Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Masteroppgaven Hildegunn E. Stokke Nestleder, Institutt for samfunnsøkonomi 30. sep. 2014.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Masteroppgaven Hildegunn E. Stokke Nestleder, Institutt for samfunnsøkonomi 30. sep. 2014."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Masteroppgaven Hildegunn E. Stokke Nestleder, Institutt for samfunnsøkonomi 30. sep. 2014

2 2 Opplegg 1.Masteroppgavearbeidets faser 2.Formelle retningslinjer 3.Aktuelle veiledere m/spesialområde, våren Forslag til tema 5.Datakilder

3 3 Faser i skrivearbeidet 1.Startfasen –Se på artikler og tidligere oppgaver –Avklar problemstilling. Presisjon! –Avklare gjennomførbarhet 2.Hovedfase –Gjennomføring av analysen –Skriving 3.Avslutningsfase –Skape rød tråd i framstillingen –Pussing

4 4 Formelle retningslinjer Se nøye på vår webside om masteroppgaven –Tips, veiledningsavtale, retningslinjer for veiledning, trykkebestilling, o.a. Retningslinjer for oppgaven: –30 stp., ett semester –40-60 sider (forside, forord, innholdsfortegnelse, referanseliste og evt. vedlegg ikke medregnet) –Skrives på norsk, engelsk, svensk eller dansk –Kan skrives individuelt eller som samarbeid mellom to studenter (individuell muntlig eksamen) –Veiledning: Sikre at oppgaven er gjennomførbar, tilføre nødvendig kunnskap, kontroll av analysene

5 5 Veiledere samfunnsøkonomi, vår Hans Bonesrønning; utdanningsøkonomi, offentlig økonomi 2.Lars-Erik Borge; offentlig økonomi, politisk økonomi 3.Gunnar Bårdsen; tidsserieøkonometri, makroøkonomi 4.Fredrik Carlsen; offentlig økonomi, arbeidsmarkedsøkonomi, regionaløkonomi/urbanisering 5.Anne B. Johannesen; miljø- og ressursøkonomi, offentlig økonomi 6.Kåre Johansen; arbeidsmarkedsøkonomi, tidsserieøkonometri 7.Jørn Rattsø; regionaløkonomi/urbanisering, utviklingsøkonomi, vekst, politisk økonomi, offentlig økonomi 8.Anders Skonhoft; miljø- og ressursøkonomi 9.Hildegunn E. Stokke; regionaløkonomi/urbanisering, arbeidsmarkedsøkonomi, utviklingsøkonomi 10.Bjarne Strøm; utdanningsøkonomi, offentlig økonomi, arbeidsmarkedsøkonomi 11.Ragnar Torvik; naturressurser, politisk økonomi, utviklingsøkonomi, vekst

6 6 Veiledere finansiell økonomi, vår Gunnar Bårdsen; tidsserieøkonometri, makroøkonomi 2.Kåre Johansen; tidsserieøkonometri 3.Snorre Lindset; finans 4.Xunhua Su; finans, bank og kredittmarkeder, boligmarkedet (engelsk) 5.Hans Marius Eikseth (ekstern; HHiT)

7 7 Viktig å komme tidlig i gang med masteroppgaven Bør ha veileder og problemstilling klar før jul Vi gir forslag til mulige problemstillinger, men dere oppfordres til å komme opp med egne problemstillinger! Nytt av året: Dere konkurrerer om forslagene (bl.a. basert på karakterer) – ikke lenger ‘først til mølla’ Send inn liste med de tre problemstillingene dere helst vil skrive om (i prioritert rekkefølge) – enten hentet fra forslagene i denne presentasjonen eller egne forslag Sendes til – frist onsdag 29. Veileder og problemstilling fordeles av instituttet Studenter som ønsker å skrive sammen, sender felles liste

8 8 Forslag til tema 1.Empirisk studie av sammenhengen mellom kinobesøk og bredbåndstilgang/omfang (Veileder: Bjarne Strøm) 2.Empirisk studie av sammenhengen mellom valgdeltakelse og konjunkturer (Veileder: Bjarne Strøm) 3.Effekt av økt offentlig sysselsetting på sysselsetting i privat sektor og total sysselsetting – empirisk studie (Veileder: Bjarne Strøm) 4.Betydning av urbanisering for inntektsfordeling (Veileder: Jørn Rattsø) - Regresjon på regionnivå (panel), inntektsfordeling (standardavvik/Gini) mot folketall og andre aktuelle variabler (f.eks. næringsstruktur)

9 9 Forslag til tema 5.Regionale utviklingskonsekvenser av offentlig politikk (Veileder: Jørn Rattsø) - Har sykehusutbygging/lokalisering satt spor etter seg for bostedsmønster og regional inntekt? Tidsperspektiv på år 6.Hvordan overføringsavhengighet påvirker kommunenes økonomiske tilpasning (Veileder: Jørn Rattsø) - Regresjon på kommunenivå (helst panel), kostnadsvariabel eller avgiftsnivå mot overføringsandel av inntektene og andre aktuelle variable (samlet inntekt, demografi, politikk…) 7.Hvilke faktorer påvirker lønnsgapet mellom menn og kvinner? (Veileder: Hildegunn E. Stokke) - Empirisk analyse basert på data for en rekke europeiske land i perioden ; betydning av kvinnelig yrkesdeltakelse, utdanningsnivå, yrkesvalg, offentlig familiepolitikk osv.

10 10 Forslag til tema 8.Kollapser Kina? (Veileder: Ragnar Torvik) - Kina har tidoblet BNP per capita siden Hvorfor har Kina vokst så sterkt? Er denne utviklingen stabil? (Mulighet for både teori og empiri) 9.Hva er forskjellen på ressursrikdom i naturressurser og avhengighet av naturressurser – og hvordan påvirker de økonomisk vekst? (Veileder: Ragnar Torvik) - Empirisk analyse 10.Bør handlingsregelen for bruk av oljepenger justeres? (Veileder: Ragnar Torvik) - Den siste tiden har det vært en debatt om handlingsregelen bør endres. Hvilke argumenter taler for og mot - og hvilke regler kan den i så fall erstattes med? Hva er egenskapene til de ulike reglene? (I hovedsak teori)

11 11 Forslag til tema 11.Frisk luft eller caffé latte? Hva bestemmer utdanningsgruppenes valg av bosted? (Veileder: Fredrik Carlsen) 12.Hurra for drivhuseffekten? Har klimaet i Norge blitt ‘bedre’ eller ‘dårligere’? (Veileder: Fredrik Carlsen) 13.Bor vi råflott? Estimering av husholdningenes behov for areal (Veileder: Fredrik Carlsen) 14.Samspill skole og familie: Kompenserer skolen for mangelfulle ressurser i familien eller forsterker den ressursforskjellene? (Veileder: Hans Bonesrønning) - I hvilken grad reflekterer ressursinnsatsen i skolen familiebakgrunnen til elevene? - Betyr familiebakgrunn like mye i alle skoler? (Det kan skrives mer enn en oppgave innenfor temaet skole og familie)

12 12 Forslag til tema 15.Erstatningsordninger for tap til rovdyr i reindriften – økonomiske og økologiske effekter (Veileder: Anne B. Johannesen) - Teoretisk analyse av to alternative erstatningsordninger for tap av rein til rovdyr. Oppgaven presenterer og regner gjennom en modell, samt gjør en numerisk analyse som er relevant for reindriften i Finnmark. En kan beregne effekt på reintall, vekt, tap til rovdyr og inntekt i reindriften. 16.Fisk er i Norge erklært som felleseiendom, ‘hele folkets eiendom’. Analyser dette i lys av forslag om å gjøre fiskekvoter av torskefisk omsettbare. (Veileder: Anders Skonhoft) 17.Fiscal health in larger Norwegian cities (Veileder: Lars-Erik Borge)

13 13 Forslag til tema 18.Forventninger og etterspørsel etter ulike konsumvarer gruppert etter varighet (Veileder: Kåre Johansen) - Empirisk analyse med tidsseriedata; har forventningsvariable basert på konjunkturbarometer ulik effekt på varig og ikke-varig konsum? 19.Lønnsrespons på arbeidsledighet i ulike sektorer (Veileder: Kåre Johansen) - Estimering av lønnskurver basert på tidsseriedata, sammenligne resultat for minst to sektorer, f.eks. privat vs. offentlig, industri vs. tjenesteytende sektor, stat vs. kommune.. (Det kan skrives mer enn en oppgave om dette) 20.Påvirker inflasjonsstyring volatiliteten i makroøkonomiske og finansielle variable? (Veileder: Kåre Johansen) - Estimere GARCH-modeller som inkluderer dummy for regime med inflasjonsstyring, effekt på volatilitet i inflasjon, ledighetsrate, valutakurs, BNP vekst, rente… (Det kan skrives mer enn en oppgave om dette)

14 14 Forslag til tema 21.Test om ulike spreader er kointegrerte (Veileder: Gunnar Bårdsen) 22.Test om valutakurser/oljepriser/avkastning ligger innenfor bånd eller ikke: modeller for regime-switching (Veileder: Gunnar Bårdsen) 23.Test prognoseegenskaper til makromodeller (Veileder: Gunnar Bårdsen) 24.Test hvor gode forventningsindikatorene for norsk økonomi er (Veileder: Gunnar Bårdsen) a) Forklaring-til-forventningsbarometeret/Om-forventningsbarometeret/ Forklaring-til-forventningsbarometeret/Om-forventningsbarometeret/ b) bank.no/pages/97902/forventningsundersokelse_3_kvartal_2013.pdfhttp://www.norges- bank.no/pages/97902/forventningsundersokelse_3_kvartal_2013.pdf

15 15 Forslag til tema 25.What features are important to include when valuing ESOs? (Veileder: Snorre Lindset) - In its simplest form, an executive stock option (ESO) is a call option. In practice, ESOs are embedded with several complicating features meant to help incentivize and to retain employees. 26.How widespread is the use of executive stock options on the Oslo Stock Exchange and how do companies value these options? (Veileder: Snorre Lindset) 27.How is a company’s capital structure affected by incomplete information about the state of the company? (Veileder: Snorre Lindset) 28.How does asymmetric information between the stakeholders of a company affect the company’s capital structure? (Veileder: Snorre Lindset)

16 16 Forslag til tema 29.Who bought a house as investment in Norway? (Veileder: Xunhua Su, oppgaven må skrives på engelsk) - The high transaction costs and taxes make it difficult for speculators to profit from the Norwegian housing market. However, there are some exceptions. The idea is to investigate who speculate in the housing market or buy a house as an investment (especially in cities). 30.Renters in Norway (Veileder: Xunhua Su, oppgaven må skrives på engelsk) - In general, young people who graduated recently are the main renters of a country. That is, financial capital as well as income is the key driver underlying the choice between purchasing and renting a house. However, speculation could also have an effect. Renting instead of buying is equivalent to short-selling in the housing market. Is there this kind of behavior in Norway?

17 17 Forslag til tema 31.Har vi noe å klage over? En survey undersøkelse av tilfredshet med helsevesenet i Norge og andre europeiske land (Veileder: Fredrik Carlsen) - Undersøkelsen European Social Survey brukes til å analysere hvilke faktorer som gjør at en respondent er fornøyd med helsevesenet i sitt land. Studenten skal analysere betydningen av individuelle faktorer (alder, helse, kjønn, utdanning, inntekt) og faktorer på landsbasis (bevilgninger til helsevesenet, innslag av private/konkurranse) for respondentens rangering av sitt helsevesen. Siden Norge er med, kan gjennomsnittlig tilfredshet sammenlignes med andre land, og forklaringsfaktorene kan sammenlignes med andre land.

18 18 Forslag til tema fra NTNU Bridge NTNU Bridge har utlyst to masteroppgaver innen samfunnsøkonomi på oppdrag fra Manifest senter for samfunnsanalyse (søknadsfrist 1. nov 2014): Hva er gevinstene og kostnadene ved anbudsutsetting? - Et argument for å konkurranseutsette offentlige tjenester er økonomiske besparelser. Er det mulig å påvise en slik gevinst i praksis? anbudsutsetting Sysselsetting og næringsstruktur i framtidas Norge - Hvordan vil den kommende eldrebølgen påvirke norsk økonomi? Hvor stor blir utfordringen med å skaffe nok arbeidskraft innen bl.a. eldreomsorgen, og hvordan lar det seg finansiere? framtidas-norge

19 19 Nasjonale datakilder Statistisk Sentralbyrå: og -Tidsserier for makrovariable (prisindekser, nasjonalregnskapsvariable, arbeidsledighet) - Mikroøkonomiske variable: Norges Bank -Finansielle tidsserier (renter, valutakurser, aksjekurser, osv.) -Historiske data (lønninger, boligpriser): bank.no/en/Statistics/Historical-monetary-statistics/http://www.norges- bank.no/en/Statistics/Historical-monetary-statistics/ Norsk Samfunnsvitenskaplig Database (NSD): -Kommunedatabasen (skole, helse, befolkning etc.) Arbeidsmarkedsdata for Norge fra NAV: https://www.nav.no/Statistikk+og+analyse cms https://www.nav.no/Statistikk+og+analyse cms

20 20 Internasjonale datakilder Macrobonds: Vi har abonnement OECD: Verdensbanken (World Development Indicators): ext.worldbank.org/ext/DDPQQ/member.do?method=getMembers&userid=1&queryId=6 IMF: Eurostat: FN: Internasjonale kunnskapstester (TIMMS, PIRLS, PISA): og


Laste ned ppt "1 Masteroppgaven Hildegunn E. Stokke Nestleder, Institutt for samfunnsøkonomi 30. sep. 2014."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google