Utfordringer for yrkesfagene Kompetanseutvikling - livslang læring (fagopplæring, fagskole, høyere utdanning, læring i arbeidslivet) 1.

Presentasjon om: "Utfordringer for yrkesfagene Kompetanseutvikling - livslang læring (fagopplæring, fagskole, høyere utdanning, læring i arbeidslivet) 1."— Utskrift av presentasjonen:

1 Utfordringer for yrkesfagene Kompetanseutvikling - livslang læring (fagopplæring, fagskole, høyere utdanning, læring i arbeidslivet) 1

2 2

3 Kommunen trenger fagarbeidere 3

4 ”Elevene må vite at de har en jobb å gå til etter endt opplæring.” Per Kristian Sundnes. Områdedirektør for Arbeidsliv, KS. 4

5 Kommunen trenger fagarbeidere Det er slik at fullført utdanning og opplæring gir best mulighet til deltakelse i samfunns- og arbeidsliv. 5

6 Kommunen trenger fagarbeidere Sannsynlig utvikling for arbeidskraftbehov i de kommunale omsorgstjenestene er en økning med om lag 54 000 årsverk fram mot 2030. (Kilde SSB, Meld. St. 13 Utdanning for velferd) 6

7 Kommunen trenger fagarbeidere Framskrivinger viser at tilgangen på helsepersonell med fagbrev ikke kommer til å øke i takt med befolkningens behov for tjenester i årene framover. Det blir stadig færre jobber der det ikke kreves utdanning utover grunnskole. (Kilde: Meld. St. 13 Utdanning for velferd) 7

8 Kommunen trenger fagarbeidere De fleste voksne som oppnår sluttkompetanse fra videregående opplæring består med en fag- eller yrkeskompetanse. Ca. 80 %. (Kilde: Vox-speilet 2012) 8

9 Rekruttering av fagarbeidere Fagarbeidere rekrutteres altså ikke minst blant de voksne: I 2011 var det 19 861 voksne i videregående opplæring. De fleste deltakerne var mellom 25 og 39 år, og 54 prosent var kvinner. Flere tar videregående opplæring for andre gang. 9

10 Kommunen trenger fagarbeidere – rekruttering blant de voksne Mange ansatte mangler fagbrev. Det prøves nå ut modeller for fagopplæring i kombinasjon med arbeid i Hedmark, Hordaland, Nord-Trøndelag, Rogaland og Vestfold. Modellene skal kunne videreføres. Må gjelde flere fagbrev enn helsefagarbeider og BUA. 10

11 Kommunen som lærevirksomhet Lytter til og lærer av prøvenemndene og øvrige aktører i fag- og yrkesopplæringa. Lytter til og lærer av lærlingene – lærlingundersøkelsen. Elever ute i praksis blir godt tatt i mot. Kommunen som stolt lærevirksomhet! 11

12 Fagopplæring styrker virksomhetene - Det er god rekruttering å bidra til å sikre at lærlingen er godt kvalifisert for videre arbeid. - Opplæring styrker virksomhetens arbeid med kvalitet og utvikling av tjenestene. - Det å ta i mot elever i praksis gir nye muligheter til kontakt skole arbeidsliv med positive innspill til fagene og utveksling av kompetanse. - Hospitering! 12

13 Kommunen trenger fagarbeidere NIFU-rapp. 30/2012 Yrkesfagutdanning eller allmennutdanning for sektoren? En undersøkelse av elever og lærlinger i Helse- og sosialfag Håkon Høst, Asgeir Skårholt og Elisabeth Hovdhaugen. De spurte: I undersøkelsen spurte de elever og lærlinger på helse og sosial om hvorfor de valgte denne retningen, hva som er deres erfaringer med utdanningen, og hva som er deres videre mål når det gjelder utdanning og yrke. 13

14 Kommunen trenger fagarbeidere – får de det? - Det viste seg at elevene og lærlingene er mer generelt orientert mot arbeidssektorene dette utdanningsprogrammet retter seg mot. - Det mest attraktive arbeidsstedet er sykehus. - Utdanningsprogrammet helse- og sosial vurderes også som et godt grunnlag for arbeid i andre sektorer. NIFU-rapp. 30/2012 14

15 Kommunen trenger fagarbeidere, men fagene svekkes… For hvert nivå elevene og lærlingene går i utdanningsløpet, er det færre som vil bli fagarbeidere. NIFU-rapp. 30/2012 15

16 Kommunen trenger fagarbeidere – erfaringer med utdanningen og praksis Forskning viser at det s tort sett er fornøyde elever på helse- og sosial (helse og oppvekst) - men halvparten mener erfaringene fra praksis gjorde at de valgte påbygg. - og de innser at deltid er tilbudet for fagarbeidere. 16

17 Kommunene mener fagbrev er relevant kompetanse 17 Barne- og ungdomsarbeiderfaget og helsearbeiderfaget er relevante og viktige for å dekke kommunens kompetansebehov. Det å øke andelen fagarbeidere vil øke kvaliteten på tjenestene. Fafo-rapport 2011:36

18 Lærlinger Fagforbundet kan bidra til at kommuner, private barnehager, helseinstitusjoner, kommunale selskap m.fl tar i mot flere lærlinger og legger forholdene godt til rette for disse.

19 Hva gjør en god lærebedrift? Systematisk opplæring av framtidas fagarbeidere Er bevisst på hva det innebærer å ha lærling/lærekandidat Forankrer opplæringen i strategi, ledelse og arbeidsmiljø Setter av ressurser til å følge opp lærlinger/lærekandidater Planlegger, tilrettelegger og dokumenterer opplæringen Har rutiner for mottak av lærlinger/lærekandidater Sørger for god oppfølging og vurdering underveis Involverer lærlingene/lærekandidatene i planlegging og vurdering Har et godt arbeids- og læringsmiljø Vurderer kvaliteten på opplæringen og forbedrer (Utdanningsdirektoratet)

20 Rollen som lærebedrift/virksomhet Et samfunnsansvar – bidra til å utdanne kvalifiserte fagarbeidere Et bransjeansvar – bidra til å dekke arbeidslivets behov Et rekrutteringstiltak – bidra til å sikre at lærlingen er godt kvalifisert form å jobbe videre i bedriften Et ledd i omdømmebygging – opplæring skjerper fokus og kan gi grunnlag for forbedringer Et ledd i å styrke bedriften som lærende organisasjon – opplæring stiller krav til systematikk og begrunnelser (Utdanningsdirektoratet) Systematisk opplæring av framtidas fagarbeidere

21 Aktørene i fag- og yrkesopplæringa Opplæringskontor Faglige råd Fylkeskommunen Elev- og lærlingombud Prøvenemnder Videregående skoler Instruktører og faglige ledere

22 Utfordringer Oppfølging av ny samfunnskontrakt Tilrettelegge for positiv profilering av yrkene. Kvalitetssikre opplæringa i virksomhet. Hele stillinger. 22

23 Fagskoleutdanning Fagskoleutdanning er korte, yrkesrettede utdanninger fra et halvt til to år. Utdanninga gir kompetanse som kan tas i bruk direkte i arbeidslivet. Fagskoleutdanning kan gjennomføres på heltid eller deltid, eller via internett. Studiene bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse.

24 Fagskoleutdanninger kjent? I Fagforbundet? I kommunene? I ”utdanningskretser”? Blant ”folk flest”? 24

25 Fagskoletilbudene må bli mer kjent, brukt og anerkjent. Av og til blander vi fagopplæring og det å ta et fagskoletilbud. Fagskoletilbudene bygger på videregående opplæring. 25

26 Fagskoletilbudene må bli mer kjent, brukt og anerkjent. Fafo-rapport 2011:36 Har vi lærefag som er relevante for kommunesektoren? Pleie- og omsorgssjefer og oppvekstsjefer ble spurt om sitt kjenneskap til fagskoletilbud. Funn: Det er begrenset kjennskap til fagskoletilbud. Naturlig nok minst kjennskap blant oppvekstsjefer. 26

27 Fagskoletilbudene må bli mer kjent, brukt og anerkjent. Fafo-rapport 2011:36 forts.: Likevel hevder 60% av pleie- og omsorgssjefene at fagskoletilbud i dag i meget stor eller ganske stor grad bidrar til å dekke egen kommunes behov for arbeidskraft og kompetanse innenfor sektoren. 27

28 Fagskoletilbudene må bli mer kjent, brukt og anerkjent. Helsedirektoratets rapport (notat) om behov for ”samfunnskompetanse” i kurs- og utdanningstilbud i forbindelse med Samhandlingsreformen (notatet handler om nødvendig basiskompetanse om folkehelse): - ingenting om fagskole - heller ikke om fagopplæring…. 28

29 Fagskoletilbudene må bli mer kjent, brukt og anerkjent. Fagforbundet forvalter en god stipendordning for medlemmene. En uformell opptelling viser at få søker stipend til fagskoleutdanning. 29

30 Fagforbundet ønsker/arbeider for: Flere yrkesrelevante fagskoletilbud for medlemmene. Forutsigbar og god finansiering av fagskoletilbudene. Avklaring av fagskolepoeng. Åpne utdanningsveier. Å bidra i planlegging og utforming av tilbud. Å fremme kjennskap til fagskoletilbudene. Holde politikerne i ånde om fagskolene/minne om. Sikre NOKUT ressurser til å gjøre jobben sin. Fagbrev for opptak. Gode videreutdanningsmuligheter på fagskole. 30

31 31

32 Karlsen og Utdanningslinja Det jobbes fortsatt med oppfølging av Fagopplæring for framtida og Utdanningslinja: - utstyrsituasjonen, - dobling av ressursen til rådgivningstjenesten, - y-veier, - at fagbrev = generelt studieforberedt, - kvalitet, - forskning 32

33 33

34 Utdanning for velferd Mål om å videreutvikle de helse- og sosialfaglige utdanningene på alle nivåer. Flere store reformer er begrunnelsen og bakgrunnen for dette. 34

35 Utdanning for velferd Nye kompetansekrav i møte med brukere krever endrede utdanninger. Flere brukere trenger bistand fra flere tjenester og yrkesgrupper. 35

36 Utdanning for velferd Flere samspill skal styrkes mellom: - utdanning og arbeidsliv - de ulike utdanningene - de ulike utdanningsnivåene - utdanning, forskning og tjenesteutøvelse Utdanning for velferd følges opp i disse dager. 36

37 Lærlingers og studenters forberedelse til yrkeslivet. 37

38 Livslang læring – kompetanseheving

39 Livslang læring - Fullført utdanning og opplæring gir mulighet til deltakelse i samfunns- og arbeidsliv. - Mange voksne får ikke mulighet til å ta ut sin rett til læring på grunnopplæringas område ( = grunnskole og videregående opplæring)

40 Realkompetanse - Bedre dokumentasjon av realkompetanse. - Bedre verdsetting av realkompetanse. - Bedre informasjon om realkompetansevurdering (RKV) og et mer tilgjengelig og kjent system. Mest mulig lik behandling i forhold til RKV i hele landet.

41 Livslang karriereveiledning - bedre rådgivningstjeneste i grunnopplæringa - bedre rådgivning for voksne - livslang karriereveiledning. Fylkeskommunene har ordninger for karriereveiledning, men ordningene er svært forskjellige.

42 Livslang læring – voksnes kvalifisering Hvis du ikke allerede har fått det: Voksne har rett til opplæring på grunnskolens og videregående opplærings nivå. Voksne har rett til etter- og videreutdanningspermisjon. Voksne har rett til realkompetansevurdering.

43 Livslang læring Fakta om høyere utdanning Høyere utdanning omfatter universitets- og høyskoleutdanning, og utdanningen bygger normalt på eksamen fra treårig videregående opplæring. De fleste høyere utdanningsinstitusjonene er statlige, og de har selv ansvar for kvaliteten i utdanningen, forskning og formidling.

44 Livslang læring – voksne i høyere utdanning 68 229 studenter på ordinære universitets- og høyskolestudier var 30 år eller mer i 2011. De voksne utgjør 29 prosent av den totale studentmassen. Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk var det fagfeltet som hadde størst andel voksne, med 39 prosent. (Kilde: Vox-speilet 2012) 44

45 Livslang læring Etterutdanning er vanligvis kurs uten eksamen, mens videreutdanning som regel er studier med formell eksamen. Etter- og videreutdanningstilbudene bygger på deltakernes yrkeserfaring. Det kreves normalt studiekompetanse for å bli tatt opp på videreutdanning, men du kan også søke om opptak på grunnlag av realkompetanse. Den enkelte utdanningsinstitusjon bestemmer hvilke kriterier de bruker for vurdering av realkompetansen på de enkelte tilbudene.

46 Livslang læring Realkompetansevurdering – status og utfordringer Medbestemmelse Det må være en plan……

47 Kompetanseutvikling Kompetanseheving kompetanseutvikling livslang læring strategisk kompetanseutvikling, etter- og videreutdanning kompetansetiltaklærende organisasjoner strategisk kompetansestyring

48 .: Realkompetanse - definisjon, -dokumentasjon,-vurdering 48

49 Realkompetanse Realkompetanse er all kunnskap og ferdigheter en person har tilegnet seg gjennom utdanning, lønnet eller ulønnet arbeid, organisasjonserfaring, fritidsaktiviteter eller på annen måte. (Kilde: Vox – nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk) 49

50 Realkompetansevurdering - vgo Voksne over 25 år uten fullført videregående opplæring har rett til videregående opplæring og rett til å bli realkompetansevurdert. Retten til realkompetansevurdering gjelder både for de som ønsker opplæring, og for de som kun ønsker å få dokumentert sin kompetanse. 50

51 Realkompetanse – opptak fagskole Det er mulig å søke opptak til fagskoler uten bestått videregående opplæring hvis en har opparbeidet tilsvarende realkompetanse. Søker må da ha en alder tilsvarende fullført videregående opplæring, som vanligvis betyr 19 år eller eldre. 51

52 Realkompetanse – høyere utdanning I 2001 fikk søkere uten generell studiekompetanse ifølge lov om universiteter og høyskoler mulighet til å søke opptak til universitets- og høyskoleutdanning basert på realkompetanse. Det ble også mulig å søke fritak for deler av et studium basert på realkompetanse. Dette er for lite kjent og brukt. 52

53 Realkompetanse - høyere utdanning - fritak Det er mangelfull kjennskap til retten til fritak i institusjonene. Institusjonene informerer i liten grad systematisk om retten, og fritaksvurderinger er lite etterspurt av studentene. Ordningen blir oppfattet som ressurskrevende. 53

54 Realkompetanse - noen utfordringer - Bedre dokumentasjon av realkompetanse i arbeidslivet er nødvendig. - Bedre og likere verdsetting av realkompetanse er nødvendig. - Bedre informasjon om realkompetansevurdering (RKV) og et mer tilgjengelig, enhetlig og kjent system er nødvendig. 54

55 Kompetanse i arbeidslivet: - Mulighetene til etter- og videreutdanning må fordeles mer likelig og bli flere. - Læring i kombinasjon med arbeid; muligheter for lærlinger, muligheter for de voksne. - Kunnskapsoverføring mellom generasjoner og mellom yrkesgrupper –– læring på arbeidsplassen. 55

56 - over til de gamle heltene… Jeg hører og glemmer. Jeg ser og husker. Jeg gjør og forstår. (Konfucius) Det vi må lære før vi kan gjøre det, det lærer vi ved at vi gjør det. (Aristoteles) 56