Hva skjer med tjenestepensjonene? Pensjonsseminar 22. mars 2012 Geir Veland Fafo.

Presentasjon om: "Hva skjer med tjenestepensjonene? Pensjonsseminar 22. mars 2012 Geir Veland Fafo."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hva skjer med tjenestepensjonene? Pensjonsseminar 22. mars 2012 Geir Veland Fafo

2 * Utviklingen i Norge de siste 10 årene * Sluttlønnsordningene står for fall? * Hvorfor svekkes sluttlønnsordningene? * Pensjon og risiko * Avkastning i innskuddspensjonene - ”Den nye verden” * Alternativer til sluttlønnsordning og innskuddspensjon?

3 Antall aktive medlemmer i innskuddsbaserte og ytelsesbaserte tjenestepensjoner i Norge i 2002 – 2011 Privat og offentlig sektor

4 Tjenestepensjoner i privat sektor 2002 – 2011 Antall aktive medlemmer i ytelses- og innskuddsordninger 4

5 Omdanning fra ytelse til innskudd 2003 – 2011 Antall arbeidstakere 5

6 Sluttlønnsordningene står for fall - ikke et særnorsk fenomen På tvers av OECD-land: En gradvis endring i privat sektor – fra ytelse til innskudd og hybride varianter Noen land har kommet langt i endringsprosessen, andre i startfasen Offentlig sektor – større motstand mot endringer + PAYG-baserte ordninger (ikke-fonderte) Nederland59 prosent av aktive medlemmer hadde en sluttlønnsordning i 2000. I 2008 var andelen falt til 1 prosent. Gjennomsnittslønnsordninger hhv 31 og 87 prosent. Kollektive innskuddsordninger i vekst. Risikofordeling. (regulering) StorbritanniaPrivat sektor: Fra 5 millioner medlemmer i åpne pensjonsordninger i 1995 til 1 million i 2008, og nedgangen har fortsatt. Survey 2010: 60 % av bedrifter med YTP planlegger å stenge ordningen i løpet av kommende år. TysklandYtelsesordningene har vært fallende de siste 20 årene (men har fortsatt størst utbredelse). Innskudd og hybrider vokser i omfang. USALangsiktig trend. 2/3 innskuddsordninger, 1/3 ytelsesordninger. Ytelsesordningene dominerende tidligere. CanadaYtelsesordningene i sterk nedgang i privat sektor Danmark/SverigeInnskuddsordningene dominerer (tjenestemenn + ytelsesbaserte komponenter i S)

7 Hvorfor svekkes sluttlønnsordningene? Strukturelle endringer, herunder Endringer i næringsstruktur og Økende mobilitet i arbeidsmarkedet Ordningene forutsetter implisitt en livslang tilknytning til bedriften og er ikke tilpasset dagens arbeidsmarked Ordningenes iboende egenskaper Fremtidige pensjonsforpliktelser skal finansieres løpende gjennom årlige premier Rente og avkastning Lønnsvekst Forventet levealder m.m. Jørund Vandvik (Nordea), PF 21.10.11

8 En bedriftsleder i Nederland som nettopp har mottatt faktura for årets reguleringspremie

9 Hvorfor svekkes sluttlønnsordningene? Offentlige reguleringer Kompliserte regelverk Regnskapsregler Kapitalkrav (Solvens II) ”We have seen around 1 000 new pensions regulations since 1995. With pensions under pressure, this is a very good time to stop and question whether there is regulation which can be cut. Its important to protect people`s benefits, but we also need to encourage employers to support pension provision – it is a question of striking the right balance” (UK feb. 2012) Om Solvens II for pensjonsfond/kasser (IORP-direktivet): ”According to Minister Kamp (NL), the UK, Ireland, Germany and the Netherlands … have all agreed to show a united front against proposals to apply Solvency II to pension funds”

10 Hva mener norske bedrifter om sluttlønnsordningene? Survey 2007 – hele privat sektor

11 Pensjon er risiko – som man ikke kan bli kvitt Spørsmålet er hvor risikoen plasseres Leverandør ArbeidsgiverArbeidstaker/pensjonist

12 Risiko og risikofordeling i tjenestepensjonene Hovedbilde Sluttlønnsbaserte ytelsesordninger Arbeidsgiver har nesten all risiko Livsforsikringsselskapene har litt risiko (faktisk vs. forventet levealder) Arbeidstakere og pensjonister har lite risiko Med andre ord en klar skjevfordeling av risiko Innskuddsordninger (spareordning) Arbeidsgiver har ingen risiko utover å finansiere innskudd og kostnader Pensjonsleverandørene har ingen risiko (bortsett fra ved konvertering til annuitet - levealdersrisiko) Arbeidstaker og pensjonist har normalt all risiko (avkastningsrisiko) Med andre ord en klar skjevfordeling av risiko Overgang fra ytelse til innskudd Forskyvning av risiko fra arbeidsgiver til arbeidstaker/pensjonist

13 Innskuddspensjoner og risiko Slik ble det sånn omtrent de siste 11 årene Avkastning 2001 – 2011: Forsiktig 75,8% Gj.sn /år6,9% Balansert64,7% Gj.sn. /år5,9% Offensiv39,0% Gj.sn. /år3,5%

14 Slår vi svenskene på avkastning?

15 Avkastning (balansert risiko) og lønnsvekst (gj.sn.) NominellAvkastningLønnsvekstAvk - lønnsvekst 2001-2,84,8-7,6 2002-12,25,7-17,9 200318,54,514,0 20049,83,56,3 200513,23,39,9 200611,94,17,8 20076,35,40,9 2008-18,36,3-24,6 200922,54,218,3 201010,54,06,5 2011-0,23,2-3,4 2001 - 201164,768,5-3,8 (F 7,3, O -29,5)

16 Alternativer til sluttlønnsordning og innskuddsordning? Revidering av pensjonslovene Nye produktmuligheter som åpner for at risikoen kan balanseres bedre mellom aktørene og som gir bedrifter med sluttlønnsordning andre alternativer enn å gå over til en ren innskuddsordning? Hvem vinner risikokampen? Engangsbetalt alderspensjon?

17 Hvem kan svare bedre på det per i dag enn