Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Arbeidsmarkedets - etterspørselsside Lønn Arbeidere Tilbud Etterspørsel Etterspørselskurven er sammenhengen mellom lønnsnivået og det antall arbeidstakere.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Arbeidsmarkedets - etterspørselsside Lønn Arbeidere Tilbud Etterspørsel Etterspørselskurven er sammenhengen mellom lønnsnivået og det antall arbeidstakere."— Utskrift av presentasjonen:

1 Arbeidsmarkedets - etterspørselsside Lønn Arbeidere Tilbud Etterspørsel Etterspørselskurven er sammenhengen mellom lønnsnivået og det antall arbeidstakere arbeidsgiverne ønsker å ansette. Aggregeringsnivåer: Nasjon, næring, region, bedrift Vi er opptatt av å forklare: Plassering – hvor høy etterspørselen er til en gitt lønn Helning – hvordan etterspørselen endres ved en endring i lønnsnivået Skift – hva får etterspørselskurven til å flytte på seg

2 Etterspørsel etter arbeidskraft kan beskrives med hvor stor den er og hvordan den er sammensatt med hensyn til: kvalifikasjoner: utdanning (fag, nivå), erfaring (lengde, type) evner ( intelligens, empati), talent, motivasjon, risikovilje, skjønnhet m.m. kan måles i antall timeverk eller antall personer. Økonomiske forklaringer av etterspørselen etter arbeidskraft tar utgangspunkt i det laveste aggregeringsnivået - altså Bedriften Arbeidskraft er en innsatsfaktor. Etterspørselen blir bestemt ved bedriftenes beslutning om hva som skal produseres, hvor mye og på hvilken måte – valg av produksjonsfaktorer og teknologi Hva: Varer og tjenester Innsatsfaktorer: Arbeidskraft med forskjellige kvalifikasjoner, råvarer, maskiner, energi Teknolog: Sammenhengen mellom innsatsfaktorer og varer, tjenester – altså produktfunksjonen. På kort sikt: når bare arbeidskraft er variabel produksjonsfaktor På lang sikt: når både arbeidskraft og produksjonskapital er variable prodksjonsfaktorer.

3 Utfallet av produksjonsbeslutningen påvirkes av følgende hovedfaktorer: 1) Priser - på produktene, på arbeidskraften (lønninger) og på andre produksjonsfaktorer 2) Tilgjengelig teknologi arbeidsintensiv, kapitalintensiv – er arbeidskraften lett å skifte ut med andre produksjonsfaktorer 3) Bedriftens målsetning Størst mulig overskudd – profittmaksimering (PM). Antas og være vanlig i private bedrifter Fremstille en bestemt mengde av et produkt på en effektiv måte –kostnadsminimering (KM). Et mål for (bør være) offentlige institusjoner som skal frambringe et politisk bestemt nivå på et produkt Nyttemaksimering – f.eks. en bedrift der lederne/eierne har diskriminerende preferanser. 4) Markedsforholdene i produkt - og arbeidsmarkedet Om bedriftene som tilbyr et produkt er få og store (monopol) – eller små og mange (FK) Om arbeidstakerne som tilbyr sin arbeidskraft har mange (FK) eller få (monopsoni) alternative arbeidsgivere.

4 Fremgangsmåten i økonomiske analyser av etterspørselsiden i arbeidsmarkedet : Beskrive sammenhengen mellom arbeidsgivernes etterspørselen etter arbeidskraft og lønn – altså etterspørselskurvens form og plassering - ved forskjellige produktpriser - og forskjellige priser på andre produksjonsfaktorer - for forskjellige gitte teknologier under forskjellige forutseninger om bedriftenes målsetninger og om markedsforholdene i produkt og arbeidsmarkedet Kort og lang sikt

5 Lønn= w Arbeidere=L Etterspørsel=E Eller med andre ord: Hvordan E endrer beliggenhet og helning i L-A diagrammet ved endringer i (f.eks) Produktpris =P Teknologi = e Når ulike målsetninger og markedsforhold gjør seg gjeldende

6 Målsetninger og markedsforhold i Norge Representativ undersøkelse av private bedrifter med mer enn 10 ansatte i 2003 – spørsmål til daglig leder om hvor bedriften har sitt hovedmarked

7 Målsetninger og markedsforhold i Norge: Andelen av totalt antall sysselsatte i privat og offentlig virksomhet og i noen utvalgte næringer

8 Bedriftens tilpasning på kort sikt – en type arbeidskraft Antar Målsetning: profittmaksimering (PM) Markedsforholdene: FK i både produkt og arbeidsmarkedet Teknologien beskrives ved følgende produktfunksjoner På generell form: (1)X=G(L,K), G K, G L >0, G KK 0 Spesifikk form med Cobb –Doghlas (CD) teknologi: X=AL a K b G K = b X/K, G L = aX/L, a+b=1 og 0 <a<1, 0<b<1 Antar altså at produktet fremstilles med bare en type arbeidskraft (L) og kapital (K) På kort sikt er kapitalmengden gitt, K=K 0, (1b) X=g(L)=G(L, K 0 ), eller med CD X=BL a der B= A[K 0 ] b Profitten er definert ved: (2) Π = p X- wL- rK 0, w= lønnssatsen, r= kapitalprisen, p= produktprisen Bedriftens produksjonsbeslutning på kort sikt: velge L.

9 PM, FK- bedriftens tilpasning på kort sikt – en type arbeidskraft Handlingsregelen for denne beslutningen er Profittmaksimering. Bedriften er PK både i produkt- og arbeidsmarkedet (en av mange produsenter, en av mange arbeidsgivere) og tar produktprisen og lønnssatsen som gitt. max π m.h.p L gir da følgende 1.o.b: (3) pg’(L) = w, med CD: pBaL a-1 =w, og følgende 2.o.b: (4) pg’’(L)< 0, med CD: pB[a-1]L a-2 <0, a<1

10 Produktfunksjoner – teknologi pg’’(L)>0 pg’’(L)=pBa(a-1)L a-2 < 0 pg’’(L) < 0 pg’(L)>0 pg’(L) = pBaL a-1 > 0 Generell Ultra passum Cobb Dughlas pX = pg(L) pX=p BL a L L pg’(L) w L L pBaL a-1

11 Produktfunksjoner – teknologi: pX = pg(L) pg’(L) L L pX/L w Det aktuelle området for tilpasning

12 PM,PK- bedrifter - etterspørselskurve og tilpasning E=pg`(L) L w w1w1 Tilpasningen (w 1,L 1 ) er fornuftig sett fra bedriftens side: når L L1 er det omvendt og bedriften tjener derfor på å si opp arbeidere. L1L1

13 Hva endrer PM,PK - bedriftenes etterspørsel etter arbeidskraft, på kort sikt? 1) Endring i lønnsatsen: Deriverer 1.o.b; pg’(L)= w, med hensyn på w gir: dL/dw =1/pg’’(L)<0, g’’(L)<0 w L dw>0 dL Kurvene E er bedritens etterspørsel etter L for forskjellige verdier av w. Endring i w gir derfor en bevegelse langs kurven.

14 Hva endrer PM,PK- bedriftenes etterspørsel ? 2) Endring i produktprisen: Deriverer 1.o.b; pg’(L) = w, med hensyn på p gir: dL/dp= - g’(L)/pg’’(L) > 0, CD: dL/dp= - L a/p[a-1] L1L1 L2L2 E 2 =p 2 g`(L) E 1 =p 1 g`(L) w w1w1

15 Hva endrer PM,PK- bedriftenes etterspørsel ? 3) Teknisk endring: Samme X kan produseres med mindre Innsatsfaktorer, X=g(e,L), e= teknologi parameter, dX/de >0. Kan spesifisere to typer: nøytral: X=e 1 g(L), CD: X= e 1 BLa, de 1 >0 virker som en prisøkning faktor utvidende : X=g(e 2 L), CD: X=B[e 2 L]a 1.o.b (e 2 =e>0): 2b) pg’(Le)e = w, Derivasjon av 1.o.b, med hensyn på e gir: der G>0, er elastisiteten av den marginale produktiviteten m.h.p effektive arbeidsenheter og G<0

16 Den profitt maksimerende pk- bedriftens tilpasning på kort sikt – en type arbeidskraft Vi har nå etablert etterspørselskurven etter arbeidskraft for den enkelte bedrift som er PK- er i produktmarkedet: E pk = e 1 pg’(e 2 L)e 2. E pk w L dp>0 de 1 >0 L1L1 Kurvene E er bedritens etterspørsel etter L for forskjellige verdier av w, for gitt teknologi (e ) og gitt produktpris (p). Endringer i e og p gir derfor skift i E de 2 >0

17 Markedets etterspørselskurve etter arbeidskraft Vi aggregerer de enkelte bedriftenes etterspørsel etter arbeidskraft fra alle bedriftene som produserer X Kort sikt, en type arbeidskraft, N like bedrifter som er profittmaksimerende PK-ere. Markedets produktfunksjon blir da: NX=Ng(L). I markedet for produktet X er p = p(NX), p’< 0. De enkelte bedrift tilpasser seg fortsatt etter 1.o.b: 2)p g’ (L) = w, Med feedback fra produktmarkedet : 2c)p(NX) g’ (L)=w Når dw > 0, endrer alle N -bedrifter etterspørselen etter arbeidskraft og reduserer produksjonen av X, gir dp>0, enkelt bedriften vil igjen øke sin produksjon av X og dL>0. På markedsnivå får vi dermed ved å derivere 1.o.b 2c:

18 Markedets etterspørselskurve etter arbeidskraft når pm bedrifter er pk i produkt og arbeidsmarkedet. L w EmEm E pk E pk : Horisontal sum av alle bedrifters tilpasning ved gitt p Em: Markedets etterspørselskurve på kort sikt

19 Markedets etterspørselskurve etter arbeidskraft (pm+pk) – hvor bra er den ? L w Hvis w1 = arbeidernes fallende grensenytte av fritid er (w1,L1) samfunnsøkonomisk optimal Inntektsfordeling: Arbeiderne får A, kapitalistene får K w1 L1 K A

20 Bedriften er en, eller en av få, produsenter og tar hensyn til at produktprisen er en funksjon av X; p= p(X), som faller når tilbudet øker p’(X) <0 Π= p(X)g(L) - wL max π m.h.p L gir da følgende 1.o.b: (5) p[1+E p ]g’(L) = w, -1 < E p = p’(X) X/p er priselastisiteten i produktmarkedet < 0 p[1+Ep]g’(L)= verdien av grenseinntekten < verdien av grenseproduktiviteten Den PM– elastisitetspåvirkete kvantumstilpasser (EK)- bedriftens tilpasning på kort sikt Målsetning: profittmaksimering (PM) Markedsforholdene: Elastisitetspåvirket kvantumstilpasser( EK) i produktmarkedet og PK i arbeidsmarkedet

21 PM,EK- bedriftens tilpasning på kort sikt – en type arbeidskraft Etterspørselskurven til bedriften som er EK i produktmarkedet? Fra 1.o.b (5): p(1+Ep)g’(L) =w E pk = pg’(L) E ek =p(1+E p )g’(L) L w L ek L pk EK bedriften etterspør mindre arbeidskraft en PK til samme lønn og samme pris. Årsaken er at EK tar hensyn til at prisen i produktmarkedet synker når tilbudet av X øker. NB: Lønnsatsen er lavere en arbeidskraftens marginale produktivitet – dermed gir ek et velferdstap Endring i w, p og teknologi påvirker ek- bedriftens etterspørsel i samme retning som pk- bedriften


Laste ned ppt "Arbeidsmarkedets - etterspørselsside Lønn Arbeidere Tilbud Etterspørsel Etterspørselskurven er sammenhengen mellom lønnsnivået og det antall arbeidstakere."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google