Laste ned presentasjonen
Presentasjon lastes. Vennligst vent
PublisertHjørdis Hoff Endret for 7 år siden
1
Foredla plantematerial og optimal tettleik i plantingane Harald H Kvaalen NIBIO
2
Temet er: Kor god er skogen? Verdien av foredlinga avheng av boniteten Kva er faktisk produksjonsevne i norsk skog? Meirtilvekst i dagens frøplantasjematerial Skilnader i avgang Kva med kvaliteten? Optimalt plantetal når ein reknar med skogfond
3
Ny viktig artikkel Site index prediction from site and climate variables for Norway spruce and Scots pine in Norway Ram P. Sharma a, Andreas Brunner & Tron Eid. 2012. Department of Ecology and Natural Resource Management, Norwegian University of Life Sciences, Ås, Norway
4
Låg bonitet i gamal granskog – høg i ung
6
Bonitetsutvikling i to gamle skogreisingsbestand på Vestlandet H40 estimert ved omarbeiding av funksjon 15 i Sharma, Brunner, Eid og Øyen (2011)
7
Høg bonitet i fjellskogplantingar Avkomforsøk Ringebu (720 moh)
8
Aldersuavhengig bonitering ved bruk av laserskanning Data frå Foran sin takst av Fritzøe Skoger i Lardal. Prosjekt: Enkelttre-laser og bonitets-endringer i Vestfold» (ELBON), finansiert av fylkesmannens landbruksavdeling i Vestfold. Kvaalen, Solberg og May. 2016. Aldersuavhengig bonitering med laserskanning av enkelttrær.
9
Skogen er betre enn me trur Landsskogdata syner mykje lågare bonitet i gamla skog Mykje av dette kan forklarast med sterk hemming av høgdeveksten i plukkhoggen skog før i tida I einsaldra skog var der ein periode med dårleg vekst frå ca 1945 til ca 1995, no veks det betre enn nokon gong
10
Ikkje heilt uventa Temperatursum Data frå Fredriksberg Og Flesland i Bergen
12
Skotstrekking i «grana fra Rana» Veksthus, 33 °C optimalt Data frå Jarle Bergan 1994: Faglige emner innen primærproduksjonen i skogbruket i Nord Norge.
13
Auka CO2 nivå gjer trea meir effektive fordi fotorespirasjonen vert hemma
14
Fysiologisk justering: Høgare pCO2 fører til at trea dannar færre spalteopningar Færre spalteopningar> mindre vassforbruk for kvart mol CO2 som vert binda Foto: Nina Elisabeth Nagy Spalteopningar i gran. SEM bilde.
15
Heimsleg, snø og granskog eller granskog og krokodiller? Grankongle 134 mill år Vancouver Island 20-24 grader nord
16
Ser me endringar: Ja, mange av våre forsøksfelt bygger no opp svært store volum Utynna gran, Rudshavna i sør Odal
17
Sjølv i gamle kulturfelt 800 moh ser me uthaldande tilvekst og mykje høgare volum enn i gamal «naturskog»
18
Svært høg tilvekst i kulturskogen på Austlandet Data frå Skog og landskap sine forsøksflater, utynna ruter på Austlandet
19
Veks godt i Trøndelag og, men der finst sjølvsagt skog med reell låg bonitet
20
Verdien av foredlafrø er avhengig av rett bruk Middelhøgda rekna om til bonitesverdiar (H50) med Nord Larsen sin funksjon for planta gran I Danmark Data frå eit stort antal avkomforsøk, men der er begrensa planetal bak kontrollane. Einkvar sort har eit optimalt bruksområde som ikkje bør tøyast for langt
21
Vinsten kan vera stor, men den kan minke med feil bruk!
22
Viktig å samanlikne same frøårgang av bestandsfrø og plantasjefrø
23
Men daude planter produserar ikkje. Overleving i forsøk med parkryssingar frå Opsahl på to lokalitetar Gule sirklar er bestandsfrø Raude sirklar er sjølvbestøva
24
Generelt ser det ut til at plantasjematerialet har betre overleving. Førebels logistisk modell frå mange forsøk. Men avgang straks Etter planting an vera svært stor i høgarelliggande skog.
25
Tettleik og verdiproduksjon Data frå Tveite og Braastad sitt avstandsreguleringsforsøk 923
26
Ikkje svært stor effekt av nedregueringpå Dg ved 64 år
27
Ikkje så reint lite tap i relativ bruttoverdi av låg utgangstettleik Dette er berre eit døme frå eit forsøk, men vil nok halde i mange høve
28
Slanke tre gjev sterk skurlast
29
Kvistdiameteren og variasjonen omkring middelet avtar med økende bestandstetthet
30
Kan avle for tynnare kvist, men det er neppe god bruk av foredlinga for ein kan oppnå det same med å syte for passleg tett foryngelse
31
Verdien av eitt foredla frø for skogeigar er stor sjølv på med liten genetisk vinst
32
Relativ grunnverdi i høve til plantetal for G11-G17 Tilvekst modell A102 2% rente Netto ca 150 kr Skogfond
33
Høgare tettleik> sterkare trelast
34
Foredling og tettare planting vil gjeva større gjennomsnittleg CO2 lager i biomassen enn me no har i gamal skog på høg bonitet Trekker ein inn årleg gjennomsnittleg tilførsle av døde tredelar kjem kulturskogen endå betre ut. G17
35
Konklusjonar Produksjonsevna i norsk skog er monaleg høgare enn dei offisielle statistikkane syner Reknestykke som ikkje tek omsyn til dette har negativ verdi Foredla materiale trekker optimalt plantetal oppover Planteforband bør vera frå 1.8 (særs rik mark) til 3 meter (dårleg) Utnytte jamn naturleg attvekst Regulere lauv, sjeldan grunn til å fjerne bartre
36
Takk til: Arne, Øyvind og Ragnar ved Skogfrøverket Bjørn Tveite, BH Øyen og Stig Støtvig for data Svein Solberg, Johannes May, Fritzøe Skoger og Fylkesmannen i Vestfold
Liknende presentasjoner
© 2024 SlidePlayer.no Inc.
All rights reserved.