Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Bildebøker LUT1, 22.04.10. Ungdom inn i teksten 2002-2004 Prosjekt som fokuserte på leselyst og lesetrening for elever på 8. og 9. trinn i åtte klasser.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Bildebøker LUT1, 22.04.10. Ungdom inn i teksten 2002-2004 Prosjekt som fokuserte på leselyst og lesetrening for elever på 8. og 9. trinn i åtte klasser."— Utskrift av presentasjonen:

1 Bildebøker LUT1,

2 Ungdom inn i teksten Prosjekt som fokuserte på leselyst og lesetrening for elever på 8. og 9. trinn i åtte klasser på fem skoler i Agder. Prosjektet arbeidet med å videreutvikle metoder som kunne åpne tekstene og bruke ungdommens egne forutsetninger for å lese og oppleve en litterær tekst.

3 Bildebøker for mange aldere som er prøvd ut i prosjektene Gro Dahle og Svein Nyhus: Bak Mumme bor Moni (2000) Gro Dahle og Svein Nyhus: Snill (2002) Gro Dahle og Svein Nyhus: Sinna Mann (2003) Lars Elling: To og to (1997) Wolf Erlbruch: Om natta (2004) Elise Fagerli: Ulvehuger (1995) Ulf Nilsson og Anna-Clara Tidholm: Farvel, herr Muffin (2003) Svein Nyhus: Verden har ingen hjørner (2002) Unni Nielsen og Jens Kristensen: Morf! (2002) Kristin Roskifte: Alt vi ikke vet (2003) Bjørn Sortland og Lars Elling: Raudt, blått og litt gult (1993) Bjørn Sortland og Lars Elling: 24 i sekundet (1999) Peter Svalheim og Gry Moursund: Himmelkua (1998)

4 Om å arbeide med moderne bildebøker: Lærernes forberedelser: Gjøre seg kjent med moderne bildebøker Lage bokutstilling for elevene  Over utstillinga sto det skrevet: Kjære 9A! Denne utstillinga heter ”Den moderne bildeboka” Har disse bøkene kommet til feil adresse? Ta en titt og se hva du synes.

5 Fellesmøte med den moderne bildeboka: reaksjoner på bildeutstillinga (fikk komme til ordet i både mindre og større grupper startet med fokus på paratekstene høytlesning av Sinna Mann med lesestopp  Hva legger du merke til ved bilde?  Hva tenker du det betyr?  Hva legger du merke til i teksten?  Hva tror du det betyr? loggskriving ut fra spørsmålene diktoppgave ved lesestopp  Velg noen ord og uttrykk i teksten  Velg noen elementer i bildet som du setter ord på  Lag et dikt ved å sette sammen ordene (ordene kan være rare sammen, de kan være vakre, morsomme, skumle osv)

6 Høgtlesing med lesestopp Sinna mann (2003) av Gro Dahle og Svein Nyhus 1. Diktoppgave ved lesestopp Velg noen ord og uttrykk i teksten Velg noen elementer i bildet som du setter ord på Lag et dikt ved å sette sammen ordene (ordene kan være rare sammen, de kan være vakre, morsomme, skumle osv) 2. Forholdet mellom tekst og bilde. Bruk todelt logg Hva legger du merke til ved bilde? Hva tenker du det betyr? Hva legger du merke til i teksten? Hva tror du det betyr? 3. Hva skjer videre? Skriv én mulig fortsettelse av handlingsforløpet (meddiktning). 4. Ta utgangspunkt i biodikt-malen og gi en karakteristikk av hovedpersonen. 5. Hva handler teksten dypest sett om? Bruk todelt logg.

7

8

9

10

11 Videre arbeid Elevene velger selv en bok  Skriver todelt logg  Sitatlogg  Biodikt Avsluttende arbeid  Diskusjon i pargrupper med utgangspunkt i utsagnet: ”Den moderne bildeboka er for alle aldersgrupper, også for oss på niende trinn.”

12 Todelt logg Teksten/boka handler om:Teksten/boka dreier seg om: (Tanker du har om teksten, hva du synes den egentlig handler om, spørsmål du har til teksten, hva du finner når du leser mellom linjene)

13 Biodikt NAVN Kjønn… Alder… Tre karaktertrekk… Setter pris på… Liker ikke… Pleier å… Er ofte sammen med… Savner… Ønsker… Tror… Er glad for… Er redd for… Er i konflikt med… Trenger… Vil gjerne..

14 Et tradisjonelt syn på bildebøker Bildeboka: Viktig møte med bilde- og skrivekunst Viktig for barnets forhold til litteratur Utvikling av tekstkompetanse Bildeboka er skrevet for de barna som ennå ikke har utviklet gode nok leseferdigheter til å lese bøker alene. Bildeboka er en sjanger som – i motsetning til romaner og noveller for barn – ikke har klare forbilder i voksenlitteraturen.

15 Men! Den moderne bildeboka er ikke bare for små barn. Sampillet mellom ord og bilde gir mange utfordringer til lesere i en multimodal tekstkultur. Her får en aktivisert sin erfaring med å lese det visuelle uttrykket med farger, former og symboler, men komposisjon og blarytme, sammen med ordenes innhold og klang Moderne bildebøker impliserer både voksenlesere og ungdomsskolelesere, samt eldre barn > ambivalent litteratur

16 Reaksjoner på Ungdom inn i teksten - prosjektet en viss skepsis mot bildebøker i 9. trinn men en fordypning i bildebøker som blant annet Sinna mann og Snill snudde skepsis til begeistring tydelig at bildebøkene engasjerte og at de var aktuelle prosjektelevene hadde en god del kunnskap om bildeanalyse gjenoppdagelse av sjanger lesesvake elever fikk bøker de mestret å lese ferdig, samtidig med at lesesterke elever fikk faglige utfordringer – knyttet til multimodalitet bildebøkene samlet gutter og jenter som lesere

17 Utdrag fra LK06 etter 10. trinn Sammensatte tekster tolke og vurdere ulike former for sammensatte tekster bruke ulike medier, kilder og estetiske uttrykk i egne norskfaglige og tverrfaglige tekster vurdere estetiske virkemidler i sammensatte tekster hentet fra informasjons- og underholdningsmedier, reklame og kunst og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder

18 Definisjon på bildebok: ” Ei bok med eitt eller fleire bilde på kvart oppslag, og alla oppslaga i ei bildebok utgjer ein tematisk og dramaturgisk heilskap” (Mjør 2006:115)

19 Ikonotekst Syntese mellom tekst og bilde Ikonotekst er et samlebegrep for de to modalitetene verbaltekst og bilder i bildeboka. Ikonoteksten er syntesen av bildene vi ser og verbalteksten vi leser eller hører når vi leser bildebøker (Bjorvand 2002) De ulike modalitetene spiller sammen

20 Andre trekk ved bildeboka Paratekster: gjøre leseren interessert og nysgjerrig, eks. tittel, forside, vaskeseddel, innsideperm, tittelblad, bokformatet Oppslag og sidevendig  Bildeboklesing dreier seg om å bla frem et innhold  Vendingen av sidene er selve drivkrafta i fortellingen - bildene står i seriell sammenheng

21

22

23 Forholdet mellom tekst og bilde Det symmetriske ikonotekstprinsippet  Teksten presiserer hva det er en ser på bildet Det komplementære ikonotekstprinsippet  Tekst og bilde har ansvar for ulike typer informasjon – de avløser hverandre Det tolkende illustrasjonsprinsippet  Illustrasjonen utvider fortellingene  Utfordrer leseren både når det gjelder innhold og estetisk form  Bildene spiller på og forsterker psykologiske undertekster  Bildene gir rom for tolkning

24

25

26 Utvikling av bildeboka Mer litterær, med komplekse, polyfone strukturer Moderne barnelitteratur har gjerne større grad av åpenhet og utfordrer dermed leseren til å fylle ut åpningene, tenke og reflektere. Tar også opp mer eksistensielle og vanskelige emner som tidligere var tabu innenfor barnelitteraturen. Bildene gjøres mer tolkende og selvstendige enn tidligere (illustratøren er medskaper) EKSEMPEL: Duktiga Annika (1941) av Elsa Beskow vs Snill (2002) av Gro Dahle/Svein Nyhus

27

28

29

30

31

32 Ideologi i barnelitteraturen Det spesielle ved barnelitteraturen er at den i tillegg til å speile samfunnet, også med tydelighet viser fram de verdiene som vi vil overføre til barna Lars Rune Waage (2003): ”Blant harde menn og myke kvinner – om gutter, jenter og helter i småbarnslitteraturen”  Kjønnsrollene i en del av småbarnslitteraturen kan være svært konservative, og kvinneskikkelsene er både stereotype og underrepresenterte  Et konstruktivistisk syn på kjønnsroller  Løsningen ligger i å vise fram figurer som ikke faller inn under de tradisjonelle kjønnsrollene Alle tekster avspeiler en eller annen ideologisk referanse. Med andre ord er vårt kompetansenivå i forhold til å lese verden inn i tekstene avhengig av vår skolering og vårt bevissthetsnivå

33

34 Når man analyserer bilder, er det viktig å se på: perspektiv: fugleperspektiv (overvinkling), froskeperspektiv (undervinkling), verdiperspektivering linjene i illustrasjonen: horisontale linjer (rolig), loddrette linjer (tyngde), diagonale linjer (bevegelse og dramatikk) bildeutsnitt (oversiktsbilde, nærbilde, ultranært bilde) rammer (er det rammer, er det ikke?) fargebruk, farger har en symbolfunksjon og en komposisjonell funksjon personkarakteristikk og miljøbeskrivelse (alder, kjønn, rase, hår, kropp, størrelse, utseende, uttrykk, øyekontakt, plassering, berøring, bevegelse, posisjoner, rekvisitter, sted, miljø) hva som ikke er nedtegnet i framstillingen

35

36 Bildeboka er en enhet Må møte tekst og bilde samtidig! I opplesing blir teksten ofte det primære, og bildene sekundære. Barna får høre teksten først og se bildene etterpå. Bildebokformidling hører hjemme i mindre fora. Trekk paralleller til tegneserier!

37 Sekundærlitteratur: Bjorvand, Agnes-Margrethe (2002): ”Når barn leser bildebøker”, I: Bjorvand og Tønnessen (red.): Den andre leseopplæringa. Oslo: Universitetsforlaget. Lillevangstu, Tønnessen og Dahll-Larssøn (2007): Inn i teksten – ut i livet. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 7. Mjør, Birkeland og Risa (2006): Barnelitteratur – sjangrar og teksttypar. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Kap. 5 Ommundsen, Åse-Marie (2008): Barndom i et flerkulturelt samfunn? Barndom, senmodernitet og kulturmøter i barnelitteraturen. I: Profesjonsutøvelse og kulturelt mangfold - fra utsikt til innsikt. Oslo: Universitetsforlaget. Traavik, Ingjerd (2007): ”Lesing og tolking av bildebøker”, I: Innføring i bildeanalyse, Unipub Waage, Lars Rune (2003): ”Blant harde menn og myke kvinner – om gutter, jenter og helter i småbarnslitteraturen”, I: Mjør, Ingeborg (red.): Kulturbarnehagen. Oslo: Det Norske Samlaget.


Laste ned ppt "Bildebøker LUT1, 22.04.10. Ungdom inn i teksten 2002-2004 Prosjekt som fokuserte på leselyst og lesetrening for elever på 8. og 9. trinn i åtte klasser."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google