Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 DYSLEKSI NORGE ÅMAa.  I hvilke grad sikres elever med særskilte behov et likeverdig opplæringstilbud?  I hvilken grad legger Kunnskapsdepartementet.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 DYSLEKSI NORGE ÅMAa.  I hvilke grad sikres elever med særskilte behov et likeverdig opplæringstilbud?  I hvilken grad legger Kunnskapsdepartementet."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 DYSLEKSI NORGE ÅMAa

2  I hvilke grad sikres elever med særskilte behov et likeverdig opplæringstilbud?  I hvilken grad legger Kunnskapsdepartementet til rette for at kommunene tilbyr elever med særskilte behov en likeverdig opplæring? 2 DYSLEKSI NORGE ÅMAa

3  Svarprosent hos PPT: 85%  Det er omfattende svakheter i etterlevelsen av de særskilte saksbehandlingsreglene knyttet til tildeling, planlegging og oppfølging av spesialundervisningstilbudet i grunnskolen. Undersøkelsen viser at den statlige styringen og oppfølgingen på området ikke i tilstrekkelig grad bidrar til regelverksetterlevelse. 3 DYSLEKSI NORGE ÅMAa

4  Økning fra 7,9 til 8,4%  Variasjonen i omfang av spesialundervisning I kommunene er større enn det som lar seg forklare med en naturlig variasjon i antall elever med spesielle behov. 4 DYSLEKSI NORGE ÅMAa

5  Den sakkyndige vurderingen skal på grunnlag av læreplanverket gi en beskrivelse av mål det vil være realistisk for eleven å jobbe mot, slik som opplæringslova sier. Undersøkelsen viser at de sakkyndige vurderingene beskriver elevenes vansker, men i mindre grad konkretiserer realistiske opplæringsmål.  30% av PPT mener læreplanverket har liten betydning når sakkyndig vurdering utarbeides. Mangelfull konkretisering av mål for opplæringen kan bidra til å svekke skolens muligheter gi et tilpasset opplæringstilbud for elever med særskilte behov. 5 DYSLEKSI NORGE ÅMAa

6 Det var svakheter ved enkeltvedtak om spesialundervisning i 60% av kommunene som var gjenstand for tilsyn i 2007/2008 Mangelfull konkretisering av opplæringstilbudet medfører risiko for at elevene ikke får et forsvarlig opplæringstilbud, slik opplæringslova stiller krav om. Mangelfull konkretisering av opplæringstilbudet svekker i tillegg elevenes/foreldrenes klageadgang. 6 DYSLEKSI NORGE ÅMAa

7  Skoleeier har ifølge loven §13 – 10 ansvar for å stille nødvendige ressurser til disposisjon for at kravene i opplæringslova og forskriften skal oppfylles. Samtlige fylkesmenn som er intervjuet peker på at økonomiske hensyn i praksis har betydning ved tildeling av spesialundervisning.  Det finnes tilfeller der enkeltvedtak avviker fra sakkyndig vurdering med begrunnelse i mangel av ressurser.  Avveininger av behov for spesialundervisning mot budsjettmessige hensyn medfører risiko for at det legges andre forhold til grunn for tildeling av spesialundervisning enn vurdering av elevens læringutbytte. 7 DYSLEKSI NORGE ÅMAa

8 25% av kommunene fikk påpekt svakheter ved innholdet i IOP. Dette er i hovedsak knyttet til mangelfull beskrivelse og konkretisering av opplæringsmål. Det vises til at IOP ikke klart nok definerer spesialundervisningens omfang og organisering. Mangelfull konkretisering av opplæringsmål i IOP gjør det vanskeligere å vurdere måloppnåelse i halvårsrapportene. (20%) Dette svekker mulighetene for å gjøre nødvendige justeringer i opplæringstilbudet. 8 DYSLEKSI NORGE ÅMAa

9  Felles statlig tilsyn i 2006  Kommunene opplever bestemmelsen om forsvarlig system som lite konkret og vanskelig å forstå.  Tilsynene avdekket ar langt over halvparten av kommunene som var gjenstand for tilsyn, ikke oppfylte kravene til et forsvarlig system. 9 DYSLEKSI NORGE ÅMAa

10 Svakheter i dokumenrasjon svekker både grunnlaget for å klage, og gjør det vanskelig å justere undervisningsopplegget underveis og vanskeliggjør kontinuitet i undervisningen ved skifte av lærere eller skole. Staten har innenfor sitt handlingsrom også et særlig ansvar for å sikre elevenes rettigheter. Dette innebærer samlet sett et statlig ansvar for å følge opp at kommuene etterlever regelverket som ivaretas rettsikkerheten til elever med særskilte behov. 10 DYSLEKSI NORGE ÅMAa

11  INNLEDNING: (s.21) ◦ Svak oppfølging av elever med særskilte behov er med på å svekke disse elevenes muligheter for et forsvarlig læringsutbytte, og disse vil ikke på samme måte som andre elever få anledning til å delta i det læringsfelleskapet som skal stimulere til livslang læring. 11 DYSLEKSI NORGE ÅMAa

12 St.meld.31: peker på viktigheten av god evalueringskultur I norske skoler. I stedet for vente-og-se-holdning, må innsatsen settes inn så tidlig som mulig. Dette er nøkkelen til å forbedre utdanningssystemets evne til å møte den enkelte elevs behov gjennom å tilrettelegge opplæringen på en god måte. Lovbestemmelsene om rett til spesialundervisning må videreføres for å ivareta elevenes rettsikkerhet. Retten til spesialundervisning må heller ikke svekkes gjenno endringer i saksbehandlingskrav eller krav til indeviduelle opplæringsplaner. 12 DYSLEKSI NORGE ÅMAa

13 Dersom skolen gjennom sin kartlegging og vurdering kommer til at eleven ikke får tilfredstillende utbytte innenfor den ordinære opplæringen, må skolen sende saken til skoleeier for videre utredning (§5.3.) Eleven eller foreldrene kan også kreve at skolen gjør de undersøkelsene som er nødvendige for å finne ut om elevene trenger spesialundervisning, og eventuelt hva slags opplæring eleven trenger. (§5.4) Undervisningspersonalet har også en selvstendig varslingsplikt i tilfeller der de mistenker at eleven ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. 13 DYSLEKSI NORGE ÅMAa

14 Eleven skal ha det samme undervisningstimetallet som andre. Det må gå klart og fullstendig fram hva slags opplæringstilbud eleven skal ha. Det fremheves her at vedtak som bare tildeler eleven en viss timeressurs uten å fastsette nærmere kravet til innholdet i eller den organisatoriske gjennomføringen av opplæringen, ikke er nok. 14 DYSLEKSI NORGE ÅMAa

15 Det skal utarbeides en IOP. Planen skal vise mål for og innholdet I opplæringen og hvordan den skal drives. IOP skal utarbeides så raskt som mulig etter at enkeltvedtak er truffet. Skolen skal hvert halvår utarbeide en beskrivelse av den opplæringen elevne har fått, og gi en vurdering avelevens utvikling. §8.2. omtaler elevens behov for sosial tilhørighet, og sier at gruppene ikke må være større enn det som er pedagogisk og trygghetsmessig forsvarlig. En særskilt organisering må være fastsatt i et enkeltvedtak om spesialundervisning og i IOP. 15 DYSLEKSI NORGE ÅMAa

16 70% av alle elever med enkeltvedtak er gutter. 1-4kl: 27% 5-7kl:33% 8-10kl: 40% Små kommuner har det høyeste snittet elever med spesialundervisning. Kommuner med lavere utdanning i befolkningen har en høyere andel elever med spesialundervisning. 16 DYSLEKSI NORGE ÅMAa

17 Det er ikke et entydig kriterium for hva som er tilfredstillende utbytte av opplæringen, men spørsmålet må vurderes ut fra en skjønnsmessig avveining. En forutsetning for at barn og unge får oppfylt sine rettigheter etter kap.5, er at de som arbeider med spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning, har en riktig og felles forståelse av regelverket og en felles referanseramme. De må også forstå sammenhengen mellom de ulike bestemmelsene. 17 DYSLEKSI NORGE ÅMAa

18 Fylkesmennenes intervjuer med skolene understøtter inntrykket av at det er krevende å vurdere hva som er tilfredstillende utbytte for den enkelte elev. Det pekes blant annet på at tilfredstillende utbytte som kriterium for rett til spesialundervisning gir et stort skjønnsmessig handlingsrom, og at dette kan gå på bekostning av tilbudet til elevene. 18 DYSLEKSI NORGE ÅMAa

19  Innføringen av Kunnskapsløftet.  Tidligere manglende registrering og oppfølging av elever med særskilte opplæringsbehov.  Økt bevisstgjøring i kommunene når det gjelder prosedyrekravene I opplæringsloven.  En generell tendens til rettsliggjøring I samfunnet og et større rettighetsfokus hos foreldre og samfunn. 19 DYSLEKSI NORGE ÅMAa

20 Økt fokus på kartlegginger, resultater og tilbakemeldinger til foreldre og elever. Justeringer i læreplanverket. Generelt økt oppmerksommhet i skolen på kvaliteten i den ordinære opplæringen. Kommunestørrelse, økonomi og lokale ressursfordelingsmodeller kan også ha betydning for omfang og organisering av spesialundervisningen. 20 DYSLEKSI NORGE ÅMAa

21  40% av PPT oppgir at det alltid foreligger en pedagogisk rapport fra skolene ved tilmelding av elever  37% oppgir at det ofte foreligger en slik rapport  23% oppgir at det sjelden eller aldri foreligger en slik rapport  77% av sakene i elevmappegjennomgangen(I undersøkelsen) manglet en slik rapport. 21 DYSLEKSI NORGE ÅMAa

22  Hvis ped.rapport foreligger: beskriver disse først og fremst elevens vansker, ikke hvilke kartlegginger som er gjort, og hvilke differensieringstiltak som er prøvd ut.  PPT som har formalisert samarbeid med skolene, enten via faste samarbeidsfora/eller faste kontaktpersoner ved alle skolene: får oftere rapporter fra skolene ved tilmelding. 22 DYSLEKSI NORGE ÅMAa

23  Gjennomgang av elevmappene viser at de sakkyndige vurderingene gir grundig beskrivelse av elevens vansker.  I nesten 20% av de sakkyndige vurderingene tas det imidlertid ikke stilling til hva som er realistiske opplæringsmål for eleven.  25% tar heller ikke stilling til hvordan spesialundervisningen skal organiseres.  50% angir ikke timeomfanget for spesialundervisningen. 23 DYSLEKSI NORGE ÅMAa

24  30% av PPT mener at det ordinære læreplanverket har liten betydning for sakkyndig vurdering.  30% drøfter sjelden eller aldri utformingen av læringsmål i sitt systemrettede arbeid overfor skolene.  Fylkesmennenes årsrapport viser at klagesaker ofte returneres siden sakkyndig vurderingene som ligger til grunn for enkeltvedtaket er mangelfulle. Det er avdekt tilfeller der sakkyndig vurdering er skrevet uten at PPT har møtt eleven eller vært på skolen. 24 DYSLEKSI NORGE ÅMAa

25  60% opplever at skolene sjelden ber om bistand til organisasjons- og kompetanseutvikling.  40% mener de i liten eller noen grad dekker skolenes etterspørsel etter bistand til dette.  12% mener at skolene ofte ber om bistand, men at de bare i noen grad klarer å dekke denne etterspørselen.  Systemarbeidet mot skoler og barnehager begrenses både av PPT sin kapasitet og av at institusjonene selv bare i begrenset grad ønsker at PPT skal bidra på en slik måte. 25 DYSLEKSI NORGE ÅMAa

26  De ulike tjenestene er så forsjellige at det må stilles spørsmål ved i hvilken grad de kan bidra til å gi et likeverdig tjenestetilbud. Det er et paradoks at statlige myndigheter i stor grad styrer innholdet i skolen, men i mindre grad har kunnskap om og styrer PPT.  UDIR opplever det problematisk at det ikke stilles klarere kompetansekrav i loven knyttet til de viktige oppgavene PPT har.  UDIR det er behov for at PPT og skolene endrer praksis og senker terskelen for å søke spesialpedagogisk bistand fra eksterne fagmiljøer, og at det er viktig å gjøre rollefordelingen mellom PPT og Statped tydligere. 26 DYSLEKSI NORGE ÅMAa

27  Det brukes mye ressurser på statlig nivå, for langt unna brukeren.  36% av PPT synes det er vanskelig å vite hvem i Statped en skal henvende seg til.  Statped sine tjenester kan virke viktigere for små PPT enn store.  Saksbehandlingstida øker. 27 DYSLEKSI NORGE ÅMAa

28  Det skal fattes vedtak både i tilfeller der sakkyndig vurdering anbefaler spesialundervisning, og i de tilfeller der sakkyndig vurdering konkluderer med at eleven skal fortsette å følge ordinær tilpasset opplæring.  I enkelte vedtak brukes ressursrammer som vurderingskriterium: ”vedtak må fattes når skolene har oversikt over ressurstildelingen” (ikke lov!)  60% av enkeltvedtakene viser ikke til hvorvidt det skal avvikes fra læreplanen, eller hvilke fag spesialundervisningen gjelder for. 28 DYSLEKSI NORGE ÅMAa

29  Til den som leser:  Rapporten ligger her:  r/spesialundervisning.aspx r/spesialundervisning.aspx  Det ligger mange tabeller i rapporten hvis dere trenger det. 29 DYSLEKSI NORGE ÅMAa

30  24% av enkeltvedtakene sier ikke noe om hvordan spesialundervisningen skal organiseres.  11% av vedtakene i mappene angir ikke omfanget av spesialundervisningen. 30 DYSLEKSI NORGE ÅMAa

31  Hensikten med IOP er å utvikle kortfattede og praktiske planer til hjelp i planlegging, gjennomføring og evaluering av opplæringen.  De fleste IOP er foreligger en til to mnd etter enkeltvedtak er fattet.  Noen enkelttilfeller tar det svært lang tid før IOP er utarbeidet, og i praksis kan elever ha flere år med spesialundervisning uten at det er utarbeidet en egen plan for denne undervisningen. 31 DYSLEKSI NORGE ÅMAa

32  Det er noen ganger utarbeidet IOP uten sakkyndig vurdering og enkelyvedtak, og tilfeller der det foreligger enkeltvedtak uten IOP.  12% av IOP har ikke formulert konkrete opplæringsmål for eleven.  20% av sakkyndige vurderinger tar ikke stiling til hva som er realistiske opplæringsmål for eleven.  Sammenhengen mellom IOP og sakkyndig vurdering er ofte ikke god nok. 32 DYSLEKSI NORGE ÅMAa

33  50% av elever med spesialundervisning får tildelt timer med assistent (2009)  En opplever en økning i antall klagesaker knyttet til bruken av assistent i stedet for pedagog.  19% av kommunene hadde svakheter ved halvårsrapportene.  50% av halvårsrapportene rapporterer ikke om opplæringstilbudet er gjennomført i tråd med det omfanget og den organiseringen som skisseres i enkeltvedtak og IOP. 33 DYSLEKSI NORGE ÅMAa

34  Gjennomgangen av tilsynsrappoter, elevmapper og kommunerevisjoner viser svakheter knyttet til utforming av realistiske og konkrete læringsmål for elevene.  I enkelte saker er det ikke utarbeidet halvårsrappoter, og disse er heller ikke oversendt kommunen eller fylkeskommunen 34 DYSLEKSI NORGE ÅMAa

35  Systemtilnærmingen gir begrenset kunnskap når det gjelder innholdet i det pedagogiske tilbudet elever med spesialundervisning får. Flere ser behov for å utvikle tilsynsaktivitet i retning av innhold og kvalitet i undervisningstilbudet. Det pekes samtidig på at dette vil kreve en videreutvikling av tilsynsmetodikk og bruk av nye tilsynsmetoder. 35 DYSLEKSI NORGE ÅMAa

36  Det er betenkelig at skoleeiere etter gjentatte tilsyn ikke forholder seg til lovkravet om et forsvarlig system.  Etter tre nasjonale tilsyn konkluderer UDIR slik:” skoleeiere i marginal utstrekning er kjent med eller følger regelverket. Tallene taler for seg selv. Det er bekymringsfullt at skoleeierne ikke tar større ansvar for å oppfylle lovens bestemmelser.”  Avvik blir i varierende og liten grad lukket.  40% lukket avvikene, resten ikke. 36 DYSLEKSI NORGE ÅMAa


Laste ned ppt "1 DYSLEKSI NORGE ÅMAa.  I hvilke grad sikres elever med særskilte behov et likeverdig opplæringstilbud?  I hvilken grad legger Kunnskapsdepartementet."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google