SAMARBEID/ DIALOG Hvorfor og hvordan? Dato 10.12.14 Foto: Peter Hamlin.

Presentasjon om: "SAMARBEID/ DIALOG Hvorfor og hvordan? Dato 10.12.14 Foto: Peter Hamlin."— Utskrift av presentasjonen:

1 SAMARBEID/ DIALOG Hvorfor og hvordan? Dato 10.12.14 Foto: Peter Hamlin

2 Hva sier og forventer Kunnskapsdepartementet? 2010 til 2013: 2014: Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring

3 Overgang fra grunnskolen Oppstart, kartlegging og planlegging Vg1 med vekt på fellesfag Vg2 med vekt på yrke og identitet Fra Vg2 til Vg3 Sluttvurderin g og veien videre Kritiske overganger

4 Lærdom fra Ny GIV Ny GIV har satt dagsorden, skapt stort engasjement, inspirert til å tenke nytt og forbedret oppfølgingen av elever med svake grunnleggende ferdigheter. Vi har vært for optimistiske til hva vi kan oppnå og for lite kritiske til innholdet og systematikken i tiltakene vi har satt i gang. Vi har ikke vært bevisste nok på hvor mangfoldig målgruppen faktisk er. Arbeidet har ikke vært godt nok forankret i fylkeskommunene Bedre forankring på ungdomstrinnet – mer konkret oppdrag

5 22.09.2016 Rammeverk for gjennomføring i videregående opplæring 5 Ungdom utenfor ordinær videregående opplæring Rammeverk for bedre gjennomføring i videregående opplæring 1. Overgang fra grunnskolen: identifisere og forberede i samarbeid med kommunene Fylkeskommune samarbeider systematisk med kommunene og grunnskolene for å identifisere og forberede elever som trenger ekstra oppfølging før de starter i videregående opplæring. 1. Overgang fra grunnskolen: identifisere og forberede i samarbeid med kommunene Fylkeskommune samarbeider systematisk med kommunene og grunnskolene for å identifisere og forberede elever som trenger ekstra oppfølging før de starter i videregående opplæring. 2. Oppstart Vg1: kartlegge og planlegge et tilpasset opplæringsløp Elever som er identifisert før skolestart skal møte et tilpasset opplæringstilbud, inkludert oppfølging av eventuelle psykososiale vansker. Elever som ikke er identifisert før skolestart, må fanges opp i starten av Vg1. 2. Oppstart Vg1: kartlegge og planlegge et tilpasset opplæringsløp Elever som er identifisert før skolestart skal møte et tilpasset opplæringstilbud, inkludert oppfølging av eventuelle psykososiale vansker. Elever som ikke er identifisert før skolestart, må fanges opp i starten av Vg1. 3. Oppfølging Vg1: kompensatoriske tiltak i et motiverende læringsmiljø Gjennom læringsmiljøet og et bredt repertoar av oppfølgingstiltak, skal skolen prøve å tette elevenes hull fra grunnskolen og gi dem et tilfredsstilende faglig grunnlag for Vg2. 3. Oppfølging Vg1: kompensatoriske tiltak i et motiverende læringsmiljø Gjennom læringsmiljøet og et bredt repertoar av oppfølgingstiltak, skal skolen prøve å tette elevenes hull fra grunnskolen og gi dem et tilfredsstilende faglig grunnlag for Vg2. 4. Oppfølging Vg2: skape identitet og retning Vg2 skal gjøre elevene i stand til å velge retning for videre utdannings- og yrkeskarriere. Elevene skal utforske egne interesser, få oversikt over realistiske alternativer og skjønne hva som skal til for å lykkes. 4. Oppfølging Vg2: skape identitet og retning Vg2 skal gjøre elevene i stand til å velge retning for videre utdannings- og yrkeskarriere. Elevene skal utforske egne interesser, få oversikt over realistiske alternativer og skjønne hva som skal til for å lykkes. 5. Overgang Vg2–Vg3: kvalifisere for videre læring På studieforberedende retninger skal elevenes forutsetninger for å fullføre Vg3 kartlegges og eventuelt forbedres før de begynner på Vg3. På yrkesfag skal elevenes holdes i aktivitet til de får læreplass. 5. Overgang Vg2–Vg3: kvalifisere for videre læring På studieforberedende retninger skal elevenes forutsetninger for å fullføre Vg3 kartlegges og eventuelt forbedres før de begynner på Vg3. På yrkesfag skal elevenes holdes i aktivitet til de får læreplass. 6. Sluttvurdering: ingen overraskelser I god tid før sluttvurderingen skal eleven/lærlingen få en vurdering av sannsynligheten for å bestå, og en anbefaling på hvordan den siste tiden kan brukes strategisk for å lykkes. Elever/lærlinger som stryker, bør få en ny sjanse. 6. Sluttvurdering: ingen overraskelser I god tid før sluttvurderingen skal eleven/lærlingen få en vurdering av sannsynligheten for å bestå, og en anbefaling på hvordan den siste tiden kan brukes strategisk for å lykkes. Elever/lærlinger som stryker, bør få en ny sjanse. FOREBYGGINGFOREBYGGING FOREBYGGINGFOREBYGGING TILBAKEFØRINGTILBAKEFØRING TILBAKEFØRINGTILBAKEFØRING

6 Eksempler på nasjonale virkemidler Prosjektledere i hvert fylke og nasjonalt nettverk De ”frie” Udir-midlene (40 mill. kroner) til elever i Vg1 Ny GIV-lærerskolering i videregående og på 5. til 7. trinn Etter- og videreutdanningstilbud og skolebasert kompetanseutvikling både i vgs og ungdomstrinn Hospitering for lærere og instruktører Yrkesretting av fellesfag (FYR) Lærings-støttende prøver og karakterstøttende prøver på ungdomstrinnet og kartleggingsprøver i lesing, regning og engelsk på Vg1 Praksisbrev Fleksibilitet i fag- og timefordelingen (på høring) Økt lærlingtilskudd

7 Forventninger fra Fylkestinget Den viktigste føringen for vårt arbeid. –Fylkestingets vedtak i juni 2013 « Innen 2018 skal 75 % av elever og lærlinger i Nordland gjennomføre og bestå videregående opplæring på normert tid pluss to år.»

8 Eksempler på tiltak i fylkeskommunen –Fokus på de svakest presterende ungdommene –Skolering –Nettverksbygging –Eksempel på tiltak for bedre læring i videregående skoler Forkurs Intensivkurs FYR Prosjekt fagopplæring –Diverse veier mot målet –Samarbeid med NAV Aktiv ungdom Utdanningsverksted –Nettskolen i Nordland (NIN)

9 Fokus på de svakest presterende elevene Skoleeier: –Gi økonomisk støtte til virkningsfulle tiltak «Bedre læring» (7 mill) for elever med mye fravær og lave karakterer fra ungdomsskolen, samt etter kartleggingsprøvene i Vg1 Følge opp tiltakene. Skolene: Iverksette tiltak som fører til at flere gjennomfører og består Rapportere til skoleeier

10 Skolering –Kunnskapsdepartementet og skoleeier legger til rette for: To dagers Ny GIV skolering for lærere i videregående skole Ny GIV skolering for lærere på 5.-7-trinn Skolering for lærere i videregående skoler i FYR –Skolene: Legge til rette for at denne skoleringen kommer til nytte for hele skolen

11 Grad av måloppnåelse – Knut Hamsun vgs Fordeling av oppgaver/ansvar? Kilde: PULS Indikator Nullpunkt 2011-12 Mål 2018 Status skole 2012-13 Status Nordland 2012-13 Fullført og bestått 80,3 % 67,9 %70,3 % Overgang Vg1 – Vg2 70,5 %87 %72,4 %78,5 % Overgang Vg2- Vg3 66,7 %75 %40 %58,1 % Sluttere i skoleåret 2,5 %4 %5,4 %5,8 % Gjennomsnitt fravær (dager) 9,8 10,99,5

12 Nettverksbygging –Kunnskapsdepartementet forventer at det opprettes nettverk mellom NFK og kommunene i Nordland Mål: Skape varige og hensiktsmessige nettverk for at elevene skal få en sammenhengende 13/14 årig grunnopplæring. –Lage forpliktende avtale om: Samarbeidsarenaer Samarbeidsområder –Lokale forskjeller, lokale behov

13 Oppdragsbrev

14 Ledernettverk Danne et fora som får nødvendig tilgang til tallmateriale slik at det er mulig å fokusere på: –Om elevene fra 10. trinn har nødvendig kompetanse for å kunne fullføre et løp i videregående opplæring. –Om det er forskjell mellom kommunene eller internt i kommunene på hvor godt forberedt elevene er –Hvilke tiltak som kan iverksettes for å sikre best mulige overganger til videregående opplæring –Status for kommunenes elever i videregående opplæring.

15 Andre hensiktsmessige nettverk Hvem skal delta? –Lærere –Rådgivere –Andre yrkesgrupper Hvilke nettverk skal opprettes/videreføres? møtefrekvens? Tema –Eks: Språkopplæring – samsvar hvilke fag som tilbys Skolehelsetjenesten Fagnettverk Felles skolering Mål for møtene?

16 Samarbeidsavtale mellom NFK og kommunen Fokusområder? Gjensidige forpliktelser

17 Forslag til samarbeidsavtale

18 Alle skal med You don’t need to see the whole staircase, just take the first step