Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Kommunens tilretteleggingsplikt for barn med nedsatt funksjonsevne Rådgiver Marte Bauge.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Kommunens tilretteleggingsplikt for barn med nedsatt funksjonsevne Rådgiver Marte Bauge."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Kommunens tilretteleggingsplikt for barn med nedsatt funksjonsevne Rådgiver Marte Bauge

2 Bakgrunn Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (dtl) § 16 – individuell tilrettelegging av kommunale barnehage tilbud Dtl § 13 om universell utforming (plikt til universell utforming for virksomhetseier). Håndheves av Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) Ikke rettslig bindende uttalelser. Uttalelser fra ombudet kan påklages til Likestillings– og diskrimineringsnemnda (LDN) Nemnda kan treffe vedtak. 2

3 Menneskerettigheter det er greit å kjenne til FNs konvensjon om rettighetene for personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) «reasonable acommodation». FNs Barnekonvensjon artikkel 2. Diskrimineringsforbud. Artikkel 7. Vern for barn med nedsatt funksjonsevne. Barnekonvensjonen artikkel 3. Barnets beste. 3

4 Dtl § 16 «Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til egnet individuell tilrettelegging av kommunale barnehagetilbud for å sikre likeverdige utviklings- og aktivitetsmuligheter» FNs konvensjon om rettighetene for personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) «reasonable acoomodation». Dtl § 16 gjelder ved siden av barnehageloven. 4

5 Praksis fra LDO etter den gamle dtl § 12. Nåværende § 16. Samme vurderinger etter bhgl § 19g som dtl § 16. LDO 11/1491. Sak fra skole, men samme vurderinger. Fra LDO’s hjemmeside: Ombudet konkluderte med at skolen ikke har foretatt en rimelig individuell vurdering av As tilretteleggingsbehov da det ble besluttet å flytte elevens klasserom. Ombudet la vekt på at skolen ikke har dokumentert at de har foretatt en reell vurdering av hvilke fordeler og ulemper flytting av klasserom vil ha for A, både når det gjelder utetid i friminutt, samt hennes behov for nærhet til handicaptoalettet i første etasje. Videre kom ombudet frem til at barneskolen ikke hadde sannsynliggjort at tilrettelegging var uforholdsmessig byrdefullt for skolen Sak 11/830: Spørsmål om refundering av utgifter til spesialpedagogisk hjelp i privat barnehage i annen kommune. Fått plass i en barnehage i kommunen. Fikk ikke refundert utgiftene. Ombudet fant at kommunen ikke handlet i strid med dtl § 12. 5

6 Avgrense mot barnehageeier plikt til universell utforming. Dtl § 13. Offentlige og private virksomheter som er rettet mot allmennheten har en plikt til universell utforming. Plikten omfatter barnehager. Barnehageeier har her en plikt til å sikre at barnehagen er universelt utformet. Forskrift om universell utforming til Plan og bygningsloven har også et krav til universell utforming for nye bygg. Private barnehager vil være ansvarlig for universell utforming av bygget. 6

7 Barnehageloven (bhgl) § 19g. « Kommunen skal sikre at barn med nedsatt funksjonsevne får et egnet individuelt tilrettelagt barnehagetilbud. Plikten til tilrettelegging omfatter ikke tiltak som innebærer en uforholdsmessig byrde for kommunen. Ved vurderingen av om tilretteleggingen innebærer en uforholdsmessig byrde, skal det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, de nødvendige kostnader og virksomhetens ressurser». 7

8 Nedsatt funksjonsevne Hva er nedsatt funksjonsevne?, jf bhg § 19g. samme vurdering som etter dtl § 16 -fysiske, psykiske og kognitive funksjonsnedsettelser. -Eksempler: blinde og svaksynte, døve, barn med nedsatte bevegelsesfunksjoner, barn med psykiske lidelser, barn med ADHD, barn med dysleksi og barn med downs syndrom. -Avgrense mot forbigående forhold. Feks influensa eller en brukket fot. 8

9 Individuelt tilrettelagt tilbud Egnet individuelt tilrettelagt tilbud - Opp til kommunen å vurdere dette, men.. -Tiltak vurderes opp mot det enkelte barnet, situasjonen, behovet og nytten for barnet. -Kan være av fysisk og eller organisatorisk art -Brukernes ønsker tillegges stor vekt, jf. bhg § 12. -Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak. -Barnet må kunne ha nytte av barnehagetilbudet på lik linje med andre barn! 9

10 Fra ombudets sak 11/1830. «…På grunn av at tilretteleggingen skal utføres for hvert enkelt barn, må det foretas en konkret vurdering av hva som er rimelig, og hva som imøtekommer barnets konkrete behov. Etter Ot.prp. nr s.181 er det en forutsetning at tilretteleggingen skjer i samråd med den som skal nyttiggjøre seg av tiltaket, og at vedkommende sine synspunkter blir hørt…» 10

11 Avgrense mot tiltak som vil utgjøre «Uforholdsmessig byrde» Uforholdsmessig byrde -Konkret helhetsvurdering. -Dette er en snever unntaksadgang, jf. Prop 103 L s Hvilken effekt vil tilrettelegging ha for det konkrete barnet? -Hva vil tilrettelegging koste? -Virksomhetens (kommunens) ressurser -Unngå segregering av barn med nedsatt funksjonsevne. Se CRPD artikkel 7. Gjøre det som er mulig. -Barnets beste, jf Barnekonvensjonen artikkel 3. 11

12 Har et barn med nedsatt funksjonsevne alltid rett til plass i den barnehagen han eller hun foretrekker? Skal legges stor vekt på brukernes ønsker og behov, jf. bhgl. § 12. I unntakstilfeller kan det tenkes at kommunen etter en konkret vurdering må tilby plass i en annen barnehagen enn den foreldrene foretrekker. Igjen, viktig å unngå segregering av barn med nedsatt funksjonsevne. Kommunen har uansett en plikt til å sikre barn med nedsatt funksjonsevne barnehageplass i kommunen. Ingen unntak fra dette! 12

13 Fra ombudets sak 11/1830 «…Barnehageloven § 13 tredje ledd sier at «kommunen har ansvaret for at et barn med rett til prioritet får plass i barnehage». Kommunen har det praktiske og økonomiske ansvaret når det gjelder hvilken barnehage barnet skal få plass i. Det fremgår av lovens forarbeider at dtl § 12 tredje ledd ikke reduserer kommunens frihet til å vurdere i hvilken barnehage barnet skal tilbys plass i, jf. Ot.prp. nr. 44 ( ) s Ved vurderingen av hvilken barnehage barnet skal tilbys plass i, vil kommunen kunne ta hensyn til hvor det mest hensiktsmessig kan foretas individuell tilrettelegging for å imøtekomme barnets behov. «…Ombudet finner på denne bakgrunn ikke å kunne legge til grunn at det er ment at kommunens plikt etter dtl § 12 tredje ledd strekker seg så langt at den gir barn og foresatte fullstendig valgfrihet når det gjelder hvilken barnehage barnet skal gå i…» 13

14 Kommunen må gjøre vedtak Kommunen må lage vedtak om individuell tilrettelegging. Fvl. regler om enkeltvedtak gjelder. Vedtaket kan påklages til Fylkesmannen, jf bhgl § 9b. Barnet og foreldrene har klagerett, jf. fvl § 2 e) «part». Sak om spesialpedagogisk hjelp og tilrettelegging: Eget vedtak om tilrettelegging? 14

15 Vedtak om individuell tilrettelegging i eget brev? Sak om spesialpedagogisk hjelp og tilrettelegging: Viktig at fvl regler i kap V blir fulgt, og at det blir tydelig for parten hva han eller hun får. Vedtaket skal begrunnes, jf fvl § § 24, 25. Sak om spesialpedagogisk hjelp og tilrettelegging: Eget vedtak om tilrettelegging? Det skal lages et eget vedtak men det kan gjøres i samme brev. 15

16 Varighet av plikt for tilrettelegging Gjelder for tiden barnet går i barnehage, og så lenge barnet trenger tilretteleggingen. Også plikt til å tilrettelegge tilbud for barn som har fått plass, men som ikke er begynt i barnehagen, men som oppfyller kravene for plass etter barnehageloven § 12a. 16

17 Vedtaket kan klages på til Fylkesmanen Barnehageloven § 9b. Fylkesmannen er klageinstans for vedtak om individuell tilrettelegging for barn med nedsatt funksjonsevne. Viktig å opplyse om klagerett til Fylkesmannen i vedtaket, jf. fvl §

18 Case Ole, 4 år en glad gutt som sitter i rullestol. Han har nettopp flyttet til Lillevik kommune sammen med familien sin. Familien søker Ole inn i Ås barnehage som er 400 meter fra familiens hjem og hvor Ole sin bestekamerat Per også har plass. Ås barnehage består av en gammel bygning fra 50-tallet som ikke enda er tilpasset rullestolbrukere. Kommunen har regnet at det vil koste 4 millioner å gjøre barnehagen tilgjengelig for Ole og andre rullestolbrukere. 4 km fra familiens hjem ligger Tveit barnehage som er en ny universelt utformet barnehage spesielt tilpasset rullestolbrukere. Beskriv hvordan du som saksbehandler i kommunen vil gå frem,og hvordan du vil veilede familien. 18

19 Case 2 Ali 3 år, har astma og allergi mot røykelukt og parfyme. Han går i den kommunale barnehagen Ås, og trives veldig godt i barnehagen hvor han har mange venner. Foreldrene har merket at han blir dårlig av å være i barnehagen, og mistenker at det skyldes utstrakt bruk av skyllemiddel og bruk av vaskemidler i barnehagen. Foreldrene tar problemet opp med styrer. Styrer svarer at det er lite de kan gjøre med problemet og at hun vil råde dem til å søke Ali inn i en ny barnehage 1 km unna hvor inneklimaet er mye bedre. Foreldrene kontakter deg som saksbehandler i kommunen. Beskriv hva du gjør, og hvilke råd du gir foreldrene. 19

20 Case 3 Oda 5 år har Down syndrom og går i den kommunale barnehagen Rødhetta i Lillevik kommune. Oda har allerede vedtak om spesialpedagogisk hjelp. Det er to barnehager i kommunen. Oda trives svært godt i Rødhetta og har mange venner. Hun ble tidligere plaget av noen barn i den andre barnehage i kommunen. Lillevik kommune har nylig vært involvert i en sak hvor kommunen har lånt penger med sikkerhet i fremtidige kraftinntekter og investert pengene i kompliserte fondsprodukter. Kommunen har derfor lite å rutte med. Foreldrene til Oda søker kommunen om ekstra tilrettelegging i barnehagen i form av støtteassistent. Noe de vurderer er nødvendig for Oda. Du som saksbehandler ser at dette tiltaket vil bli svært dyrt for kommunen. Du vet at i den andre barnehagen jobber det allerede en støtteassistent med ekspertise på å jobbe med barn med Down syndrom. 20

21 Case 4 Wilhelm er 5 år og har nylig vært gjennom en kneoperasjon. Han er avhengig av krykker og rullator og innimellom en rullestol. Legene har sagt at etter ca. 2 måned vil han bli helt bra igjen. Foreldrene til Wilhelm søker kommunen om å tilrettelegge for Wilhelm i barnehagen slik at han etter opereasjoen kan ha tilgang til de rommene i barnehagen hvor det er trapper. På den måten vil han bli inkludert i all lek i barnehagen slik loven krever. De krever at det skal bygges en rullestolrampe til kroner i barnehagen. De sier at dersom kommunen ikke gjør dette vil de kontakte Likestillings- og diskrimineringsombudet, og deretter domstolene. 21


Laste ned ppt "1 Kommunens tilretteleggingsplikt for barn med nedsatt funksjonsevne Rådgiver Marte Bauge."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google