Nasjonalt miljøbehandlingsprogram – demensomsorgen Hva planlegges? Anne Marie Mork Rokstad Enhetsleder Nasjonalt kompetansesenter for demens.

Presentasjon om: "Nasjonalt miljøbehandlingsprogram – demensomsorgen Hva planlegges? Anne Marie Mork Rokstad Enhetsleder Nasjonalt kompetansesenter for demens."— Utskrift av presentasjonen:

1 Nasjonalt miljøbehandlingsprogram – demensomsorgen Hva planlegges? Anne Marie Mork Rokstad Enhetsleder Nasjonalt kompetansesenter for demens

2 Del av Demensplan 2015 Finansiert av Helsedirektoratet som del av Demensplan 2015 Samarbeid mellom Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, Olaviken alderspsykiatriske sykehus og Sykehuset Innlandet 5 millioner over tre år

3 Hva er miljøbehandling? Vektlegger de terapeutiske prosesser som mobiliseres og iverksettes i det miljø pasienten befinner seg i. Aktivitetsrettet form for behandling som tar sikte på å bedre pasientens kognitive, sosiale og praktiske ferdigheter og som innebærer å opprettholde selvstendighet så lenge som mulig –(Vatne 2006).

4 Hva er miljøbehandling? For personer med demens vil målet være å sette den enkelte i stand til å bruke sine ressurser maksimalt og bidra til å opprettholde selvstendighet så lenge som mulig. Å skape glede, trivsel og livskvalitet og derved redusere angst og uro, er et viktig mål. Målsettingen må hele tiden tilpasses pasientens forutsetninger.

5 Faktorer i miljøbehandling Fysiske rammebetingelser –Utendørs og innendørs eks utforming og innredning av rom, uteareal, bruk av hjelpemidler og redskap Psykososiale rammebetingelser –Atmosfære ofte omtalt som pleiekultur, kunnskap, kjennskap, menneskesyn, holdninger og verdier hos personalet. Organisering og gjennomføring –Ivaretakelse av individuelle behov, tilpasset bruk av metoder og tiltak

6 Nivåer i miljøbehandling Det enkelte miljøtiltak iverksatt overfor den enkelte bruker eller gruppe av beboere Miljøterapeutiske metoder eksempelvis bruk av musikk, sansestimulering, tilrettelagte aktiviteter Overordnet nivå som innbefatter organisasjonsstruktur, rammebetingelser og pleiekultur

7 Delprosjekter i miljøprogrammet Kartlegging av kompetansemiljøer innen miljøbehandling til personer med demens (NKAH) Kartlegging av miljøterapeutiske metoder som er i bruk (NKAH) Implementering av VIPS- rammeverk for personsentrert omsorg (NKAH) Utvikle modeller for systematisk bruk av Dementia Care Mapping (NKAH) Systematisk bruk av Marte Meo (Olaviken) Etablere fylkesnettverk med fokus på miljøbehandling (Olaviken) Strukturerte miljøbehandlingsprogram i FOU-sykehjem (Sykehuset Innlandet)

8 Delprosjekt 1 og 2 1. Gjennomføre en spørreundersøkelse blant landets høyskoler og universitet, alderspsykiatriske enheter, undervisningssykehjem samt regionale og kommunale kompetansesentra for kartlegging av kompetansemiljøer innen miljøbehandling. 2. Gjennomføre en kartlegging av hvilke miljøterapeutiske metoder som er i bruk i kommunene ved å foreta en spørreundersøkelse ved et utvalg av norske sykehjem. Torbjørg Fermann er engasjert som medarbeider og skal arbeide med denne kartleggingen

9 Delprosjekt 3 Implementere VIPS rammeverk for personsentrert omsorg Verktøy utarbeidet av professor Dawn Brooker Bradford Dementia Group, Universitetet i Bradford Tenkt brukt som et strukturert hjelpemiddel for å øke bevisstheten om personsentrert omsorg i organisasjonen Utgangspunkt for å planlegge forbedringer av nøkkelelementer

10 Hva står forkortelsen VIPS for? V - anerkjennelse av menneskets absolutte verdi uavhengig av alder eller kognitiv funksjon I - individuell tilnærming som vektlegger det unike hos det enkelte menneske P - evne til å forstå verden sett fra beboerens perspektiv S - tilrettelegging av det psykososiale miljø på en slik måte at den enkelte beboer kan oppleve trivsel og velvære

11 Utprøving av VIPS-rammeverk Vi ønsker å prøve ut et rammeverktøyet i personalgruppen som har den løpende omsorgen for pasientene i to sykehjem i Oslo og Akershus. I fellesskap vil personalgruppen vurdere egen virksomhet, for å kunne avdekke styrker og eventuelle mangler. Gruppene vil veiledes av prosjektmedarbeider Marit Mjørud fra Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse.

12 Delprosjekt 4 Utvikling av modeller for systematisk bruk av Dementia Care Mapping (DCM) Prøve ut DCM som metode for systematisk forbedring av demensomsorgen i tre sykehjem –Utvikle kunnskap om hvordan vi kan bedre livskvalitet og trivsel hos personer med demens –Utvikle personalets ferdigheter til å samhandle med beboerne Høste erfaringer ved å følge prosjektene og prosessene tett –Utvikle og spre kunnskap om hvordan kvalitativt god miljøbehandling kan implementeres

13 Hva er dementia care mapping ? Et observasjonsverktøy utviklet på bakgrunn av feltstudier på sykehjem i England Videreutviklet i løpet av de siste 14 årene (8.versjon) ”et seriøst forsøk på å innta perspektivet til personen med demens ved å bruke en kombinasjon av empati og observasjonsferdighet” (Kitwood)

14 Fremgangsmåte Beboerens aktivitet/atferd og tegn til trivsel/velvære kartlegges og kodes i tidsrammer på hvert femte minutt Positive hendelser i samhandlingen mellom personalet og beboerne blir kartlagt og beskrevet som eksempler på god omsorgspraksis Negative hendelser kartlegges som tegn på destruktiv sosialpsykologi og uheldig omsorgspraksis

15 Fremgangsmåte Observasjonene analyseres og tilbakemelding blir gitt til personalet basert på disse observasjonene Basert på diskusjoner knyttet til tilbakemeldingen, lages det tiltaksplaner for forbedring av omsorgen i forhold til enkeltbeboere eller til gruppen som helhet Kartleggingen gjentas for å evaluere de valgte intervensjonene Dementia Care Mapping er basert på personsentrert omsorg som verdigrunnlag

16 Gjennomføring av prosjektet Tre sykehjem (i Bodø, Stavanger og Skien) er valgt ut Håper at to til tre enheter i hvert sykehjem vil delta Det foretas tre kartleggingsrunder over et tidsrom på halvannet år Første DCM-kartlegging vår 2009, ny etter åtte måneder og høst 2010 Innsamling av data for evaluering parallelt med prosessen

17 Delprosjekt 5 Systematisk bruk av Marte Meo Målsetting: Etablere, prøve ut og evaluere funksjonsstøttende kommunikasjon som en miljøterapeutisk tilnærming til personer med demens med bruk av Marte Meo som metode

18 Gjennomføring. Åtte utdannede Marte Meo terapeuter fordelt på: Vil lede/utdanne en Marte Meo praktiker gruppe hver over 3-6mnd. Ha halvårlige oppfølginger i etterkant. Evaluering av effekt, nytteverdi, samle erfaring, samle gode eksempler. Utarbeide maler Alderspsykiatrisk avdeling, Universitetssykehuset i Stavanger (Helse-Vest)2 Alderspsykiatrisk avdeling ved sykehuset Haugesund (Helse-Vest) 1 NKS Olaviken (Helse-Vest)1 Alderspsykiatrisk avdeling Sykehuset Hjelset (Helse Midt-Norge)1 Ressurssenteret for demens Trondheim kommune 2 Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse 1

19 Marte Meo praktikerutdanning: Bedriftsintern opplæring. –Et sykehjem, en sykehjemsavdeling, hjemmetjeneste, dagsenter eller lignende. –Praktiker gruppe på 5-10 personer. Praktikerutdanning –Grupper med 5 til 10 personer fra samme avdeling kurses –Kurset består av 6 dagers opplæring gjennom en tidsperiode på 3- 6 mnd. –Deltagerne får opplæring i Marte Meo metoden og elementene i FUNKSJONSTØTTENDE KOMMUNIKASJON –Praktikerne tar opp video opptak av seg selv i samhandlingssituasjoner med sine pasienter. –Praktiker plukker ut sekvenser fra opptakene som bringes tilbake til gruppen for veiledning med Marte Meo terapeut. Målsetting: –Stimulere kommunikasjonsferdigheter, øvelse i å lese pasientenes kroppsspråk ved å ha fokus på pasientens kompetanse og behov, oppdage betydningen av egen rolle og kommunikasjon i dagligdags interaksjon med personer med demens.

20 Videre gjennomføring De åtte terapeutene vil starte praktikergrupper på 5-10 medlemmer på utvalgte institusjoner, i sine områder. –Horten: Indre Havn –Stavanger: Underplanlegging –Haugesund: Under planlegging –Bergen: Øfstunheimen Bergen Røde Kors (deltar uten økonomisk kompensasjon) –Molde: Glomstua Omsorgssenter/Råkhaugen –Trondheim: Under planlegging Totalt 6 grupper + 2 fra Bergen Rødekors som deltar uten godtgjøring Halvårlige oppfølgingsdager.

21 Delprosjekt 6 Etablere fylkesnettverk med fokus på miljøbehandling Plan: Ta utgangspunkt i Sogn og Fjordane fylke Samarbeid med Fylkesmannen HSF Førde undervisningssykehjem Fylkessykehuset i Førde. Kommunene i fylket. Inkludere representanter fra alle kommunene i Sogn og Fjordane i nettverk med fokus på Miljøbehandling. –Medlemmene i nettverkene tenkes i først omgang å være ledere og ressurspersoner ved sykehjem. Målsetting: selvdrevet nettverk ut fra lokale kompetansemiljø.

22 Delprosjekt 7 Strukturerte miljøbehandlingsprogram i FOU sykehjem Brøttum bo- og aktivitetssenter, Ringsaker kommune –Utvikle og prøve ut miljøbehandlingsprogram med fokus på personsentrert omsorg –Engasjert prosjektleder i 40 % stilling –Utarbeide døgnrytmeplan og turnus tilpasset pasientgruppen –Undervisningsplan er lagt

23 Moratunet, Stor-Elvdal kommune –Differensiering og funksjonsinndeling av pasientene i sykehjemmet som utgangspunkt for tilpasset miljøbehandling –Prosjektmedarbeider i 50% stilling engasjeres –Pasientene kartlegges og datasamlingen danner grunnlaget for funksjonsinndelingen

24 Metoder for evaluering Beskrivende data om beboere Alder, kjønn, grad av demens (KDV) og funksjonsnivå (P- ADL-skala) –og organisasjon innsatsmidler., bemanning inkludert legedekning, ledelse Data for mulig beskrivelse av endringer i pasientgruppen Livskvalitet (QUALID), atferdsmessige og psykiske symptomer (NPI, BARS), depresjon (Cornell) medikamentbruk og tvangsbruk –og personale Sykefravær, arbeidstilfredshet Prosessevaluering Fokusgruppeintervjuer