Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

© Telemarksforsking telemarksforsking.no22.09.2016 1 Knut Løyland Strukturelle endringstrekk ved etterspørsel etter utlån fra folkebibliotekene – erfaringer.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "© Telemarksforsking telemarksforsking.no22.09.2016 1 Knut Løyland Strukturelle endringstrekk ved etterspørsel etter utlån fra folkebibliotekene – erfaringer."— Utskrift av presentasjonen:

1 © Telemarksforsking telemarksforsking.no Knut Løyland Strukturelle endringstrekk ved etterspørsel etter utlån fra folkebibliotekene – erfaringer fra Sverige og Norge Knut Løyland Telemarksforsking

2 © Telemarksforsking telemarksforsking.no Knut Løyland Bakgrunn Problemstillinger Datagrunnlaget Resultater –Økonomiske faktorer –Bibliotekspesifikke faktorer –Sosio-demografiske faktorer –Linders sykdom Disposisjon

3 © Telemarksforsking telemarksforsking.no Knut Løyland Bakgrunn Norsk undersøkelse - egeninitiert, Statens kulturråd, Sverige

4 © Telemarksforsking telemarksforsking.no Knut Løyland Problemstillinger Virkninger på utlån av bøker av: –Priser på kjøp av bøker, herunder momsreduksjon –Personlig inntekt –Befolkning – antall innbyggere i kommuner –Utdanningsnivå –Bokbeholdning (bøker, andre media) –Brutto tilvekst (bøker, andre media) –Åpningstider –Antall filialer –Antall mobile enheter –”Tiden”, herunder Linders sykdom

5 © Telemarksforsking telemarksforsking.no Knut Løyland Datagrunnlaget Tre hovedkilder: –Statistiska centralbyrån (SCB) –Gläsbygdsverket –Svenska kulturrådet SCB –Prisdata: bokprisindeks, CPI –Kommunedata: Befolkning, inntektsbegrep, utdanning –(Biblioteksdata, )

6 © Telemarksforsking telemarksforsking.no Knut Løyland Datagrunnlaget forts. Gläsbygdsverket –Gjennomsnittlig reisetid til nærmeste bibliotek etter seks ulike definisjoner Svenske kulturrådet –Punching av bibliotekdata, –Detaljerte data om den svenske bibliotekvirksomheten, av 290 kommuner utgjør % av den svenske befolkningen i perioden Balansert panel – i alt observasjoner

7 © Telemarksforsking telemarksforsking.no Fig 1: Utvikling i utlån

8 © Telemarksforsking telemarksforsking.no Fig 2: Utvikling i antall filialer

9 © Telemarksforsking telemarksforsking.no Fig 3: Utvikling i antall bokbusser

10 © Telemarksforsking telemarksforsking.no Fig 4: Utvikling i åpningstid per uke

11 © Telemarksforsking telemarksforsking.no Fig 5: Utvikling i bokbeholdning

12 © Telemarksforsking telemarksforsking.no Fig 6: Utvikling i brutto tilvekst, bøker

13 © Telemarksforsking telemarksforsking.no Fig 7: Utvikling i skraping av bøker

14 © Telemarksforsking telemarksforsking.no Knut Løyland Resultater – økonomiske faktorer Klar negativ effekt på bokutlån og utlån av andre medier av økt reisetid, dvs. økt pris i form av økt tidsbruk. Positiv effekt på utlån av bøker ved økning i bokpris. Primær- og sekundærmarkedet er alternative i etterspørselen, men gjelder først og fremst voksenlitteratur Boklån er såkalt mindreverdige goder - man etterspør mindre ved økende inntekt. Her er det imidlertid viktige forskjeller mellom Norge og Sverige

15 © Telemarksforsking telemarksforsking.no Knut Løyland Resultater bibliotekspesifikke faktorer Både beholdning og tilvekst av bøker har klar og stor betydning for utlån fra bibliotekene Åpningstid og antall mobile enheter har klart positiv virkning på utlån Antall filialer har en nokså klar negativ effekt på utlån. Kan være uttrykk for en negativ kvalitetseffekt. Også beholdning av andre media har positiv effekt på utlån av bøker –.

16 © Telemarksforsking telemarksforsking.no Knut Løyland Resultater bibliotekspesifikke faktorer For barnelitteratur er virkningene av et godt utvalg AV-medier negative. Det ser altså ut til at AV-medier i noen grad fortrenger barnebøker. Beholdningen av AV-medier har en klart positiv virkning på utlånene av slike medier. Beholdningen av bøker har en klart negativ betydning for utlånene av AV-medier, altså det motsatte av virkningen av AV-medier på utlån av bøker som vi påpekte ovenfor. –.

17 © Telemarksforsking telemarksforsking.no Knut Løyland Resultater sosio-demografiske faktorer Utlån avtar ved kommunestørrelse Andelen barn 0-14 år i kommunen har størst positiv virkning på utlån av bøker Andelen ungdommer (15-24 år) virker mest negativt. Dette gjelder også utlån av AV-medier. Å bevare bibliotekinteressen til barn etter hvert som de vokser opp, synes derfor å være en sentral bibliotekpolitisk utfordring.

18 © Telemarksforsking telemarksforsking.no Knut Løyland Resultater sosio-demografiske faktorer forts. Våre resultater gir også et solid grunnlag for å fastslå at økt andel kvinner i kommunen har klart negativ virkning for utlån av barnebøker Som ventet er det en positiv sammenheng mellom utdanning og låneetterspørsel etter bøker. Andel med ukjent utdanning har en meget klar negativ innvirkning på utlånene både av bøker og AV-medier.

19 © Telemarksforsking telemarksforsking.no Knut Løyland Resultater sosio-demografiske faktorer forts. Økt andel personer med utenlandske statsborgerskap har også klart negativ innvirkning på utlånene. Vi finner at både økt andel arbeidsløse og økt andel av befolkningen utenfor arbeidsstyrken har klart negativ virkning på utlånene både av bøker og AV-medier. Er outsidere i arbeidsmarkedet outsidere i samfunnet også på andre måter?

20 © Telemarksforsking telemarksforsking.no Knut Løyland Betydning av tid og litt om Linders sykdom For voksenbøker viser våre resultater en reduksjon i utlånene på ca. 25 prosent over en tiårsperiode på grunn av uspesifiserte faktorer. Verdien av tid i alternativ anvendelse har betydning for brukerne av bibliotekene. Denne såkalte skyggeprisen på tid kan variere betydelig mellom ulike brukere så vel som over tid.

21 © Telemarksforsking telemarksforsking.no Knut Løyland Linders sykdom forts Med økonomisk vekst vil denne prisen ha en tendens til å øke på grunn av økt lønnsnivå. Ved en lønnsøkning skjer imidlertid to ting som har motsatt virkning på etterspørselen etter tidsintensive goder: –Inntektene går opp, noe som øker etterspørselen. –Men skyggeprisen på tid går også opp, noe som har negativ virkning på etterspørselen etter utlån. At inntekt har negativ virkning, i hvert fall på låneetterspørselen etter bøker, er en ganske klar indikasjon på at skyggepriseffekten er sterkest.

22 © Telemarksforsking telemarksforsking.no Knut Løyland Linders sykdom forts Linders sykdom er ut fra dette sterkt tilstedeværende i Sverige, men… Den negative virkningen av reisetid blir redusert over tid og er nær null i slutten av analyseperioden (2007). To mulige forklaringer: –Reisetid målt for 2008 –Spredning av AV-teknologi fra høyinntekts- til lavinntektsgrupper i perioden vi studerer

23 © Telemarksforsking telemarksforsking.no Knut Løyland Konklusjoner: Våre resultater tyder på at folkebibliotekenes rolle i Sverige har endret seg ganske betydelig i løpet av en forholdsvis kort periode. Siden både leseferdigheter og kunnskaper er meget viktig for inntektsmulighetene, har folkebibliotekene i perioden vi analyserer fått en stadig mer betydningsfull rolle. Men de som står utenfor arbeidsmarkedet synes å være outsidere i denne forbindelse også. Tilsvarende resultater har man også funnet i England (Muddiman m.fl., 2000)

24 © Telemarksforsking telemarksforsking.no Knut Løyland Takk for oppmerksomheten!


Laste ned ppt "© Telemarksforsking telemarksforsking.no22.09.2016 1 Knut Løyland Strukturelle endringstrekk ved etterspørsel etter utlån fra folkebibliotekene – erfaringer."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google