle få AFP uansett om en går av ved 62 eller 75 ville enten utgiftene dobles, eller utbetalingene halveres. NBNB!!!! Men regjeringa hadde allerede slått fast at utgiftene til AFP ikke skulle bli større

29 Regjeringas AFP modell vedtatt: 1.Det er ”naturlig” at alle får AFP, uansett om de går av ved 62 eller 75. Konsekvens: Dobbelt så mange får AFP 2.Utgiftene skal bli de samme som før. Konsekvens: halvering av utbetalingene 3.Alle skal få samme totale AFP-utbetaling, enten en går av ved 62 eller seinere, ja sjøl om en har helse til å jobbe til 70 eller Alle sparer altså opp en AFP-formue som deles på gjenværende levealder (igjen: såkalt ”nøytral” modell). Konsekvens: Lavest AFP til sliterne

30 ”noen har snakket sammen” … for når forslaget til ny tariffavtale i privat sektor våren 2008 legges fram, så har LO-ledelsen snudd totalt om og godtatt regjeringas modell, en modell som ikke er i nærheten av det som LO-kongressen krevde. Og forslaget ble som kjent vedtatt. Det så som nevnt ut til at fagbeveg- elsens ledere ikke ville godta en slik løsning, men så blir det åpenbart at ….

31 Født Pensjonstap pr år, gjennomsnitt pensjonslivet, avgang v. 62 A l d e r s p e n s j o n + A F P ( n y 0, % o p p t j e n i n g ) Ut i jobb Alderspensjon + AFP (ny 0,314 % opptjening) % % % %= Aker/V % % Alderspensjon + AFP (ny 0,314 % opptjening)

32 Dette taper du pr. år i pensjon Ved tariffoppgjørs-resultatet - AFP-opptjening 0,314 % hvis du startet i jobb som åring, slutter ved 62. Lønn som oppgitt 20 beste år, alle år i % av 20 beste Født % (27) % (24) % (22) % (19) % (26) % (26) Forutsetter at det en får fra evt. tjenestepensjon blir like mye som i dag.

33 Ved tariffoppgjørs-resultatet - AFP-opptjening 0,314 % hvis du startet i jobb som åring, slutter ved 62 Født % (27) % (24) % (22) % (19) % (26) % (26) Dette får du pr. år i ny folketrygd Rødt – vedkommende får ikke gå av ved 62 pga for lavt inntektsgrunnlag Gult - pensjon inkl AFP-tillegg lavere enn dagens minstepensjon på 2G =

34 Født 1949: Tap Født 1963: Tap Født 1983: Tap Hvordan levealdersjusteringa slår ut

35 Avgang ved 62: Tap , ved 67: Tap , avgang ved 70: Gevinst , ved 75: Gevinst , dvs. pensjon på (93 %) Hvordan avkorting/nøytralitet slår ut

36 Gjengitt med tillatelse fra Vidar Eriksen, Fagbladet

37 Husk nå LO-kongressens formulering om at endringene ikke skulle skje ”gjennom kutt i AFP-ordningen livet ut for dem som har behov for å gå av før ordinær pensjonsalder" Men tariffoppgjøret våren 2008 har snudd AFP-ordningen totalt på hodet: Fra å være ei ordning for å sikre sliterne en verdig avgang er det blitt en lukrativ tilleggspensjon for dem (særlig menn) som tjener godt og står lenge i jobb

38 Lav alderspensjon +Lav AFP +Mange mister rett til avgang ved 62 Lite pensjonsgrunnlag: Lav lønn Uførhet Mye deltid Lang utdanning Tidlig avgang De som er unge må vente mye lavere pensjon enn dagens pensjonister Vi har fått et pensjonssystem der: Høy alderspensjon +Høy AFP +Kanskje høyere pensjon enn lønn Høyt pensjons- Grunnlag

39 Jan-Erik Støstad, statssekretær i AID om pensjonsreformen: ”Flere år i arbeid vil heretter gi mye høyere årlig pensjon. Det gavner de som har startet tidlig og derfor får lang yrkeskarriere, men også de som kan og vil jobbe lenge. De med lav inntekt, jobb de trives i og god helse kan få mye bedre årlig pensjon enn i dag hvis de velger å stå lenger i arbeid, for eksempel ved å trappe gradvis ned fra de er 67 til de er 72 år. Det er godt nytt for mange” Klassekampen

40 Godt nytt?? Vi har nå fått et pensjonssystem som livsvarig straffer de som må gå av tidlig og belønner de som klarer å stå lenge i jobb. Etter hvert må du stå til godt over 67 for å få samme pensjon som i dag. Men de fleste av oss er ikke i stand til å oppfylle de krav et stadig hardere arbeidsliv setter og må gi seg før de når pensjonsalderen. AlderKvinnerMenn 66 7 av 10 ikke i arbeid 1 av 10 i full jobb 6 av 10 ikke i arbeid 2 av 10 i full jobb 69 9 av 10 ikke i arbeid 1, 5 % i full jobb 8 av 10 ikke i arbeid 5 % i full jobb

41 Dødens klasseskille Kilde: Statistisk Sentralbyrå. Tall fra

42 To personer En arkitekt og en kokk, forventet levealder hhv. 81 og 71 år Begge har tjent i gjennomsnitt , har AFP, 1963-kullet Kokken kom i jobb som 20 åring, er utslitt og må gå av ved 62. Arkitekten kom i jobb som 28-åring, er frisk og jobber til 70. ArkitektenKokken Alder ut i jobb28 år20 år Går av med pensjon ved70 år62 år Antall år i jobb42 år Forventet antall år pensjon11 år9 år Begge har altså tjent opp samme pensjonsformue. Men hvordan blir det med pensjonen deres???

43 Slik blir pensjonen pensj + AFP Gj.sn. pr. år Ant år pensj + AFP Sum livet Derav AFP Sum livet Arkitekt Kokk Differanse A % over K 39 %69 %34 % Levealder, lønn og posisjon i samfunnet henger sammen. Jo høyere på strå du er, jo lenger lever du, jo høyere lønn har du, og jo mer pensjon får du. Pensjonsreformen er en klassereform og omvendt Robin-Hood-politikk – ta fra de fattige og gi til de rike!

44 Gjengitt med tillatelse fra Vidar Eriksen, Fagbladet

45 Allerede 40 opptjeningsår ved fylte 62 år. Da taper du 5 % av pensjonen for hvert år du går av før 67 år. Det skyldes at samme pensjonsformue da skal vare et år lenger. Ved pensjon på tjener du altså årlig resten av ditt liv på å holde ut et år til. Færre enn 40 opptjeningsår ved fylte 62 år. Da taper du i tillegg 2,5 %, altså 7,5 % årlig. Ved pensjon tjener du altså årlig resten av ditt liv på å holde ut et år til. Født 1963 eller senere. Da er du hundre prosent omfattet av alleårsregelen og taper alltid 7,5 % hvert år du går av før 67. Et år tidligere avgang betyr da både et tapt opptjeningsår og et år lenger å fordele pensjonsformuen din på. Å utsette AFP/folketrygd-avgang med et år betyr mer årlig resten av ditt liv. AFP-privat etter : ny ordning

46 Sjukmeld deg, evt få delvis sjukmelding. Hvis helsa skranter er det urimelig at du sjøl skal betale ved å ta ut pensjon på forskudd. Du har du lov til å ha inntil 52 uker sammenlagt med arbeidsledighetstrygd, sykmelding, arbeidsavklaringspenger de siste tre år før den dagen du går over på AFP. Men NB: Bare 26 uker av disse kan være arbeidsledighet. Delvis jobb er nok. Det holder å være 20 % i jobb den dagen du går av. Det betyr at du kan gå inntil 80 % sykmeldt eller arbeidsledig. Det teller ikke med i de 52 ukene. Gå delvis av. Går ikke dette, så er det nok å tjene mer enn grunnbeløpet i folketrygda for å få med deg opptjenings- år og iallfall nå 40 år. Halv jobb gir et tap på 2,5 % årlig og det kan være til å leve med istedenfor å ødelegge helsa helt. Mulig tilpassing hvis helsa skranter Det gjelder å utsette AFP-avgangen lengst mulig

47 Når du fyller 62 år må du være ansatt i ei bedrift med AFP- ordning i minst 20 % stilling med ei inntekt på minst 1 G. Er du oppsagt på grunn av arbeidsmangel eller konkurs må den oppsigelsesfristen din gå ut etter fylte 62 år. (Dette er ei innstramming. Praksisen til nå har vært at ved slik oppsigelse etter 61 år har du fått godkjent AFP.) I minst 3 av de siste 5 årene før du fyller 62 år må du ha hovedinntekten i ei bedrift med privat AFP-ordning. Husk at ingen rettigheter kan overføres fra offentlig til privat. Dette gjelder for alle født 1951 eller før. Født 1952 trenger du 4 av 6, født 1953 trenger 5 av 7 år. Født 1954 trenger 6 av 8 år, født 1955 og senere trenger 7 år av 9. Retten til AFP i ny ordning. Det du må passe på før du fyller 62 år

48 Det er fullstendig uakseptabelt at AFP-ordningen strammes inn nå når det å miste ordningen betyr så mye mer enn før. Vedtektene må minimum endres slik at de som uforskyldt mister jobb eller helse etter fylte 60 beholder sine oppsparte rettigheter. Nå når AFP er forandret fra en førtidspensjon til en tilleggspensjon er det blodig urettferdig at de som ikke holder i arbeidslivet til 62 år fordi de er utslitt, eller mister sitt arbeid like før 62, taper hele AFP- formuen de har spart opp. Mens de som har trygge jobber de kan bli gamle i får AFP som en saftig tilleggspensjon. Blodig urettferdig

49 Vi har fått et sykt pensjonssystem der de som skulle sluppet å ta valg tvinges til å velge mellom helse eller økonomi. Et pensjonssystem så komplisert med så mange fallgruver at du skal være frisk og oppegående for å kunne balansere. Etter min mening strir ny pensjon mot de grunnleggende prinsipper i velferdsstaten. Ny AFP kan og bør ikke overleve. Det må bli en omkamp for en ny førtidspensjon for sliterne. Omkamp om pensjon/AFP???

50 Hva dreide forhandlingene om OfTP seg om? Hva var IKKE forhandlingstema: Underregulering og levealders- justering Hva sto på spill: Stabbesteinene 30 – 65 – 66 Arbeidslinja og nøytralitet Alleårsregelen En mye dårligere AFP enn nå – med tap for resten av livet

51 Alleårs- regelen Pensjonssystemet har fire element som kunne redusere pensjonen:Trollet med de 4 hodene. En forhandlet om to: Indeksering/ underregulering Levealder- justering Avkorting/ Nøytralitet (Arbeidslinja) GODTATT

52 Jens Stoltenberg om pensjonsreformen: ”Jeg tror faktisk ikke det helt har gått opp for alle hvor flott pensjonsreformen er: Vi får en pensjonsalder på 62 år, de aller fleste har en god AFP på toppen av det, alle har fått innført obligatorisk tjenestepensjon. I tillegg kan man jobbe for fullt ved siden av. Det ville være synd hvis offentlig ansatte ikke kan nye godt av dette” Dagens næringsliv

53 Forhandlingene/meklinga Regjeringa gikk for en påslagsmodell etter samme mønster som AFP hele tida På slutten ble de presset til å love å se på en bruttomodell og fikk en ukes utsettelse Men også denne siste uka arbeidet de bare med sin påslagsmodell – prøvde å presse LO-forbund på kammerset Siste dagene – bestillingsutspill fra Knut Røed, Frischsenteret med masse avisoppslag Veldig godt alliansearbeid i fagbevegelsen Regjeringa satset alt på ett kort, og tapte

54 Resultatet: Videreføring av den gamle bruttomodellen Som nevnt: de reine innsparings- elementene, levealdersjustering og indeksering er med Men: En unngikk omfordelings- elementene: Offentlig sektor slapp unna alleårsregel og nøytralitet, de to elementene som ville omfordele fra fattig og sjuk til rik og frisk.

55 OG: kanskje det beste: En fikk beholde dagens AFP Alle i offentlig sektor beholder samme rett som i dag til å gå av ved 62 og likevel tjene opp pensjon som om en hadde fortsatt å jobbe. Tidligpensjonsordningen til folk i offentlig sektor er nå svært mye bedre enn den de har i privat sektor. Lavtlønte kvinner i f.eks. handelsnæring og hotell/restaurant mister langt på vei retten til å gå av ved 62 Etter min mening bør privat sektor kreve omkamp om AFP og offentlig sektor bør støtte dem

56 Resultatet: Grunnlovsvern ”Levealdersjustering i dagens offentlige tjenestepensjon gjennomføres slik at grunnlovsvernet ivaretas. Det gis en individuell garanti for opptjente rettigheter i tjenestepensjonsordningene pr. 1. januar 2011 som sikrer at medlemmer av offentlige tjenestepensjonsordninger med 15 år eller mindre igjen til 67 år er sikret 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved 67 år etter 30 års opptjening.”

57 Men så i november 2009: Første omkamp fra regjeringa Høringsnotat om lovendringene kom Fagbevegelsen protesterte. Men bortsett fra på ett punkt kjørte Regjering og Storting gjennom sitt våren 2010.

58 Grunnlovsgarantien er etter fagbevegelsens syn ikke ivaretatt av stortingets vedtak: 1.Garantien gis ikke for levealdersjustering, en må arbeide ut over 67 år for å kompensere for denne. 2.Og selv om en jobber ut over 67 år er det bare mulig å kompensere for levealdersjustering opp til 66 %, ikke for samordningsgevinsten 3.M.a. o er samordningsgevinsten holdt utenom grunnlovsgarantien Viktigst: svekket grunnlovsvern

59 At omkamp er planen bekreftet arbeidsministeren på møtet i Stortinget hvor lovforslaget ble behandlet. Hun fikk følgende spørsmål fra Torbjørn Røe Isaksen: ”Hvordan vil statsråden bidra til at flertallets ønske om at man skal gå mot en nettoløsning i offentlig sektor, blir oppfylt?” Statsråd Bjurstrøm svarte at hun merket seg at flertallet, inklusive hennes eget parti, ønsket at man gikk over til en nettoløsning. Hun sa videre: ”Jeg, som medlem av regjeringen, må forholde meg til den avtalen man har forhandlet fram i 2009, men jeg kan forsikre om at også denne regjeringen vil arbeide og gjøre det vi kan i diskusjon med partene for å komme dit vi ønsker at vi skal være”. Merk at ”Stortingsflertallet” er her på kollisjonskurs med stortingsforliket av 2005, som vedtok bruttoordning Arbeidsministeren vil ha omkamp

60 Mange spørsmål reises om offentlig tjenestepensjon julen 2010

61 Er påslagsmodellen som regjeringa foreslo bedre? Dagsrevy-oppslag like før og like etter jul: En prest som taper på å jobbe til 70 (21. 12) En kommunearbeider som ville fått mye mer pensjon med regjeringas påslagsmodell (13.1) Leder LO-kommune: Rønning-Aaby (NTB 30.12): ”Mange av våre kvinnedominerte grupper og lav- lønnsgrupper får ikke tatt ut pensjon fra 62 år fordi de ikke fyller vilkårene til opptjening og lønnsnivå” ”Vi kan heller ikke motvirke levealdersjusteringer og dårligere reguleringer av løpende alderspensjoner ved å stå lengre i jobb” ”Mange deltidsarbeidende kvinner i offentlig sektor vil kun sitte igjen med minstepensjon etter endt yrkesliv, dersom vi ikke gjør endringer.”

62 Sammenlikning bruttomodell - påslagsmodell

63 3 ulikheter mellom bruttomodellen (BM) og påslagsmodellen (PM) 1.Helt ulik konsekvens av avgangsalder Bruttomodellen har beholdt den gamle AFP-ordningen fra Du taper ikke på å gå av ved 62, men du får heller ikke høyere pensjon om du står lenger i jobb (hvis du har 30 års tjenestetid). Det er slik det var før. I påslagsmodellen er antall år i arbeid, og alder ved avgang avgjørende viktig få år i arbeid / tidlig avg.alder gir svært lav pensjon mange år / sein avgang gir svært høy pensjon. 2.Rett til avgang ved 62: BM: Alltid, PM: høyt lønnskrav 3.Hvordan lønnsnivået bestemmer pensjonen: BM gir pensjon ut fra sluttlønn (eller høyeste lønn i livet). PM ut fra samlet livsinntekt (gjennomsnittsinntekt)

64 …og 3 likheter Full pensjon opp til en inntekt på 12 G. Begge modellene kompenserer for at en ikke får folketrygd for inntekter over 7,1 G. Det er slik det også var i den gamle tjenestepensjonen. Begge modellene gir et pensjonsnivå som står i forhold til inntekten. Forskjellen er bare at i PM er det gjennomsnittsinntekten som bestemmer størrelsen på pensjonen, mens i BM er det topplønnen. Begge modellene har full levealdersjustering og pensjonen underreguleres med 0,75 % hvert år fra uttak av pensjon. BM er noe gunstigere for de som tar ut pensjon før 67, fordi de ikke får underregulering før ved 67.

65 Først: Levealdersjustering svekker på sikt pensjonen uansett modell:

66 Konsekvenser av levealdersjusteringa Sammenlikning vedtatt brutto - regjeringasadjunkt med tillegg, ved avgang 62

67 Konsekvenser av levealdersjusteringa Sammenlikning vedtatt – kombinasjonsalternativet adjunkt med tillegg, ved avgang 67

68 Solidarisk tjenestepensjon Fagbevegelsen ville ha et solidarisk pensjonssystem som ikke gir så stor forskjell mellom de som trengte å gå av tidlig og de som klarte å stå lenge i jobb. Regjeringa ville ha et system der det skulle lønne seg å stå lenge i jobb, og tilsvarende – koste dyrt å gå av tidlig. Fagbevegelsen vant fram med sitt syn. Her ser vi hva det betyr:

69 Sammenlikning vedtatt – kombinasjonsalternativet adjunkt med tillegg, fødselsår 1963 Konsekvenser av avkorting/nøytralitet

70 I den vedtatte bruttomodellen slapp vi altså nøytraliteten Det er altså et stykke på vei rett det som kom fram i Dagsrevyen , om presten som ikke fikk mer pensjon ved å stå lenger i jobb. Det er som det var før. Det som derimot ikke ble sagt av NRK, var at om presten hadde hatt behov for det kunne han gå av ved 62 uten å straffes med lavere pensjon resten av livet. I tillegg overdrev Dagsrevyen – presten ville ikke tape på å stå lenger i jobb. Han ville få akkurat det samme om han gikk av ved 67 og 70 Står presten lenge nok i jobb, vil folketrygden til slutt bli mer enn 66 %. Da er tjenestepensjonen ”tapt”, sies det Men – tjenestepensjonen er vår forsikring for en god pensjon sjøl om vi er utslitt ved 62 Brannforsikring når huset ditt ikke brenner: Er det et tap??

71 Dagsrevyen – hvem var han som ville tjent på regjeringas kombinasjonsalternativ. Jobber fra 17 år til avgang ved 67. Har inntekt på kroner de første 8 årene, deretter Født 1989 Vedkommende vil få ca mer i årlig pensjon med regjeringas kombinasjonsalternativ enn med vedtatt tj.p. MEN! Yrkeskarrieren er ekstremt lang, nesten ingen har så lang yrkeskarriere, hva hvis den er mer normal? Ved avgang ved 62, som er langt rimeligere, ville han komme litt bedre ut med den vedtatte tjenestepensjonen. Ved start jobb ved 24 (i følge NAV gjennomsnittet) ville han ved avgang 67 komme litt bedre ut med kombinasjonsalternativet enn vedtatt tjenestepensjon ved avgang 62 komme mye bedre ut med vedtatt tj.p.

72 Så til det leder i LO-kommune Klemet Rønning-Aaby, tar opp (1) ”Vi kan heller ikke motvirke levealdersjuster- inger og dårligere reguleringer av løpende alderspensjoner ved å stå lengre i jobb” Det som er riktig er det at vi – som sagt før – ikke kan øke pensjonen veldig mye ved å stå lenger i jobb. Til gjengjeld – bra pensjon ved avgang før 67 Men vi kan motvirke levealdersjusteringa opp til 66% ved å stå lenger i jobb – der tar han feil Det bør også sies at fagbevegelsen var uenig med regjeringa i at avtalen skulle forstås slik at det ikke skulle være mulig å få med seg økningen i folketrygden ved å jobbe lenger. Men Regjering og Storting dikterte tolkningen i etterkant.

73 ”Mange av våre kvinnedominerte grupper og lavlønnsgrupper får ikke tatt ut pensjon fra 62 år fordi de ikke fyller vilkårene til opptjening og lønnsnivå” Her tar han helt feil. AFP-ordningen for offentlig ansatte videreføres som en egen tidligpensjonsordning for de som går av før 67 år. De nye strenge inntektskravene i privat AFP for å kunne gå av ved 62 år gjelder ikke offentlig sektor. Kravene er ikke høye, svært få faller utenom: Minst 20 pst stilling med minst 1G i årslønn siste 3 år Minst 10 år med poengopptjening i FT etter fylte 50 år Minst 2G i pensjonsgivende inntekt de 10 beste årene etter 1967 Så å si alle i offentlig sektor får gå av ved 62! Klemet Rønning-Aaby (2)

74 ”Mange deltidsarbeidende kvinner i offentlig sektor [vil] kun sitte igjen med minstepensjon etter endt yrkesliv, dersom vi ikke gjør endringer.” Igjen – han tar helt feil. Ferske tall for KLPs medlemsmasse viser at kun 886 alderspen- sjonister over 67 år ikke får noe igjen fra tjenestepensjonen, dvs. at de er "nullpensjonister” Antakelig tror han (som mange) at en ikke får noe fra tjenestepensjonen hvis en får over 66 % av lønna i alderspensjon fra folketrygden – det er feil Spesielt gunstige samordningsregler gjør at de som jobber deltid får ekstra mye ut av tjenestepen- sjonen, også når alderspensjonen er over 66% Her er noen eksempler: Klemet Rønning-Aaby (3)

75 Tjenestepensjon ved deltid fra % Sammenlikner vedtatt bruttopensjon med regjeringens påslagsmodell (kombialt.) Pensjonisten er født i 1953, jobber fra 25-62, men de første 7 årene i privat Lønn i full stilling: gjennomsnitt 5G= , sluttlønn 7 % høyere: Figuren viser kompensasjonsgrad: gj.sn.pensjon alle år i % av sluttlønn

76 Tjenestepensjon ved deltid fra % Sammenlikner vedtatt bruttopensjon med regjeringens påslagsmodell (kombialt.) Pensjonisten er født i 1953, jobber fra 25-67, men de første 7 årene i privat Lønn i full stilling: gjennomsnitt 5G= , sluttlønn 7 % høyere: Figuren viser kompensasjonsgrad: gj.sn.pensjon alle år i % av sluttlønn

77 Tjenestepensjon ved deltid fra % Sammenlikner vedtatt bruttopensjon med regjeringens påslagsmodell (kombialt.) Pensjonisten er født i 1963, jobber fra 25-62, men de første 7 årene i privat Lønn i full stilling: gjennomsnitt 5G= , sluttlønn 7 % høyere: Figuren viser kompensasjonsgrad: gj.sn.pensjon alle år i % av sluttlønn

78 Tjenestepensjon ved deltid fra % Sammenlikner vedtatt bruttopensjon med regjeringens påslagsmodell (kombialt.) Pensjonisten er født i 1963, jobber fra 25-67, men de første 7 årene i privat Lønn i full stilling: gjennomsnitt 5G= , sluttlønn 7 % høyere: Figuren viser kompensasjonsgrad: gj.sn.pensjon alle år i % av sluttlønn

79 Foreløpig har alle beholdt de gamle særaldersgrensene Når du går av ved særaldersgrense får du pensjon på 66 % av sluttlønn, ved 67 får du tjenestepensjon som andre (66 % + samordningstilegg) Men i praksis er de som går av ved særaldersgrense fratatt retten til å kompensere for levealdersjusteringen: De har nemlig vedtatt at for å kompensere for levealdersjustering må du begynne på jobb igjen ved 67 (!) og jobbe de månedene (etter hvert de årene) som skal til for å arbeide inn det du tapte på levealdesjustering Men særaldersgrensene er jo nettopp laget for at du ikke skal jobbe til – eller etter – 67! Og hvilken arbeidsgiver vil ta deg inn igjen ved 67 for at du skal jobbe en kort stund? Kort om særaldersgrensene

80 Noen helt aktuelle saker, for de som tenker å gå av med offentlig tjenestepensjon om ikke så veldig lenge

81 + 62 år etter Pensjon - to valg før du er 67 AFP ”Dagens regler” Kan ta delvis AFP i toleranse- beløp som før Du spiser ikke av pensjonsbeholdningen og får full pensjon ved 67 år Fleksibel alderspensjon Tjen så mye du vil ved siden av pensjonen Men: Du bruker av pensjonsbeholdningen fra dag 1 Pensjonsbeholdning deles på ca 20 i stedet for ca 15 og du får mye lavere pensjon etter 67

82 Eksempel: Adjunkt Adjunkt m/funksjonstillegg – 30 års opptjening. Født i desember 1948 og går av Sluttlønn

83 Adjunkt (30 år - AFP eller alderspens. fra 62) Differanse 62 – 82 år summert: Ved å velge fleksibel alderspensjon: TAP kr Lektor, for øvrig samme data TAP kr

84 Ikke velg ny fleksibel alders- pensjon hvis du går av eller reduserer jobben før 67. Det lønner seg ALDRI, i verste fall taper du mange hundretusener i pensjon Velg AFP!!!!!

85 Noen spørsmål fra en naiv sjel Hvem tror at alle velger sin pensjonsavgangs- alder helt fritt? Hvem ønsker et pensjonssystem der en kan få mer i pensjon enn i lønn? Hvem ønsker et pensjonssystem der du kan ta ut full pensjon samtidig som du jobber fullt? Hvem syns det er rettferdig at fattige slitere skal betale disse rike og friske sine superpensjoner? Hvorfor kunne vi ikke få beholde et solidarisk system der vi som trenger det kan få gå av tidlig uten å rammes livsvarig, og der vi heldige friske får en vanlig pensjon på linje med dem når vi trenger det?

86 Noen lysark som ikke ble vist Utdyping av argumentene for at pensjonsreformen ikke er nødvendig, og at det faktisk er slik at gode trygdesystem ikke er en belastning, men økonomisk lønnsomt

87 En gjennomgang av noen av argumentene mot reformen:  Pensjonskommisjonen sin bestilte levealderprognose er omdiskutert. Ga lenger levealder enn tidligere prognoser.  Regner vi inn forsørging av barn i tillegg til eldre blir det ikke dramatiske endringer i forsørgingsbehovet framover  Regjeringen Bondevik reduserte skattene med 22 milliarder på sine 4 år. Svarer til mer enn 1/3 av innsparingsbehovet  Folketrygd på dagens nivå i 2050 ville kreve økt skatt. Da ville privat kjøpekraft øke til 185 prosent av 2002-nivået, i stedet for til 200 prosent med reformen. Skattesjokk?  Siden kommisjonens innstilling er befolkningsprognosene endret slik at bare disse dekker 60% av innsparingsbehovet  Prognosen for oljefondet økte fram til 2007 med hele innsparingsbehovet. I statsbudsjettet for 2009 var det dekt opp 1,4 ganger, nå enda mer.  Ser vi befolkningsprognoser og oljefond under ett er innsparingsbehovet dekt opp 2 ganger siden kommisjonen. Så hvorfor endre pensjonssystemet?

88 Hvorfor legges ikke pensjonsreformen på is? Ganske enkelt fordi de økonomiske argumentene aldri har vært noe annet enn skuebrød. Bak denne reformen står sterke krefter som ønsker å høste profitt i pensjonsbransjen, krefter som ønsker å svekke den norske velferdsstaten. Pensjonsreformen er nærmest krona på verket til den nye markedsliberale makteliten.

89 Noen som tjener på reformen Avisoppslag fra januar 2005, etter at pensjons- kommisjonen la fram sin innstilling 13. januar 2004: Direktør Arne Skauge i Finansnæringens Hovedorganisasjon: ”Jeg ser lyst på framtiden.” DnB NORs pensjonsselskap Vital omtaler 2004 som et jubelår. "Pensjonsreformen hjalp oss enormt", forteller markedsdirektør Snorre Johansen. Markedsdirektør Roar Hage er like entusiastisk: "Budsjettet er ambisiøst, og det skal det være. Til våren får vi ny fokus på pensjonsreformen...". Reformen blir ikke billigere for samfunnet – men markedet for private pensjoner eksploderer. Noen som ser parallellen til annen privatisering av offentlig velferd?

90 Fra Stortingsmelding 5 - på nytt. Dagens pensjonssystem står overfor store og økende økonomiske utfordringer gjennom svakere vekst i den yrkesaktive befolkningen, høyere gjennomsnittlige pensjonsytelser og stigende levealder. I tillegg stimulerer dagens pensjonssystem for lite til arbeid og har noen urettferdige sider, blant annet ved en gradvis svekkelse av sammenhengen mellom inntekt og pensjon og at like livsinntekter kan gi til dels meget ulik pensjon. Det er derfor behov for en pensjonsreform. På side 5 i St.m. 5 står det videre: ”Den beste garantien for framtidas pensjoner er at det samlede pensjonssystemet er økonomisk og sosialt bærekraftig” Men stemmer dette scenariet? Er den gamle folketrygden for dyr?

91 Stigende levealder?  Pensjonskommisjonen bestilte levealderprognose  SSB endret metoden for beregning  Resultatet: dramatisk økning i levealder i forhold til tidligere prognoser  Et slikt resultat passet antakelig de på toppen svært så godt.  Utdanningsforbundet og sjukepleierforbundet bestilte ny prognose etter gammel metodikk.  Fikk langt lavere tall for levealderøkning  Var det viktig å lage dramatikk rundt levealder for å dekke over andre motiv for endring av pensjonene?

92 Kilde: Utdanningsforbundets temanotat 2004/10 Antall i alder under 20 år og over 66 år. Målt i % av antallet i alder år

93 Forklaring til forrige graf - forsørgerbyrde Denne grafen viser hvor mange personer utenom seg selv (målt i % - 100% er en person) hver arbeidsfør person må forsørge i gjennomsnitt. Grafen viser utviklingen fra 1950 til Registrerte verdier: Grafen viser at forsørgelsesbyrden var på det høyeste i perioden Aldri – verken før eller siden – har hver arbeidsfør person måtte forsørge så mange: 0mtrent 0,77 person i tillegg til seg sjøl. Midt i denne perioden innførte man folketrygden. Siden det har forsørgelsesbyrden avtatt. Men i samme perioden har Stortinget funnet det nødvendig å svekke folketrygden noe. For tiden framover er der ulike prognoser for utvikling. Prognosedelen: Øverste kurve viser SSB/pensjonskommisjonen sitt høyeste anslag (SH). Så følger samme undersøkelses midlere anslag (SM) og lavere anslag (SL). Deretter Utdanningsforbundets/sjukepleierforbundets midlere (9M) og lavere (9L) anslag. Et såkalt 0-alternativ basert på uendrete dødelighetsrater faller omtrent sammen med 9L. (Utdanningsforbundets/sjukepleierforbundets høyeste anslag faller omtrent sammen med SL og er ikke tatt med). Uansett alternativ vil forsørgelsesbyrden knapt overstige 1967 nivået i De realistiske anslagene vider at forsørgelsesbyrden vil holde seg under 1967-nivået helt fram til Så hvor er krisa som gjorde det nødvendig å rasere folketrygden?

94 Alternativ evt. forklaring til grafen i lysarket to foren denne Forsørger vi bare pensjonister?  Pensjonskommisjonen ser bare på problemet med å forsørge pensjonistene  Men vi forsørger også barn, og de er ikke billigere. Det berører bare andre budsjettposter.  Forsørgelsesbyrden til hver person i arbeidsfør alder i Norge var høyest rundt 1967, da folketrygden ble innført: hver arbeidsfør måtte forsørge 1,77 personer  Hvert år siden det har den gått ned: Nå 1,62  Rundt 2050 forventes forsørgelses-byrden å bli like høy som i 1967 igjen  Så hvorfor har vi ikke råd til det vi klarte i 1967?

95 Nye befolkningsprognoser våren 08 I forhold til tallene pensjons- kommisjonen bygde på er andelen eldre redusert med 15 % i forhold til arbeidsstyrken. Endringen i sammensetningen av befolkningen kan da dekke opp 15 % av de 25 % en ville redusere utgiftene til pensjon med. 3/5 eller 60 % av innsparingsbehovet er borte

96 Men OK – godta de pessimistiske framtidsprognosene… For anledningen skal vi se bort fra at framtidsprognosene om eldrebølge (som brukes til å argumentere for innstramming) er motsagt av så ulike aktører som LO, forskere i Statistisk sentralbyrå, sjeføkonomen i DnB NOR Markets og analysebyrået ECON. Og vi skal glemme de nye befolkningsprognosene Hvor store er de planlagte innsparingene? Et lite eksempel: Regjeringen Bondevik reduserte skattene med 22 milliarder på sine 4 år. Det svarer til mer enn tredjedelen av innsparingsbehovet

97 Foss sitt skattesjokk Ifølge daværende finansminister Per-Kristian Foss (H), ville en Folketrygd på dagens nivå i 2050 «innebære at inntektsskatten økte med 5 prosentpoeng». Foss fordømte dette som «vanvittig skatteøkningspolitikk». Vi skal ta Per Kristian Foss' pessimistiske påstand om fem prosentpoeng skatteøkning for god fisk. Hvordan vil dette sjokket arte seg for Ola Arbeider i 2050? En gjennomsnittlig industriarbeider hadde i kroner i kjøpekraft etter skatt. Prognosen er at folk i Norge vil doble kjøpekraften fram til Hvis vi skulle øke skatten med 5 % ville privat kjøpekraft i 2050 bare bli 185 prosent av 2002-nivået, i stedet for 200 prosent. Skremmende!! Den gjennomsnittlige industriarbeideren ville bare ha kroner i stedet for – målt i 2002-kroneverdi!!

98 Og hva med oljepengene?  I 2050 ville en gjennom pensjons- reformen spare 2684 milliarder i framtidige pensjonsforpliktelser (2003- kroner)  Allerede i 2007 var prognosene for oljefondet økt med omtrent dette tallet.  2009 er prognosen økt med 3703 milliarder, nesten 1,4 ganger det en skulle spare

99 Og hva med oljepengene? For de som vil ha detaljer: Her er prognosene for oljefondet i nasjonalbudsjett fra 2003 til 2008

100 Nødvendig arbeidsgiveravgift for å dekke statens finansielle behov, når andre inntekter holdes på samme nivå Foredrag av SSB-forsker Erling Holmøy på NHOs pensjonskonferanse Før pensjonsreformen Med pensjonsreformen Dagens nivå arbeidsgiveravgift 14,1 %


Laste ned ppt "Pensjonsreformen, AFP og den offentlige tjenestepensjonen? Hva skjedde? Hva nå? Studentuka Rena 26.2.2011 Gunnar Rutle"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google