Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Demografi, aldring og velferd. Effekter på offentlige finanser i Norge Ådne Cappelen, SSB VAM Okt. 2015 1.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Demografi, aldring og velferd. Effekter på offentlige finanser i Norge Ådne Cappelen, SSB VAM Okt. 2015 1."— Utskrift av presentasjonen:

1 Demografi, aldring og velferd. Effekter på offentlige finanser i Norge Ådne Cappelen, SSB VAM Okt

2 Sterk aldring særlig etter 2030 iflg. MMMM 5000 personer 90+ i 1950 mot i

3 De eldre forventes å leve lenger – særlig menn antas å øke sin forventede gjenstående levetid Gjenstående levetid menn 70 år er 15 år –I 2060 er denne forventet å være 20 år Gjenstående levetid kvinner 70 år er 17 år –I 2060 er denne forventet å være 21 år Gjenstående levetid menn 80 år er 8 år –I 2060 er denne forventet å være 12 år Gjenstående levetid kvinner 80 år er 10 år –I 2060 er denne forventet å være 14 år Kilde: SSBs befolkningsframskriving

4 4 Alle alternativene (SSB 2014) viser aldring til 2060

5 Old age dependency ratios (65+/16-64) 5 I 2014: 0.24I 2060: 0.42 (MMMM) En markert økning i andelen eldre relativt til andelen i yrkesaktiv alder, har implikasjoner for offentlige finanser (inntekter/utgifter) og tjenester

6 Sammenhengen levealder og sykelighet Hypotese 1; Sykelighet har samme omfang som tidligere, men inntreffer senere i livet slik at antall friske år øker like mye som antall leveår (utsatt sykelighet) Hypotese 2; Sykelighet opptrer i en kortere tidsperiode slik at antall friske år øker mer enn antall leveår (sammentrengt sykelighet) Hypotese 3; Sykelighet forlenges og er til stede i en lengre tidsperiode enn tidligere slik at antall friske år øker mindre enn antall leveår (utvidet sykelighet) 6

7 Ikke entydige konklusjoner i litteraturen.. Chatterji, Byles et al i Lancet sammenfatter mange studier. Ulike indikatorer for helse gir støtte til ulike hypoteser: Måles sykelighet som funksjonsbegrensninger i hverdagen, finner de støtte til teorien om utsatt sykelighet – altså at økt levealder har gitt flere friske år Dersom sykelighet defineres som det å leve med en kronisk sykdom, finner de støtte til teorien om forlenget sykelighet – der økt levealder har gitt flere år med sykdom Foreløpig konklusjon: ikke nødvendigvis færre år med sykdommer enn før, kanskje snarere flere, men vi klarer oss bedre med sykdommene. Kan henge sammen med bedre rehabiliterende behandling, forbedring av eldres fysiske omgivelser og at eldre har mer utdanning enn tidligere 7

8 Aldring og velferdsstaten 1. Effekter på produktivitet av eldre arbeidstakere vs. unge 2. Effekter på pensjonering/yrkesdeltaking 3. Effekter på helse – og omsorgsutgifter Ad. 1. Studert av mange i Mincer-tradisjonen. Det «hardkokte» økonomsvaret: lønn reflekterer produktivitet: max produktivitet ved 50 for folk med høy utdanning (men flat profil). Tidligere for lav utdanning. Er dette et politikkfelt? Ad. 2. Pensjonsreform er svaret Ad. 3. Ennå ingen svar og studiene uklare? 8

9 Pensjonsreformens hovedpunkter 9 Trygdebudsjett fortsatt en del av statsbudsjett og pay as you go Fortsatt minimumspensjon pluss inntektsavhengig ytelse Ytelsene justeres med lønnsvekst – 0,75% årlig Fleksibel avgangsalder (62-75); avgang og uttak to beslutninger. Arbeid kan kombineres med uttak av trygd uten tap av pensjon Mer aktuarisk system stimulerer arbeidstilbudet og sterkere sammenheng mellom inntekt og pensjon Delingstall: Årlig ytelse avhenger av levealder og når man starter uttak av pensjon Lavere ytelse som følge av økt levealder kan motvirkes ved å utsette avgang, og jobbe mer som yrkesaktiv

10 Inndekningsbehov (skatteendring i % av BNP-FN) ved gammelt og nytt system Eldrebølgen ga stort behov for kutt eller økt skatt en gang etter 2030 Det nye pensjonssystemet reduserer skatteøkningen med 6 pp i 2060 forutsatt at de eldre får jobb… Insentiver virker…. Kilde: Fredriksen, Holmøy, Strøm og Stølen DP

11 Men hva med helse- og omsorgsutgiftene? Her har vi ingen reformer som reduserer forventet økning snarere påpekes mangler både i kvalitet og dekningsgrad Ressursbruk = Standard x Brukerfrekvens x Personer Relativt flere eldre i befolkningen øker ressursbruken Vil brukerfrekvensen øke med flere eldre som lever lenge? Det knytter seg til de tre hypotesene vi nevnte foran Standard innbefatter to komponenter «enerom» og produktivitet i utføringen av tjenestene. 11

12 Forutsetninger om eldres helse har stor betydning for ressursbruken i pleie og omsorg Nå årsverk Demografi alene med dagens bruk gir dobling fram til 2060 (grønn) Utvidet sykelighet (man er like syk som nå og i flere år) gir årsverk i sektoren i 2060 I tillegg sykehusutgifter… 12

13 Noen utfordringer for forskning og politikk Norge har hatt høy yrkesfrekvens blant eldre. Pensjons- reformen forsterker fenomenet. Det forbedrer velferdsstatens bærekraft betydelig. Vil de eldres arbeidskraft bli etterspurt? Allerede i dag er det misnøye med standard og dekningsgrad i eldreomsorgen. Hvordan møte endringene når eldrebølgen setter inn om 10 år samtidig som pensjonsfondet har nådd sitt maksimum som andel av BNP F-N? -Privatisering kan løse det offentliges finansieringsproblem, men ikke det realøkonomiske problemet -Økt familieomsorg vil svekke effektiviteten vesentlig -Hvilken sosial og medisinsk utvikling bringer oss til et ønskelig (?) alternativ med «sammentrengt sykelighet»? 13


Laste ned ppt "Demografi, aldring og velferd. Effekter på offentlige finanser i Norge Ådne Cappelen, SSB VAM Okt. 2015 1."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google