Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Status og utfordringer – samhandlingsreformen og nytt lovverk- rus og psykisk helse Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Status og utfordringer – samhandlingsreformen og nytt lovverk- rus og psykisk helse Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune."— Utskrift av presentasjonen:

1 Status og utfordringer – samhandlingsreformen og nytt lovverk- rus og psykisk helse Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune

2 Status i Tromsø kommune?  Har vi egentlig noen status for samhandlingsreformen hos oss?  Utfordringer? – Er det noen nye utfordringer vi ikke har hatt før – eller er det ”de samme gamle”?

3 Formål helse- og omsorgsloven § 1-1. Lovens formål Lovens formål er særlig å: 1. forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne, 2. fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer, 3. sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre, 4. sikre tjenestetilbudets kvalitet og et likeverdig tjenestetilbud, 5. sikre samhandling og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasient og bruker, samt sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov, 6. sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet og 7. bidra til at ressursene utnyttes best mulig.

4 Kommunens ansvar § 3-1. Kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne. Kommunens ansvar etter første ledd innebærer plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestenes omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift. Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om pliktens innhold. Kommunens helse- og omsorgstjeneste omfatter offentlig organiserte helse- og omsorgstjenester som ikke hører under stat eller fylkeskommune.

5 Folkehelseloven § 1. Formål Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid.

6 Kommunens ansvar § 4. Kommunens ansvar for folkehelsearbeid Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter. Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltagelse i planlegging. Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor.

7 Samhandlingsreformen  Utfordring 1: Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok – fragmenterte tjenester  Utfordring 2: Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom  Utfordring 3: Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne

8 Samhandlingsreformens hovedgrep  Klarere pasientrolle  Ny framtidig kommunerolle  Etablering av økonomiske insentiver  Spesialisthelsetjenesten skal utvikles slik at den i større grad kan bruke sin spesialiserte kompetanse  Tilrettelegge for tydeligere prioriteringer

9 Rus og psykisk helse? Fra rundskriv helse- og omsorgsdepartementet: Det angis at samhandlingsreformen og de nye lovene er tydelig på at psykiske lidelser og rusavhengighet er likestilt med somatiske lidelser. Dette gjelder også utvidet plikt til øyeblikkelig hjelp fra 2016 og kravet til avtaler mellom kommuner og helseforetak. Departementet arbeider med hvordan økonomiske virkemidler kan innføres også for brukere med psykiske og/eller rusrelaterte lidelser. Fra 2012 skal også utskrivningsklare pasienter innen rusbehandling og psykisk helsevern registreres. Tilskuddsordningen for oppbygging av øyeblikkelig hjelp døgntilbud gjelder foreløpig kun for somatikk, men dette utelukker ikke at kommunen kan etablere tilbud som også omfatter psykisk helse og rus.

10 KS – samhandlingsprosjekter- spørreundersøkelse høst 2011 Samhandlingsprosjektets område Antall igangsatte prosjekter Helsefremmende arbeid 94 Forebyggende arbeid 107 Rehabilitering 107 Palliativ/lindrende behandling 104 Samhandling rettet mot bestemte kroniske pasientgrupper 87 Samhandling for rus og psykisk helse 95 Utskrivningsklare pasienter innenfor somatikk 124 Utskrivningsklare pasienter innenfor rus og psykisk helse 43 Sum761

11 Status for samhandlingsreformen i Tromsø kommune  Søk på  21 treff – bl.a et par artikler i INNBLIKK (”internavisa”), Budsjett 2012 og Byrådserklæringa

12 Byrådserklæringen Samhandlingsreformen « Samhandlingsreformen innføres den 1. januar 2012 og pålegger kommunen ansvar for medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og økonomisk ansvar for utskrivningsklare pasienter. Dette ansvaret betyr økte kostnader for kommunen, og byrådet ser med bekymring på at de statlige overføringene til finansieringen av reformen ikke samsvarer med de stipulerte kostnadene forbundet med den. Byrådet ser med bekymring på utsiktene til at kommunen blir pålagt nye ansvarsområder uten at disse er fullfinansiert. En underfinansiert reform kan i verste fall innebære at byrådet må finansiere reformen gjennom kutt i befolkningens øvrige velferdstilbud. For å unngå en slik situasjon vil byrådet arbeide opp mot staten for å belyse nødvendigheten av at staten fullfinansierer reformen.»

13 Samhandlingsreformfokus også i Tromsø:  Avtaler  Økonomi – kommunal medfinansiering  Utskrivningsklare pasienter  Ø-hjelpstilbud fra 2016  Flere eldre – færre i arbeid – Vanskeligere å finansiere framtidig velferdsstat

14

15 Mer kunnskap  Hvordan få god oversikt over utfordringer og framtidige behov?  Helsetilstanden i befolkningen  Gode tall/trendrapporter  Hvilke behov ser vi i forhold til rusproblematikk og psykisk helse?  Hvordan målrette tjenester til de som trenger det mest?

16

17

18 Levekår i Tromsø De sentrale delene av kommunen er delt inn i 28 levekårssoner. Distrikt er ikke med siden utvalgs- størrelsen blir for liten.

19 Levekår i Tromsø 16 indikatorer inngår i indeksen for samlede levekår. Samleindeksen uttrykker den gjennomsnittlige verdien på indikatorene.

20 Kommunalt lærings- og mestringssenter Er tilknyttet rehabiliteringstjenesten og skal drive forebyggende og helsefremmende lavterskel aktiviteter. En av hovedoppgavene er gruppebasert opplæring. Et av formålene med opplæringen er at personer som har en kronisk, langvarig sykdom/ funksjonsnedsettelse og deres nærmeste skal tilegne seg kunnskaper for å leve med situasjonen og mestre hverdagen. Hovedfokus er KOLS, kreft, overvekt, diabetes og psykisk helse. Tilbudene relateres i stor grad til samhandlingsreformens og Folkehelselovens intensjoner om tilbud nær der individet lever og bor, og skal sees i en helhetlig tiltakskjede.

21

22 Nordlys

23

24 Forebyggende arbeid-rusfeltet Utfordringer i Tromsø  Folkehelseperspektivet – Totalforbruk og restriktive tiltak  Tidlig intervensjon  God oppfølging av barn av rusavhengige og psykisk syke  Hvordan nå «unge voksne» rusavhengige?

25 Fra utkast til rusmiddelpolitisk handlingsplan «I mange sammenhenger hevdes det at rusbehandling i spesialisthelsetjenesten har mindre verdi dersom denne ikke følges opp med tilstrekkelig oppfølging og tilrettelegging etter avsluttet behandling blant annet gjennom tilfredsstillende bolig og oppfølgingstilbud. Utviklingen i TSB (tverrfaglig spesialisert behandling) går mot kortere behandlingsopphold i institusjon og mer dagbehandling/polikliniskbehandling. Dette vil stille større krav til den kommunale oppfølgingen. Per i dag har ikke Tromsø kommune et tilstrekkelig apparat til å følge opp denne utfordringen blant annet på grunn av mangler knyttet til bolig og oppfølging »

26 Utkast rusmiddelpolitisk handlingsplan «Samhandlingsreformen pålegger også kommunen å ha et ø-hjelp døgntilbud fra Det er i første omgang gitt tilskudd for å opprette tilbud for pasienter med somatiske problemstillinger. Mange kommuner har imidlertid allerede opprettet tilbud eller har tilbud under planlegging der pasienter med rusavhengighet og psykiske lidelser tas inn i dette tilbudet. Ruspasientene vil også i perioder være i akutte kriser der de ikke får et tilbud i spesialisthelsetjenesten. I noen tilfeller ser vi at denne pasientgruppen havner i oppbevaring hos politiet i mangel av andre tilbud. Dette er ikke en tilfredsstillende og forsvarlig ordning. Tromsø kommune utreder ø-hjelpstilbud tilknyttet legevakta. Det vil være hensiktsmessig og også ta denne pasientgruppen med i et slikt tilbud»

27 Bedre overordnet samordning  Overordnet kunnskap  Koordinering av prosjekt og implementering  Erfaringer om samhandling – koordinering av samarbeidsavtaler  Samhandling som utfordring og mulighet – likeverdighet (sykdom – mestring)  Forebyggende tenking – ikke bare i helsesektoren- Folkehelsearbeid ikke bare ansvar for helsetjenesten!

28 Utfordringer i Tromsø forts…  Bolig – flere, mer fleksibilitet, variert og tilrettelagt ut i fra ulike behov  Individuelt tilrettelagt oppfølging blant annet knyttet til bolig  Flere tilbud om ulike former for aktivitet/jobb  Eldre rusavhengige – Behov framover

29 Samarbeid…..


Laste ned ppt "Status og utfordringer – samhandlingsreformen og nytt lovverk- rus og psykisk helse Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google