Menns vold mot kvinner i private intime relasjoner; Tap av livskvalitet og helse Kjersti Alsaker 26 august 2006 Lektor ved Høgskolen i Bergen Stipendiat.

Presentasjon om: "Menns vold mot kvinner i private intime relasjoner; Tap av livskvalitet og helse Kjersti Alsaker 26 august 2006 Lektor ved Høgskolen i Bergen Stipendiat."— Utskrift av presentasjonen:

1 Menns vold mot kvinner i private intime relasjoner; Tap av livskvalitet og helse Kjersti Alsaker 26 august 2006 Lektor ved Høgskolen i Bergen Stipendiat ved UIB kjersti.alsaker@isf.uib.no Telf 004755586110

2 Begrepsvalg Menns vold mot kvinner Privat Intime / nære relasjoner

3 Definisjoner av vold Vold er enhver handling rettet mot en annen person som gjennom denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får den personen til å gjøre noe mot sin vilje eller å slutte å gjøre noe den vil” Fra Per Isdals bok Meningen med volden, 2000.

4 Menns vold mot kvinner Tidligere har fenomenet vært beskrevet ved hjelp av begrep som har tilslørt hvem i relasjonen som vanligvis utøver volden, ”Menns” i menns vold mot kvinner, kan føre til en motstand, da begrepet blir for generaliserende. Denne begrepsbruk fremhever kjønnsperspektivet. At menns vold mot kvinner er noe annet enn kvinners vold mot menn, viser mange undersøkelser. Dette betyr ikke at kvinners vold mot menn også er alvorlig – det betyr bare at det er snakk om fenomen som på mange måter er forskjellig.

5 Det private som ”Hjem” Eget territorium Trygghet, privatliv, selvbestemmelse og selvidentitet (Jean Hayter) Et hjem styrker ens selvidentitet, idet at det er et sted til å fremheve og uttrykke seg selv. Å bo har å gjøre med en grunnleggende livstolkning. Å bo vil blant annet si å bli kjent med sammenhengene en er i og at en har trygghet i dem, ifølge Kari Martinsen

6 Menns vold mot kvinner i intime relasjoner Begrepet intim kommer fra latin og beskriver noe inderlig, fortrolig, personlig, nært og noe kjønnslig og seksuelt. Georg Herbert Mead: Jeg (I) – Det personlige selvet Meg (Me) – Det offentlige selvet

7 Kort presentasjon av studie om livskvalitet og helse blant kvinner på norske krisesentre Mål: Synliggjøring Hente inn ny kunnskap om helserelatert livskvalitet blant kvinner som har opplevd vold fra sin partner Avklare sammenhenger mellom erfaringer med fysisk og psykisk vold og helserelatert livskvalitet. Alsaker, Moen, Nortvedt, Baste, 2006: Low Health related quality of life among abused women Quality of Life Research.

8 Metode En tverrsnittundersøkelse Spørreskjema ble sendt til alle krisesentre Norge. Dagarbeidere informerte om undersøkelsen. Alle som sa ja til å delta fikk en konvolutt med informasjon om undersøkelsen og rettigheter, spørreskjema og frankert svarkonvolutt. Vi gjennomførte også en oppfølgingsundersøkelse

9 Deltakere; Inklusjonskriterier Alle kvinner som var beboere ved et Krisesenter i Norge i tidspunktet mellom oktober 2002 og april 2003. Hadde bodd ved et krisesenter i minst 1 uke Forstod norsk

10 Noen resultat fra den første undersøkelsen 212 spørreskjema ble delt ut til kvinner på krisesentrene 87 kvinner besvarte spørreskjema og sendte det i retur til forsker; Svarprosent: 41% Gjennomsnittalder 38,5 (18-70) Gjennomsnittlig botid p å krisesenteret n å r de svarte var 2 uker 84 % var norske statsborgere 90% av deltakerne hadde barn 40 % var i betalt arbeid

11 Severity of violence against women scale (SVAWS ) Totalt 47 spørsmål Symbolsk vold Trussel om mild vold Trussel om moderat vold Trussel om alvorlig vold Handlinger: Mindre vold Mild vold Moderate vold Alvorlig vold Seksuell vold

12 Hva er livskvalitet? Livskvalitet er knyttet til en reflekterende subjektiv opplevelse av livet Tilfredstillelse av behov, tilfredshet, lykke, selvrealisering ”En person har høy livskvalitet i den grad personen har mulighet til å oppnå trygghet, selvfølelse og har muligheter til å bruke sine intellektuelle og fysiske ressurser for å nå sine personlige mål” (Engquist)

13 Hva er helse? Ikke bare fravær av sykdom, men en tilstand av fullkommen fysisk, psykisk og sosial velvære” WHO Opplevelse av sammenheng (SOC) Antonovsky Håndterbarhet, forståelse og opplevelse av mening Helse er menneskets evne til å kunne oppfylle vitale mål i hverdagen. Vitale mål viser til de individuelle behov som den enkelte opplever som nødvendige at blir oppfylt for at han/ hun skal oppnå minimal lykke. Lennart Nordenfelt

14 Helserelatert livskvalitet SF-36 Fysisk helse Rolle- fysisk Smerte Generell helse Vitalitet Sosial fungering Rolle- emosjonell Mental helse

15 Måling av livskvalitet SF-36 blant kvinner som nylig er kommet til et krisesenter: Gjennomsnittskår og 95% CI Blant kvinner utsatt for menns vold ved krisesentre i Norge sammenlignet med kvinner generelt i samme alder i Norge

16 Hvordan kan vi forstå disse tall? Krenkelse som anerkjennelsens motsetning Frarøving av makt og mulighet til å ivareta seg selv og til å bevare sin selvaktelse og stolthet i relasjonen Frarøving av mulighet til å ta vare på tredje part, ens barn, foreldre eller andre en er glad i. Kari Martinsen

17 Axel Honneth og de tre anerkjennelses færer Honneth hevder at mennesket er avhengig av anerkjennelse for å kunne etablere ett vellykket forhold til seg selv. Dette er sentralt i menneskenes utvikling og da spesielt for selvtillit, selvaktelse og selvverdsettelse. 1) den private sfære 2) den rettslige sfære 3) og den solidariske sfære som dekker det kulturelle, politiske og arbeidsmessige fellesskap. Professor i sosial filosof Axel Honneth (f 1949) Kamp om anerkjennelse, 1992. Han er Jurgen Habermas etterfølger på Johann Wolfgangs Universitetet i Frankfurt

18 Vold, krenkelse og tap av tillit Det spesielle ved visse typer for fysisk krenkelse, er ikke den rene fysiske smerte, men at smerten kobles sammen med en følelse av at man forsvarsløst er underlagt et annet subjekts vilje. Dette kan gi en varig skade på den fra barndommens etablerte tillit til at man autonomt kan styre sin kropp og at man har en unik verdi som et subjekt i verden. Derfor er konsekvensen også at man kombinert med en sosial skamfølelse mister tillit til seg selv og verden

19 Makt og maktmisbruk Den enkeltes livsutfoldelse vil alltid være en utfoldelse av makt over andre. Menneskets makt over den andre har således to sider, skriver den norske filosof Kari Martinsen; Makten kan brukes til å frigjøre den andres livsressursser eller å sette den andre fast i et undertrykkelsesforhold.

20 Undertrykkelsesforhold som medfører tap av det personlige selvet ”Jeg måtte gi meg selv en sjanse til å bli kjent med meg selv igjen” ”Det førte jo til at jeg ikke tillot å leve meg selv ut som person” ”Hvis du ikke er villig til å utslette deg selv, så vil det ikke ordne seg. Og så må du spørre deg selv igjen. Hvor villig er du til det?” (Noen sitat fra hovedfagsoppgaven til K. Alsaker,1995)

21 Erkjennelse av tap av anerkjennelse Følelser som skam og indignasjon er de psykiske symptom som gjør at et menneske kan erkjenne at de på urettferdig vis er nektet sosial anerkjennelse ifølge Axel Honneth.

22 - Menns vold mot kvinner fratar kvinnene trygghet og anerkjennelse i den private sfære. Tap av opplevelse av å være verdifull. - Dette kan igjen føre til tap av anerkjennelse i arbeidssfæren. Lav selvtillit, samt at relasjonen til arbeidskollegaer kan bli indirekte påvirket av volden; oftere skofting, for sent komming, tretthet, manglende konsentrasjon. Dette kan føre til tap av anerkjennelse i den solidariske sfære. - Dersom vårt samfunn på ulike tydelige måter ikke viser at dette er forbudte handlinger – vil den rettslige anerkjennelse også uteblir En person har høy livskvalitet i den grad personen har mulighet til å oppnå trygghet, selvfølelse og har muligheter til å bruke sine intellektuelle og fysiske ressurser for å nå sine personlige mål.