Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Konkurranseutsetting -Norge i nordisk sammenheng Presseseminar 24. Juni 2013.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Konkurranseutsetting -Norge i nordisk sammenheng Presseseminar 24. Juni 2013."— Utskrift av presentasjonen:

1 Konkurranseutsetting -Norge i nordisk sammenheng Presseseminar 24. Juni 2013

2 Et viktig tema – for lite oppmerksomhet Konkurranseutsetting i stat og kommuner økte under Bondevik II. Etter 2005 lite oppmerksomhet om temaet. Mye konkurranseutsetting i Sverige og Danmark under borgerlige regjeringer, også nye omfattende studier. Siste store norske studie i Opposisjonen ønsker mye konkurranseutsetting. Denne studien fokuserer helse-, omsorg og skole. Helse- og omsorg viktige vekstområder.

3 Ulike typer markedsretting Konkurranseutsetting (at private produserer tjenester for det offentlige). Privatisering/deregulering (at offentlig enerett til produksjon oppheves. Offentlig firma kan også privatiseres helt eller delvis). Pengene følger bruker. Benchmarking – måling og sammenlikning i offentlig sektor.

4 Vurdering av konkurranseutsetting i andre land. Tidlige studier positive: Tekniske tjenester og transport, lettest å måle og konkurranseutsette. Endring i vurdering: Tidlige studier ofte av førstegangsutsetting. Ofte undervurdering av kostnader, priser økte sterkt. Mange kostnader ikke medregnet. Lite vurdering ansatte. Nå flere studier av pleie- og omsorg. Stor dansk studie fra 2011: «Ikke belegg for å hevde at det generelt er vist besparelser på velferdsområder. Ikke dokumentasjon for forbedret kvalitet verken på de tekniske eller velferdsområder.” Tilsvarende konklusjon i stor studie fra svensk næringslivs utredningsinstitusjon SNS i Konkurranseutsetting «myke» områder: Ansatte taper, private drivere vinner, usikker virkning offentlige finanser.

5 Situasjon i Norge Begrenset konkurranseutsetting av helse- og omsorg. Mye av offentlige innkjøp er fra ideelle. I 2011 produsert spesialisthelsetjenesten (sykehusene) for 94 mrd. kroner. De kjøpte helsetjenester for 11 mrd. kroner, 12 prosent. Kommunalt kjøp av omsorg var 7 mrd. kroner, 8 prosent av egen produksjon. Av 1050 sykehjem i 2011 var 80 drevet av ideelle, 16 av kommersielle. Antall kommersielle øker. Lite private skoler, 2-3 prosent av grunnskoleelever, 7 prosent i videregående. Stoltenberg II stoppet kraftig vekst.

6 Situasjonen i Sverige Rundt 20 prosent av offentlig helse- og omsorg utføres av private, 25 prosent av elever hos private. Sysselsettingen i offentlig finansiert privat virksomhet økt fra i 2005 til Blåser opp privat sysselsetting. Kommunenes og fylkenes betaling for helse, pleie og omsorg til private økte fra vel 30 mrd. kroner i 2005 til nær 50 mrd. kroner i Mer enn 90 pst. gikk til kommersielle. Offentlig betaling på skoleområdet var 30 mrd. kroner. 2/3 til kommersielle. Kommersielle dominerer markedet totalt. Spesielt investeringsselskaper (svensk: riskkapitalbolag, engelsk private equity/venture capital) dominerer.

7 Svenske skattemyndigheters analyse i 2012 Helse, omsorg og skole er delen av næringslivet hvor investeringsselskaper er mest utbredt. De vokser raskere enn andre kommersielle gjennom oppkjøp. Oppkjøpene finansieres gjennom eierlån med høy rente, opp til 15 prosent. Rentene trekkes fra mot overskudd i oppkjøpte selskap. Skatteverkets gjennomgang av 23 store konsern innen helse, omsorg og skole i 2012 viste at 21 var eid av investeringselskaper, 18 av investeringsselskaper i skatteparadis. De fleste betalte lite eller ingen skatt. Årsak: Renter på eierlån utgjorde 1,9 mrd. kroner, akkumulert framførbart underskudd 2,7 mrd. kroner. (Den store veksten i konkurranseutsetting er det som legger grunnlaget for den sterke låneveksten fra skatteparadis.)

8 De kommersielle i Norge Mye samme firmaer (pleie- og omsorg, sykehus, barnehager) som i Sverige. Av alle runder med konkurranseutsetting av sykehjem i Norge vant kommersielle 38, kommuner 5 og ideelle 1. Nå 4 kommersielle drivere i Norge. 3 største: Attendo, Aleris og Norlandia er aktive i Sverige og eid av investeringsselskap. (Carema med til 2011) Kommersielle med dårligere lønn og pensjon enn kommuner og ideelle institusjoner. Adecco-skandalen et symptom. Konkurranseutsetting holdt nede i Norge. Store lån fra skatteparadis vil komme med økt konkurranseutsetting. Uten ekspansjon og oppkjøp, ingen store eierlån fra skatteparadis.

9 Kostnader/gevinst ved konkurranseutsetting Opptil 20 pst. lavere lønns- og pensjonskostnader hos kommersielle enn i kommunen og ideelle. Ansatte taper lønn og pensjon. Tidligere kommunalt ansatte vil beholde (oppsatte) pensjonsrettigheter i kommunen. Det legges nå til grunn 40 og ikke 30 år for full opptjening. Videre opptjening i privat system. Kan tape AFP. Privat AFP krever 7 års opptjening i privat sektor. Kutt i lønn/pensjon har ingenting med effektivitet å gjøre. Kostnader for offentlige som ofte ikke tas med i analyser. Tap av skatter fra ansatte, skattetilpasning fra kommersielle. Krav til privat overskudd og dyrere finansiering. Transaksjons-, omstillingskostnader og oppfølging. Fløteskumming (at det offentlige blir sittende med de mest krevende tilfellene). Vanskeligere med inkludering i arbeidslivet.

10 Skoler Finland og Norge med minst elever i privatskoler i Norden og minst forskjeller i resultater mellom skoler i OECD. Finland skårer høyt på lesing i PISA. Norge i framgang. I Sverige pengene følger eleven siden 1992, økning i private. Økt privat innslag øker både segregering mellom skoler og forskjeller i skoleresultater. Bedrer ikke resultater. Sverige tilbakegang på PISA, kraftig økning i forskjeller mellom skoler. (139 pst. økt varians ). I Norge forskjeller mellom skoler ¼ av i USA. Sverige ½ av USA. 64 pst. av ikke- offentlige skoler i 2008 eid av aksjeselskap. 5 største foretak omsatte for 3,5 mrd. i eid av investeringsselskap. Ett av disse, JB nedlegger i år. Profittkamp øker karakterinflasjon, skjer også i private videregående i Norge. Kommersielle søker å ta ut overskudd også i Norge, til tross for forbud. «Transfer pricing»

11 Opposisjonens planer Spesielt H og FrP generelt svært positive til konkurranseutsetting. «Konkurranse på like vilkår med offentlige» Opposisjonen vil fjerne tjenestemomsen (25 prosent) på statsinnkjøp for å bedre privates evne til å konkurrere om tjenesteproduksjon med staten. H og FrP vil la pengene følge pasienten i sykehussektoren, uten taket vi har på kommersielle. Også KrF ønsker større privat innslag. H og FrP vil konkurranseutsette renhold, vaskeri og vaktmestertjenester i sykehus. Samlet vil disse 3 tiltakene ha store effekter på norske sykehus. Ønske om mer konkurranseutsetting i kommunene. Tilskudd til kommersielle og ideelles bygging av sykehjem. H,V og FrP vil på nytt reversere privatskoleloven. Vil gi kraftig økning i privatskoler og segregering.

12 Konklusjoner Konkurranseutsetting av helse- og omsorg gir dårligere lønns,- pensjons- og arbeidsvilkår for lavlønnsgrupper. Omfordeling av inntekt. Ikke vist at er mer effektivt. Konkurranseutsetting gjør ikke at «alle gode krefter bidrar». Firma eid av investeringsselskaper vil ekspandere kraftig. Tilsynelatende innsparing for offentlige gir tap av skatteinntekter, transaksjons- og omstillingskostnader, kostnader knyttet til privat driver, fløteskumming og problemer med inkluderende arbeidsliv. Å fjerne tjenestemoms og la pengene følge pasienten over i private sykehus vil ha store konsekvenser. Økt privat innslag i skolevesenet gir ikke bedre resultater, men segregering og økte forskjeller i resultater.


Laste ned ppt "Konkurranseutsetting -Norge i nordisk sammenheng Presseseminar 24. Juni 2013."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google