Initiativtakerne til å utvikle en amerikansk atombombe.

Presentasjon om: "Initiativtakerne til å utvikle en amerikansk atombombe."— Utskrift av presentasjonen:

1

2

3 Initiativtakerne til å utvikle en amerikansk atombombe.

4 Harry Oppenheimer og Lesley Groves var lederne for Manhattanprosjektet.

5 Manhattanprosjektet var et militært forskningsprosjekt som ble opprettet for å utvikle atomvåpen under andre verdenskrig. Deltakere i prosjektet var Amerikas forente stater, Storbritannia og Canada. Formelt refererer betegnelsen Manhattan Engineering District (MED) til perioden 1942 til 1946 under styring av United States Army Corps of Engineers under ledelse av general Leslie Groves. Vitenskapelig leder var den amerikanske fysikeren Robert Oppenheimer. Prosjektet utviklet og produserte fire kjernefysiske våpen i 1945: The Gadget («Innretningen») var basert på ladning med plutonium-239 og ble anvendt i Trinityprøvesprengningen nær Alamogordo i New Mexico den 16. juli. Little Boy («Lillegutt») med ladning av anriket Uran (Uran-235) ble sprengt over den japanske byen Hiroshima den 6. august. Fat Man («Tjukkasen») basert på ladning av plutonium-239 ble sprengt over Nagasaki, Japan den 9. august. Våpen nr. 4 ble aldri tatt i bruk.

6 De ulike anleggene i Manhattanprosjektet.

7 Oakridge

8 Kraftstasjonen ved Oakridge.

9 De ansatte ved Oakridge.

10 Giant Alpha anlegget

11 Prosjektet baserte seg på frykten for at Tyskland allerede på 1930-tallet hadde planer om å utvikle atomvåpen. Fra 1939 hadde USA et utviklingsprogram for atomvåpen som kom i gang basert på et brev fra Albert Einstein, Leó Szilárd og Eguene Wigner til president Franklin D. Roosevelt. Det ble likevel ikke noen større satsing før USA kom med i andre verdenskrig etter angrepet på Pearl Harbour. Prosjektet ble etablert som et felles program etter sommeren 1942, og økte etter hvert i omfang til å sysselsette mer en 130 000 mennesker, med en total kostnad på nær 2 milliarder USD eller omkring 200 milliarder kroner i 2007-pengeverdi. Forskning og produksjon av våpnene foregikk på tre hovedanlegg, med mindre forskningsprosjekter spredt på over 30 forskjellige steder i USA, Storbritannia og Canada. De tre hovedanleggene var: 1.Område W var Hanfordområdet i Benton County i Washington. Anlegget produserte anriket plutonium-239. 2.Område X var Oak Ridge i Tennessee. Anlegget produserte anriket uran-235. 3.Område Y er nå Los Alamos National Laboratory i New Mexico. Dette anlegget hadde ansvar for forskning og våpenutvikling.

12 Y 12 – anlegget ved Oakridge

13 Skisse av Little boy

14 Little Boy var kodenavnet på atombomben som ble sluppet over Hiroshima, den 6. august 1945 av det tolv mann sterke mannskapet ombord på bombeflyet Enola Gay av typen B-29 Superfortress. Flyet ble styrt av oberst Paul Tibbets fra United States Army Air Forces. Dette var den første atombomben noen gang som ble brukt som et våpen, den ble sluppet 3 dager før «Fat Man»-bomben ble sluppet over Nagasaki. Dette våpenet ble utviklet under den andre verdenskrig under «Manhattanprosjektet». Bomben utviklet sin eksplosive kraft gjennom en kjernefysisk fisjon av grunnstoffet uran. Bombingen av Hiroshima var den andre kjernefysiske detonasjonen i historien, den første var prøvesprengningen av «Trinity»-bomben. I tillegg var også Hiroshima-bomben den første uranbaserte detonasjonen i historien. Fisjonen omdannet omtrent 600 milligram uran til energi. Den detonerte med en sprengkraft som tilsvarte mellom 13 og 16 kilotonn med TNT(faktisk sprengkraft blir ennå diskutert), og tok livet av anslagsvis 140 000 mennesker (senskader inkludert).

15 Skisse av Fat man.

16 «Fat Man» var kallenavnet på atombomben som ble sprengt over Nagasaki klokken 11.02 9. august 1945 under andre verdenskrig. Bomben hadde en sprengstyrke på 88 Terajoule (tilsvarende 21 kilotonn TNT). «Fat Man» ble detonert på en høyde av 550 m over byen og ble sluppet fra et B-29 bomberfly Bockscar, navigert av major Charles Sweeney. Den resulterte i 39 000 drepte, 25 000 skadde og at 39 % av alle bygningene i byen ble jevnet med jorden. Nagasakibomben benyttet en kjerne av plutonium. Plutoniumet var på størrelse med en grapefrukt og denne var så bygget inn i en «lagkake» av linseformede sprenglegemer. Hensikten med dette var å skape et så stort trykk fra sprenglegemene slik at plutoniumkjernen kollapset inn i seg selv, imploderte, og dermed startet kjedereaksjonen. På grunnlag av dette ble det kalt en «implosjonsbombe» og i ettertid har denne vært brukt som mal for det som i dag blir regnet som en nominell atombombe.

17 Trinitileiren.

18 Trinitybomben blir heist opp i testtårnet.

19 Trinity testtårnet

20 Trinity var en prøvesprengning av en atombombe under Manhattanprosjektet. Detonasjonen ble utført ved Alamogordo i New Mexico, 16. juli 1945. Bomben var på 19 kilotonn (80 terajoule) og var historiens første detonasjon av et atomvåpen. Bomben var en plutoniumbombe av samme modell som ble sluppet over Nagasaki 9. august 1945. Prøvesprengningen fant sted ved Alamogordo Bombing Range, et sted mellom byene Carrizozo og Socorro i New Mexico. Trinity skulle etter planen ha blitt detonert den 13. juli, men på grunn av dårlig vær ble prøvesprengningen utsatt. Den 16. juli var værforholdene gode, og detonasjonen ble gjennomført om morgenen, kl. 05:29:45 lokal tid. Bomben var plassert i et 20 meter høyt ståltårn, og sprengkraften tilsvarte 19 kilotonn TNT. Den etterlot seg et 330 meter bredt og 3 meter dypt krater. Soppskyen steg 16 000 meter til værs, og trykkbølgen kunne føles 160 kilometer unna. I krateret smeltet ørkensanden og ble til et tynt lag med grønt glass, som ble kalt trinititt. Krateret ble senere fylt igjen, og i dag er dette området fredet. På detonasjonsstedet står et monument på 3,65 meter. Området er fortsatt litt radioaktivt.

21 Trinitybomben blir fyrt av.

22 Trintyboblen.

23 Krateret etter Trinty.

24 Forventet ødeleggelse av en atombombe.

25 B 29 bombefly over Nagasaki i juni 1945.

26 En viktig grunn til å bruke bombene var ønsket om å tvinge Japan til å overgi seg uten vilkår. Selv om mange ledende japanere var på gli til å kapitulere, hadde de ikke gått med på de alliertes ultimatum om å gjøre det uten vilkår. Den 15. august, ni dager etter det første atomangrepet og seks dager etter det andre, sendte den japanske regjering en formell kapitulasjon til USA. USA hadde oppnådd det de ville, men en grufull katastrofe som skulle plage ofrene i årene som kom, var igjen. Militæret valgte ut flere strategiske mål for bombene: Kyoto, Hiroshima, Yokohama, Kokura, Niigata og kanskje keiserpalasset i Tokyo. Kyoto ble tatt av denne listen på grunn av de mange gamle templene i byen. Nagasaki var et sekundærmål. Hiroshima hadde under hele krigen vært en viktig militærby med hovedkvarteret for det sørlige forsvaret av Japan og flere militære lager. Nagasaki var en stor havn og industriby som også spilte en stor rolle i den japanske krigsinnsatsen.

27 Gruppen av bombefly like før de drar til Hiroshima.

28 I de tre og et halvt årene som USA hadde vært med i andre verdenskrig hadde landet satset på å utvikle en atombombe sammen med Storbritannia og Canada. Under det hemmelige Manhattanprosjektet gjennomførte USA 16. juli 1945 Trinityprøvesprengningen, som var verdens første kjernefysiske prøvesprengning. De to bombene som skulle brukes over de japanske byene fikk tilnavn: Hiroshimabomben ble kalt «Little Boy», og Nagasakibomben «Fat Man» på grunn av den runde fasongen. «Little Boy» var en fire tonn tung bombe med en kjernefysisk ladning på 64 kg uran-235. «Fat Man» veide fire og et halvt tonn, og den kjernefysiske ladningen besto av 8 kg plutonium-239.

29 De planlagte flyrutene til Hiroshima og Nagasaki.

30 Mannskapet på Enola Gay like før de bombet Hiroshima.

31 Klokken 8.15 ble Little Boy sluppet av bombeflyet Enola Gay og eksploderte 580 meter over bakken. Bomben laget en ildkule på over en million grader Celsius som på et sekund fikk en diameter på 280 meter. Overflatetemperaturen kom opp i 4 000 grader og skapte en sterk, varm trykkbølge som smeltet kjøretøy og bygninger og gjorde mennesker og dyr til støv. Et ukjent antall mennesker døde momentant. Andre ble skadet direkte av gammastråling eller indirekte av trykkbølgen eller av bygninger som raste sammen. Ved slutten av 1945 regner en med at 140 000 av de 250–350 000 innbyggerne i Hiroshima var døde. Rundt 48 000 bygninger ble jevnet med jorden i eksplosjonen.

32 Hiroshima blir truffet av atombomben.

33 Hiroshima før bombingen.

34 Hiroshima like etter bombingen.

35 Hiroshima dagen derpå.

36 Hiroshima like etter bombingen.

37 Sårede sivile i Hiroshima.

38 Mannskapet på Bockscar like før bombingen av Nagasaki.

39 Atombomben over Nagasaki.

40 Nagasaki før og etter bombingen.

41 Bombeflyet Bockscar skulle egentlig gått til Kokura, men byen var dekket av skyer og røyk. Niigata lå for langt unna, ettersom drivstoffet begynte å bli knapt. I stedet dro flyet til sekundærmålet Nagasaki. Skydekket lettet nok til at det kunne slippe bomben «Fat man» klokken 11:02. Den eksploderte like over den ytre bydelen Urakami, der Urakamikirken, den største domkirken i Øst-Asia, lå. Målet var den T- formede broen, men bomben traff noen hundre meter lenger borte, ved Shima sykehus. 80 % av alle hus innen to kilometer fra senteret ble jevnet med jorden. Men denne bomben hadde industriområder som hovedmål og ble sluppet utenfor byen. Derfor ble tapet av menneskeliv mindre enn i Hiroshima, selv om denne bomben hadde mye mer sprengkraft. Ved slutten av året var 74 000 mennesker som hadde opplevd angrepet, døde.

42 Nagasaki like etter bombingen.

43 Like etter det blendende lyset og trykkbølgen fra atombombene kom bybranner som ødela mange av de gjenværende trehusene. Menneskene som hadde overlevd opplevde både raske og langdryge ettervirkninger. Fellesnevner på de som ble påvirket av bomben på japansk er hibakusha, og de er ennå en egen gruppe som kan oppleve å bli utstøtt, ikke få arbeid og ha problemer med å stifte familie i Japan. Strålesyke tok livet av omkring 60 000 innbyggere fra Hiroshima innen året var omme. Barn som ble født etter angrepet, særlig de som hadde vært utsatt for stråling som fostre, kunne ha store misdannelser. Brannsår fra bombingen som en trodde var friske kunne plutselig hovne opp og bli til tykke, stygge keloide arr. Fra rundt 1950 økte antallet tilfeller av leukemi blant de som hadde blitt stråleskadet, og fra rundt 1955 økte antallet på flere andre typer kreft, som bryst-, lunge- og skjoldbruskkjertelkreft.