Hvordan formes forskningspolitikken? Samspillet mellom Norges forskningsråd og UH-institusjonene Divisjonsdirektør Anders Hanneborg Dato 17/9-08.

Presentasjon om: "Hvordan formes forskningspolitikken? Samspillet mellom Norges forskningsråd og UH-institusjonene Divisjonsdirektør Anders Hanneborg Dato 17/9-08."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hvordan formes forskningspolitikken? Samspillet mellom Norges forskningsråd og UH-institusjonene Divisjonsdirektør Anders Hanneborg Dato 17/9-08

2 Forskningspolitikk, hva er det? Forskningsvolum Forskningstema Institusjonenes roller Lønnsspolitikk i U&H sektoren Internasjonalisering av forskning Regionalisering av forskning ……..

3 Forskningsrådet, en aktør i forskningspolitikken Hva er vår rolle? Hvordan samspiller vi med UH-sektoren? Frihetsgrader Nasjonale utfordringer – sektorens utfordringer

4 Rådets hovedroller Rådgiver om strategi  Hvor, hvordan og hvor mye skal det satses? Finansiere der vi skaper merverdi  Fremme kvalitet i UH-sektor og institutter  Bygge kompetanse og kvalitet på nasjonalt prioriterte områder  Mobilisere FoU for innovasjon i næringsliv  Fremme internasjonalisering Møteplass (bygge allianser)

5 Prioriteringene i Forskningsmeldingen Internasjonalisering Grunnforskning Forskingsbasert nyskaping og innovasjon MatHelse Energi og miljø Hav Nye materialer nanoteknologi IKT Bioteknologi

6 Rådet kanaliserer nær 30% av de offentlige midlene til norsk forskning Offentlige kilder Nærings- livet Institutter UoH Div. departementer m.m. Hovedsaklig KD Forskningsrådet

7 Norges forskningsråds organisasjon Administrasjon Direktør Per Wøien Divisjon for vitenskap Divisjonsdirektør Anders Hanneborg Divisjon for innovasjon Divisjonsdirektør Lars Espen Aukrust Divisjon for store satsinger Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik Adm. direktør Arvid Hallén

8 Fordelingsnivå Styrenivå Forskningsrådet som åpen arena Divisjonsstyre Hovedstyre Divisjonsstyre Programstyrer Møteplass

9 107 223 142 141 185 237 368 439 275 940 1 245 1 081 Inntekter fordelt på departementer (2008) ‏ Næring og handel Olje og energi Fiskeri og kyst Landbruk og mat Miljø Kunnskap div Admini- strasjon Fondet Helse og omsorg Totalt 5691 mill. kr. (inkl. adm) ‏ Samferdsel Utenriks

10 …. med ulike roller: Grunn- forskning Nærings- livet Insti- tuttene Universiteter og høgskoler Anvendt forskning Utvikling

11 Vitenskap Satsinger Innovasjon Budsjett fordelt på divisjonene (2006) Fellesfunksjoner Disposisjonsfond Totalt 5237 mill. kr. (inkl. adm) ‏ Vitenskapsdivisjonen: 35 % av budsjettet

12 Budsjett fordelt på virkemidler og divisjoner (2006) Programmer Infra- struktur Frittstående Prosjekter Vitenskap Satsinger Innovasjon mill. kr Diverse Nettverks- tiltak

13 Handlingsrettede programmer Diverse Grunn- bevilgninger Strategiske programmer Vitenskapsdivisjonen: Budsjett fordelt på støtteformer (2005) ‏ Stipend Grunn- forsknings- programmer Andre frittstående prosjekter Utstyr og instrumenter Andre infra- strukturtiltak SFF 1407 mill. kr. YFF

14 Fagevalueringer: En systematisk, kritisk gjennomgang av det norske forskningssystemet, i et internasjonalt perspektiv. Hvordan brukes fagevalueringene?  Omfatter forslag om tiltak for bedre kvalitet og effektivitet i forskningen innen hvert fag  Basis for generelle tiltak og faglige prioriteringer  Redskap for institusjonenes strategiske og faglige utviklingsarbeid  Grunnlag for Forskningsrådets forsknings-strategiske arbeid

15 Konsistente funn fra fagevalueringene For lite midler til grunnforskning Savner strategisk tenkning og vitenskapelig lederskap Savner finansiell langsiktighet og stabilitet Svak internasjonal publisering Lav mobilitet (nasjonalt og internasjonalt) ‏ Mangel på avansert utstyr Rekrutteringsproblemer Generelt ujevn kvalitet, men mange forskergrupper med høy internasjonal standard

16 Nasjonal strategi for forskningsinfrastruktur ” Norske forskningsmiljøer skal være internasjonalt kjent for å tilby fremragende infrastruktur for forskning ”

17 Infrastruktur for forskning omfatter: Avansert vitenskapelig utstyr Internasjonalt samarbeid om store, kostbare installasjoner Databaser, tidsserier, registre, biobanker og andre samlinger av forskningsmateriale Godt utbygget eInfrastruktur

18 Strategien anbefaler at en tilstrekkelig og forutsigbar finansiering sikres  Opprette et statlig fond for forskningsinfrastruktur med en kapital på 20 mrd. kr.  Avkastningen (ca. 800 mill. kr/år) til investeringer i forskningsinfrastruktur inkl driftsmidler.  25% over FoU-institusjonenes budsjetter, 75 % gjennom Forskningsrådet.

19 Strategien anbefaler en rasjonell arbeidsdeling for finansiering  FoU-institusjonene:Basisutstyr  Forskningsrådet:Infrastruktur av nasjonal karakter, 2-200 mill. kr.  Departementene: Investeringer >200 mill. kr og internasjonalt samarbeid

20 Strategien anbefaler et sett av strategiske prioriteringer  Energi og Miljø  Hav  Mat  Helse  IKT  Material- og nanoteknologi  Bioteknologi  eInfrastruktur  Vitenskapelige databaser og samlinger  Grunnforskning og innovasjon  Internasjonalt samarbeid om forskningsinfrastruktur

21 21 sentre for fremragende forskning (SFF) ‏ Skip og konstruk- sjoner til havs Hukommelsens biologi Middelalder- historie Språk/lingvistikk Petroleums- forskning Fiskefôr Kommunikasjonssystemer Klimaforskning Geo-biosfære Teoretisk kjemi Den nordiske modellen Bevissthet Økologi Kreftforskning Immunregulering Biomedisin og IT Nevrovitenskap Matematikk Borgerkrig Fysikk/geologi Geologi og risiko

22 13 sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Moderne statistikk i tjenestesektoren Flerfasestrømning i petroleumsvirksomheten Naturgass – prosesser og produkter Betonginnovasjon Neste generasjons søkeverktøy Havbruksteknologi Stamceller i kreftbehandling Bioaktive produkter fra marine arktiske miljø Måleteknikk og sensorteknologi Integrerte operasjoner i oljefelt Neste generasjons produksjonsteknikker Medisinsk bildebehandling Telemedisin Sikre og kosteffektive konstruksjoner

23 Forskningsmeldingen om de statlige høyskolenes rolle i forskningssystemet Arbeidsdeling mellom høgskoler og universiteter  Men samme meritteringssystemet som universitetene Sentrale aktører i regional utvikling og innovasjon Skal drive forskningsbasert undervisning Forskning for å videreutvikle profesjonene  Ofte praksisorientert  Lokalt eller regionalt perspektiv

24 Samspillet, oppsummering Deltagelse i styrende organer  Alle bevilgninger  Alle strategiske dokumenter  Alle vesentlige høringsuttalelser Tett dialog med UH-rådet om forskningspolitiske saker Regelmessige dekanmøter

25 Frihetsgrader Departementene Forskningsrådet Institusjonene