Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Profesjon:Klasseledelse Emner:TPO, arbeidsplan, lekser Berit Bratholm: 11.1.10.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Profesjon:Klasseledelse Emner:TPO, arbeidsplan, lekser Berit Bratholm: 11.1.10."— Utskrift av presentasjonen:

1 Profesjon:Klasseledelse Emner:TPO, arbeidsplan, lekser Berit Bratholm:

2 Rammeverk Hva sier Opplæringsloven? Ingen treff; lekser, arbeidsplan Hva sier LK 06? Ingen treff; lekser, arbeidsplan i fagplan norsk St. meld. Nr. 16? Se senere

3 Opplæringsloven § 1-3. Tilpassa opplæring og tidleg innsats Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten.

4 Mål for Kunnskapsløftet Mål: alle elever skal utvikle grunnleggende ferdigheter og kompetanse for å kunne ta aktivt del i kunnskapssamfunnet. Kunnskapsløftet skal bidra til å sikre tilpasset opplæring for alle elever og legge økt vekt på læring.

5 Hva er en lekse? Lekser er oppgaver som elever skal ta med seg hjem og gjøre etter skolen. Det kan være alle mulige oppgaver, og det er som regel lærere som gir dem/den ut. Etterhvert som man blir eldre får man flere og vanskeligere lekser.eleverskolenlærere Ordet kommer fra middelnedertysk lectie, som betydde «klasse på en skole». Dette kom i sin tur fra latin lectio, «lesning / opplesning / forelesning». Et annet ord fra samme rot, leksjon, har en beslektet betydning.middelnedertysklatin

6 Et eksempel LEKSER PÅ SKUI SKOLE 1. På Skui skole har elevene hjemmelekser, men det vil være forskjellig ut fra hvilket klassetrinn elevene går på hvor mye lekser de har og hvor lang tid man må regne med at en gjennomsnittselev bruker på leksene. 2. Lærerne på trinnet skal informere foreldrene om sine forventninger til leksene på høstens foreldremøte. Der vil de også si noe om hva slags lekser som vil bli gitt, hva man forventer av oppfølging hjemme, omtrent hvor lang tid man forventer at elevene skal gjøre lekser og hvilke typer tilbakemeldinger elevene og foreldrene kan forvente seg. 3. Alle trinn deler ut ukeplaner hjem i sekken. Planen legges også ut på trinnets hjemmeside. På ukeplanen vil det bli gitt beskjeder og informasjon fra lærerne. Ukeplanen vil også gi informasjon om hvilke lekser som skal gjøres i løpet av uken. Teamet bestemmer om det gis ukelekser eller dag til dag lekser og hvilken dag leksene skal være gjort til. Lærerne kan også gi lekser fra en dag til neste hvis det er mest hensiktsmessig. 4. At leksene blir gjort, er elevens (og foreldrenes) ansvar. Læreren skal legge til rette for tilpassete lekser ved behov. Det kan være ulik vanskegrad og mengde på lekser til ulike elever. Det skal ikke gis lekser i stoff som ikke er gjennomgått på skolen. Lekser skal i hovedsak være trening og repetisjon eller oppgaver som det er lettere å gjøre hjemme enn på skolen (for eksempel praktiske hjemmeoppgaver). 5. Skui skole anser leselekser for å være de aller viktigste leksene. Derfor bør ikke leseleksen gjøres til sist når barnet er sliten. Fagtekster kan også brukes som leselekser, spesielt på de høyeste trinnene. 6. Skui skole tilbyr leksehjelp tre dager i uken fra fra trinn etter forpliktende påmelding. Elever i trinn har tilbud om å gjøre lekser med tilsyn på SFO på et rolig rom, men kan ikke forvente leksehjelp på samme måte som de store. 7. Foreldrenes viktigste oppgave i forhold til lekser, er å vise interesse for leksene og etterspørre dem. I utgangspunktet bør elevene klare leksene selv, men det er selvsagt fint hvis foreldre hjelper til ved behov. Leksene er et bindeledd mellom hjem og skole. Snakk med læreren dersom barnet alltid må ha hjelp fra foreldrene for å klare leksene. 8. Lekser skal være et av temaene på utviklingssamtalene/elevsamtalene.

7 Organisering av læring LK 06:10: ”Opplæringen må knyttes til egne iakttakelser og opplevelser. Det legges opp slik at elevene etter hvert får praktiske erfaringer med at kunnskap og ferdigheter er noe de selv kan være med på å utvikle” ”Opplæringen må tilpasses slik at barn og unge får smaken på den oppdagerglede som kan finnes både i nye ferdigheter, praktisk arbeid forskning eller kunst.”

8 Mursells undervisningsprinsipper (1954) 1.Prinsippet om kontekst (lærebok, museum, prosjektoppgave) 2.Prinsippet om fokus (fra lærerstyrt til elevstyrt) 3.Prinsippet om sosialt klima (fra brikke til aktør) 4.Prinsippet om individualisering (ulike former) 5.Prinsippet om sekvens (rekkefølge av stoff) 6.Prinsippet om evaluering (formativ, summativ)

9 Organisering av læring: Undervisningsprinsipper Motivering Aktivitet Konkretisering Individualisering Samarbeid

10 Mikrooppgave Skriv i 3 minutter alt du kommer på i en sammenhengende tekst om erfaringer fra praksis ang. organisering av lekser, arbeidsplaner for elever i praksis. Gå sammen i treer-firer grupper og les for hverandre. Gjennomgang i plenum av noen synspunkter.

11 Kvalitetsutvalgets utredning - "I første rekke" 5.juni 2003 Gjennom denne innstillingen konstateres det: Norsk grunnopplæring har sterke sider, men også et betydelig forbedringspotensiale. Norske elever trives godt på skolen og har gode demokratiske kunnskaper, men får ikke alltid vist det i skolen. Norge viser for svake resultater i nasjonale og internasjonale vurderinger av basisferdigheter som lesing og regning.

12 Kvalitetsutvalgets utredning - "I første rekke" 5.juni 2003 Effekten av sosiale og kulturelle forskjeller i norsk skole større enn man burde forvente sammenlignet med andre nordiske land. Jenter presterer bedre enn gutter i begge skoleslag og i de aller fleste fag. Elever med minoritetsbakgrunn presterer i gjennomsnitt lavere enn andre elever. Lærerkompetansen svikter på viktige felt. Mange lærere har svak fordypning i sentrale fag og vurderingen av Reform 97 viste at mange lærere ikke behersket den metodeomleggingen som reformen forutsatte. Kunnskapsstatusen om grunnopplæringen er fortsatt relativt svak. Grunnopplæringen har tradisjonelt vært et underforsket område. Evalueringen av 90-tallsreformene har bidratt til økt kunnskap om opplæringen.

13 5 grunnleggende De grunnleggende ferdighetene er integrert i kompetansemålene for det enkelte fag. Ferdighetene er viktige redskaper for læring og utvikling i fagene og for å kunne delta i skole, samfunns- og arbeidsliv. De er også viktige for elevers og lærlingers personlige utvikling og allmenndannelse. Hensikten med å prioritere de grunnleggende ferdighetene i opplæringen, er nettopp å sikre at alle elever får gode forutsetninger for læring og for å mestre utfordringer i dagliglivet.

14 De 5 De grunnleggende ferdighetene er både en forutsetning for å utvikle fagkunnskap og en del av fagkompetansen i ulike fag. De grunnleggende ferdighetene forholder seg til fagenes spesielle innhold, og er knyttet til fagkompetansen på ulike måter i ulike fag. At betegnelsen grunnleggende ferdigheter brukes, betyr ikke at det handler om ferdigheter på et grunnleggende nivå, men at ferdighetene er grunnleggende for læring og utvikling i alle fag.

15 Status (St.meld. nr. 16) Politisk mål: Alle skal ha like muligheter til å utvikle seg selv og sine evner Regjeringen vil presentere helhetlige tiltak for sosial utjevning og inkludering St. meld. 16; regjeringens politikk for hvordan utdanningssystemet i større grad skal bidra til sosial utjevning Siste punkt: Viktige uttalte mål i mange utdanningsreformer

16 Forhold som fremmer og hemmer læring God språkutvikling Gode leseferdigheter og sosial utvikling Mestring,motivasjon for å lære fag God faglig utvikling Fullføre vg skole Læringsrike jobber. Samfunnsdeltakelse Forsinket språkutvikling Lese- og atferdsvansker Nederlag, svak motivasjon Svak faglig utvikling, skulk Frafall i vg skole Læringsfattige jobber. Utstøting til trygd

17 Arbeidsplaner, lekser Arbeidsplan 2-ukers plan, ukeplan, månedsplan Formål: Ta ansvar for læring, repetere fagstoff, planlegge egen fritid Fordeler: Utvikle ansvar, selvstendighet, involvere foreldre Ulemper: Forstår ikke fagstoff, får ikke hjelp, tar ikke ansvar Læreroppfølging? Lekser Lekser i arbeidsplanene Lekser fra dag til dag. Formål: Repetere fagstoff. Fordeler: Ulemper: Læreroppfølging?

18 Lekser, arbeidsplaner Øvelse i gjennomgått stoff Øvelse i selvstendighet Ta ansvar for å løse en oppgave Sammenheng mellom lekser, læringsformer og studieteknikk.

19 Peder Haug 27 % av foreldra meiner at barnet deira ikkje greier å arbeide sjølvstendig etter ein arbeidsplan. 52 % av foreldra til elevar som får spesialundervisning meiner at barnet deira ikkje greier å arbeide sjølvstendig etter ein arbeidsplan. 72 % av foreldre som ønskjer spesialundervisning for barnet sitt, men som ikkje har fått det svarer at barnet deira ikkje greier å arbeide sjølvstendig etter ein arbeidsplan 16

20 Hva sier St. meld nr. 16? Læringsforventninger Læringsutbytte Lekser- oppfølging fra lærere Undersøkelse; en internasjonal sammenlikning

21 Fra St. meld. Nr. 16 Raske og konstruktive tilbakemeldinger underveis i arbeidet er en forutsetning for at læreprosessen skal være fruktbar. Andelen norske lærere som svarer at de følger opp leksene i 8. klasse naturfag, ligger på rundt 20 prosent i Norge, mot 80 prosent internasjonalt (se figur 3.2).

22 Foreldrenes rolle St.meld. Nr. 16 ”Dersom dette er representativt for oppfølging av hjemmelekser, kan det føre til at mange foreldre får mer ansvar for elevenes læring enn de er villige til eller i stand til å påta seg. ” ”Undersøkelser viser også at foreldrenes hjelp er mer avgjørende i Norge enn i de fleste andre land.”

23 Arbeid med arbeidsplaner St. meld. Nr. 16 ( ) ” Arbeid med for eksempel egne arbeidsplaner kan gi elevene kunnskap om og erfaring i å planlegge og gjennomføre læringsarbeidet. En av hensiktene med arbeidsplaner er at de skal gjøre tilpasset opplæring enklere å gjennomføre. ” (s.31) ”Samtidig er det en fare for at enkelte elever overlates for mye til seg selv, med et for stort ansvar for å planlegge og organisere sin egen læring. Ikke alle elever har de nødvendige forutsetningene for å klare dette. Elever som får lite hjelp og oppfølging av lærerne, og som ikke har foreldre som følger opp, risikerer å få mindre ut av opplæring som er organisert slik.” (s. 31)

24 Internasjonal undersøkelse St. meld. Nr. 16 Figur 3.2 Oppfølging av lekser i naturfag, Norge sammenliknet med gjennomsnittet av de landene som deltok i TIMSS-undersøkelsen. Prosent av elevene i 8. klasse 2003 (s. 31) Kilde: Martin mfl. 2004

25 Undersøkelse ad. Lekser i naturfag relevant tilbakemelding og skal stimulere eleven til videre l æ ring.

26 Individ kontra kontekst Fra integrering til inkludering Individ kontra systemnivå Ogden (2002) snakker om at årsaksforklaringer på elevers atferd ofte tilegnes individuelle forklaringer. Vi årsaksforklarer sjeldnere ut fra strukturelle forklaringer. Strukturelle forklaringer vil si at årsaken er å finn ei omgivelsene/konteksten.

27 Oppsummeringer Utfordringer og dilemmaer for lærer: Organisering av læring i skolen som organisasjon: 1.Individ- gruppe 2.Egen kompetanse og i team 3.Manipulerbare- ikke manipulerbare faktorer 4.Rammeverk: et stort mangfold 5.Arbeidsmiljø 6.Flere?

28 Organisering av læring: Undervisningsprinsipper Motivering Aktivitet Konkretisering Individualisering Samarbeid

29 Kilder Haug, P. (2009): Tilpassa opplæring. Kvar står vi i dag? Kva er hovudutfordringane? Innlegg på Skolekonferansen, Hamar 26. – 28. oktober, 2009 Nettkilder: se støtteark Stortingsmelding nr. 16 ( ) Opplæringsloven av LK 06 Dysthe,O. Og F. Hertzberg (2006): ”Skriv alt du vet om…”. Bruk av mikrooppgaver i undervisningen. I: Strømsø et. Al (2006). Når læring er det viktigste. Cappelen Naeslund,J og A. Teig (1963): Allmenn undervisningsmetodikk. Aschehoug.


Laste ned ppt "Profesjon:Klasseledelse Emner:TPO, arbeidsplan, lekser Berit Bratholm: 11.1.10."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google