Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

EXFAC EURA 3.Morfologi21 Morfologi 2 Ord og deres egenskaper: viktig og egentlig gøy Ordklasser Bøyningskategorier.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "EXFAC EURA 3.Morfologi21 Morfologi 2 Ord og deres egenskaper: viktig og egentlig gøy Ordklasser Bøyningskategorier."— Utskrift av presentasjonen:

1 EXFAC EURA 3.Morfologi21 Morfologi 2 Ord og deres egenskaper: viktig og egentlig gøy Ordklasser Bøyningskategorier

2 EXFAC EURA 3.Morfologi22 Status? Ordenes struktur og form Orddanning og bøyning Morfemer, morf, leksemer Rot og stamme Avledning og sammensetning AVL: plukker ut røtter og stammer og lager bestemte typer av ord; bestemmer “ordklassen”og andre bøyningsegenskaper til det nye leksemet : -oc T b i russisk/-ung i tysk danner hunnkjønnsord/feminina

3 EXFAC EURA 3.Morfologi23 Morfemet PLURAL i tysk

4 EXFAC EURA 3.Morfologi24 Morfemet PLURAL i spansk

5 EXFAC EURA 3.Morfologi25 Morfemet PLURAL i fransk

6 EXFAC EURA 3.Morfologi26 Morfemene PLURAL og BESTEMTHET

7 EXFAC EURA 3.Morfologi27 Morfemene PLURAL og UBESTEMTHET (norsk)

8 EXFAC EURA 3.Morfologi28 Morfologi - Wikipedia “Morfologi er læren om former (gresk logos = “lære”, morpho = “form”) og kan referere til: ・ Morfologi (biologi), kroppsbygningen til en organisme og faget som studerer dette ・ Morfologi (lingvistikk), læren om hvordan ord er bygget opp ・ Geomorfologi, læren om hvordan landformer er bygget opp.”gresk ・ Morfologi (biologi)organisme ・ Morfologi (lingvistikk)ord ・ Geomorfologilandformer

9 EXFAC EURA 3.Morfologi29 Morfologi - Lingvistikk “Innenfor språkvitenskapen er morfologien det samme som formlære. I morfologien studerer man hvordan ord er oppbygd av og blir dannet av mindre enheter - morfem. Det handler mest om ordbøyning (fleksjon) og orddanning (derivasjon)*. Eks. på bøyning: hest - hesten - hester - hestene; bygge - bygger - bygde - bygd.”ordmorfemfleksjonderivasjon * + sammensetning! Derivasjon = avledning

10 EXFAC EURA 3.Morfologi210 Orddanning – avledning og sammensetning “Med orddanning mener vi i hovedsak avledning og sammensetning. Vi snakker om avledning når vi har ett ord og danner et nytt ord ved å legge til noe før eller etter, dvs. et prefiks eller suffiks: glad → uglad; kjær → kjærlig; hoppe → hopping. Og vi snakker om sammensetning når to ord settes sammen til ett: hus + båt → husbåt; etter + late → etterlate.”

11 EXFAC EURA 3.Morfologi211 Unøyaktig definisjon “Avledning når vi har et ord og legger til...” Vi har ikke alltid et ORD, men en stamme: –Oppmerk+som+het –Bare en stamme: der Stand (der Dinge): stehen - stand - gestanden; der Gang: gehen - ging - gegangen

12 EXFAC EURA 3.Morfologi212 Småbarnsmoren Betydning: en bestemt mor til småbarn (barn som er små) (Parafrase= omskrivining) -s: fuge-s, realiserer ikke noe morfem Middelalderhistorieskriving? –Skriving av middelalderhistorien –Historieskriving av middelalderen

13 EXFAC EURA 3.Morfologi213 Middelalderhistorieskriving ST NOMEN ST NOMEN ST NOMEN ST NOMEN ROT ROT ROT ROT AVL middel alder historie skriv ing

14 EXFAC EURA 3.Morfologi214 Sammensetningen “Den mest produktive sammensetningen i norsk er substantiv-substantiv. Eksempler kan være 'bokklubb', 'studenthybel', ‘ølvom'. Den semantiske relasjonen mellom leddene i en slik sammensetning er som regel svært generell og må bestemmes nærmere ut fra talerens pragmatiske kunnskaper. Det sammensatte ordet arver oftest betydning fra etterleddet.” Kommentar: ikke bare betydning!

15 EXFAC EURA 3.Morfologi215 Prinsipper (repetisjon) - dette kan dere intuitivt! Siste ledd i sammensetningen bestemmer ordklasse og bøyningsmønster Bare siste ledd bøyes –Noen unntak: varmtvann Betydning: –Determintativkomposita: mest vanlig, første ledd bestemmer det andre, men forskjellige relasjoner: ølvom? barnehage, fiskekniv, brannmann? –Kopulativkomposita: svart-gul-rødt, svart-hvit

16 EXFAC EURA 3.Morfologi216 Ordklasser N, Adj, Det, Pron, V, P(rep), Adv, Kon, Sub, –S=Substantiv, => N=Nomen –Adj=Adjektiv, –Det=Determinativ (artikkel, bestemmelsesord) –Pron=Pronomen –V=Verb –P=preposisjon –Adv=Adverb –Kon= Konjunksjon –Sub=Subjunksjon –Int= Interjeksjon

17 EXFAC EURA 3.Morfologi217 Ordklasser N, Adj, Det, Pron, V, P, Adv, Kon, Sub, –S=Substantiv, => N=Nomen –Adj=Adjektiv, –Det=Determinativ (artikkel, bestemmelsesord) –Pron=Pronomen –V=Verb –P=preposisjon –Adv=Adverb –Kon= Konjunksjon –Sub=Subjunksjon –Int= Interjeksjon

18 EXFAC EURA 3.Morfologi218 Setning Den store hunden til naboen vår bet det nye postbudet som trodde at skiltet var en bløff og hadde gått inn i hagen i går. Le grand chien de notre voisin a mordu le facteur.

19 EXFAC EURA 3.Morfologi219 Setning Den Det store A hunden N til Prep naboen vår Det bet det Det nye postbudet som Sub trodde V at Sub skiltet var en Det bløff og hadde gått inn i hagen i går. Le Det grand A chien N de Prep notre Det voisin a mordu le facteur.

20 EXFAC EURA 3.Morfologi220 Ordklasser Ordklassetilhørigheten er basert på ordets (leksemets) egenskaper/oppførsel Syntaktiske funksjoner kan ha spesifikke krav til ordklasse (en preposisjon kan ikke være subjekt) For språkstudenten: Ut fra ordklassetilhørigheten kan vi slutte oss til hva slags utfylling vi kan vente oss til dette ordet dersom det er kjerne i en frase

21 EXFAC EURA 3.Morfologi221 Kjerne i en frase? Kommer i syntaksen Ord (i en setning) hører sammen i grupper som vi kaller fraser. Et ord kan også danne frase alene. En frase har en kjerne (eller et hode) som kan stå for hele frasen*: hunden= N; Kjernen kan ikke utelates. Kjernen (ordklassen til kjernen) gir navn til frasen: => den store hunden = Nomenfrase * gjelder ikke alle ordklasser, f. eks. Prep må i de fleste tilfeller (unntak norsk og engelsk) ha en NP etter seg => Syntaks

22 EXFAC EURA 3.Morfologi222 Ord og deres egenskaper Disse egenskapene kan 1. være semantiske/betydningsrelatert, og/eller 2. være strukturelle (hvor opptrer de og hva slags betingelser stiller de til sine omgivelser), og/eller 3. være morfologiske: ha med bøyning å gjøre (Hva /hvilke kategorier (GRAD, TEMPUS, KASUS,...) kan bøyningsformer ved denne typen ord uttrykke?)

23 EXFAC EURA 3.Morfologi223 Substantiv/Nomen 1. Betydning: individ, gjenstand, konkret eller abstrakt, f. eks. følelser, egenskaper; men også hendelser 2. Omgivelsen: Opptrer ofte etter/med determinativ (artikkel/bestemmelsesord): en ulv, le loup, det nye postbudet; ofte etter adjektiv.. 3. Bøyning: NUMERUS/TALL: singular (entall) eller plural (flertall); KASUS: nominativ, genitiv,..., BESTEMTHET: ubestemt/indefinitt, bestemt/definitt

24 EXFAC EURA 3.Morfologi224 Utfylling til substantiv /nomen NP i genitiv: naboens hund, der Hund des Vaters Preposisjonsfrase: hunden til far [hunden [til far] PP ] NP Relativsetning: hunden som vi så [hunden [som vi så] RS ] NP (Det) (Adj) N (+ utfylling) => Nomenfrase (NP)

25 EXFAC EURA 3.Morfologi225 Substantiv, egenskaper Opptrer som kjerne i en (substantiv)- /nomenfrase; nary/ueberblick/index.html?lang=dehttp://www.canoo.net/services/InflectionDictio nary/ueberblick/index.html?lang=de

26 EXFAC EURA 3.Morfologi226 Determinativer (bestemmelsesord) ce, dieser, der, ein, un, le, ce, den, этот ”plukker ut” referansen til substantivet (’utpekere’) –et universitet – dette universitetet – vårt universitet Står sammen med et substantiv Bøyes normalt i GENUS, NUMERUS og KASUS i samsvar med nomenet (vi sier de kongruerer)

27 EXFAC EURA 3.Morfologi227 Pronomen han, de, ingen, sie, ihr, elle, lui, el, meines, min Får sin referanse fra konteksten: jeg, du, han Står istedenfor nomener (egentlig nomenfraser): le chien du voisin => il; Bøyes i PERSON(1-3), GENUS, NUMERUS og KASUS (bare akkusativ igjen i norsk)

28 EXFAC EURA 3.Morfologi228 Undergrupper Personlige pronomen: ich, du, er Refleksive pronomen: seg selv Resiproke pronomen: hverandre Demonstrative pronomen: denne Spørrepronomen: hvem, que, porque Relativpronomen: der Hund, der Indefinitte /ubestemte pronomen: noen, ingen

29 EXFAC EURA 3.Morfologi229 Pronomen = Nomen? Gutten har lest boka. Han har lest den.  Pronomen oppfører seg som nomen mht. syntaktisk funksjon og til dels mht. utfylling  Både substantiv og pronomen kalles Nomen  Begge er kjerner i en nomenfrase, forkortet: NP

30 EXFAC EURA 3.Morfologi230 Eksempel Han med barten er en professor. [Han [med barten]] NP [Han [med barten] PP ] NP er Vfin [en professor] NP

31 EXFAC EURA 3.Morfologi231 Adjektiv stor, beau, schön, moeilijk, groot, 1. Betydning: egenskap; 2. Omgivelsen: opptrer foran/etter substantiv (ofte mellom determinativ og substantiv, eller etter kopula/hjelpeverbet være); en stor hund, hunden er stor 3. Bøyes i samsvar med substantivet i GENUS, NUMERUS, KASUS (i de språk som har det), GRAD: en gul bil - et gult kjøretøy- einem roten Auto - ein besseres Leben

32 EXFAC EURA 3.Morfologi232 Adjektiv Kjerne i adjektivfrase/AP: en meget stor hund Kan modifiseres av adverb Tar PP som utfylling: stolt av sønnen sin, proud of his son, fier de ses resultats; også NP: redd hunden Postbudet var glad i hunden. Postbudet var [glad i hunden] AP Postbudet var [glad [ i hunden] PP ] AP

33 EXFAC EURA 3.Morfologi233 Verb Betydning:Beskriver handlingen/tilstanden/ situasjonen: leke, sove Betingelser til omgivelsene: bestemmer antall deltagere i situasjonen/setningsledd. Eks. kaste, like I mange språk fast posisjon i setningen: første (irsk), andre (norsk, tysk) eller siste (japansk). Bøyningskategorier (ikke alle tilstede i alle språk): tempus (f. eks. presens, preteritum), modus (eks. imperativ, indikativ, konjunktiv), numerus, person, aspekt

34 EXFAC EURA 3.Morfologi234 Finitt – infinitt? Et finitt verb er bøyd i tempus, modus og /eller person Et infinitt verb er ubøyd: partisipp og infinitiv Hadde jeg vært rik, så hadde jeg reist til verdens ende.

35 EXFAC EURA 3.Morfologi235

36 EXFAC EURA 3.Morfologi236 Preposisjon på, av, i, dans, aus, of, de Uttrykker en relasjon mellom objekter, osv. Har leksikalsk betydning, av og til svekket: høre på musikk Skal hovedsakelig ha NP som utfylling (styrer NP); i en del språk (norsk) kan det også stå en setning eller en infinitivfrase; av og til ’mangler’ en NP: tenke etter Ubøyelig

37 EXFAC EURA 3.Morfologi237 Utfylling til preposisjon Utfylling til P i norsk: –Han gledet seg til reisen –Han gledet seg til å reise –Elvis så en film etter maten –Elvis så en film etter at han hadde spist

38 EXFAC EURA 3.Morfologi238 Adverb lentement, quickly, oft, sehr, meget, ofte Forholder seg til et annet element i setningen eller til setningen som helhet (ikke, aldri); sier noe om hvordan handlingen finner sted, modifiserer tilstanden/handlingen som er beskrevet Kan ha adverb som underledd: furchtbar oft, veldig ofte Ubøyelig

39 EXFAC EURA 3.Morfologi239 Subjunksjoner at, dass, que, weil, since, Funksjonsord eller grammatiske ord: Underordner en setning til en annen. Den underordnede setningen kalles leddsetning Ubøyelig

40 EXFAC EURA 3.Morfologi240 Konjunksjoner og, denn, car, or, mais, and, y Funksjonsord, eller grammatiske ord: Knytter sammen ord eller setninger av samme funksjon og kalles derfor sideordnende konjunksjon ubøyelig

41 EXFAC EURA 3.Morfologi241 STOPP Hva var det igjen som var så viktig med ordklasser? Dersom bøyelig: hvilke bøyningskategorier må vi huske/lære: krav til form Hva kan vi vente oss av struktur rundt ordet? Krav til omgivelsene (frase eller setning)

42 EXFAC EURA 3.Morfologi242 Bøyningskategorier Informasjon som medlemmene i visse ordklasser må vise dersom de anvendes i en setning Kategoriene går på tvers av ordklassene, dvs. flere ordklasser viser informasjon mht. de samme kategoriene Dette forklarer fenomenet kongruens (samsvarsbøyning) i frase- eller setning (f. eks. determinativer-nomen, verb-subjekt)

43 EXFAC EURA 3.Morfologi243 Bøyningskategorier (s ) Numerus Genus Bestemthet Kasus Person Grad Tempus Modus Aspekt

44 EXFAC EURA 3.Morfologi244 Bøyningskategorier NUMERUSNUMERUS NUMERUSTEMPUS KASUSKASUSKASUSMODUS BESTEMTHET BESTEMT (Det) BESTEMTHET NUMERUS GENUSGENUSPERSON GRADASPEKT Subst.Pron/DetAdjektiv Verb friendjegpenspise kjærlighetdetgrandthink Gemüseallebigregnen zapatohermosaparler

45 EXFAC EURA 3.Morfologi245 Bøyningstrekk De egentlige bøyningsmorfemene Bøyningstrekk innenfor en kategori utelukker hverandre, dvs. de gir motstridende informasjon, f. eks entall - flertall

46 EXFAC EURA 3.Morfologi246 NUMERUS/TALL med trekkene singular og plural Relevant for –Nomen: bil - biler, Auto - Autos –Pronomen: du - dere –Adjektiv: stor - store –Determinativer: den - de –Verb: i russisk, polsk, tysk, fransk, italiensk, spansk, engelsk (3.person)

47 EXFAC EURA 3.Morfologi247 BESTEMTHET Med trekkene bestemt og ubestemt Relevant for nomen, determinativer, adjektiver Trekket bestemt uttryker at ordformen refererer til noen “utplukkede” individer eller situasjoner. Kan også ha generisk betydning i kombinasjon med ENTALL: Bjørnen er et…

48 EXFAC EURA 3.Morfologi248 GENUS Med trekkene maskulinum, femininum og nøytrum ( i norsk, tysk og russisk); maskulinum/femininum vs. nøytrum i nederlandsk; maskulinum vs. femininum i fransk Relevant for pronomen, adjektiv og determinativ nøytrum Et gult hus

49 EXFAC EURA 3.Morfologi249 KASUS I russisk med trekkene: nominativ, genitiv, dativ, akkusativ og instrumental og lokativ Relevant for nomen, pronomen, determinativer, adjektiver Viser den syntaktiske funksjonen til ordet/frasen: Den Hund (Akkusativ => Objekt) beisst der Briefträger Viktig: kongruens med kjernen i en frase

50 EXFAC EURA 3.Morfologi250 PERSON Med trekkene 1., 2., 3. Relevant for pronomen og verb Spansk: ingen sammenfall av former, kan droppe et pronominalt subjekt –Sg. Compro, compras, compra, –Pl. compramos, compráis, compran

51 EXFAC EURA 3.Morfologi251 TEMPUS I norsk bare to distinksjoner: presens og preteritum (Morfemet FORTID har allomorfene –et, -te, -de, -dde, og (). ) Andre temporale forhold uttrykkes ‘perifrastisk’, dvs. gjennom flere ordformer, f. eks. hjelpeverb i presens eller preteritum + infinitiv/partisipp –Jeg skal lese i morgen. –J’ étudierai demain.

52 EXFAC EURA 3.Morfologi252 MODUS Med trekkene indikativ, imperativ, konjunktiv, kondisjonalis Relevant for verb: ”modus angir talerens holdning til verbalhandlingen.” Konjunktiv kan også uttrykke hypoteser og irrealitet – hva som kunne ha skjedd dersom … –S’il avait écouté mes conseils, il n’aurait pas fait ces fautes. –Hadde han lyttet til mine råd, hadde han ikke gjort disse feil. Kan ellers uttrykkes gjennom modale hjelpeverb (avsn. 5.8) Konjunktiv i tysk, kondisjonalis i fransk: –Wenn ich reich wäre, führe ich weg. –Si j’ étais riche, je m’en irais. –Hvis jeg var rik, ville jeg dra.

53 EXFAC EURA 3.Morfologi253 ASPEKT Med trekkene imperfektiv, perfektiv, progressiv Relevant for verb: trekkene uttrykker forskjeller mht. om en handling betraktes som avsluttet/fullført med resultat eller pågående/en prosess som varer uten henvisning til resultat Engelsk har den såkalte progressivformen: It was raining all day …(sml. Fransk imparfait: Il dormait quand j’éntrai)

54 EXFAC EURA 3.Morfologi254 GRAD Med trekkene positiv, komparativ og superlativ: flink – flinkere - flinkest Relevant for adjektiver


Laste ned ppt "EXFAC EURA 3.Morfologi21 Morfologi 2 Ord og deres egenskaper: viktig og egentlig gøy Ordklasser Bøyningskategorier."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google