Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Modul 6: Om helende relasjoner Illustrations by Erich Ippen, Jr. Used with permission.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Modul 6: Om helende relasjoner Illustrations by Erich Ippen, Jr. Used with permission."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Modul 6: Om helende relasjoner Illustrations by Erich Ippen, Jr. Used with permission.

2 2 Når du føler deg knyttet til noe, gir den tilknytningen deg umiddelbart en grunn til å leve. —Jon Kabat-Zinn, PhD

3  Relasjoner Familie Venner Medarbeidere  Livshistorier – fortid, nåtid og framtid Personer Familie Kulturen  Steder, ting, ritualer, praksis 3 Hva gjør deg tilknyttet?

4 4 Sett navn på dine relasjoner... (gruppeaktivitet) (Fortsettelse)

5 5 Sett navn på barnets relasjoner... (fortsettelse) (Fortsettelse)

6 Barn definerer seg selv gjennom sine relasjoner  Hvem er jeg ?  Hvorfor vil noen elske meg ?  Hva er jeg i stand til ?  Hvordan kan jeg både overleve og forstå hva som har hendt meg?  Hvem vil jeg være i framtiden? 6

7 7 Jeg brydde meg ikke om at de tok meg fra foreldrene mine, men å bli revet bort fra min bror og søster... de var hele mitt liv. Det var antakelig det mest smertefulle i hele mitt liv. De fortalte meg at jeg skulle få treffe dem mye, men det var bare hell at jeg i det hele tatt traff dem. —Luis 7 Hochman, et al. (2004). Foster care: Voices from the inside. Washington, DC: Pew Commission on Children in Foster Care. Available at

8 Grunnleggende element 5 og Erkjenne konsekvensene av hva traumene har påført ditt barn. 2. Hjelpe ditt barn til å føle seg trygg 3. Hjelpe barnet til å kunne forstå og kunne regulere vanskelige følelser. 4. Hjelpe barnet til å kunne forstå og kunne regulere vanskelig atferd 5. Respektere og støtte positive, stabile og vedvarende relasjoner i barnets liv 6. Hjelpe barnet til å utvikle et nytt og «styrke-basert» narrativ (historien om meg) 7. Være barnets «advokat» 8. Foreslå og støtte at barnet kartlegges og evt. behandles for komplekse traumer 9. Ta vare på deg selv - egenomsorg

9 Familiehistorie  Joakim (4), Sara (9), and John (14) har vært i fosterhjem i 6 mnd.  Moren Janne mistet omsorgen for barna etter at hun overlot Joakim og Sara alene i flere dager mens hun selv oppholdt seg et annet sted i alkohol -og narkorus.  Joakim bor med Thelma, deres bestemor. Sara og John bor med Rita, en fostermor. 9 (fortsettelse)

10 Familiehistorie (fortsetter)  Jannes far var alkoholiker og noen ganger voldelig.  Barna har ofte sett at moren Janne har ligget slått ut på gulvet.  En gang lå Janne på gulvet å blødde fra en hodeskade, Sara fryktet at hun var død.  Barna var ofte vitne til vold mellom foreldrene.  Deres far forsvant for to år siden uten å si farvel. 10 (Fortsettelse)

11 Familiehistorie (fortsetter) 11  Janne hadde edrue perioder, men mange tilbakefall.  De siste fire ukene har hun vært edru. Janne har ringt barna hver torsdag og besøkt dem hver søndag.  På hvert besøk har mor fortalt barna, “Om veldig kort tid skal vi alle være sammen igjen.” (Fortsettelse)

12 Familiehistorie (fortsetter)  Joakim er bekymret for moren og savner henne. Han er nervøs og klengete før telefonsamtalene med henne. Han spør om og om igjen om han kan treffe “min Sara”.  Sara husker at hun hadde det gøy sammen med mor når hun ikke var ruset. Hun har mareritt om mor som besvimer på gulvet. Hun er sint på far siden han forlot dem, og lurer på om han er død.  John var nært knyttet til sin far. Han bebreider mor for bruddet. Han stoler ikke på kvinner. Han føler seg gammel nok til å stå på egne bein. 12 (Fortsettelse)

13 På torsdag ringte ikke Janne.  Hva kan det tenkes at det enkelte familiemedlem vil føle og tenke?  Hvordan kan de reagere atferdsmessig?  Hvordan kan tidligere traumer og den “usynlige koffert” påvirke deres reaksjoner? 13 Familiehistorie (fortsetter) (gruppeaktivitet) (Fortsettelse)

14  Joakim: bekymret, klengete, opptatt av at han skulle gi Jane en presang på søndag.  Sara: Opprørt og sint, kranglet med Rita om å dra på søndagsbesøk  John: tilbaketrukket, sa han ikke brydde seg om Janne  Thelma: bekymret, sint, skamfull. Husket på kvelder med mannens drukkenskap  Rita: bekymret og bebreidende 14 Familiehistorie (fortsetter) (Fortsettelse)

15  På søndagen kom ikke Jane.  Joakim fikk et raserianfall og insisterte på at mor ville komme.  Sara ble opprørt og sint, prøvde å beskytte Joakim, og var bebreidende mot Thelma og Rita.  John virket tilbaketrukket og uinteressert, men var aggressiv mot Rita og Sara i bilen på vei hjem. 15 Familiehistorie (fortsetter) (Fortsettelse)

16 Hva kan gjøres? (gruppeoppgave) 16  Hvordan kan Rita og Thelma hjelpe barna til å håndtere Jannes atferd, og opprettholde sunne relasjoner?  Hvordan kan de hjelpe seg selv?

17 17 Hva med Janne? (gruppeoppgave) Traumer krysser generasjoner  Vokste opp med en far som misbrukte alkohol og som var periodevis voldelig.  En historie med voldelige parforhold.  Har gjentatta ganger forsøkt å slutte med alkohol og annen rus.  Er glad i barna sine selv om hun “svikter” dem.

18 Lærdom fra Joakim, Sara, og John (gruppeoppgave)  Alle barn i en familie har unike relasjoner til foreldre og søsken.  Barn med samme traumehistorie vil kunne ha ulike opplevelse og forståelse av den. De kan ha forskjellige triggere, og reagerer forskjellig på “reminders”.  Omsorgspersoner må være oppmerksomme på at de ikke overfører sin egen historie med egne foreldre på barna. 18

19 19 Pause

20 Man må være to for å fortelle sannheten. En til å snakke, og en til å lytte. 20 —Walt Whitman

21 21  Gjør det “unevnelige” nevnelig  Gjør det tydelig at barna ikke har ansvar for det vonde som har hendt  Gi en mulighet til å rydde unna misforståelser  Lær barn at livene deres ikke trenger være definert av traumene Å gjøre det trygt å snakke

22 Fra Harry Potter og Føniksordenen (Warner Brothers, 2007) Harry: Jeg føler meg så sint hele tiden... hva om noe har blitt ødelagt inni meg, etter alt jeg har vært gjennom? Hva om jeg holder på med å bli ond/slem? Sirius: Jeg vil at du skal høre veldig nøye på det jeg sier nå, Harry. Du er ikke et dårlig menneske. Du er et veldig godt menneske som har opplevd vonde ting. 22

23  Forvent det uventede.  Legg merke til dine egne reaksjoner.  Ikke trekk konklusjoner.  Vær klar til å lytte og snakke åpent med barnet, heller enn å unngå emnet. 23 Snakke om traumer (fortsettes)

24  Stopp med det du holder på med og skap øyekontakt.  Lytt stille.  Gi enkle, motiverende kommentarer med en vennlig og dempet tone.  Unngå å få barnet til å lukke seg. 24 Snakke om traumer (Fortsettelse) (Fortsettelse)

25 25  Gi trøst og støtte, men vær realistisk.  Gi barnet ros for at det forsøker å fortelle om det som har hendt.  Gi konstruktive tilbakemeldinger.  Ha fokus på omsorgsgiverens atferd, heller enn å dømme eller trekke konklusjoner  Vær klar til å dele informasjon med barnets terapeut, og til å rapportere overgrep eller omsorgssvikt som ikke har vært rapportert tidligere. Snakke om traumene (fortsatt) (Gruppeoppgave)

26 Lage nye forbindelser  Dokumenter postive hendelser og erfaringer (fotografier, “scrapbooks”, dagbøker, etc.).  Hjelp til med å “rekonstruere” tidligere erfaringer.  Oppmuntre ditt barn til å se fremover mot fremtidige mål og drømmer. 26 Lag forbindelser som knytter sammen brudd i barnets liv:

27 Å hjelpe ditt barn (Gruppeoppgave)  Føle seg trygg når det snakker om traumene?  Bygge sammenhenger over brudd og uforutsigbarnet?  Se positivt på fremtiden? 27 Tenk på barnet i “Mitt barn” arbeidsheftet. Hvordan kan du hjelpe dette barnet til å..:

28 Modul 6: Takk for i dag 28


Laste ned ppt "1 Modul 6: Om helende relasjoner Illustrations by Erich Ippen, Jr. Used with permission."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google