Laste ned presentasjonen
Presentasjon lastes. Vennligst vent
PublisertMalin Eriksson Endret for 7 år siden
1
1 Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft etter utdanning 2010-2030 ved Ådne Cappelen, Hege Gjefsen, Marit Gjelsvik, Inger Holm og Nils Martin Stølen Statistisk sentralbyrå NTNUs Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) 14. august 2013
2
Framskrivinger av tilbud og etterspørsel for ulike typer arbeidskraft Oppdaterte og forbedrede framskrivinger for KD, AD, NHD og HOD Publiseres i en rapport i september 2013 Siste foreliggende publikasjoner: –SSB-Rapporter 39/2010 –Økonomiske analyser 3/2012 2
3
33 Hovedtrekk i beregningsopplegget Tilbud - MOSART –Framskrivinger under forutsetning om gitte (konstante) utdanningstilbøyeligheter –De som går av med pensjon, må erstattes Etterspørsel - MODAG –Demografisk utvikling for aktuelle brukergrupper betyr en del for enkelte utdanningsgrupper (særlig helse og undervisning) –Generell økonomisk utvikling påvirker næringsstrukturen –Grenser for mye offentlig sektor kan vokse (handlingsregelen), og usikkerhet om politiske prioriteringer –Mer bruk av utdannet arbeidskraft i alle næringer, men hvor mye?
4
Viktigste resultater 2013 Fortsatt klar økning i etterspørselen etter arbeidskraft med utdanning fra universitet og høyskole Også klar økning i etterspørselen etter arbeidskraft med videregående fagutdanning Den største utfordringen består i at for få gjennomfører videregående fagutdanning Også knapphet på lærere, og spesielt økende mangel på sykepleiere Etter hvert trolig redusert mangel på ingeniører og andre med realfagsbakgrunn Tilbudet ser ut til å vokse mer enn etterspørselen for høyere utdanning innen økonomi og administrasjon, samfunnsvitenskap, jus og humanistiske fag 4
5
55 Oppleggene gir ikke svar på hvordan eventuelle ubalanser blir motvirket Brukt som planleggingsmodeller er formålet nettopp å –Gi informasjon om hvordan utdanningskapasitet bør justeres –Gi råd i forbindelse med karriereveiledning Markedskreftene vil motvirke eventuelle ubalanser –Arbeidsgiverne vil sysselsette nærliggende typer arbeidskraft –Ubalanser kan påvirke relative lønninger –Ubalanser kan påvirke ungdoms utdanningsvalg
6
6 Etterspørselssiden (MODAG) Bruker ADMOD-versjonen av SSBs makroøkonometriske modell MODAG Sysselsetting og timeverk etter utdanning og næring 1972-2010 fra nasjonalregnskapet (brudd i 2008) 5 utdanningsgrupper i hver næring som deles i tre grupper L=(GR, VA), M=VF, H=(HO, UN). For disse gruppene er det estimerte etterspørselsrelasjoner som avhenger av relative timelønnskostnader mv. GR og VA følger L med eksogene andeler til 2030. Tilsvarende for HO og UN i forhold til H. VF bestemt direkte i etterspørselssystemet
7
7 Internasjonal økonomi: forutsetninger Vekst i priser på verdensmarkedet som er med på å bestemme norsk importpriser: ½ prosent per år Råoljeprisen faller til ca 100 USD per fat fram mot 2015. Deretter uendret realpris (nominell vekst på 2 % årlig). Perspektivmeldingen har 97 USD i 2015 og uendret realpris Gassprisen er nominelt uendret fra 2012 – fallende realpris Pengemarkedsrenten i euroområdet øker fra ”0” i dag til 4 % fra og med 2018 Nominell avkastning på SPU i utenlandsk valuta er 5,5 % fra og med 2013 (3,5 % realavkastning som i historien)
8
8 Forutsetninger: Finanspolitikk Oljekorrigert budsjettbalanse i tråd med handlingsregel –På lang sikt spiller konjunkturjustering ingen rolle Litt lavere reelle skatter fra 2014-17 så konstante Trygder og stønader basert på MOSART og indeksering av G med lønnsvekst fra MODAG (noen små avvik…) Høyt nivå på investeringer i offentlig forvaltning (infrastruktur) pluss militære kampfly for vel 60 mrd.kr. Konsumet i off. forvaltning i tråd med Perspektivmeldingen. Konsumet i off. forv. øker i takt med underliggende vekst i BNP Fastlands-Norge, om lag 2-2,5 % årlig
9
9 Petroleumssektoren: investeringene faller fra 2018 og produksjonen fra 2022 (tall i 2010-priser)
10
10 BNP F-N øker med 2 % årlig etter en forventet oppgang til fram til 2016. Svak vekst fra 16-21 pga oljesektor. Fallende vekst i arb.styrken
11
11 Endring i sysselsettingsstruktur: mer tjenester stabil industri mindre primær, olje og bygg
12
12 Nedgang for Grunnskole, stabil videregående allmenn, økning for videreg.fagutd. samt U&H
13
13 GRK og VA faller i andel VF og HO øker en del mens UN øker moderat
14
14 Litt høyere ledighet og mindre forskjell mellom ledighet for VA og GRK
15
15 Litt fallende lønn for VF ellers stabilt. Gruppespesifikk ledighet spiller inn
16
16 Etterspørsel etter utdanningsretninger Nye data 2009-2011, sysselsetting etter utdanningsretning og næring Data for sysselsetting av personer med ulike utdanninger i næringer (1986-2006) fra forrige runde er grunnlag for framskrivinger Andelen utvikler seg prosentvis som i forrige runde Nye fremskrivinger for utdanningsandeler innen et utdanningsnivå sammenstilles med nye fremskrivinger for utdanningsnivå fra MODAG – på næringsnivå Riktig med videreføring av trender?
17
17
18
18
19
19 Videreføring av trender? Da får vi en nedgang i antall sivilingeniører og en stor økning i antallet med økad Vi har overkjørt denne trendutviklingen i noen store næringer ved å bremse økningen i økad og stoppe nedgangen i andelen sivilingeniører Vi har ikke gjort noe på lavere nivå – men det kan være rom for å stoppe nedgangen i ingenører i industrien og senke andelene med økad på lavere nivå
20
20
21
21
22
22
23
23
24
24 Tilbudssiden Mikrobasert framskrivningsmodell for befolkning og arbeidsstyrke etter utdanning (MOSART) –Datagrunnlaget er registerinformasjon om fullført utdanning kalibrert mot aggregerte data og SSBs befolkningsframskrivinger Utgangsår 2010 Befolkningsframskrivinger 2012 Framskriving av ungdoms utdanningsvalg kombinert med yrkesdeltaking og pensjonering –Overgangssannsynligheter: Gitt demografiske kjennetegn modelleres sannsynligheten for: Gå inn i utdanning Valg av utdanningsretning Forbli i utdanningen Fullføre utdanningen –Overgangssannsynligheter basert på observasjoner 2007-2011
25
25 Ulik utdanningsdefinisjon for tilbud og etterspørsel Kravene til utdanning har økt, og utdanningsdefinisjonen ble skjerpet i 2006 Hvordan tilbakeregne for de som har fullført utdanning tidligere? Etterspørselssiden – arbeidsmarkedsperspektiv –Inkludere en del med tidligere utdanning innen feltet selv om de formelt sett ikke oppfyller nivåkravene Tilbudssiden (MOSART) – Streng definisjon Skaper litt usikkerhet når tilbud og etterspørsel sammenholdes til tross for kalibrering 25
26
26 Befolkning 16-74 etter utdanningsnivå 26
27
27 Tilbud og etterspørsel etter utdanningsnivå 27
28
28 Elektrofag, mekaniske fag og maskinfag 28
29
29 Bygg og anleggsfag 29
30
30 Andre tekniske fag og håndverk 30
31
31 Ingeniører 31
32
32 Sivilingeniører 32
33
33 Andre realfag, lavere grad 33
34
34 Andre realfag, høyere grad 34
35
Sum ingeniører og realfag 35
36
36 Økonomi og administrasjon - videregående 36
37
37 Økonomi og administrasjon – høyskole, lavere grad 37
38
38 Økonomi og administrasjon – høyere grad 38
39
39 Samfunnsfag – lavere grad 39
40
40 Samfunnsfag, høyere grad 40
41
41 Humanistiske fag, lavere grad 41
42
42 Humanistiske fag, høyere grad 42
43
43 Lærere, lavere grad 43
44
44 Pleie og omsorgsfag, høyskole 44
45
45 Andre helsefag, høyskole 45
Liknende presentasjoner
© 2024 SlidePlayer.no Inc.
All rights reserved.