Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft etter utdanning 2010-2030 ved Ådne Cappelen, Hege Gjefsen, Marit Gjelsvik, Inger Holm og Nils Martin Stølen Statistisk.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft etter utdanning 2010-2030 ved Ådne Cappelen, Hege Gjefsen, Marit Gjelsvik, Inger Holm og Nils Martin Stølen Statistisk."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft etter utdanning ved Ådne Cappelen, Hege Gjefsen, Marit Gjelsvik, Inger Holm og Nils Martin Stølen Statistisk sentralbyrå NTNUs Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) 14. august 2013

2 Framskrivinger av tilbud og etterspørsel for ulike typer arbeidskraft Oppdaterte og forbedrede framskrivinger for KD, AD, NHD og HOD Publiseres i en rapport i september 2013 Siste foreliggende publikasjoner: –SSB-Rapporter 39/2010 –Økonomiske analyser 3/2012 2

3 33 Hovedtrekk i beregningsopplegget Tilbud - MOSART –Framskrivinger under forutsetning om gitte (konstante) utdanningstilbøyeligheter –De som går av med pensjon, må erstattes Etterspørsel - MODAG –Demografisk utvikling for aktuelle brukergrupper betyr en del for enkelte utdanningsgrupper (særlig helse og undervisning) –Generell økonomisk utvikling påvirker næringsstrukturen –Grenser for mye offentlig sektor kan vokse (handlingsregelen), og usikkerhet om politiske prioriteringer –Mer bruk av utdannet arbeidskraft i alle næringer, men hvor mye?

4 Viktigste resultater 2013 Fortsatt klar økning i etterspørselen etter arbeidskraft med utdanning fra universitet og høyskole Også klar økning i etterspørselen etter arbeidskraft med videregående fagutdanning Den største utfordringen består i at for få gjennomfører videregående fagutdanning Også knapphet på lærere, og spesielt økende mangel på sykepleiere Etter hvert trolig redusert mangel på ingeniører og andre med realfagsbakgrunn Tilbudet ser ut til å vokse mer enn etterspørselen for høyere utdanning innen økonomi og administrasjon, samfunnsvitenskap, jus og humanistiske fag 4

5 55 Oppleggene gir ikke svar på hvordan eventuelle ubalanser blir motvirket Brukt som planleggingsmodeller er formålet nettopp å –Gi informasjon om hvordan utdanningskapasitet bør justeres –Gi råd i forbindelse med karriereveiledning Markedskreftene vil motvirke eventuelle ubalanser –Arbeidsgiverne vil sysselsette nærliggende typer arbeidskraft –Ubalanser kan påvirke relative lønninger –Ubalanser kan påvirke ungdoms utdanningsvalg

6 6 Etterspørselssiden (MODAG) Bruker ADMOD-versjonen av SSBs makroøkonometriske modell MODAG Sysselsetting og timeverk etter utdanning og næring fra nasjonalregnskapet (brudd i 2008) 5 utdanningsgrupper i hver næring som deles i tre grupper L=(GR, VA), M=VF, H=(HO, UN). For disse gruppene er det estimerte etterspørselsrelasjoner som avhenger av relative timelønnskostnader mv. GR og VA følger L med eksogene andeler til Tilsvarende for HO og UN i forhold til H. VF bestemt direkte i etterspørselssystemet

7 7 Internasjonal økonomi: forutsetninger Vekst i priser på verdensmarkedet som er med på å bestemme norsk importpriser: ½ prosent per år Råoljeprisen faller til ca 100 USD per fat fram mot Deretter uendret realpris (nominell vekst på 2 % årlig). Perspektivmeldingen har 97 USD i 2015 og uendret realpris Gassprisen er nominelt uendret fra 2012 – fallende realpris Pengemarkedsrenten i euroområdet øker fra ”0” i dag til 4 % fra og med 2018 Nominell avkastning på SPU i utenlandsk valuta er 5,5 % fra og med 2013 (3,5 % realavkastning som i historien)

8 8 Forutsetninger: Finanspolitikk Oljekorrigert budsjettbalanse i tråd med handlingsregel –På lang sikt spiller konjunkturjustering ingen rolle Litt lavere reelle skatter fra så konstante Trygder og stønader basert på MOSART og indeksering av G med lønnsvekst fra MODAG (noen små avvik…) Høyt nivå på investeringer i offentlig forvaltning (infrastruktur) pluss militære kampfly for vel 60 mrd.kr. Konsumet i off. forvaltning i tråd med Perspektivmeldingen. Konsumet i off. forv. øker i takt med underliggende vekst i BNP Fastlands-Norge, om lag 2-2,5 % årlig

9 9 Petroleumssektoren: investeringene faller fra 2018 og produksjonen fra 2022 (tall i 2010-priser)

10 10 BNP F-N øker med 2 % årlig etter en forventet oppgang til fram til Svak vekst fra pga oljesektor. Fallende vekst i arb.styrken

11 11 Endring i sysselsettingsstruktur: mer tjenester stabil industri mindre primær, olje og bygg

12 12 Nedgang for Grunnskole, stabil videregående allmenn, økning for videreg.fagutd. samt U&H

13 13 GRK og VA faller i andel VF og HO øker en del mens UN øker moderat

14 14 Litt høyere ledighet og mindre forskjell mellom ledighet for VA og GRK

15 15 Litt fallende lønn for VF ellers stabilt. Gruppespesifikk ledighet spiller inn

16 16 Etterspørsel etter utdanningsretninger Nye data , sysselsetting etter utdanningsretning og næring Data for sysselsetting av personer med ulike utdanninger i næringer ( ) fra forrige runde er grunnlag for framskrivinger Andelen utvikler seg prosentvis som i forrige runde Nye fremskrivinger for utdanningsandeler innen et utdanningsnivå sammenstilles med nye fremskrivinger for utdanningsnivå fra MODAG – på næringsnivå Riktig med videreføring av trender?

17 17

18 18

19 19 Videreføring av trender? Da får vi en nedgang i antall sivilingeniører og en stor økning i antallet med økad Vi har overkjørt denne trendutviklingen i noen store næringer ved å bremse økningen i økad og stoppe nedgangen i andelen sivilingeniører Vi har ikke gjort noe på lavere nivå – men det kan være rom for å stoppe nedgangen i ingenører i industrien og senke andelene med økad på lavere nivå

20 20

21 21

22 22

23 23

24 24 Tilbudssiden Mikrobasert framskrivningsmodell for befolkning og arbeidsstyrke etter utdanning (MOSART) –Datagrunnlaget er registerinformasjon om fullført utdanning kalibrert mot aggregerte data og SSBs befolkningsframskrivinger  Utgangsår 2010  Befolkningsframskrivinger 2012 Framskriving av ungdoms utdanningsvalg kombinert med yrkesdeltaking og pensjonering –Overgangssannsynligheter: Gitt demografiske kjennetegn modelleres sannsynligheten for:  Gå inn i utdanning  Valg av utdanningsretning  Forbli i utdanningen  Fullføre utdanningen –Overgangssannsynligheter basert på observasjoner

25 25 Ulik utdanningsdefinisjon for tilbud og etterspørsel Kravene til utdanning har økt, og utdanningsdefinisjonen ble skjerpet i 2006 Hvordan tilbakeregne for de som har fullført utdanning tidligere? Etterspørselssiden – arbeidsmarkedsperspektiv –Inkludere en del med tidligere utdanning innen feltet selv om de formelt sett ikke oppfyller nivåkravene Tilbudssiden (MOSART) – Streng definisjon Skaper litt usikkerhet når tilbud og etterspørsel sammenholdes til tross for kalibrering 25

26 26 Befolkning etter utdanningsnivå 26

27 27 Tilbud og etterspørsel etter utdanningsnivå 27

28 28 Elektrofag, mekaniske fag og maskinfag 28

29 29 Bygg og anleggsfag 29

30 30 Andre tekniske fag og håndverk 30

31 31 Ingeniører 31

32 32 Sivilingeniører 32

33 33 Andre realfag, lavere grad 33

34 34 Andre realfag, høyere grad 34

35 Sum ingeniører og realfag 35

36 36 Økonomi og administrasjon - videregående 36

37 37 Økonomi og administrasjon – høyskole, lavere grad 37

38 38 Økonomi og administrasjon – høyere grad 38

39 39 Samfunnsfag – lavere grad 39

40 40 Samfunnsfag, høyere grad 40

41 41 Humanistiske fag, lavere grad 41

42 42 Humanistiske fag, høyere grad 42

43 43 Lærere, lavere grad 43

44 44 Pleie og omsorgsfag, høyskole 44

45 45 Andre helsefag, høyskole 45


Laste ned ppt "1 Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft etter utdanning 2010-2030 ved Ådne Cappelen, Hege Gjefsen, Marit Gjelsvik, Inger Holm og Nils Martin Stølen Statistisk."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google