Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Metropolis (1927) Regi: Fritz Lang. -Ein av dei viktigaste filmane i filmhistoria -Har hatt stor innverknad på seinare film og filmkunstnarar -Tek opp.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Metropolis (1927) Regi: Fritz Lang. -Ein av dei viktigaste filmane i filmhistoria -Har hatt stor innverknad på seinare film og filmkunstnarar -Tek opp."— Utskrift av presentasjonen:

1 Metropolis (1927) Regi: Fritz Lang

2 -Ein av dei viktigaste filmane i filmhistoria -Har hatt stor innverknad på seinare film og filmkunstnarar -Tek opp tema som er aktuelle også i moderne film

3 Fleire versjonar - blei sterkt klipt etter premieren (minus 1/4) -kolorert versjon frå 1980-talet, med moderne musikk på lydsporet -ein restaurert versjon frå : fann ein nesten komplett versjon i Buenos Aires → ny versjon bygt på denne

4 Handlingen i Metropolis finner sted i den futuristiske byen med samme navn. Byen er bygget opp som en scene hentet fra Dantes «Den guddommelige komedie». Øverst, over selve bykjernens gateplan, finner vi herskerklassens paradis. Under jorden bor den utbyttede arbeiderklassen som betjener industriherrenes fabrikker. I en evig kamp med overdimensjonerte maskiner reduseres arbeiderne til tannhjul i Metropolis’ mega-maskineri. Den unge, vakre arbeiderpiken Maria forsøker å organisere arbeiderne til fredelig protest mot utbyttingen. Hun har suksess som agitator, og opparbeider seg en stor tilhengerskare. Freder Fredersen, sønn av Metropolis’ sterke mann, Johan Fredersen, stiger ned fra sitt sete i Edens hage, for å leve ut sine sympatier med arbeiderklassen. I dette underjordiske helvetet forelsker Freder og Maria seg, men Johan Fredersen ser på henne som en trussel mot den herskende klassen. Han planlegger å få henne kidnappet, og erstattet med en robotkopi, for å slik få kontroll over arbeiderne.

5 KORT FILMHISTORISK SKISSE Pionertida 1895 – 1915: Brørne Lumière: Arbeiderne forlater fabrikken m.fl. – 1895 Avfotografert røyndom Fast kamerainnstilling Normalperspektiv Totalbilde → REALISME

6 Georges Méliès: Reisen til månen 1902 Oppdikta handling, fantasi, trick-foto Utnytting av bilderommet, dekor, sminke etc Fast kamera → EKSPERIMENT MED FILMSPRÅKET

7 Frå tivoliunderhaldning til kunstverk Film var underhaldning for dei store massane, men også: filma teater Einaktarar Debatt om sensur

8 Den klassiske stumfilmperioden 1915 – slutten av 1920-åra Film vert industri med filmfabrikkar og kinorekkjer Lange spelefilmar

9 Den klassisk forteljande filmen: -Usynlege klipp -Handlinga i sentrum (= kva skjer?) – ikkje korleis det vert fortalt -Vekt på årsak – verknad -Hovudkonflikt – bikonfliktar -Personifisering av konfliktane -Tilskodarrolle: innleving NB: vet oppfatta som «naturleg filmspråk» = det normale

10 Nyskapande regissør i USA: David A. Griffith (Birth of a Nation, 1915, Intolerance, 1916) -Variasjon i bildeutsnittet -Parallellhandlingar -Individualisering -Flash-back -«Berging i siste sekund»

11 SOVJET «Filmen er den viktigaste av alle kunstartene» (Lenin) Politisk film Montasje Filmskular Statleg kontroll Omreisande kinoframsyningar Sergej Eisenstein: Panserkrysseren Potemkin, 1925

12 Frankrike: Avantgarde Påverknad frå surrealisme og psykoanalyse Dali og Bunuel: En andalusisk hund (1928)

13 Tyskland: Ekspresjonisme -Trenge inn i menneskesinnet -Oppheve grensene mellom fantasi og røyndom -Skildre det subjektive og irrasjonelle -Stiliserte og symbolske kulissar -Halvlys og skuggar -Overdriven spelestil (melodramatisk) – ikkje innleving i rolla -Scenerommet er like viktig som handlinga -Eksess = visuell overflod -Mange filmar med skrekkinnslag -Det splitta mennesket, vekt på det mystiske og det undermedvitne

14 Tre klassikarar: Dr. Caligaris kabinett, 1919, Robert Wiene Nosferatu, 1921, Friedrich W. Murnau Metropolis, 1927, Fritz Lang

15 «Aldri har filmkunsten stått i et så intimt slektskap med samtidens litterære, kunstneriske og musikalske strømninger» (Andrea Gronemeyer i FILM. Cappelens kulturguider, 1999)

16 Metropolis – ein dystopi med bibelske referansar -Babelstårnet -Molok – Tredje Mosebok 18:21: «Du skal ikke gi noen av dine barn til Molok; du skal ikke vanhellige din Guds navn. Jeg er Herren.» -Josaphat – konge i det gamle Israel, 800-taler f.Kr. -Katakombane, med krossar → dei første kristne -Meklaren som skal kome → Jesus, frelsar -Dei sju dødssyndene

17 (referansar framhald) -Maria -Vassflaumen → Syndefloda -Roboten som vert brend = heks Merk også: - «Maskin-storming» (historiske parallellar)

18 Sentrale motiv i filmen: -Dystopien (storbyen) - framtidsvisjon -Klasseskilje – urettferdig samfunn -Den gale oppfinnaren -Kjærleik på tvers av klasseskilje -Teknologi og maskinsamfunn -Det kunstige menneske (roboten) -Opprøret (revolusjonen) -Dei bibelske motiva (sjå tidlegare)

19 Motto (og bodskap) i filmen: «Megleren mellom hjerne og hender må være hjertet» Vurdering av denne bodskapen i 1927 – og i dag?

20 Metropolis og filmhistoria sjå eige ark

21 FØRLESING (forarbeid i klassene) -Om tysk ekspresjonisme -Om referansane -Metropolis-referansar (allusjonar) i seinare film (sjå eige ark)


Laste ned ppt "Metropolis (1927) Regi: Fritz Lang. -Ein av dei viktigaste filmane i filmhistoria -Har hatt stor innverknad på seinare film og filmkunstnarar -Tek opp."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google