Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Vilkårlighet, tilfeldighet, forskjellsbehandling - sosialhjelpssatsene i kommunene Innspill til Fagforbundets Fattigdomskonferanse den 22. oktober 2008.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Vilkårlighet, tilfeldighet, forskjellsbehandling - sosialhjelpssatsene i kommunene Innspill til Fagforbundets Fattigdomskonferanse den 22. oktober 2008."— Utskrift av presentasjonen:

1 Vilkårlighet, tilfeldighet, forskjellsbehandling - sosialhjelpssatsene i kommunene Innspill til Fagforbundets Fattigdomskonferanse den 22. oktober 2008 Advokat Kjetil Edvardsen Forbundsadvokatene

2 Er det rimelig å snakke om rettssikkerhet for mottakere av økonomisk stønad til livsopphold (sosialhjelp) Sosialtj loven § 5-1. Stønad til livsopphold.  De som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad.  Stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen.  Departementet kan gi veiledende retningslinjer om stønadsnivået. Min kommentar: "Stønaden representerer et absolutt minimum av hva som skal til for at vanskeligstilte skal ha en verdig tilværelse. På denne bakgrunn burde reglene for tildeling og kontroll være underkastet de beste og strengeste rettsikkerhetsgarantier." Hvordan er virkeligheten?

3 Kort om rettsikkerhetsgarantier  Ikke et entydig begrep, men stiller krav til forvaltningens saksbehandling og organisering  Den enkelte skal være beskyttet mot overgrep og vilkårlighet (ubegrunnede forskjeller)  Den enkelte skal ha mulighet til å forutberegne sin rettsstilling og forsvare sine rettslige interesser  Saksbehandlingen skal fremme likhet og rettferdighet  Forvaltningsorganet skal i størst mulig grad være bundet av regler og i minst mulig grad ha fritt skjønn, som henger nøye sammen med mulighet for overprøving og kontroll  Forvaltningsorganet skal tilstrebe at alle med samme rettsstilling behandles likt  Krav til saksbehandlingen, herunder kontradiksjon, begrunnelse mm

4 Sosialtjenestelovens § 5-1 § 5-1. Stønad til livsopphold.  De som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad.  Stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen.  Departementet kan gi veiledende retningslinjer om stønadsnivået. Kommentar: Sosialtjenesteloven er mye mer enn stønad til livsopphold, men søknader etter denne bestemmelsen står for ca 75% av alle søknader etter loven. Det er også særskilte rettssikkerhetsutfordringer knyttet til bestemmelsen. Det er utarbeidet en rekke rundskriv fra departementet knyttet til bestemmelsen. Disse er veiledende, men kun loven er bindende for kommunen.

5 Kort om klageadgangen § 8-6. Klage over sosialtjenestens vedtak Enkeltvedtak som sosialtjenesten har truffet, kan påklages til fylkesmannen. § 8-7. Fylkesmannens kompetanse i klagesaker. Fylkesmannen kan prøve alle sider av vedtaket. Når det gjelder prøvingen av det frie skjønn, kan fylkesmannen likevel bare endre vedtaket når skjønnet er åpenbart urimelig. Med virkning fra 1. januar 2003 kan Statens helstilsyn omgjøre Fylkesmannens avgjørelser i klagesakene, når særlige forhold foreligger. Kommentar: Grensen mellom rettsanvendelsesskjønn og det forvaltningsskjønnet ("det ekte fire skjønn") er sentralt, og rapport fra Helsetilsynet 6/2007 indikerer at det er stor forkjell mellom de forskjellige fylkesmennene knyttet til forståelsen av dette skillet

6 Adgangen til å reise sak overfor domstolene  Ved avslag etter klage til Fylkesmannen kan sak reises overfor domstolene. Domstolen er vårt samfunns øvereste rettsikkerhetsgaranti.  Fylkesmannen blir da representert av Regjeringsadvokaten.  Skal kommunen saksøkes, må det etableres et erstatningsgrunnlag, der lovstridig anvendelse av sostj må foreligge. Da det er en utstrakt oppfatning om at det kommunale selvstyre omfatter retten til å fastsette stønadsnivå, er grensen for det forsvarlige vanskelig å angripe.  Det kan være gode grunner til å utfordre dette synet. Da Regjeringen i 2001 innførte veiledende satser for økonomisk stønad etter sostjl fremholdt Professor Bernt at klageinstansen med dette ville få: "et meget virksomt og ganske presist middel for rettslig overprøving av stønadsnivået i kommunen."

7 Empiri  Stønad etter § 5-1 er av helt grunnleggende betydning for den det angår, og tar opp i seg en mengde forskjellige situasjoner og historier.  I perioden 2000 til 2005 har det vært mellom og sosialhjelpstilfeller i Norge.  I perioden 2000 til 2005 har fylkesmennenen behandlet mellom 4001 og 5464 klagesaker per år.  Det betyr at kellom 3 og 4 av 1000 tilfeller (individer) fra kommunene klager.  Har ikke tall på antallet vedtak per tilfelle som i gjennomsnitt treffes. Men det er langt mer enn ett vedtak per tilfelle per år.  Av klagene er det i snitt 82% som stadfestes, 8% som oppheves og 10% som omgjøres.  Det betyr at mellom 0,3 og 0,4% av individene årlig får omgjort et vedtak av Fylkesmannen.  Av mellom og mottakere av sosialhjelp per år er det mellom 400 og 540 omgjøringer per år.  Det er fylkesvise variasjoner.

8 Empiri 2  I perioden fra lovens ikrafttreden til idag har jeg klart å finne to avgjørelser i domstolene som er basert på § 5-1, en i Oslo tingrett fra 2006 og en fra Borgarting lagmannsrett i  Antall rettsavgjørelser per sosialhjelpstilfelle er altså nærmest lik 0.  I et slikt system er Fylkesmannens rolle som rettssikkerhetsgarantist av avgjørende betydning.  Myndighetene har ingen oversikt over praktiseringen av sosialhjelpssatser i norske kommuner.  Fagforbundet, Juss Buss og Foreningen Fattignorge har derfor undersøkt praksis i landets kommuner. Funnene viser alarmerende store avvik i det reelle stønadsnivået mellom kommuner. Avvikene kan ikke begrunnes i levekostnadsnivåene, og kan være på opp mot 60-70%. Dette bidrar til å skape såkalte velferdsflyktninger - bl a med dramatisk negative konsekvensen for nettverk generelt, og barn spesielt.

9 Kort om lov om fri rettshjelp  Loven av 1980 gir fri rettshjelp forutsatt at den som søker har inntekt under visse inntektsgrenser, samt at det faller innenfor aktuelle saksområder.  En mottaker av sosialstønad etter § 5-1 vil treffe det første vilkåret, men saker etter sostjl § 5-1 er ikke nevnt i loven.  Min erfaring fra advokater som arbeider med slike saker.  Unntaksbestemmelse: " unntaksvis innvilges fri sakførsel dersom det økonomiske vilkåret etter annet ledd er oppfylt og saken objektivt sett berører søker i særlig sterk grad "  praksis er streng

10 Oppsummering - påstander  Det fattes årlig flere hundre tusen avgjørelser med stor velferdsmessig betydning for den enkelte etter sostjl § 5-1  Avgjørelsene er i stor preget av uklar forståelse av grensen mellom rettsanvendelsesskjønn og forvaltningsskjønn.  Min vurdering av ressurssituasjonen hos sosialtjenesten og fylkesmennene gjør at det er svært vanskelig å forstå hvordan det er mulig å få til en individuell vurdering basert på forsvarlig skjønn i hvert enkelt tilfelle  Hvis man vurderer å klage, klager man i praksis på "den saksbehandleren" hvis skjønn man i stor grad er avhengig av i det daglige. Det oppleves som ubehagelig for de fleste.  Hvis man likevel klager, blir forsvinnende få klager omgjort.  Det er så godt som umulig å få bistand fra en advokat etter lov om fri rettshjelp, og det ligger i sakens natur at den det gjelder ikke selv har ressurser til å fremme et søksmål.  Det fremstår som et ubehagelig, og etter mitt skjønn uakseptabelt, paradoks at de ressurssterke i samfunnet kan benytte seg av rettssikkerhetsgarantier i forvaltningen og i rettssystemet, mens de svakeste faller utenfor slike grunnleggende rettigheter.  Kilder: Lovdata, rapport fra Helsetilsynet 6/2007, rapport fra undersøkelse foretatt av Foreningen Fattignorge, Juss Buss og Fagforbundet, egen erfaring


Laste ned ppt "Vilkårlighet, tilfeldighet, forskjellsbehandling - sosialhjelpssatsene i kommunene Innspill til Fagforbundets Fattigdomskonferanse den 22. oktober 2008."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google