1 Utvikling av vurderingskompetanse og vurderingskultur Orkdal/øy regionen 25.10.2010 1.-7. trinn.

Presentasjon om: "1 Utvikling av vurderingskompetanse og vurderingskultur Orkdal/øy regionen 25.10.2010 1.-7. trinn."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Utvikling av vurderingskompetanse og vurderingskultur Orkdal/øy regionen 25.10.2010 1.-7. trinn

2 2 3.11.09 ”Vurdering er et av de viktigste virkemidlene for læring. Gjort på en riktig måte vil vurdering underveis skape motivasjon hos elevene. Derfor må det arbeides med å skape en vurderingspraksis og en vurderingskultur som fremmer motivasjon. Vurdering og tilbakemelding må være faglig relevant og relateres til læreplanene.”

3 3 Innhold Vurdering og læring - forskning Opplæringsloven Vurdering av kompetanse: faglig kunnskap, grunnleggende ferdigheter og læringsstrategier Kjennetegn på måloppnåelse Egenvurdering Dokumentasjon

4 4 Fokus på elevenes læring Forskning Manglende vurderingskultur har ført til at elevene ikke blir fulgt opp i tilstrekkelig grad. Dette har redusert deres faglige utviklingsmuligheter. Fra OECD-rapporten 2004

5 5 Fokus på elevenes læring Forskning Etableringen av ny evalueringskultur er antakelig den viktigste enkeltstående forandring som må gjennomføres for å heve standarden i undervisningen Fra OECD-rapporten 2004

6 6 Fokus på elevenes læring Forskning Lærerens fravær av eksplisitte og klare tilbakemeldinger på elevenes arbeid bidrar til uklarheter og delvis fravær av faglige standarder og krav i klasserommet Klette 2003

7 7 Fokus på elevenes læring Ulike rapporter de seneste årene hevder at norske elever har dårlige kunnskaper i mange fag enn elever i land som det er naturlig å sammenligne seg med. En overordnet målsetting med Kunnskapsløftet er å øke læringsutbyttet for alle elever. Oppdragsbrev til Utdanningsdirektoratet, 30.01.07

8 8 Fokus på elevenes læring Forskning Gå et år om igjen Skifte skole Testing Lekser Egenvurdering Nivåinndeling Åpne vs lukkede romløsninger God feedback praksis Vise eksempler på gode presentasjoner Etterutdanning av lærere Ros til elevene ( Basert på Hattie & Timperley 2007)

9 9 Fokus på elevenes læring Forskning 1.Egenvurdering ( >1.44) 2.God feedback praksis ( >0.72) 3.Etterutdanning av lærere (>0.64) 4.Vise eksempler på gode prestasjoner (>0,57) 5.Effekt av testing (>0.46) 6.Lekser (>0.30) 7.Gi elever ros (>0,14) 8.Nivådeling ( > 0,10) 9.Åpen vs lukkede romløsning( >0,00) 10.Gå opp igjen ett år ( > - 0,16) 11.Skifte skole ( > - 0,34)

10 10 Fokus på elevenes læring Forskning Hva bidrar mest til elevenes læringsutbytte? Læreren involverer elevene i vurdering av sitt eget arbeid Elevene får underveisvurdering i direkte kommunikasjon med læreren Framovermeldingen er tydelig (Hattie 2007)

11 11 Fokus på elevenes læring Forskning Jo tydeligere målet er, jo bedre vil elevene gjøre det (Clarke m.fl 2006)

12 12 Fokus på elevenes læring Underveisvurdering omfatter vurdering av læring (tilbakemelding) vurdering for læring (framovermelding) vurdering som læring (tilbakem. og framoverm.) Etter ”Assessment is for learning” fra det skotske skolesystemet Hvordan vurderer jeg?

13 13 Fokus på elevenes læring Forskning Underveisvurdering er, under gitte forutsetninger, det enkeltelement som har størst betydning for elevens læring. Egenvurdering er en del av underveisvurderingen. Forutsetninger: det er utarbeidet mål og kjennetegn på måloppnåelse som er tydelige for elev og lærer læreren gir elevene konkret hjelp til å forstå hvordan de kan arbeide for å forbedre seg Black og William (1998)

14 14 Fokus på elevenes læring Underveisvurdering Handlinger som ikke får tilbakemeldinger er som "skrift i sand”. Dewey

15 15

16 16 Erfaringer Er dere enige med Dewey? Tenk på en tilbakemelding dere nylig har fått som hadde betydning for dere. Hvem ga den? Hva var situasjonen? Hva var innholdet? Tenk, fortell 3 min.

17 17 Fokus på elevenes læring Underveisvurdering Tilbakemelding gitt etterVirkning på elevenes læring et langt tidsrom (halvårsvurdering)Liten påvirkning et mellomlangt (periode)Noe påvirkning et kort tidsrom (dag for dag, time for time)Størst påvirkning William 2008

18 18 Fokus på elevenes læring Underveisvurdering Den vurderingen som skjer dag for dag og i den enkelte time har størst påvirkning på elevenes læring Wiliam 2008 Tilbakemeldinger underveis i opplæringen som er støttende spesifikke og blir gitt i situasjoner hvor arbeidet pågår, er et av de mest effektive virkemidlene for å heve elevenes læring. St. melding 31: Kvalitet i skolen, 13. juni 2008

19 19 Fokus på elevenes læring Underveisvurdering Underveisvurderingen har ulike hensikter. Hvilke konsekvenser får denne forskningen for vår underveisvurdering? Hva gjør vi når og hvorfor? Tenk og drøft.

20 20 Fokus på elevenes læring Underveisvurdering Hva lærer elevene av slike tilbakemeldinger? Fra foredrag Udir v/ Botnan-Larsen, sept 2009 17.01.2010

21 21 http://www.qca.org.uk/libraryAssets/media/beyond_black_box2.pdf Fokus på elevenes læring Underveisvurdering Karakterer/symboler uten tilbakemeldinger gir ingen økt læring Karakterer/symboler med tilbakemeldinger gir i liten grad økt læringsutbytte Gode, informative tilbakemeldinger uten karakterer/symboler gir den største økningen i læringsutbytte Black and Wiliam 1998 Hvordan gir jeg tilbakemelding?

22 22 Skolens oppgave er å legge til rette for at alle elever lærer mest mulig ut fra sine forutsetninger og kompetansemålene i læreplanen. Fokus på elevenes læring Opplæringens hovedprinsipper

23 23 Fokus på elevenes læring Å lære ut fra sine forutsetninger Opplæringsloven § 1-3 Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven … ”Departementet vil understreke at tilpasset opplæring ikke innebærer at hver enkelt elev har krav på en individuell plan for sin opplæring eller at mer tid bør benyttes på individuelt arbeid. Tilpasset opplæring skal i all hovedsak skje innenfor rammen av fellesskapet, i klasser eller grupper, og på en måte som er håndterlig for lærerne og skolen, noe som blant annet innebærer en forsvarlig ressurssituasjon.” St.meld. nr. 31 Kvalitet i skolen s. 74

24 24 Tilpasset opplæring Å lære ut fra sine forutsetninger

25 25 Tilpasset opplæring Å lære ut fra sine forutsetninger

26 26 Tilpasset opplæring Å lære ut fra sine forutsetninger

27 27 Fokus på elevenes læring Store pedagoger Kierkegaard 1813-1855 Vygotskij 1886-1934 Bourdieu 1930-2002 Csikszentmihalyi 1934

28 28 Forholdet mellom hjælperen og den der skal hjælpes, maa være saadan at man, naar det i sandhed skal lykkes en, at føre et menneske hen til et bestemt sted, først og fremst maa passe paa at finde ham der, hvor han er, og begynde der. Dette er hemmeligheden i al hjælpekunst. Fokus på elevenes læring Kierkegaard

29 29 Fokus på elevenes læring Vygotskij Sosiokulturell læring Den optimale læringssituasjonen er der man strekker seg etter et mål man kan nå med assistanse. Hvor er ”den nærmeste utviklingssonen”?

30 30 Oppgaver eleven mestrer alene ut fra modningsnivå Den nærmeste utviklingssonen Elevens potensial: Ferdigheter det er like ved å klare, men trenger hjelp for å mestre Potensiell framtidig utviklingssone Det eleven ennå ikke kan forstå eller mestre, selv med hjelp og støtte

31 31 Fokus på elevenes læring Bourdieu Konstruktivismen Vi konstruerer og rekonstruerer mening ut fra vår kulturelle kapital

32 32 Flytsone Vi ”er i flyt” når det er et harmonisk forhold mellom evner og det aktiviteten krever av oss. Without the capacity to provide its own information, the mind drifts into randomness. Fokus på elevenes læring M. Csíkszentmihályi

33 33 Kjedsomhet Frustrasjon Utfordringer Forutsetninger Eva Ove Ane Kaj Flytsone

34 34 Tilpasset opplæring Jeg vet hva jeg kan Jeg vet hva jeg skal lære Jeg vet hvordan jeg lærer best = Jeg mestrer = Jeg vil lære mer!

35 35 Utdanningsdirektoratets 4 prinsipper for god underveisvurdering Elever og lærlinger lærer best når de –Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem –Får tilbakemeldinger som forteller dem kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen –Får råd om hvordan de kan forbedre seg –Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling

36 36 Opplæringsloven § 3-11 Undervegsvurdering Undervegsvurderinga skal gis løpande og systematisk og kan vere både munnleg og skriftleg. Undervegsvurderinga skal innehalde grunngitt informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten og skal givast som meldingar med sikte på fagleg utvikling. Eleven, lærlingen og lærekandidaten har minst ein gong kvart halvår rett til ein samtale med kontaktlæraren eller instruktøren om sin utvikling i forhold til kompetansemåla i faga. Samtalen kan gjennomførast i samband med halvårsvurderinga utan karakter

37 37 Opplæringsloven § 3-12 Eigenvurdering Eigenvurderinga til eleven, lærlingen og lærekandidaten er ein del av undervegsvurderinga. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling § 3-13 Halvårsvurdering i fag for elevar Halvårsvurdering i fag er ein del av undervegsvurderinga og skal syne kompetansen til eleven i forhold til kompetansemåla i læreplanverket. Ho skal også gi rettleiing om korleis eleven kan auke kompetansen sin i faget. Det skal bli gitt halvårsvurdering utan karakter gjennom heile grunnopplæringa

38 38 Opplæringsloven § 3-16 Kravet til dokumentering av undervegsvurderinga Det skal kunne dokumenterast at undervegsvurdering er gitt

39 39 Nytt! Rundskriv Udir -1 - 2010 11.08.2010 Individuell vurdering i grunnskolen og videregående opplæring etter forskrift til opplæringsloven kapittel 3 http://www.udir.no/upload/Rundskriv/2010/Udir_1_2010_Individu ell_vurdering_i_grunnskolen_og_videregaende_opplaring.pdf Brosjyrer om vurdering: Nå gjelder det!

40 40 Grete Sevje Hvor er vi – hvor vil vi Reflekter og diskuter Hvilket begrepsspråk bruker jeg? Hvilke vurderingsmetoder bruker jeg? Hvilke rutiner har jeg for vurdering av elevene? når? hvor ofte? hvordan? hvem har ansvar for hva? (faglærer, team, ledelse?) Hvordan måler jeg prosess og resultat? Hvordan gir jeg tilbakemelding til elever og foreldre? Hvilke rutiner har jeg for dokumentasjon av elevenes læring? Hvem har ansvaret for dokumentasjonen? (faglærer, team, ledelse?) 40

41 41 Vurdering i praksis Å arbeide med et undervisningsforløp

42 42 Et undervisningsforløp Tilpasset opplæring Motivasjon Underveisvurdering Egenvurdering Dokumentasjon Vi må tenke vurdering når vi planlegger, når vi gjennomfører og når vi avslutter et undervisningsforløp. Black and Wiliam 2006

43 43 Et undervisningsforløp Førkartlegging  Vi må tenke vurdering når vi planlegger, når vi gjennomfører og når vi avslutter et undervisningsforløp. Black and Wiliam 2006 Vi tenker også tilpasset opplæring, motivasjon og dokumentasjon. Planlegging  Lærings- aktiviteter  Er vi på rett vei?  Lærings- aktiviteter  Dokumentasjon Sluttvurdering  Lage delmål og kjennetegn for måloppnåelse 

44 44 Praksiseksempler - film! http://www.skolenettet.no/Moduler/Vurdering/Templates/Pages/Secti onPage.aspx?id=64658&epslanguage=NOhttp://www.skolenettet.no/Moduler/Vurdering/Templates/Pages/Secti onPage.aspx?id=64658&epslanguage=NO - Film 1 – Høybråten skole, Oslo -Film 3 – Halbrend skule, Førde

45 45 Planlegging av et undervisningsforløp 1 Velge tema/emne 2 Knytte tema/emnet til relevante kompetansemål 3 Formulere læringsmål/delmål som elevene kan forstå (dette kan være i form av en oppgave, aktivitet eller et produkt) 4 Formulere kjennetegn på måloppnåelse 5 Planlegge hvordan vi skal sjekke at elevene er på rett vei 6 Beskrive hvordan vil vi vurdere og dokumentere elevenes måloppnåelse 7 Planlegge hvordan vi trekker elevene inn i arbeidet (elevmedvirkning/egenvurdering)

46 46 Fra kompetansemål til læringsmål Kompetanse er forstått som hva man gjør og får til i møte med utfordringene. Denne definisjonen har støtte i OECDs prosjekt DeSeCo (Definition and Selection of Competencies), som beskriver kompetanse som «evnen til å mestre en kompleks utfordring eller utføre en kompleks aktivitet eller oppgave”. St.meld.30, Kultur for læring LK06: Målet for opplæringen er at eleven skal kunne planlegge og bygge modeller av hus og rom ved hjelp av digitale verktøy og enkle håndverksteknikker (4. trinn)

47 47 Fra kompetansemål til læringsmål Kompetansemål Kompetansemål angir hva elevene skal mestre etter endt opplæring på ulike årstrinn. Dette betyr at elevenes kompetanse viser seg gjennom bestemte handlinger, prestasjoner eller produkter (output) ”Learning outcome”

48 48 Fra kompetansemål til læringsmål Kompetansemål Målet for opplæringen er at eleven skal kunne  drøfte  formidle et budskap  velge  beskrive  gjøre rede for  planlegge, produsere og presentere  beregne  forklare  analysere  finne fram til  utarbeide  behandle og vedlikeholde  lagre  tilrettelegge

49 49 Fra kompetansemål til læringsmål Læringsmål - etapper på veien mot kompetansemålene. Elevene kan bare nå et mål hvis de forstår målet og vet hva de må gjøre for å nå det. Black and Wiliam Alice spurte: Kan du være så snill å si meg hvilken vei jeg skal gå? Det kommer an på hvor du skal, sa katten Det spiller ingen rolle, sa Alice Da spiller det heller ingen rolle hvor du går, sa katten. Lewis Carroll: Alice i eventyrland

50 50 Fra kompetansemål til læringsmål Læringsmål SMART Spesifikke Målbare Avgrensede Realistiske Tidsbestemte

51 51 Fra kompetansemål til læringsmål Læringsmål Hvilke verb bruker vi når vi formulerer læringsmål? Noen verb er brukbare – andre ikke: Å vite … Å gjøre rede for… Å lære om … Å fortelle… Å drøfte… Å kjenne til… Å forklare… Å se på … Nyttig huskeregel: Et mål skal kunne måles, dvs. at det må formuleres slik at man i neste omgang kan si i hvilken grad har eleven har nådd målet.

52 52 Kompetansemål: Målet for opplæringen er at eleven skal kunne: - delta i enkle, spontane samtalesituasjoner - forstå og bruke tall i praktiske situasjoner - kommunisere med forståelig uttale - forstå og bruke et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner Læringsmål: Eleven kan delta i en samtale om klokka på engelsk Kjennetegn på måloppnåelse LavMiddelsHøy Jeg kan forstå klokkeslett: hel og halv Jeg kan forstå klokkeslett: hel, halv, kvart på og kvart over Jeg kan forstå alle klokkeslett Jeg kan si hva klokka er når den er hel og halv Jeg kan si hva klokka er når den er hel, halv, kvart på og kvart over Jeg kan si alle klokkeslett Jeg uttaler klokkeslettene hel og halv slik at jeg blir forstått Jeg uttaler klokkeslettene hel, halv, kvart på og kvart over slik at jeg blir forstått Jeg kan uttale alle klokkeslettene slik at jeg blir forstått Jeg kan delta i en samtale, men trenger noe hjelp Jeg kan delta i en samtale med andre Jeg kan lytte aktivt og tar ansvar for at samtalen føres videre Absurd eller genialt? Diskuter

53 53 Sammenhengen mellom vurdering og motivasjon Hvis avstanden mellom nåværende ståsted og ønsket ståsted er for stor har det negativ virkning på motivasjon Nåværende ståsted og ønsket ståsted (jfr nærmeste utviklingssone) ”Dette er noe jeg kan klare” skaper motivasjon

54 54 Fra læringsmål til kjennetegn Kjennetegn på måloppnåelse gir elevene individuelle mål å arbeide mot (nærmeste utviklingssone) sier noe om kvaliteten på prestasjonene deres i forhold til de overordnede målene (læringsmål, kompetansemål) gir grunnlag for å gi tilbakemelding om kvaliteten på elevenes arbeid sett i forhold til målene Når vi setter opp kjennetegn sier vi samtidig noe om hva som er viktig, hva vi legger vekt på i vurderingen.

55 55 Normbasert vs kriteriebasert vurdering Kilde: Underveisrapport fra følgeforskningen ”Evaluering av modeller for kjennetegn på måloppnåelse i fag” En nødvendig forutsetning som ligger til grunn for praktiseringen av kriteriebasert vurdering er at det utvikles presise kjennetegn som beskriver mestring på flere kompetansenivåer innen de forskjellige fagene og på de ulike trinnene i opplæringen – disse kriteriene må være presist definert på forhånd.

56 56 Gradering av kjennetegn LavMiddelsHøy Verb Kan gjengiKan anvendeKan vurdere Kan beskriveKan fortelle omKan sammenligne og begrunne Mengde Kan 10Kan 20Kan 30 Kan noenKan mangeKan alle Spørreord Kan beskrive hvaKan beskrive hvordanKan beskrive hvorfor

57 57 Fra læringsmål til kjennetegn Taksonomier Hjelpemiddel i graderingen: Taksonomier kan være en hjelp til å formulere kjennetegn på ulike nivåer. Vi kan benytte Blooms taksonomi når vi formulerer kjennetegn som dreier seg om kunnskap Krathwohls taksonomi når vi formulerer kjennetegn for holdninger og verdier Simpsons taksonomi når vi formulerer kjennetegn for ferdigheter Se vedlegg

58 58 Taksonomi for kunnskapsmål (Bloom) Å huske; faktakunnskap, gjenkalle og gjenkjenne Å forstå; oversette, tolke, vise forståelse Å anvende; Bruke tilegnet informasjon i andre (kjente) situasjoner Å analysere; dele opp i deler for å undersøke grundigere Å evaluere; bedømme noe, bruke kriterier Å skape; kombinere informa- sjon til nye situasjoner for å lage nye produkter, idéer etc 17.01.2010©

59 59 Taksonomi for ferdighetsmål (Simpson) Oppmerksomhet Handlingsberedskap Utprøvende handlinger Vanemessige handlinger beherskes Komplekse ferdighetsmønstre Egenbaserte, kreative ferdighetsmønstre 17.01.2010

60 60 Taksonomi for holdningsmål (Krathwohl) Oppmerksom på noe Forholder seg til og gjør noe Gjør seg opp en oppfatning Ser sine egne og andres oppfatninger Bygger et totalt verdisystem 17.01.2010

61 61 Fra læringsmål til kjennetegn Taksonomier Taksonomier må ikke brukes ukritisk. Den hjelpen vi får av taksonomiene er først og fremst en liste med verb som vi kan benytte når vi formulerer de ulike nivåene. Lav og høy grad av måloppnåelse korresponderer ikke uten videre med hierarkiene. Nivå på måloppnåelse er avhengig av verb + innhold/situasjon Eks.: Gjøre rede for noe enkelt/komplekst Vurdere noe enkelt/komplekst

62 62 Å formulere kjennetegn Alt 1 1 Det høyeste nivået – skal gi de begavede elevene noe å strekke seg etter 2 Det laveste nivået – skal kunne nås av elever som ikke har en IOP 3 Det midterste nivået – hvis vi har det - vil ofte gi seg selv Alt 2 1 Lav måloppnåelse 2 Lav måloppnåelse + OG = Middels måloppnåelse 3 Middels måloppnåelse + OG = Høy måloppnåelse

63 63 Kjennetegn Eksempel: Kompetansemål 4. årstrinn: Elevene skal kunne skrive fortellinger, dikt, brev og sakpreget tekst. beherske et tilstrekkelig ordforråd til å uttrykke kunnskap, erfaring, opplevelser, følelser og egne meninger Læringsmål: Du skal skrive et brev til en venn på ca 150 ord. Du skal fortelle om en spennende opplevelse og fortelle om de tankene og følelser du hadde. Du skal bruke sjangertrekk for brev.

64 64 Kjennetegn Det som vurderes Høy grad Jeg kan skrive et brev: Lengdepå ca 150 ord Sjangertrekkmed tid, sted, åpningshilsen, innledning, avslutning, underskrift Stavingstave alle ord riktig Innhold / ordvalg og beskrive en spennende hendelse. Jeg forteller om tanker og følelser med ulike ord. Vennen min liker å lese det

65 65 Å formulere kjennetegn Det som vurderes Lav grad Jeg kan skrive et brev: Middels grad Jeg kan skrive et brev: Høy grad Jeg kan skrive et brev: Lengdepå ca 60 ordpå ca 100 ordpå ca 150 ord Sjangertrekkmed tid, sted, underskrift med tid, sted, åpningshilsen, avslutning, underskrift tid, sted, åpningshilsen, innledning, avslutning, underskrift Stavingnoen ord staves riktig de fleste ord staves riktig alle ord staves riktig Innhold / ordvalg og fortelle om noe jeg har opplevd og beskrive en hendelse. Jeg forteller hva jeg tenker og føler. og beskrive en spennende hendelse. Jeg forteller om tanker og følelser med ulike ord. Vennen min liker å lese det

66 66 RLE 8. trinn Kompetansemål Målet for opplæringen er at eleven skal kunne samtale om og forklare hva religion er, og vise hvordan religion kommer til uttrykk på ulike måter vise evne til dialog om religions- og livssynsspørsmål og vise respekt for ulike religioner og livssyn diskutere aktuelle spørsmål som oppstår i møte mellom religion, kultur og samfunn Læringsmål Du skal kunne gjøre rede for 1 det nye mangfoldet i Norge 2 hva religion er og tanker som forekommer i de fleste religioner 3 hva livssyn er og kjennetegn ved ikke-religiøse livssyn 4 hvilket innhold som ligger i et religiøst liv 5 og drøfte hva som ligger i begrepet ”det hellige” 6 og drøfte hva respekt og toleranse handler om

67 67 Lærings- mål LavELMiddelsELHøyEL 1 det nye mangfoldet i Norge Kunne finne andre ord for begrepene kultur, ensartet og flerkulturell OG: Kunne gjøre rede for hvilke religioner som er mest utbredt i Norge i dag og omtrent hvor mange som tilhører disse religionene OG: Kunne vurdere de viktigste grunnene til at vi i Norge i dag har et religiøst mangfold 2 hva religion er og tanker som forekommer i de fleste religioner Kunne liste opp 5 ord for ulike måter religion kommer til uttrykk på OG: Fortelle med egne ord hvilke viktige spørsmål religion kan gi svar på OG: Rangere 4 hovedtanker som forekommer i de fleste religioner 3 hva livssyn er og kjennetegn ved ikke- religiøse livssyn Kunne si et annet ord (eller flere) for ordene livssyn, ateist og agnostiker OG: Forklare med egne ord hva som ligger i begrepene ateisme, agnostisisme og livsynshumanisme OG: Kunne sammenlikne et livssyn og en religion og vise til noen likheter og forskjeller. 4 hvilket innhold som ligger i et religiøst liv Kunne navngi hva religiøse ledere kalles i tre ulike religioner OG: Bruke begrepene ritual og verdslig/profan i to eksempler på hva et menneske gjør når det tilhører en religion OG: Velge ut og beskrive minst to ulike måter religion kan komme til uttrykk. Fortelle om og vurdere hvilken betydning religiøst liv kan ha for mennesker 5 og drøfte hva som ligger i begrepet ”det hellige” Kunne referere med en setning hva ordet ”hellig” betyr OG: Anvende ordet ”hellig” for å fortelle hva som ligger i et uttrykk som ”det er hellig for meg”. OG: Beskrive hva som kan være hellig i minst to ulike religioner og hvordan du skal forholde deg dersom du nærmer deg det hellige du har beskrevet. 6 og drøfte hva respekt og toleranse handler om Kunne gjengi med en setning hva som ligger i ordet ”respekt”. OG: Formulere med egne ord hvordan vi kan dele holdningene våre inn i tre deler i forhold til hva vi tolererer OG: Fortelle om to ulike holdninger til et spørsmål som har med religion eller livssyn å gjøre. Så skal du ta stilling til hva du mener om dette spørsmålet og hvorfor du mener som du gjør.

68 68 Fra læringsmål til kjennetegn Kjennetegn - kritisk grense Kritisk grense kan bidra til å klargjøre hva eleven skal kunne for å ha tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen. Jarl Inge Wærness Kan ”Lav grad av måloppnåelse” være en kritisk grense?

69 69 Å formulere kjennetegn Vi formulerer kjennetegn i et språk eleven forstår et presist språk et positivt språk Nyttig huskeregel: Et kjennetegn skal gi svar på formuleringen: ”Det er godt nok når …”

70 70 Å formulere kjennetegn Et språk eleven forstår Hvis kjennetegnene skal være et arbeidsredskap for elevene, må lærer forsikre seg om at de forstår alle ord som benyttes i kjennetegnene.

71 71 Å formulere kjennetegn Et presist språk Jo mer konkret/presist kjennetegnet er, jo lettere er det å forholde seg til det – både for elev og lærer. Men … Jo mer konkret/presist kjennetegnet er, jo mer begrenser vi elevenes mulighet til å kommet til målet langs ulike veier. Jo mer konkret/presist kjennetegnet er, jo mer får det preg av å være ”teaching to test”.

72 72 Å formulere kjennetegn Et positivt språk Underveisvurderingen skal si hva eleven mestrer i forhold til de oppsatte kjennetegnene. Den skal beskrive en positivt oppnådd kompetanse, ikke fravær av kompetanse. Eleven kan…, eleven mestrer…, eleven behersker… Utdanningsdirektoratet

73 73 Å formulere kjennetegn Språket – et skrekkens eksempel, no. 5.-7. trinn Lav grad av måloppnåelse Diskusjon av et samfunnsproblem Få eller ingen detaljer, eksempler eller beskrivelser støtter redaktørens syn OrganiseringTeksten er uorganisert. Teksten mangler innledning og avslutning Tegnsetting og staving Teksten mangler korrekt tegnsetting, store/små bokstaver og avsnitt. Setningene er ufullstendige SpråkbrukTeksten mangler beskrivende adjektiv og adverb SetningsbyggingSetningene varierer nesten aldri i type eller lengde

74 74 Å formulere kjennetegn Språket - et skrekkens eksempel, eng.m 7. trinn HøyMiddelsLav InnholdLiten tekstforståelse Uselvstendig Present asjon Liten sammenheng I presentasjonen SpråkSvært lite ordforråd Svært mange feil som hindrer forståelsen

75 75 Kjennetegn som arbeidsredskap Kjennetegnene er en hjelp i forhold til å komme i gang med arbeidet gi og få tilbakemelding underveis i arbeidet formulere spørsmål som fremmer refleksjon og egenvurdering Elev: ”Kjennetegnene hjelper meg til å vite hva jeg skal øve på”

76 76 Kjennetegn som arbeidsredskap Elevperspektiv Vi må sjekke at elevene aktivt kan bruke kjennetegnene. Vil kjennetegnene hjelpe elevene til å finne et nivå å arbeide på som gir dem faglige utfordringer, eventuelt etter veiledning fra lærer? se hvordan de må arbeide for å nå ”neste trinn”? se at de er på rett vei mot målet? vurdere sin egen læring underveis i undervisningsforløpet og på slutten av undervisningsforløpet? Dette krever metakognitiv kompetanse

77 77 Kjennetegn som arbeidsredskap Lærerperspektiv Vi må sjekke at læreren aktivt kan benytte kjennetegnene Vil kjennetegnene hjelpe læreren til å få eleven til å reflektere over egen læring? gi elevene underveisvurdering under arbeidet og i slutten av et undervisningsforløp? gi en rettferdig vurdering av elevenes læring? til å dokumentere elevenes læring?

78 Eksempler på kjennetegn på måloppnåelse

79 79 Eksempel: naturfag 2. trinn Kompetansemål: Eleven skal kunne delta i ulike aktiviteter ute i naturen og fortelle om det som er observert.  Hva kjennetegner en god deltager?  Hva kjennetegner en som er god til å fortelle om noe? Hovedområde: Mangfold i naturen 79

80 80 Kan littKan godt -Jeg kan oppfatte de regler som er satt for aktiviteten -Jeg kan være sammen med andre -Jeg kan fortelle om en ting jeg har observert/sett -Jeg tar ansvar for gjennomføring av aktivitetene -Jeg hjelper andre -Jeg kan fortelle om og gi eksempler på ulike ting jeg har observert/sett Kjennetegn på måloppnåelse: Kjennetegn for faglig kunnskap, holdninger og verdier og grunnleggende ferdigheter Eksempel: naturfag 2. trinn 80

81 81 Grunnleggende ferdigheter å kunne uttrykke seg muntlig å kunne uttrykke seg skriftlig å kunne lese å kunne regne å kunne bruke digitale verktøy I forhold til grad av måloppnåelse…..

82 82 Grunnleggende ferdigheter Kjennetegn Eksempel: Kompetansemål 2. årstrinn: Elevene skal fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer uttrykke egne følelser og meninger Oppgave: Tenk deg at det er lenge siden du har sett klassekammeratene dine. 1.Du skal fortelle dem om noe spennende du har opplevd (eller kunne ha opplevd). 2.Du skal forteller om tanker og følelser du hadde. 3.Du skal ha med en innledning og avslutning og fortelle om hendelsene i riktig rekkefølge. 4.Du skal få klassekammeratene til å lytte til det du forteller.

83 83 Grunnleggende ferdigheter Kjennetegn Det som vurd. Lav gradMiddels gradHøy grad 1 Du forteller om noe spennende. 2 Du forteller hva du følte da du opplevde dette Du forteller hva du følte og tenkte da du opplevde dette 3 Du forteller om det som skjedde i riktig rekkefølge. Du forteller om det som skjedde i riktig rekkefølge og har med innledning og avslutning. Du forteller om det som skjedde i riktig rekkefølge Du har med innledning –forteller når, hvor det skjedde og hvem som var med. Du har et godt sluttpoeng. 4 Du snakker med høy stemme. Du forteller levende bl. a ved å variere stemmen. Du forteller med innlevelse og varierer stemmen så den passer med det du forteller.

84 84 Grunnleggende ferdigheter Framføre muntlig m/underveisvurdering og egenvurdering Kjennetegn på måloppnåelse Lav E LMiddels E LHøy E L Jeg kan presentere noen enkelte elementer fra det valgte temaet Framføringen min har en begynnelse og en avslutning Framføringen min er saklig og har en rød tråd Jeg snakker med mye støtte fra manuskript Jeg snakker med noe støtte fra manuskript Jeg snakker ved hjelp av noen få støtteord Jeg kan bruke hjelpe- midler i framføringen min Jeg kan bruke ulike hjelpemidler som visuell støtte Den muntlige framføringen min har tydelig og ryddig visuell støtte Jeg kan i noen grad svare på spørsmål fra tilhørerne Jeg kan svare på spørsmål fra tilhørerne Jeg snakker høyt og tydelig

85 85 Grunnleggende ferdigheter Skrive en faktatekst Kjennetegn på måloppnåelse LavMiddelsHøy Jeg kan skrive stor bokstav etter punktum Jeg behersker stort sett bruk av komma og punktum Jeg kan skrive varierte og korrekte setninger med god flyt Jeg skriver noen ord riktig Jeg skriver mange ord riktig Jeg skriver bortimot alle ord riktig Jeg kan skrive noe sammenhengende tekst Jeg kan skrive en tekst med en tydelig begynnelse og slutt Jeg kan skrive en tekst med god og presis oppbygging Jeg forsøker å dele teksten min i avsnitt Jeg kan plassere mange avsnitt korrekt Jeg kan dele teksten min inn i hensiktsmessige avsnitt

86 86 Læringsstrategier Prinsipper for opplæringen: ”Læringsstrategier er framgangsmåter elevene bruker for å organisere sin egen læring. Dette er strategier for å planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid for å nå… kompetansemål.” I forhold til grad av måloppnåelse…

87 87 Hvordan lærer du? "I did it my way" Hva er "your way"

88 88 Læringsstrategier Å utvikle gode læringsstrategier handler om hvordan elever på en aktiv, fleksibel og effektiv måte kan tilnærme seg ulike typer læringssituasjoner og lærestoff Hukommelsesstrategier (repetisjon) Utdypingsstrategier Organiseringsstrategier Forståelsesovervåking og kontroll

89 89 Læringsstiler hos Dunn&Dunn

90 90 Planlegge eget arbeid Gjennomføre et arbeid Vurdere eget arbeid For eksempel: Hente opp førkunnskap Sette meg mål Lage en tidsplan Finne relevant stoff For eksempel: Hvordan lærer jeg? Skal jeg samarbeide med andre? Hva gjør jeg hvis jeg står fast? For eksempel: Hva har jeg lært? Hva er bra? Hvorfor? Hva bør jeg arbeide mer med? Hva bør jeg tenke over til neste tema el. arbeidsøkt? I forhold til grad av måloppnåelse…. Læringsstrategier

91 91 LavMiddelsHøy Jeg kan bruke 1 arbeidsmåte Jeg bruker 1 kilde Jeg lager en tidsplan med noe hjelp Jeg velger mine kjennetegn (mål) Jeg kan bruke ulike arbeidsmåter Jeg bruker mer enn 1 kilde Jeg lager detaljert tidsplan og følger den stort sett Jeg velger realistiske kjennetegn (mål) og kan forklare hvorfor Jeg kan bruke ulike arbeidsmåter og forklare hvorfor Jeg bruker flere ulike kilder og kan begrunne valg av kilder Jeg setter opp en realistisk tidsplan og følger, evt justerer den etter behov Jeg kan begrunne valg av kjennetegn (mål) Planlegging – gjennomføring - vurdering For eksempel: Bruk av kilder/lærestoff, tidsplan, mine mål, arbeidsmåter

92 92 Kompetansemål og læringsstrategier barnetrinn Kunst og håndverk planlegge og lage enkle bruksgjenstander (4. trinn) Mat og helse planleggje og gjennomføre ein fest i lag med andre i samband med ei høgtid eller ei anna markering (4. trinn) Musikk framføre sang, spill og dans i samhandling med andre (4. trinn)

93 93 Kompetansemål og læringsstrategier barnetrinn Engelsk beskrive eget arbeid med å lære engelsk bruke lytte-, tale-, lese- og skrivestrategier tilpasset formålet (7. trinn) Kroppsøving planleggje og gjennomføre overnattingsturar, eventuelt ved hjelp av digitale verktøy (7. trinn) Naturfag planlegge, bygge og teste enkle modeller av byggkonstruksjoner og dokumentere prosessen fra idé til ferdig produkt (4. trinn)

94 94 Kompetansemål og læringsstrategier barnetrinn Norsk bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen (7. trinn) Samfunnsfag planleggje og presentere reiser til nære stader ved hjelp av kart og Internett (4. trinn)

95 95 Oppgave Bruk et av kompetansemålene og lag kjennetegn på måloppnåelse Kan noeKan ganske godtKan veldig godt Faglig Innhold Grunnleg- gende ferdighet Lærings- strategier

96 96 Kjennetegn som arbeidsredskap Kj.tegn og underveisvurdering På hvilken måte kan kjennetegn bidra til en bedre tilpasset opplæring? Hvilke fordeler har det for elever og lærere å bruke kjennetegn for måloppnåelse i den daglige opplæringen? Hvilke vanskeligheter kan elever og lærerne stå overfor når det gjelder å bruke kjennetegn for måloppnåelse i den daglige opplæringen? Tenk – drøft.

97 97 Kjennetegn som arbeidsredskap Kj.tegn og underveisvurdering Når vi lykkes med god underveisvurdering, har vi også tilrettelagt for en tilpasset opplæring som fremmer læring.

98 98 Kjennetegn som arbeidsredskap Kj.tegn og underveisvurdering

99 99 Elevmedvirkning Vi snakker med elevene om læring læringsmål kjennetegn egenvurdering kameratvurdering

100 100 Elevmedvirkning Læring Kan allerede Ønsker å lære Hvordan lære Lært

101 101 Elevmedvirkning M ål Plakat på veggen Lese høyt sammen med elevene Snakke om hvordan målene kan nås Fokus både på endelig læringsmål og på prosessen Gir elevene mulighet til å vurdere hensikten med egen læring og kvaliteten på det de har gjort

102 102 Elevmedvirkning Kameratvurdering Elever bør trenes i kameratvurdering både fordi det har en indre verdi for eleven selv og fordi kameratvurdering kan hjelpe elevene til å trene sine ferdigheter i egenvurdering (Black and William 2002) Når elevene har vært med på å lage kjennetegn, er det enklere for elevene å gi hverandre konstruktive tilbakemeldinger (Shona Muller, lærer Edmonton)

103 103 Egenvurdering /kameratvurdering Hvilke forutsetninger må være til stede for at elevene skal kunne praktisere egenvurdering og kameratvurdering? Positive / neg. sider? Hvordan kan elevene trene på i å gi hverandre gode fremmovermeldinger? Tenk – drøft.

104 104 Tilpasset opplæring og kjennetegn På hvilken måte kan kjennetegn bidra til en bedre tilpasset opplæring? Hvilke fordeler har det for elever og lærere å bruke kjennetegn for måloppnåelse i den daglige opplæringen? Hvilke vanskeligheter kan elever og lærerne stå overfor når det gjelder å bruke kjennetegn for måloppnåelse i den daglige opplæringen? På hvilken måte får elever og foreldre tilbakemelding om hvor elevene befinner seg i sin måloppnåelse? Tenk – drøft.

105 105 Dokumentasjon Myndighetene har skjerpet kravene til dokumentasjon av opplæringen i skolen Kjennetegnsarbeidet, dvs. å utforme og skriftliggjøre kompetansemål, delmål og kjennetegn for måloppnåelse for elevene, skaper mulighet for bedre dokumentasjon

106 106 Dokumentasjon Kjennetegnsarbeidet dokumenterer mål og innhold i undervisningen dokumenterer elevens ambisjoner og egenvurdering når de bruker kjennetegnene aktivt gjør det lettere å konkretisere og forsvare vurderingen av elevprestasjoner gjør det lettere å gi og dokumentere konkret veiledning gjør det lettere å observere og dokumentere elevenes samhandling med hverandre gjør det lettere å strukturere og være konkret i elevsamtalen gjør det lettere å strukturere og være konkret i utviklingssamtalen

107 107 Hvor er vi – hvor vil vi Vurderingskompetanse Hvilken innvirkning har opplæringsloven med forskrifter på arbeidet ditt? Hvordan har du hittil praktisert underveisvurdering, egenvurdering? Hvilke mål vil du sette deg for å få til en systematisk opplæring og skape sammenheng mellom læring og vurdering? Tenk gjennom i hvilken grad du må endre din egen praksis slik at arbeidet blir i overensstemmelse med forskriftene.

108 108 Vurderingskultur kjennetegnes av Lærere er villige til å samarbeide om vurdering benytte ulike former for vurdering bruke data om elevenes resultater til å vurdere egen undervisning opp mot elevutbytte bruke data om elevenes resultater konstruktivt i tilbakemelding til elevene Og ikke minst: Lærerne må ha tro på at vurdering fremmer læring!

109 109 Opplæringsloven med forskrifter Oppsummering Det skal være klart for elevene hva som er målet for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen av elevens kompetanse. Underveisvurdering skal være et redskap i læreprosessen og bidra til at eleven øker kompetansen sin. Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk og kan være både muntlig og skriftlig. Eleven skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling. Det skal dokumenteres at underveisvurdering er gitt.

110 110 Et undervisningsforløp

111 111 Forslag til årshjul for underveisvurdering og dokumentasjon Skolestart Kartlegging Underveisvurdering Kartlegging Underveisvurdering Elevsamtalen/ Foreldresamtale? Elevsamtalen/ Foreldresamtale Halvårsvurdering Kartlegging Vi må tenke vurdering når vi planlegger, når vi gjennomfører og når vi avslutter et undervisningsforløp.

112 112 Sjekkliste for læreren i vurderingsarbeidet Hvordan finner jeg ut hva elevene kan om temaet fra før? Hvordan gjør jeg målene kjent for elevene? Hvordan involverer jeg elevene i arbeidet med utvikling av kjennetegn? Hvordan setter elevene seg egne mål for perioden? Hvordan og hvor mange ganger i løpet av et undervisningsforløp gir jeg underveisvurdering? Hvordan dokumenterer jeg underveisvurderingen? Hvordan deltar elevene i vurderingen av sitt eget arbeid (egenvurdering/kameratvurdering)? Hvordan skal jeg vurdere og dokumentere, etter avslutter undervisningsforløp, hvilke resultater elevene har oppnådd, og hva elevene evt skal arbeide videre med?

113 113 Alt dreier seg om elevenes læring God underveisvurdering = God planlegging! God underveisvurdering er motiverende! God underveisvurdering er bevisstgjørende! God underveisvurdering er læringsfremmende!

114 114 Å ta vare på læreren Fordeling av arbeid Gjenbruk av undervisningsforløp Bruk av datateknologi

115 115 Hva husker elevene mine? La meg få takke disse som drar oss opp. Utvider oss. Gjør oss bedre enn vi er. Som viser oss at vi kanskje tross alt, er mer i slekt med englene enn dyrene. Som får oss til å tro at vi kan overskride våre egne grenser. J Kjærstad. Takketale for N R. litteraturpris 2001 115

116 116 Den viktigste holdning som kan skapes, er ønsket om å fortsette å lære. Dewey

117 117 Kilder Sentrale kilder: Black and William (1998) Inside the Black Box Black and William (2006) Assessment for learning in the classroom Hattie og Timperley (2007) The Power of Feedback Klette (2003) Lærerens klasseromsarbeid Klette (2007) Bruk av arbeidsplaner i skolen OECD (2008)Teaching, Learning and Assessment for Adults Improving Foundation Skills Dahle Wærness (2006) Vurdering av læring i en elevaktiv skole Eggen m fl (2009) Vurdering, prinsipper og praksis