Handlingsregelen – i et nasjonalt og regionalt perspektiv Svein Longva Samfunn og økonomi 2002: Oljeøkonomi og samfunnsutvikling 25. oktober 2002.

Presentasjon om: "Handlingsregelen – i et nasjonalt og regionalt perspektiv Svein Longva Samfunn og økonomi 2002: Oljeøkonomi og samfunnsutvikling 25. oktober 2002."— Utskrift av presentasjonen:

1 Handlingsregelen – i et nasjonalt og regionalt perspektiv Svein Longva Samfunn og økonomi 2002: Oljeøkonomi og samfunnsutvikling 25. oktober 2002

2 2 Oljeøkonomien utvikler seg i faser Utbygging og drift – Av stor betydning helt fra starten – Betydningen avtar over tid Bruk av inntektene – Av stadig økende betydning Ulike virkninger på næringsstruktur og regional fordeling Styringsproblemene er også forskjellige Hollandsk syke?

3 3 Oljepenger og oljeformue Petroleumsrenten. En gave fra naturen BNP overdriver verdiskapningen og dermed sparingen Oljeformuen: Under Nordsjøen og i oljefondet. 2 500 milliarder kr? Dobbelt så stor som BNP Fastlands-Norge Samlet potensiell årlig realavkastning 85 milliarder? 15 prosent økning i offentlig konsum og stønader. Tilsvarer normal vekst i 7 år. Raskt spist

4 4 Utbyggings- og utvinningseffekten Betydelige impulser fra utbygging og utvinning Har skapt økt ustabilitet i norsk økonomi Av vesentlig betydning for utviklingen i næringsstrukturen nasjonalt og regionalt de siste 25 år En velutviklet offshore-sektor – Som i rederinæringen – I kontrast til tradisjonell eksportindustri Input til petroleumssektoren 1975-1999 Prosent av BNP Fastlands-Norge

5 5 Sysselsetting 1970-2000: Industrien fra sekundærnæring til ”tertiær” plass Industrisysselsettingen har falt, med unntak for perioden med Solidaritetsalternativ 1992-98 – nesten en halvering av andelen, til ca. 12-13 prosent – produksjonen har likevel holdt seg oppe Sysselsettingen i privat tjenesteyting har økt, med unntak for lavkonjunkturen rundt 1988-93 Sysselsetting i offentlig sektor har økt jevnt og trutt gjennom hele perioden, og med sterkest prosentvis vekst

6 6 Industrisysselsettingen i Norge og andre land Sysselsatte personer i industrien. Andel av total sysselsetting. 1980=100 Omtrent det samme fallet i industriandelen i de fleste industriland Utbyggings- og utvinningseffekten har hittil dominert over inntektsbrukeffekten Men sammensetningen av norsk industri er sterkt endret

7 7 Inntektsbruk og sparing Noen indikatorer NorgeEU I prosent av BNP 1999: Offentlig budsjettbalanse4,9-1,6 Offentlige nettofordringer48,5-55,6 Gjennomsnittlige vekstrater 1974-1999: BNP3,22,2 Privat konsum2.72,4 Offentlig konsum3,42,0 Vi har brukt oljepenger Offentlig konsum har hatt en særnorsk vekst Men vi har også økt verdiskapningen mer enn andre Og vi har spart en god del

8 8 Veksten i offentlig sektor har vært individrettet Veksten i offentlig sysselsetting skyldes vekst i helse og undervisning Veksten i helse og undervisning ville i stor grad vært der selv om den var organisert i privat sektor – goder med høy inntektselastisitet! Relativt sett mer individorientert og mindre kollektivt offentlig forbruk Viktig for den regionale utvikling Norge er i dag blant de land som bruker relativt minst på kollektivt konsum

9 9 Innenlandsk nettoinnflytting. Landsdeler. 1980-2001 Klare forskjeller mellom landsdelene Sør-Østlandet og Oslo/Akershus er klar vinnere Nord-Norge taperen Sterk tendens til urbanisering innenfor landsdelene Oljen har hittil trolig bidratt til dempet nettoflytting mellom landsdeler

10 10 Samlede virkninger fra oljen på norsk økonomi de første 25 år Større svingninger Økt økonomisk vekst og høy BNP pr. innbygger Økt arbeidstilbud, lavere ledighet Økte reallønninger Bedret utenriksbalanse Inntil nylig ikke negativt for industrien Mer offentlig (og privat) forbruk Mer import og mindre eksport (bortsett fra olje og gass) Økt sparing Fortsatt urbanisering, men reduserte flyttestrømmer mellom landsdelene

11 11 Det har altså gått bra så langt og vi er mer robuste overfor sjokk Vi har et stort og voksende petroleumsfond Utvinningen vil avta over tid Vi har lagd handlingsregler for bruk av inntekten Men......

12 12 Framover vil bruken av oljepenger dominere På begynnelsen av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet diskuterte vi utvinningstempo. Nå mest hvordan og når vi skal bruke pengene Handlingsregelen et forsøksvis svar på dette Bruke realavkastningen av Oljefondet – Kan ”vare evig” – Men ikke likegyldig hva realavkastningen brukes til

13 13 Handlingsregelen gir ekspansiv finanspolitikk, – vridning fra utgifter til skatt/avgifter? Handlingsregelen for finanspolitikken: Bruke realavkastningen av Oljefondet Innebærer en mer ekspansiv finanspolitikk Bred politisk oppslutning Ny innretning på finanspolitikken? Vridning fra økt konsum og investeringer til lettelser i skatter og avgifter Demper den ekspansive effekten Bred politisk oppslutning?

14 14 Tre ulike måter å bruke mer oljepenger på – en modellberegning Ser på tre måter å bruke oljepenger på – økte utgifter til offentlig konsum og investeringer – redusert inntektsskatt – redusert moms Svekker budsjettbalansen i årene 2002-2005 tilsvarende den økte realavkastningen av Oljefondet Holder deretter tiltakene uendret ut til 2010 Stabil rente og valutakurs

15 15 Utgiftsvekst og skatte- og avgiftslettelser virker ulikt Mer skattelette og mindre utgiftsøkning gir: Lavere offentlig tjenesteproduksjon Mindre press i økonomien og lavere lønnsvekst Bedret utenriksøkonomi Mer industri

16 16 Nord-Norge ”tjener” mest på økte utgifter, Oslo/Akershus og industrifylkene minst

17 17 Litt mindre forskjeller i virkninger på sysselsetting, men samme tendens UtgifterSkatterAvgifter

18 18 Trusselbildet for handlingsregelen Rent-seeking Svekket politisk handlekraft – naturgaven er sovepute – evnen til å gjennomføre reformer svekkes Den reelle valutakursen appresieres (”øker”) og næringsstrukturen endres. Deindustrialisering. Økte regionale ubalanser Oljefondet som pensjonsfond. I stedet for eller i tillegg til handlingsregelen?

19 19 Styringsvansker Vanskelig å styre tempoet i næringsomstillingen med en ustyrlig kronekurs. Store realøkonomiske kostnader Med dagens kronekurs og lønnsvekst styrer vi raskt mot en altfor liten konkurranseutsatt sektor til at handlingsregelen kan overleve Det holder med ”slakket” i inflasjonsmålet Hollandsk syke på norsk eller – Eurotilknytning som gir ryggen fri i penge- og finanspolitikken – Styrt tempo i næringsomstillingen – Fortsatt produktivitetsvekst på linje med andre land – Fortsatt urbanisering, men begrensede regionale ubalanser