Laste ned presentasjonen
Presentasjon lastes. Vennligst vent
PublisertUlrik Bengt Gustavsen Endret for 7 år siden
1
Foto: Geir Hageskal Helseteamet/ Overdoseteamet Trondheim kommune Hvorfor sykepleier i rusomsorgen? Steinkjer NSF Nord Trøndelag 12. mai 2014
2
Hva er det med rusavhengige da? Påstander og myter Dårlig/ vond barndom Foreldre rusmisbrukere Fysiske og psykiske overgrep Ikke fullført skolegang Manipulerende Lyver og stjeler Sjøl skyld i sin tilstand Dårlig helse Ønsker ikke hjelp Prostitusjon Hater alt og alle …. Tiltak for dette: SYKEPLEIE! Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014
3
Helseteamet Etablert i 2000 Prosjektmidler fra staten Skal drive skadereduserende tiltak 1 x Hjelpepleier + ambulanseskole 1 Spesialsykepleier 1 Sykepleier 3 Psykiatrisk sykepleier 1 Jordmor Legex2 deltid, 20% stilling. Gynokologisk undersøkelse ved bestilling Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014
4
Nesten hele gjengen Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014
5
Feltpleie Oppsøkende, går ute i gatene Vurderer helsetilstand, evt. opphold på ”Utsikten” Viderefører i systemet – lege, sosialkurator, sykehus Vaksinerer, tar blodprøver Sårstell Forebygge overdoser Advarer mot ”nye”, sterke stoffer Bosituasjon Utlevering av reint brukerutstyr Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014
7
Utstyr vi har med på gata Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014
8
Sårbehandling Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014
9
Sår etter Heroin Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014
10
Glem aldri beina og føttene! Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014
11
Årlige Skjærtorsdagsturen til Storlien. Her fra 2006 Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014
12
Vassfjellet 2011 Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014
13
Antall overdoser i Trondheim kommune 2001 – 2014 2001: 78 overdoser 2001: 10 overdosedødsfall 2002: 36 overdoser 2002: 2 overdosedødsfall 2003: 22 overdoser 2003: 2 overdosedødsfall 2004: 21 overdoser 2004: 2 overdosedødsfall 2005: 21 overdoser 2005: 0 overdosedødsfall 2006: 40 overdoser 2006: 4 overdosedødsfall 2007: 68 overdoser 2007: 8 overdosedødsfall 2008: 51 overdoser 2008: 6 overdosedødsfall 2009: 31 overdoser 2009: 3 overdosedødsfall 2010: 48 overdoser 2010: 4 overdosedødsfall 2011: 52 overdoser 2011: 8 overdosedødsfall 2012: 39 overdoser 2012: 8 overdosedødsfall 2013: 48 overdoser 2013: 7 overdosedødsfall 2014: 14 2014: 3 overdosedødsfall Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014
14
Overdose 2013 Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014
15
Overdoseteamet Etablert høsten 2001 pga 7 overdosedødsfall denne sommeren blant unge misbrukere. 10 overdosedødsfall dette året. Tett samarbeid med AMK sentralen og ambulansetjenesten v/ St. Olavs Hospital Overdoseteamet eget telefonnummer Egne rutiner
16
Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014 Rutiner ved overdoser Arbeidsbeskrivelse: Forebyggende: Informasjon til rusmisbrukere, ansatte, samarbeidspartnere og media om.. 1) renhetsgraden på stoffet 2) flere er i sammen ved inntak av stoffet 3) toleransegrense etter en periode uten opiatbruk/ medikamentbruk 4) dele dosen i flere små 5) blandingsproblematikk 6) ringe 113 ved mistanke om overdose 7) førstehjelp ved å holde pasienten i bevegelse, våken og smertestimuli til hjelp kommer 8) HLR (Hjerte Lunge Redning)
17
Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014 Rutiner ved overdoser Etter overdoser: 1) AMK sentralen får telefon om overdose 2) Ambulanse sendes ut for livreddende førstehjelp 3) Overdoseteamet ringes på egen telefon om sted og evt. pasientopplysninger, hvor 2 i teamet rykker ut øyeblikkelig 4) Overdoseteamet har alltid med seg narcanti/ naloxone (antidot) 5) Pasient motiveres til å bli med til sykehus for observasjon 6) Overdoseteamet blir evt. med inn til sykehuset dersom pasienten blir med 7) Dersom pasienten ikke vil være med, blir overdoseteamet værende på stedet og snakke om det som har skjedd 8) Hva – Hvordan – Hvorfor – Hva nå 9) Etablere kontakt med sosialkurator/ andre kontaktpersoner 10) Stimulere til opphold på ”Utsikten” 11) Politiet blir ikke kontaktet
18
Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014 Rutiner ved overdoser I samtalen med pasienten bruker vi flere trinn på oppfølgingen: 1. Hva har pas hatt i seg, og hvilken dose? Ved nytt preparat/ rein heroin advares miljøet/ ansatte i Trondheim kommune og media 2. Bevisst/ ubevisst? Parasuicid viderehenvises evt. til legevakt og psykiatrisk oppfølging. Vi sørger for at dette skjer ved at vi er med dem. 3. Bruker bevisst dødsangsten pas opplever i videre samtale. 4. Ser så på muligheter og hva pas selv er villig til å gjøre. Kontakter evt. pårørende, sosialkurator/ kontaktpersoner og tilbyr kriseplass. 5. Tar også for oss de andre som er tilstede ved overdosen – tar tak i deres opplevelser, tanker og følelser og sender evt. også disse videre i systemet. Ved overdosedødsfall: Kontakter pårørende og tilbyr oppfølging i form av samtaler, praktisk hjelp og støtte i en vanskelig tid.
19
Inntaksmåter Oralt inntak Sniffing Røyking/ inhalering Injeksjon Analt Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014
20
Effekter Rusmidlene virker på hjernen og sentralnervesystemet og også evt på andre organsystemer I hjernen påvirker rusmidlene signaloverføringen mellom hjernecellene. Dette antas å være hovedvirkningen Kan gi seg tilkjenne gjennom: Redusert konsentrasjonsevne Endring i stemningsleie Reduksjon i hukommelsen og læringsevnen Kritikkløshet Sentralnervøst dempende Stimulerende symptomer Psykoselignende symptomer
21
Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014 Graden av rusmiddelvirkning Konsekvens av rusmiddeldosen Rusmiddelkonsentrasjonen i hjerne og blod Varigheten av rusen (akutt toleranse) Rusmiddelerfaring (kronisk toleranse) Forventninger til rusen
22
Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014 Hva er avhengighet? Alkoholmisbruk er når alkoholbruk avviker fra aksepterte, sosiale normer Medikamentmisbruk ved avvik fra anbefalte medisinske retningslinjer og som gjerne er selvforordnet All bruk av illegale stoffer er definert som misbruk Avhengighet = ikke knyttet til medisinske indikasjoner, men som ofte er ledsaget av negative medisinske og sosiale konsekvenser En avhengig person oppfører seg som om bruken av stoffet i en eller annen rusdose er nødvendig for fortsatt velvære ”Craving” betyr tvangsmessig ønske om bruk av stoff. Psykisk avhengighet Fysisk avhengighet = som regel knyttet til toleranse og en konsekvens av gjentatt tilførsel av stoffet Abstinensreaksjoner/ -syndrom når stoffet ikke blir tilført, meget ubehagelig og i verste fall livstruende tilstand.
23
Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014 Mulige konsekvenser av enkeltrus Ukonsentrert atferd Sjansetaking, nedsatt kritisk sans Reduksjon av ferdighetene Økt ulykkesrisiko Angst Depresjon Psykotiske tilstander Aggresjon mot andre og seg selv Suicid Skade og død v samvirke med rusmiddel og ytre kritiske omstendigheter Skade v samvirke andre rusmidler og medikamenter Overdosedød Virkninger på andre organer enn hjernen
24
Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014 Mulige konsekvenser av gjentatt rusmiddelbruk Samme som for enkeltrus Medisinske virkninger: Hjernen: toleranse, abstinens, depresjoner, psykotiske reaksjoner, personlighetsforandringer Andre organer: særlig lever, nyrer og hjerte- kar system Fosterskader og abstinensreaksjoner v/ fødselen Økt kreftrisiko Hormonelle forstyrrelser Komplikasjoner knyttet til sprøytebruk (HiV/ hepatitt) Tap av utviklingsmuligheter Sosiale komplikasjoner Kriminalitet
25
Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014 Cannabis/ Hasj Cannabis fellesnavn for hasj, marihuana og cannabisolje Cannabis vokser vilt under spesielle klimatiske forhold. Kan også dyrkes andre steder Virkestoffet THC (tetrahydrocannabinol) finnes i alle plantedeler bortsett fra frøene og roten THC innhold varierer sterkt
26
Virkning Cannabis Avhengig av mengde stoff og kvalitet (THC innhold) Rusen oppnåes etter få minutter, og varer i 1-3 timer Rusen primært sentraldempende, men har ved større doser en hallusinogen effekt. Kan gi utslag i latterkick, for så å endres til ro og sløvhet Søthunger og spisekikk er også vanlige reaksjoner Endrer ofte tidsoppfatning, syn og hørsel Angst og panikkreaksjon kan være hyppige, særlig hos førstegangsbrukere Toleransegrensen v bruk av cannabis øker lite. De som røyker ofte og mye takler rusen bedre enn de mindre erfarne røykerne Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014
27
Symptomer på Cannabisbruk Røde øyne Økt pulsfrekvens Tørr munn Utvidede pupiller (ikke nødvendigvis) Redusert hastighet på forflytning av blikket Engstelse Usammenhengende Svimmel Søthunger og tørste Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014
28
Hasj Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014
29
Skadevirkninger Cannabis Apati (”sitter klistra”) Hukommelsestap (Obs! ift psykoser) Nedsatt toleranse Angst Depresjoner Aggresjon Psykoser Schizofreni Svekket seksuell lyst og evne THC lagres i fettvevet i lang tid (uker til måneder) Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014
30
Abstinens Cannabis Søvnproblemer Angst Svetting Uro Irritasjon Skjelvinger Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014
31
Amfetamin inntak Kan inntaes via munn, nese og injiseres, og gir særlig ved injisering et ”kick” og en intens lykkefølelse. IKKE røykes Rusen kan vare inntil 20 timer ved høye doser Rene urinprøver etter 72 timer etter siste inntak er tommelfingerregelen Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014
32
Amfetamin virkning Økt selvtillit Høyt aktivitetsnivå Minsker sultfølelsen Brukeren føler overlegenhet og mektig Aggressiv Rastløs Amper Redusert søvnbehov Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014
33
Symptomer på Amfetaminbruk Store pupiller Høy aktivitet Tiks (ansiktsmuskulatur, spesielt i munn/ kjeveregion) ”Overlegen”, men paranoid fremtoning Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014
34
Amfetamin skadevirkninger Feilernæring Hallusinasjoner Depresjoner Psykoser Paranoide trekk Tannskader Faren for overdose liten Store doser (av og til også med lave doser!) kan føre til feber, svetting, livstruende forstyrrelser i hjerterytme, økt BT – som igjen kan gi livstruende indre blødninger Regelmessig bruk over tid vil toleransegrensen økes noe Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014
35
Amfetamin abstinenser Verk i muskulatur Mareritt Søvnproblemer Depresjoner Angst Stor psykisk avhengighet Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014
36
Kokain virkning Sentralstimulerende Crack er fribasekokain, som varmes opp for så å inhalere gassen (ekstremt vanedannende) Kokain er svært vanedannende, noe som ofte undervurderes Oppstemthet Rastløshet Opphisselse Aggressivitet Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014
37
Ruseffekt Kokain Kommer hurtig og er svært kortvarig (30 min) Trenger stadig påfyll for å vedlikeholde rusen Ruseffekt lik amfetamin, men mer intens Sjargong: Snow, Coca, Kola, Flow Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014
38
Kokain bivirkninger Svært vanedannende! Crack er ekstrem! Engstelse Paniske tilstander Aggressivitet Organiske skader, som blødninger i hjertet og hjerne Impotens Depresjoner MANGE mentale lidelser Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014
39
Kokain abstinenser Lengst abstinensforløp 1. måned etter endt inntak er verst Selvmordstanker og depresjoner er altoverskyggende Enkelte tilfeller vil abstinensen vare i 10 uker Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014
40
Ecstasy/ designerdrugs Utgangspunktet er MDMA Inneholder ofte metaamfetamin, LSD, beroligende, løsemidler og div syntetiske slaggstoff Inntas hovedsakelig via munn i form av tbl eller pulver Rusen varierer mye, avhengig av innholdet i tabletten: Hovedsakelig sentralstimulerende Forelskeslignende følelse Noen reagerer m panikk/ paranoia på denne rusen, som igjen kan føre til selvskading/ destruktiv atferd BT, puls, kroppstemperatur og aktivitet øker Store pupiller Tiks i ansiktsmuskulatur kan forekomme Virker ofte usammenhengende og rar Ukritisk atferd og flytting av egne grenser, særlig i forhold til seksuell aktivitet Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014
41
Ecstasy Misbruk i større doser dødelig Økt kroppstemperatur, gir tykkere blod og økt belastning for hjertet og hjertestans/ sirkulasjonssvikt Andre dødsårsaker kan være: Dehydrering Vannforgiftning Indre blødninger Langtidsskader ser vi bare konturene av. Stor risiko for at disse rusmisbrukerne vil ta stor plass i psykiatrien om noen år. De som har misbrukt ecstasy føler liten livsglede og er ofte deprimerte Avhengighet: Psykisk betinget; ønske om opptur og lykkefølelse er ofte drivkraften for videre rusing Sjargong: E, eple, knips, peacedrugs, lovedrugs Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014
42
Opiatrus Ved injisering gir den en umiddelbar, orgasmelignende følelse, etterfulgt av en beroligende, fredfylt tilstand Følelser som sult, smerte og seksuelt behov forsvinner Kan forekomme rastløshet, kvalme og oppkast Rusen er forholdsvis kortvarig og avhengig av omgivelser, størrelse på dose samt kombinasjon med andre rusmidler Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014
43
Synlige tegn og skadevirkninger Ytre tegn: svært små pupiller, langsom pust og puls. Blir ”stein”. Skadevirkninger: gir et totalt forfall av kropp og helse Depresjoner, som kan føre til selvmord Stor overdosefare, da toleransen faller raskt (10 døgn uten opiater er du tilbake til 0) Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014
44
Abstinenser Opiater Kommer raskt, og er fysisk plagsomme Diarê (Opiatbruk gir jo treg mage) Oppkast Feber Tårer Høy puls og blodtrykksfall Kramper Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014
45
Buprenorfiner Temgesic, pentazocin, subutex, subuxone og fortralin Smertepreparater som benyttes til kreftpasienter og andre i terminalfasen. Ofte som et alternativ eller tillegg til opiater Temgesic (”stifter”) populært, enten som supplement til andre narkotiske stoff, eller som nedtrapping Rusen avhengig av hva den blandes med og mengde, men minner blanding mellom heroin og amfetamin (bombitas) Synlige reaksjoner er døsighet, svimmelhet og kvalme Subuxone virker slik at pasienten ”våkner opp”. Ser hvilket liv han har hatt. Traumatisk opplevelse er vanlig Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014
46
LSD, syntetiske og naturlige hallusinogener Samlebetegnelse på rusmidler som gir syn, lukt og hørselshallusinasjoner, fremstilt tidlig på 1900 tallet LSD tilfeldig fremstilt i 1938 Tidligere brukt i psykiatrien Etter at det ble ulovlig, mye brukt i hippiebevegelsen Bruken av PCP (englestøv) avtatt pga uberegnelig ruseffekt. Bisarr og voldelig atferd ikke uvanlig Mest kjente: Fleinsopp LSD Mikrodotter PCP (englestøv) PMMA (aktuell i 2010 fremover) Noen ecstasy preparater Pulver, tabletter – som spises, sniffes, røykes. Kan også injiseres OBS! Ofte så sterkt at det må dryppes på en ”bærer” (papir, frimerke..) Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014
47
Ruseffekt Kommer hurtig, oppkvikkende effekt Hallusinogen virkning Latter og gråt vanlig Merkelig og usammenhengende atferd Risiko for ”bad trips”: Selvskading Skade andre Marerittlignende opplevelser Vanskelig å skille fantasi fra virkelighet. Ruseffekten av LSD avtar, og brukes derfor med lange intervaller PCP er svært vanedannende og tas ofte med få dagers mellomrom Faren for ”bad trips” øker for hver gang stoffet brukes Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014
48
Benzodiazepiner Misbrukes ofte sammen med alkohol og narkotiske stoffer (gjensidig rusforsterkende effekt) Blir også brukt som en erstatning ved mindre tilgang/ inntak av narkotika Droppes Injiseres Ved overdosering kan medikamentet gi en frekk og ufin fremtoning Vanligste preparater er: valium, vival, stesolid, sobril, rohypnol, xanor, rivotril, imovane Sjargong (ulike forkortninger): viva, stress, solbriller, hyppert Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014
49
Symptomer på benzobruk Tørrhet i munn Svetting Skjelving Angst og uro Små pupiller, som reagerer tregt på lys. Kan forekomme tiks på øyet Ellers lik alkohol og cannabisrus Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014
50
Benzo abstinenser Angst Rastløshet Søvnløshet Irritasjon Verste fall kramper og delir Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014
51
GHB (Gammahydroksybutyrat) Et av de nyeste narkotiske stoffer Syntetisk stoff med enkel framstilling Inneholder kaustisk soda og industrikjemikalet gammabutyrolakton Finnes også naturlig i kroppen Styrke og virkning er svært uforutsigbar Taes flytende, tabletter eller pulver Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014
52
GHB virkning/ bivirkning Virkningen kommer etter 10 – 20 minutter, og varer ca 3 timer Rusen oppleves som å kjøre tog i ekstremfart, der du i GHB rus har overlatt all kontroll til GHB rusen. Sentraldempende I all hovedsak bedøvende og hallusinogen effekt, som også gir en lykkerus I kombinasjon med alkohol eller narkotisk stoff er doseringen svært uforutsigbar Hjertesvikt og respirasjonsstans Indre organer forgiftes OBS! finnes pr dato ikke motgift mot dette stoffet Ved inntak av GHB siste 2 timer, legges inn til observasjon i sykehus. Obs respirasjonsstans! Kan få respirasjonsstans 4 timer etter inntak Brukes blant yngre misbrukere og studenter, da eldre rusmisbrukere er ”redd” for dette uforutsigbare stoffet Benyttes GHB ofte, utvikler man toleranse – som fører til større doser og stor fare for overdose Avhengigheten er psykisk og basert på ønske om nye ”kick” Skader ved lang tids bruk er foreløpig ukjent. Alvorlige depresjoner antas å være en av bivirkningene. Norsk Sykepleierforbund Nord-Trøndelag 12. mai 2014
Liknende presentasjoner
© 2024 SlidePlayer.no Inc.
All rights reserved.