Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Innafor på ungdomsskolen – utafor på videregående? Forelesning om sosiale overganger i et ungdomskulturelt perspektiv 28. oktober 2015 Av professor i pedagogikk.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Innafor på ungdomsskolen – utafor på videregående? Forelesning om sosiale overganger i et ungdomskulturelt perspektiv 28. oktober 2015 Av professor i pedagogikk."— Utskrift av presentasjonen:

1 Innafor på ungdomsskolen – utafor på videregående? Forelesning om sosiale overganger i et ungdomskulturelt perspektiv 28. oktober 2015 Av professor i pedagogikk Willy Aagre

2 Innhold i dagens forelesning To eksempler på å ville øke innsikten i det sosiale som en mektig faktor for trivsel og faglig utbytte. NN videregående skole i X fylke NN videregående skole i Y fylke Et teoretisk opplegg for hvordan sosiale og kulturelle aspekter ved ungdoms skoleliv kan forstås i sammenheng med hverandre

3 Hvordan skolene har satset Skole i X fylke Tettere oppfølging på alle plan; mellom lærere, lærere overfor foreldre, lærere og elever og blant elever. Tidlig faglig og sosiale oppfølging av elever med svake resultater og/eller med høyt fravær. Mentorordning der mentorelever hjelper medelever. Satsingen medførte at andelen som fullførte og besto økte fra 74,4 til 83 prosent i løpet av ett skoleår. Den første også til en minket forskjell mellom studieforberedende fag og yrkesfag. Foreløpige erfaringer er at lærerne samarbeider mer enn tidligere og at elevrådet spiller en konstruktiv rolle i endringen Skole i Y fylke De ansatte skal utvikle felles holdninger og en felles kultur for å knytte relasjoner lærer- elev. Disse holdningene skal gjenspeiles i handlinger og bli en del av vår kollektive skolekultur Samlingen inneholder både undervisning/forelesning og praktisk aktivitet for de ansatte, gjerne gruppearbeid i klasseteam med vekt på Vg1 og på tvers av fag; i fagteam for lærere som ikke er med i Vg1- team Gjennom forelesning og gruppearbeid skal lærerne inspireres til å utvikle egen relasjonskompetanse og dele erfaringer i sine klasse- og fagteam. Innsiktene og erfaringene som høstes tas inn i eget arbeid i klasserom og verksted.

4 NN skoles arbeid på planleggingsdag om relasjonenes betydning Arbeidsmåte i teamene Gjennomtenkning av case som «glapp» forrige skoleår og hva som kunne ha vært gjort annerledes. Case som førte til positiv snuoperasjon og hva som førte til endringen. Utpeking av et sannsynlig elevcase som en bør være mer oppmerksom på. Eksempel på beskrivelse av case å være mer oppmerksom på: Den usynlige eleven: En elev som gjør det den skal, er pliktoppfyllende, lager ikke uro, har venner og fungere sosialt. Eleven er flink, men bidrar ikke i timen. Spørsmålet blir da om eleven ikke bidrar fordi det er skummelt å si noe høyt? En form for sosial angst? Usikker på egne kunnskaper? Hvordan kan man lage trygge rammer for disse elevene? Utfordringen ved å få med alle, og få elevene til å bidra.

5 Innhold i den teoretiske delen Noe om åringenes ulike situasjoner ved starten på videregående skole. Innsirkling av sårbare grupper og ressursskapende roller blant elevene. Hva slags relasjoner er i spill i skolehverdagen og hvilken betydning har disse? Tre sentrale aspekter for forståelse av ungdom; kvalifikasjon, integrasjon og kroppslige uttrykksformer. Det allmennkulturelle og det ungdomskulturelle som «ordnende» krefter i ungdomslivet. Ungdomskultur som kunnskaps- og identitetsressurs. Hvordan og hvorfor?

6 15-16-åringene Betydningen av en tidlig sosiometrisk oversikt (hvor kommer de fra, hvem kjenner hvem, hvor er de nærmeste vennene fra ungdomsskolen, viktige interesseområder). «Rusletrioer» der en elev kan fortelle det han/hun vil og svare på det han/hun vil og de to andre elevene spørre. Tidsbruk: 15 minutter med 3-5 minutter hver i sentrum. Tidlig bevissthet blant lærerne om hvem som kan være sosialt sårbar og kan trenge hjelp til å bli innlemmet eller la seg innlemme.

7 Om ungdoms erfaringer med overgangen fra ungdomstrinn til videregående skole Faglige overganger Erfaringer med gamle favorittfag som ble mindre viktige, nye erfaringer med læreren som fagperson, erfaringer med karakterer og faglige tilbakemeldinger, endringer i faglig og sosial selvoppfatning, nye erfaringer med hjemmet som skolefaglig støtte Sosiale overganger Nye venner, nye steder, nye interesser, endring i forhold til hvem som blir de viktigste personene, de signifikante andre Kulturelle overganger Nye statushierarkier, nye oppfatninger av hvem som er populære, kule eller trendsettere, nytt grunnlag for oppfatninger om hva som er bra og dårlig, viktig eller uviktig, stilig eller teit. Nye prioriteringer i kroppslige uttrykksformer

8 Relasjonelle ressurser Lærerkollegiet og miljøpersonalet Forskjelligheten og den bevisste bruken av dette Bevisstheten om hvem som når lettest inn til de ulike grupperingene og til enkeltindividene Variasjonen mellom det å møtes i det faglige og det å møtes i det sosiale Den gode «lesningen» av det sosiale felleskapet i klassen og evnen til å handle når dette vekker bekymring Elevkollektivet Anerkjenne framveksten av uformelle og sosialt inkluderende lederroller Anerkjenne bidragene til de faglig ambisiøse Anerkjenne bidragene til de kritiske røstene Anerkjenne bidragene til de humoristiske kreftene i klassen

9 Tre ulike fortellinger om overgangsproblemer i løpet av videregående (Aagre 2014) Elev A: Svake forutsetninger fra ungdomsskolen, der han likte seg dårlig og kom dårlig overens med lærerne. Fikk et løft ved å komme seg inn på ønsket studieretning. Relasjon til en bestemt lærer svært viktig. Klassens time som fungerende forum. Godt miljø i klassen. Elev B: Jevnt god ungdomsskole. Meget sosial person som liker klassemiljøet, men som også skulker en del sammen med klassekamerater. Foreldrene er lærere, og eleven virker nokså avhengig av «streng» oppfølging fra dem (vekking og kjøring til skolen). Dårlige vaner når det gjelder lekser og skjev døgnrytme med underskudd på søvn. Har vært på nippet til å slutte, men har blitt hjulpet tilbake på sporet av lærere som bryr seg og «spør hvordan det går». Elev C:Relativt gode resultater fra ungdomsskolen. Opprinnelig motivert på grunn av et særlig interessant fag, men dette faget ble en stor skuffelse på grunn av lærerens måte å undervise i det i, pluss en dårlig relasjon dem imellom. Skulking har blitt en «løsning», og eleven har en følelse av ikke å duge til noe. Får støtte av venner til å fortsette, og eleven nevner kontaktlæreren som særlig viktig. Opplever klassemiljøet som «splittet».

10 Tre meningsfelter som bidrar til en følelse av identitet og verdi Kvalifikasjon (kunnskaper, ferdigheter, holdninger) Integrasjon (høre til, regnes med, være med i noe som er større enn en selv) Kroppslige uttrykksformer (dynamisk spenning mellom det lekende, det innpassede og det utfordrende, evnen til å lese seg selv gjennom andres blikk)

11

12 Ungdoms kroppslige uttrykksformer Mainstream og «vanlig» Spektakulært og annerledes Subkulturelt betinget stilskaping Gjennom iscenesettelse av seg selv sammen med andre (muskler, kroppsmasse, fargebruk, gruppebasert eller individualistisk i sin form, variasjon i make-up-koder, foretrukne gester bygget på musikkpreferanser eller på forbilder innenfor humor og film).

13 Kjennetegn ved orienteringsmåtene Allmennkulturelt En orientering mot det «faste» og allment aksepterte. Fører til oppslutning om skolen og det etablerte og organiserte fritidslivet. Kan verdsettes og bedømmes av etablerte voksne, for eksempel lærere, ledere og foreldre, ut fra relativt kjente kriterier. Utvikles i allmenne sosialiseringssammenhenger i nærhet til voksne, men internaliseres også blant de unge selv uten at voksne «styrer» prosessen utenfra. Ungdomskulturelt En orientering som i størst grad utvikles og defineres fra ung til ung. Mer flytende kriterier for hva som er bra, viktig og verdifullt. Bedømmes blant jevnaldrende eller i subgrupper blant jevnaldrende. Voksne er ofte dårlig i stand til å bedømme den ut fra de unges egne forståelsesrammer. Utvikles gjennom jevnaldersosialisering. Orienteringen kan ha flere ulike nivåer. Den kan være generell og utbredt, men også smal og «avansert».

14 Kjennetegn (forts) Allmennkulturelt Kan bidra til kompetent håndtering av tradisjon og konvensjon, men i mindre grad til håndtering av tvetydighet, flytende utvikling og brå endring Formidles i størst grad gjennom langsomme og relativt forutsigbare medier (lovverk, fagplaner, skolebøker, foreningsstatutter, treningstider, drakter, karakterer, premier). Ungdomskulturelt Kan bidra til en særegen følsomhet når det gjelder å håndtere, tolke, bedømme og handle i tvetydige og flytende felt, men ikke til å forholde seg til tradisjon og konvensjon. Tydeliggjøres og differensieres i særlig grad i møtet med nye medier, musikkformer, klesstiler og uttrykks­former i det offentlige rommet.

15 Tilgang på «tokulturell» kompetanse Kulturelle orienteringerUngdomskulturelt i sterkere grad Ungdomskulturelt i svakere grad Allmennkulturelt i sterkere grad 1 2 Allmennkulturelt i svakere grad 34

16 Utdrag fra intervjuer med ungdom Jeg kunne godt tænke mig hvis du kunne sige noget om sammen-hængen mellom tingene? Det er den sammenhæng at det er lidt hip-hop-aktigt, ik’. Og det er liksom jeg synes det er fedt. Det hele er anderledes, og det er det der gør at jeg ved hvor jeg hører til og hvor jeg liksom står henne. Der er mange der sådan er i tvivl om hvor man hører til. Jeg ved hvor jeg er og sådan noget, hvis det er den stil. Der vil jeg altid høre til og sådan noget. Det er det det hele liksom går ud på.

17 Samtale med dansk jente, 16 Jeg fik også bare at vide hvor plat jeg var hele tiden når jeg hørte det, så til sidst så turde jeg næsten ikke høre det mer. Hvem sagde det? Et par stykker fra min klasse. Jeg var fuldstændig til grin. Så holdt jeg op med at høre det, hvis det skulle være på den måde. Har det stor betydning hva andre mener? Ja. Jeg vil ikke være som andre, men det har meget stor betydning hva de synes om mig. Jeg gør alt for at passe ind.

18 Å tenke kulturelt, sosialt og faglig i sammenheng Ikke undervurder effekten av populær- og ungdomskulturell utenforskap. Vær bevisst om hvilke elevgrupper som er mer sårbare enn andre, for eksempel ut fra hvor «tynt» elevens sosiale nettverk er på den skolen de begynner på. Tenk i retning av ansvarliggjort mentorskap som elevrolle, der det sosiale og det faglige er sidestilte aspekter.

19


Laste ned ppt "Innafor på ungdomsskolen – utafor på videregående? Forelesning om sosiale overganger i et ungdomskulturelt perspektiv 28. oktober 2015 Av professor i pedagogikk."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google