Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Generelt om jus (jfr. metodebokas første kapitler) - Introduksjon til juridisk metode - Litt oppgaveteknikk - Skjønnsutøvelse - Regeltyper og rettssystematikk.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Generelt om jus (jfr. metodebokas første kapitler) - Introduksjon til juridisk metode - Litt oppgaveteknikk - Skjønnsutøvelse - Regeltyper og rettssystematikk."— Utskrift av presentasjonen:

1 Generelt om jus (jfr. metodebokas første kapitler) - Introduksjon til juridisk metode - Litt oppgaveteknikk - Skjønnsutøvelse - Regeltyper og rettssystematikk JUS100 Høst 2016

2 JUS100 - Juridisk metode og norsk rettssystem

3 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Innhold Praktiske opplysninger Kort oversikt over faget Introduksjon til juridisk metode Litt oppgaveteknikk Kort om skjønnsutøvelse Regeltyper Rettssystematikk

4 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Praktiske opplysninger Alt du trenger finner du på fagsidene -www.tauboll.no/jus100www.tauboll.no/jus100 Fronter viser videre til fagsidene Løpende info sendes på epost.

5 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Praktiske opplysninger Kjøp bøker med en gang Lovsamling + Erik Boe: ”Innføring i juridisk metode” + Kompendium for JUS100 Norges Lover må tas med på forelesningene Så ny som mulig, fra 2012 eller senere Vanlige notater kan ikke skrives i lovsamlingen Meld deg på kollokviegruppe Ikke obligatorisk, men anbefales Tre rom reservert i Biotek-bygget 3 etg. Påmelding på forelesning i dag – man kan fritt bytte senere Velg mellom tirsdag kl 10 og torsdag kl 10, eller privat opplegg

6 Oversikt over faget

7 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Oversikt over faget: Hovedpunkter Juridisk metode Lovgivingsprosessen Det juridiske forholdet til EU og EØS Menneskerettigheter Statsforfatningen Domstolenes behandling av saker

8 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Hva er jus? Regler (normer) som samfunnet om nødvendig kan håndheve med makt - formelle sanksjoner -Regler gitt av myndighetene (lov og forskrift) -Regler som er lovlig avtalt mellom personer (kontrakter) -Samfunnet er et spill Finne reglene Tolke reglene Bruke reglene i praksis

9 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Hva jus ikke er Moral og verdinormer Hva er godt og ondt? Filosofisk eller religiøst – ikke formelle sanksjoner Politikk Hva slags rettsendring er nødvendig / ønskelig for samfunnet? Støtter seg ofte på samfunnsvitenskapelig forskning OG verdinormer Rettens virkninger i samfunnet Tema for sosiologi, statsvitenskap osv Nødvendig for å endre reglene etter samfunnets behov

10 Tolkning Bevis Dom Rettsvitenskap Politikk Verdivalg Hensikt Statsvitenskap Ny Statistikk Analyse Virkning Samfunnsvitenskap osv

11 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Menneskerettigheter - er det jus? Regler som setter grenser for hva landets regler kan gå ut på De siste 50 år tatt inn i mange lands grunnlover Oppgjøret med Hitlers lover (Nürnberg-prosessene) Er menneskerettighetene uforanderlige og like for alle nasjoner? Eks: Kina mener noe annet om ytringsfrihet Kan en ideologi med flertall blant folket erklære landet ubundet? Kan andre nasjoner gripe inn for å sikre menneskerettigheter som ikke er vedtatt i et land? (eks: Nord-Korea, Syria +++ ) Er det jus?

12 Juridisk metode facebook.com/lovkasting

13 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Gjeldende rett Juridisk metode brukes til å finne ut presis hvilke regler som gjelder NÅ Det har ingen betydning: Hva du privat mener regelen burde vært Hva den var før Hva fagspesialister og journalister mener er best Det har betydning: At regelen har blitt til på riktig måte At regelen tolkes likt av alle At det finnes regler om hvordan man tolker regler

14 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Jus i praksis -Klare å finne fram til lovtekster og andre kilder -Forstå hvordan dette skal tolkes (metoden) -Forstå hvordan reglene skal brukes i en konkret virkelig sak -Formidle din forståelse på en overbevisende måte Mer om dette på forelesning om retorikk og eksamensteknikk

15 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Lovene: Hvordan finner man fram? Lovsamlingen: Norges Lover -Grunnloven først -Kronologisk orden Men gamle lover kan ha ferske endringer -Lov av [dato] [mnd] [årstall] [nr] Fra 1969: Løpende nummerering for hele året -Tittel, korttittel, forkortelse Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker Forvaltningsloven fvl

16 Finne fram i loven : Forbrukerkjøpsloven - fkjl Lov av 21 juni 2002 Nr. 34 Første ledd Andre ledd Noter Tredje ledd, tredje punktum Første ledd, bokstav c

17 Finne fram i loven: Lov av 20 des Nr 73 Første ledd Andre ledd Noter Nummer 1, første punktum

18 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Lovene: Hvordan finner man fram? Lovdata -www.lovdata.nowww.lovdata.no -Gratistjeneste for alle Lover, forskrifter,ferske dommer fra høyesterett og lagmannsrett Skrivemåte: : LOV Resultat: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/ ?q=LOV https://lovdata.no/dokument/NL/lov/ ?q=LOV Betalingstjeneste Alle høyesterettsdommer, mange andre dommer +++ Over 100 databaser Gratis for NMBU-studenter https://lovdata.no/pro/auth/studenthttps://lovdata.no/pro/auth/student Utskrifter fra Lovdata kan ikke tas med på eksamen

19 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Reglenes oppbygning Vilkår – virkning Alle regler har en hvis-side og en så-side -Flere vilkår? Alternative vilkår – minst ett av vilkårene må være oppfylt = eller Kumulative vilkår – flere vilkår må være oppfylt samtidig = og Paragraf og regel er forskjellige ting Noen regler kommer fram ved å kombinere flere paragrafer Noen regler finner man ved å kombinere paragrafen med andre kilder – for eksempel en dom eller et stortingsdokument Noen regler står ikke i loven i det hele tatt, bare i dommer.

20 Regler er et puslespill Eksempel: Drapsregelen i straffeloven av 22. mai 1902 nr. 10 Vilkår Unntak Virkning Definisjonsregel for et unntak

21 Regler er et puslespill Er det straffbart å plukke multer i Bodø? Straffeloven av Vilkår Unntak fra §399 Virkning Behov for TOLKNING - Hvilke kilder kan man bruke? Unntak fra unntaket Rettskildelæren gir svar på det.

22 Retten i praksis

23 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Praktisk oppgaveløsning: Et eksempel Oppgavesamlingen - Praktisk oppgave nr. 1

24 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Regelanvendelse Det gjelder å finne den riktige regelen -Skaff deg oversikt over saken Finn fram til den juridiske problemstillingen – glem annen støy Ikke betydning hva sympati, moralsyn eller politisk syn tilsier -Let etter den regelen som har ”riktig rettsfølge” Eks: Vil man sage ned naboens tre leter man etter den regelen som gir adgang til akkurat det Det er i neste fase det sjekkes hvilke vilkår som må oppfylles

25 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Regelanvendelsens tre ledd Fase 1: Tolkning Man skal finne meningsinnholdet i regelen Regelen kan bestå av flere kilder som må kobles sammen Fase 2: Bevisbedømmelse Finne ut hva fakta i saken virkelig er Det finnes egne regler for hvor sikker man må være – strengest i straffesaker Fase 3: Subsumsjon Summere beviste fakta inn under regelen Hvis alle regelens vilkår er oppfylt så slår regelens følge til. X  Y A = X A  Y

26 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Praktisk oppgaveløsning: Tolkning Start med å presentere den regelen som gir svaret på hovedspørsmålet Eks: ”Utgangspunktet for drøftelsen er fvl. § 6” Hvis paragrafen må leses i sammenheng med andre, så forklar Ta så for deg et vilkår om gangen -Si presist hvor vilkåret finnes. Eks: fvl. § 6,1 bokstav e Hvis leddet i paragrafen er lite oversiktlig angis setningsnummer: § 6,1 bokstav e, tredje punktum -Skriv nøkkelordene i loven som sitat. Eks: … Spørsmålet blir da om det forelå ”særlige grunner”

27 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Praktisk oppgaveløsning: Tolkning Noen begreper i loven bygger på andre Begreper må behandles i riktig rekkefølge -Finn definisjonsreglene – Eks: fvl. § 2: Var det i denne saken et ”enkeltvedtak”? Hva er et vedtak? Avgjørelse … offentlig myndighet … bestemmende …? -Alle vilkårene må behandles selv om de står i forskjellige paragrafer

28 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Praktisk oppgaveløsning: Bevisbedømmelse I virkeligheten Ofte tvil om hva som er sant Parter står mot hverandre og vitner sier ulike ting Reglene om bevis kan avgjøre hele saken På eksamen Det som er oppgitt i oppgaven er ferdig bevist Man skriver gjerne: ”Det er i saken opplyst at...” Ikke dikt noe mer inn i oppgavens historie Er et faktum helt uklart kan man gjøre en forutsetning, og holde seg til denne i resten av drøftelsen

29 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Praktisk oppgaveløsning: Subsumsjon Ferdigtolket regel møter faktum -Regelen står klar Eks: I innsjøer av denne typen kan man bruke påhengsmotor med inntil 9,9 HK -Du går til oppgavens faktum og henter opplysninger Vær presis Eks: … ”Det er opplyst at Peders båt brukte en motor på 75 HK” -Sjekker om forholdet er innenfor regelgrensen Eks: … ”Grensen er klart overskredet” -Trekker en konklusjon Eks: … ”Kjøringen var dermed ikke lovlig”

30 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Praktisk oppgaveløsning: Subsumsjon Flere vilkår? -Ett vilkår om gangen På eksamen behandler du alle vilkårene selv om du ser at ett ikke er oppfylt – Dommerne ”hopper over der gjerdet er lavest” -Kryss av etter hvert om vilkåret er oppfylt -Lag din egen standardmal for dette Skriv en kort hovedkonklusjon til slutt Skal samsvare med oppgavens spørsmål – Eks: ”Peder kan sage ned naboens tre” Dette er din ”dom”

31 Skjønnsutøvelse

32 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Kort om skjønnsutøvelse Noen regler gir en viss frihet til beslutningstageren -Forvaltningen trenger fleksibilitet Forvaltningsskjønn Tilpassning til raskt skiftende samfunnsforhold Tilpassning til politiske og økonomiske rammer -Domstolene trenger fleksibilitet Domstolsskjønn Eks: utmåling av straff i forhold til lovbryters personlige forhold Eks: justering av erstatningssum på grunn av spesielle forhold

33 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Kort om skjønnsutøvelse Skjønnsfriheten er kombinert med vanlig regelanvendelse (vilkår - virkning) Visse vilkår for at friheten kan brukes Grenser for hvordan friheten kan brukes Stort tema i forvaltningsretten i JUS201 HVIS... SÅ KAN ENTEN ELLER HVIS... SÅ SKAL ALLTID

34 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Kort om skjønnsutøvelse Skjønnsutøvelse eller subsumsjonsskjønn? Prinsipielt ulike ting -Skjønnsutøvelse = frihet til ”synsing” For eksempel dommerskjønn eller forvaltningsskjønn -Subsumsjonsskjønn = tolkning/bruk av uklar regel Også kalt rettsanvendelsesskjønn = lovskjønn = lovbundet skjønn Gir egentlig ingen frihet, men er et forsøk på å avklare om vilkåret er oppfylt. Noe helt annet: ”skjønn” er også navnet på dom etter skjønnsloven

35 Regeltyper

36 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Lovfestet og ulovfestet rett Lovregel -Vedtatt etter reglene i Grl. § 76 flg. NB: Forandring i systemet fra 1.oktober 2009 Ulovfestet regel -Bygger på andre kilder -Som regel høyesterettsdommer Spiller mye større rolle i engelsk/amerikansk rett -Utfyller ”de lovtomme rom” -Eks: erstatningsrettens område

37 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Ulovfestet rett Grenser for hva som kan besluttes på ulovfestet grunnlag -Dommerne kan ikke straffe -Stat og kommune kan ikke gjøre byrdefulle inngrep mot individene Hensynet til demokratiet -Borgerne har overgitt noe av sin handlefrihet til Staten, og skal ha folkevalgt kontroll med hvordan denne brukes

38 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Ulovfestet rett Legalitetsprinsippet = Lovsprinsippet -For straff: Grl. § 96 Telefonsjikanedommen: ”forstyrrer den alminnelige fred og orden”? Skimming-dom: https://www.nrk.no/norge/politiet-fortviler-over- loslatelser https://www.nrk.no/norge/politiet-fortviler-over- loslatelser https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop-14-l /id622678/?ch=1https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop-14-l /id622678/?ch=1 For forvaltningen: Prinsipp av grunnlovs rang -Jo mer inngripende tiltaket er, jo strengere krav til at Stortinget har vurdert muligheten Boe: ”Jo-Jo- prinsippet”

39 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Rettsreglers trinnhøyde: Lex superior-prinsippet Grunnloven Formelle lover (Grl. § 76 flg.) Stortingets plenarvedtak Regjeringens beslutninger (kgl.res.) Forvaltningens forskrifter Departement, kommunestyre m.m.

40 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Lex superior–prinsippet: Virkninger Høyeste regel går foran ved konflikt Regel på et nivå kan ikke endres på lavere nivå Lavere regelnivåer kan ikke innføre noen unntaksregler

41 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Lex specialis og Lex posterior Spesialregler går foran generelle regler Ligner en del på hovedregel og unntak -Demokratihensynet Stortinget har tenkt og stemt over spesialtilfellet Vanskeligere å se konsekvensene av svært generelle regler Nye regler går foran gamle Posterior = etter Gamle regler skal oppheves, men det glipper av og til Den nyere regel er som regel bedre tilpasset dagens forhold De nyere folkevalgte har ment å gi en ny regel

42 Rettssystematikk

43 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Rettssystematikk Jus deles i rettsområder gruppert etter reglenes innhold Eks: Erstatningsrett, arverett, opphavsrett, strafferett Privatrett og offentlig rett Et hovedskille Privatrett -angår forholdet mellom private Inkluderer både enkeltpersoner og bedrifter Eks: Kjøpsrett, arverett, familierett, pengekravsrett

44 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Rettssystematikk Offentlig rett -angår forholdet mellom myndighetene og de private Eks: Strafferett, skatterett, miljørett -angår forholdet mellom forskjellige myndighetsorganer Eks: Statsforfatningsrett -Folkeretten Avtaler mellom flere stater Eks: FN, Nato, Europarådet

45 Steinar Taubøll - JUS100 UMB Rettssystematikk Internasjonal rett Ikke det samme som folkerett -Hver stat har sitt eget rettssystem Lager egne lover Dømmer etter egne lover EU-retten -Eget rettssystem med egne lovgivere og dommere -Påvirker strekt de nasjonale systemene i EU/EØS


Laste ned ppt "Generelt om jus (jfr. metodebokas første kapitler) - Introduksjon til juridisk metode - Litt oppgaveteknikk - Skjønnsutøvelse - Regeltyper og rettssystematikk."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google