Rollag kommune Flyktninger – psykososial oppfølging.

Presentasjon om: "Rollag kommune Flyktninger – psykososial oppfølging."— Utskrift av presentasjonen:

1 Rollag kommune Flyktninger – psykososial oppfølging

2 Rollag kommune Rollag kommune – i hjertet av Numedal Nær 1400 innbyggere Hovednæring er landbruk og industri Omstillingskommune Har en barne- og ungdomsskole, to barnehager og en folkehøgskole- «Idrettskolen» Flott natur- innfallsporten til Hardangervidda Spredt bebyggelse, lange avstander, få bussavganger

3 Flyktninger i Rollag kommune Vi har tatt imot 58 flyktninger siden 2011 Det bor 49 flyktninger i kommunen i dag, 29 voksne og 20 barn Kommunestyret har vedtatt ta imot 15 flyktninger i 2016, hvorav 5 skal være enslige mindreårige.

4 Opprinnelsesland Siden 2011 har vi bosatt flyktninger fra Eritrea Somalia Syria

5 Forholdstall Rollag sammenlignet med landsgjennomsnittet (IMDI/Regjeringen.no tall for Norge pr. 2 kv.2015, kilde SSB) I 2015 tok vi imot 3,5 ganger mer en landsgjennomsnittet I 2016 – er det estimert at vi vil ta imot 5,3 ganger mer enn landsgjennomsnittet Familiegjenforening er ikke medregnet i disse tallene.

6 Rutiner ved bosetting (helse) Overføringsflyktninger og familiegjenforente Tilstreber at helsesøster / kommunelege har kontakt med alle innen to uker. Da gjøres tuberkuloseundersøkelse, div. helseundersøkelser, legeundersøkelse og samtale med helsesøster. Gjør en vurdering av helsetilstand og behov for helsetjenester, følges opp av kommunelegen fram til personen har fått fastlege. I samtalen tas opp om de har vært utsatt for traumer, eller om de har psykiske symptomer. I kartleggingen tas utgangspunkt i skjema s. 85 i veileder «IS-1022 Helsetilbud til asylsøkere, flyktninger og familegjenforente.» Forklarer om hvilken hjelp de kan få. Forklarer kort om det lokale helsevesenet. Oppfordrer de til å ta kontakt dersom de får helseproblemer og ikke vet hva de skal gjøre. Helsestasjonen opplever at mange tar hyppig kontakt, spesielt den første tiden de etter de har ankommet. Bruker alltid tolk.

7 Rutiner ved bosetting (helse) De som kommer fra mottak Innhenter helseopplysninger fra kommunen de kommer fra (tar tid - er ofte en utfordring) Tar utgangspunkt i det som er gjort tidligere, og følger opp det som trengs Avklarer om de har fastlege Prøver å møte alle

8 Helsestasjonens arbeid med barnefamiliene Prøve å få til godt samarbeid, opparbeide meg tillit, at helsestasjonen være et trygt sted å stø seg på Se og beundre barnet, bekrefte de som foreldre Jobber tett med alle flyktningefamilier som har små barn Setter opp god tid til konsultasjonene. Bruker mye tid på informasjon og sikre at vi forstår hverandre. (Tolk) Legger konsultasjon til tidspunkt som passer med busstiden. Tilbyr hyppige konsultasjoner ved behov Reiser hjem til de, når de trenger det Følger opp enkeltfamilier som har barn med spesielle behov Ta imot de når de har spørsmål og bekymringer Når de trenger helsehjelp, og ikke lykkes med å få hjelp selv, kan jeg hjelpe de med å ringe å skaffe avtale med lege / legevakt

9 Samarbeid rundt flyktninger Samarbeid mellom kommunelegen og helsesøster NAV-leder, Flyktningetjenesten, Enhetsleder i barnehagene, Enhetsleder på skolen, Pedagogisk konsulent, og helsesøster i Rollag har samarbeid ca. en gang i kvartalet (diskuterer utfordringer og muligheter, idemyldring, fora kan kommunisere mot administrativ og politisk ledelse) Rollag og Flesberg kommune har felles flyktningetjeneste og felles kommunelege. Helsesøster i Rollag og helsesøster i Flesberg har samarbeidsmøter med kommunelegen og leder i flyktningetjenesten en gang i kvartalet (rutiner, flyt og ansvarsfordeling )

10 Samarbeid rundt flyktninger Dersom flyktningbarn har utfordringer så meldes dette til kommunens konsultasjonsteam. Teamet består av kommunepsykolog, PPT, barnevern og helsesøster. Saker kan meldes av barnehagene, skolen, helsestasjon eller foreldrene selv. Sakene drøftes med foreldres tillatelse, og gjerne med foreldrene tilstede. Det avklares hvilke tiltak som evt. skal gjøres og hvem som har ansvar for å følge opp. Helsestasjonen har samarbeid med BUP, og faste samarbeidsmøter lokalt, der saker kan drøftes. Helsestasjon (jordmor, helsesøster, kommunepsykolog og familieterapeut) og psykisk helse tilhører samme enhet og har tett samarbeid.

11 Samarbeid rundt flyktninger Flyktningetjenesten har samarbeid med Frivillighetssentralen, lag og foreninger (vertsfamilier, hjelpe flyktninger til å delta aktivt i bygdas aktiviteter, bli kjent med folk i bygda). Havnevesenet i Rollag har «pratekafe»- det er et møtested mellom flyktninger og bygdefolk, og en arena for å lære seg norsk 4H planlegger å tilby barnefamilier å delta på arrangementer (introduksjon og bli kjent med 4H ) Andre frivillige organisasjoner ser på muligheten for å trekke flyktninger med på aktiviteter Frivillige bidrar med øvelseskjøring Barseltreff på bygdetunet en gang i uka, er åpent for alle småbarnsforeldre. Tilbys skyss med andre norske foreldre Helsesøster i samarbeid med frivillighetssentralen, «tildeler» vertsfamilie til familier med nyfødt barn / spedbarn.

12 Skolen Skolen har mye kontakt med foreldrene i forbindelse med barnas oppstart på skolen. Både eleven og foreldrene skal føle seg velkommen. Skolen samarbeider med Flyktningetjenesten og har flere elever fra introprogrammet i arbeidspraksis. De har vært til stor hjelp. De integreres blant personalet på skolen Skolen jobber med holdninger til flyktninger. Tema på alle klassetrinn. Skolen hadde «Åpen kveld» i høst, der skolens elever foreldre, pårørende og øvrige i bygda ble invitert. Voksne flyktninger fortalte om sin bakgrunn og sine opplevelser, det var sang og underholdning og smaksprøver på mat De yngste barna glir fort inn i elevflokken Ungdomsskoleelevene strever mer med å integreres. De holder seg for seg selv og med sine voksne kontakter på skolen Skolen legger til rette for at barna (t.o.m 7. kl.) av de voksne på introprogrammet får være på SFO og blir fulgt til bussen på ettermiddagen. Ellers ville barna komme hjem til tomt hus, da foreldrenes skoledag er lengre.

13 Barnehagene Alle flyktningefamilier som deltar på introprogrammet har barnehageplass til barna sine Barnehagen har hatt åpent ut over åpningstid for barn av voksne på introprogrammet (fordi de rekker ikke å hente innenfor åpningstiden pga lang reisevei til skolen og busstider) Jobber med å få foreldrene til å delta på sosiale arrangement i barnehagen

14 Å være en liten kommune Fordeler Oversiktelig Få personer og forholde seg til Lav terskel for ta kontakt med oss Mange bygdefolk ønsker å bidra Ansatte er entusiastiske og kreative Ulemper Få fagfolk dekker store fagfelt Det er vanskelig å være god på alt Mangler fagkompetanse Følelse av avmakt- at vi ikke har tid og ressurser for å gjøre nok

15 Psykososial oppfølging De som har traumer / psykiske lidelser får tilbud om hjelp. Psykisk helse har kapasitet til å kommer raskt i gang med hjelp / samtaler Integrering vil sannsynlig bidra til økt trivsel og helse. Det er langt igjen til at vi har nådd dit vi skal med integrering. Men det er mye godt frivillig arbeid på gang Opplever at flyktningene er positive til å bli kjent med oss og at det er enklest og lykkes i mindre fora. Vertsfamilier ser ut til å være et godt tiltak bl.a. for å ivareta flyktningene psykososialt Å være i arbeidspraksis gir mulighet til å bli kjent. Flere arbeidssteder har økt bevissthet på dette. Det skjer mye bra -Bondekona som følger med naboen sin, stikker innom, bryr seg, tar en kaffe og en prat når det er som tyngst. Til slutt…et eksempel..