Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kompetanse og opplæring Utøves av kompetansegruppa m. undergrupper/nettverksgrupper –Karriereveiledning –Kompetanseutvikling i forb. m. innføring av Kunnskapsløftet.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kompetanse og opplæring Utøves av kompetansegruppa m. undergrupper/nettverksgrupper –Karriereveiledning –Kompetanseutvikling i forb. m. innføring av Kunnskapsløftet."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kompetanse og opplæring Utøves av kompetansegruppa m. undergrupper/nettverksgrupper –Karriereveiledning –Kompetanseutvikling i forb. m. innføring av Kunnskapsløftet –Voksenopplæring –ØKO (kvalitet i KOSTRA) –Spesialundervisning

2 Kompetanse og opplæring Kompetansegruppa = opplæringsregion øst (Oslo k, AFK,VFK, TFK, BFK, HFK, OFK, ØFK) 3 opplæringsregioner: øst, sør-vest, nord Utgjør FFU (Forum for fylkesutdanningssjefer) Ledes av oplæringsregion øst, direktør vgo i Vestfold

3 Kompetanse og opplæring MERVERDI = Hovedutgangspunkt for arbeidet i kompetansegruppa m. undergrupper –Erfaringsdeling, ”læring” –Samhandling i form av prosjekter, tiltak Hovedkonklusjon: Kompetansegruppa en hensiktsmessig og nyttig arena!

4 Kompetanse og opplæring En samfunnsmessig innramming: - Norge kommer dårlig ut i internasjonale undersøkelser (PISA, PIRLS). Systematiske forskjellene knyttet til sosio/økonomiske forhold slår negativt ut (”den siste 20%”) - ”Det norske paradokset?”

5 Kompetanse og opplæring Et bilde fra Østfold: – på uføreytelser –2 428 arbeidsledige –Ca på diverse tiltaksmidler (attføring og rehabilitering) Framskriving av folkemengden i yrkesaktiv alder til 2010 viser formidable utfordringer!

6 Kompetanse og opplæring AldersgruppeAntall i 2000Antall i 2010Absolutt endring 25 – 29 år – 34 år – 44 år – 59 år – 64 år

7 Bekymring fra NAV-Østfold –Unge på varige trygdeytelser uten å ha vært innom arbeidsmarkedet –Generasjon og familier hvor ”det å gå på trygd” er akseptert Relevant for ”Bortvalg og kompetanse” Utgangspunkt: ”Vi har for liten forskningsbasert kunnskap om omfang/bevegelser og årsaker!”

8 Bortvalg og kompetanse Bakgrunn Kjønn Innvandrer Sosial bakgrunn Bosituasjon Grunnskole Vurdering av undervisning Spesialunderv. Egenvurdering Fravær Lekser Trivsel Sosialt liv Adferd Karakterer Rådgivning Fremtidsplaner Begrunnelse Videregående opplæring Studieretning - overganger Vurdering av undervisning Spesialundervisning Egenvurdering Fravær - Lekser - Trivsel Sosialt liv -Adferd Prestasjoner - Karakterer valg Kompetanse Annen aktivitet Jobb – ledighet

9 Søkning til grunnkurs, 2002 N=9756

10 En av tre hopper av videregående HOPPER AV: For 2000-kullets del hadde bare 62 prosent av guttene, mot 74 prosent av jentene, fullført videregående skole fem år etter skolestart.

11 02/03 03/04 04/0505/06 81,8 9,12,8 15 3, , ,2 Bortvalg gjennom tre og et halvt år B 47 B 3 L15,4 E11,6

12 Bortvalg på studieretningene gjennom 3½ år Snitt alle 15,1 prosent

13 Utvikling av bortvalget

14 Hva påvirker bortvalg av videregående? Bortvalg Motivasjon Ambisjoner Jobb- og lønn Interesse Bakgrunn Bosituasjon Foreldres utdanning Foreldres jobbtilknytning Foreldres holdning til utdanning Allmennfag- orienterte foreldre Innvandrere og etterkommere Prestasjoner Karakterer Ekstra hjelp og støtte Innfridd førsteønske Innsats Tid brukt på lekser Jevnt og trutt Skippertak Tilpasning til skolen Fravær Pliktoppfyllende Alvorlig avvikende atferd Svært alvorlig avvikende atferd Skolen Fritid Venner   Organisert virksomhet Rammefaktorer Fylker og studieretninger

15 Hva kan/bør/må gjøres? ”Den nære sammenhengen mellom familiebakgrunn og læringsresultater kan tolkes som at utdanningssystemet ikke kan gjøre en forskjell, og at den sosiale reproduksjonen bare ligger utenfor utdanningssystemet eller angår forhold som utdanningssystemet selv vanskelig kan gjøre noe med. En slik tolkning er etter departementets vurdering ikke holdbar…… I det videre arbeidet med sosial utjevning er det viktig å rette søkelyset mot faktorer i systemet som kan fremme bedre læring for alle.” St. meld nr 16 (2006 – 2007) og ingen sto igjen Tidlig innsats for livslang læring

16 Kunnskapsløftet Hovedmål: En bedre kultur for læring skal gi økt læringsutbytte i hele grunnopplæringen! Virkemidler: –Ytre rammer Ny struktur Ny fag- og timefordeling Nye fag

17 Innholdsmessige endringer –Nye læreplaner med klare kompetansemål. De grunnleggende ferdighetene er integrerte i alle læreplaner –Et vurderingssystem som skal fremme læring/motivasjon (undervegsvurdering) og gi gode målinger av læringsresultat (sluttvurdering) –Skal operasjonaliseres gjennom tilpasset og differensiert opplæring

18 En formidabel oppgave der kompetanseheving blir en kjernestrategi –Hvem? Skoleeier/adm. nivå Skoleledelse Lærere/instruktører

19 Hva? –Faglig fordypning i form av etter/videreutdanning –Pedagogisk kompetanse –Ledelseskompetanse –Styringskompetanse

20 Hvordan? –”Kurs endrer ikke kurs” –”Forskning viser at helt sentralt for hvorvidt reforminitierte tiltak gis betydning i skolens praksis, nettopp er i hvilken grad de gjøres til gjenstand for refleksjon og diskusjon blant skolens personale.” (Bachmann/Haug – Forskning om tilpasset opplæring s. 105)

21 Nettverksgruppen for kompetanseheving i Kunnskapsløftet –Erfaringsdeling – gjennomførte tiltak –Kontakt med tilbydere –Framover: Større fokus på effekt/resultat Felles tilbud

22 De digitale utfordringene: –Kunne bruke digitale verktøy er en av fem grunnleggende ferdigheter og dermed integrert på den enkelte fags premisser på alle trinn –Pedagogisk bruk av digitale læremidler som virkemiddel i forhold til målet om variert og tilpasset opplæring. Norsk Digital Læringsarena (NDLA) en viktig ressurs som blir fulgt opp av kompetansegruppa.

23 Forbedret karriereveiledning – en reformutfordring! Karriereveiledning = prosesser som skal gi et optimalt grunnlag for egne valg mht. utdanning og/eller yrke –Noen diagnoser: Mye informasjon. Elevene gis ikke tilstrekkelig veiledning (NOU 2003: 16 – I første rekke) Lav profesjonalitet i tjenesten grunnet manglende systematisk veilederutdanning. (OECD 2002) Sentralt på den europeiske dagsordenen – svakt utviklet i Norge (uklar ansvarsdeling, uklar samordning, mangel på strategisk utvikling). Brev fra U.dir Forbedret utdannings- og yrkesveiledning vil være et viktig tiltak for å forebygge bortvalg. GIVO-rapporten 2006

24 Nettverksgruppen YoU/Karriereveiledning –Erfaringsutveksling/drøfting av faglige problemstillinger –Samarbeid om informasjonstiltak/materiell –Gjennomføring av konferanser bl.a. i samarbeid med Utdanningsdirektoratet

25 Nettverksgruppe, spesialundervisning –Begrunnet ut fra felles juridiske og pedagogiske utfordringer Sterke individuelle rettigheter stiller store krav til juridisk kompetanse Sammensatt problematikk og ”gråsoner” representerer stadig større utfordringer

26 Emosjonelle eller sosiale problem I Utviklingen i antall elever som med uttalelse fra lege eller psykolog dokumenterer emosjonelle eller sosiale problem Skoleårene til

27 Emosjonelle eller sosiale problem II Utviklingen av antall polikliniske konsultasjoner i Helse øst RHF, Divisjon psykiatri Fra 2001 – 2005 Kilde: Årsrapport for Helse Øst 2005

28 Emosjonelle eller sosiale problemer III Både skolene, barnevernet (Bufetat) og Barne- og ungdomspsykiatrien bekrefter at antallet øker…. ….og at problemenes alvorlighetsgrad er økende

29 Voksenopplæringsgruppa –Lov/forskrift – forståelse og løsninger i praksis –Rapporter, utredninger av interesse for vo- området –Presentasjoner av ulike utviklingsprosjekt/tiltak med relevans for vo-området

30 ØKO-nettverksgruppa (økonomi – KOSTRA – Opplæring) –Kvalitetssikring gjennom felles tolkninger og definisjoner mht. regnskapsføring –Sammenstille, sammenligne og framstille som grunnlag for produktivitets- og kvalitetsutvikling –Påvirke mht til endringer og fortolkninger av funksjoner av funksjoner, definisjoner og andre forhold i KOSTRA

31 Framtid –Fortsatt arbeid med KOSTRA-data og bakgrunnen for disse dataene –Inntakskompetanse –Fortsette med sammenstillinger av utvalgte nøkkeltall –Få til rapportering på skolenivå –Tilføres ressurser som sikrer større kapasitet og kontinuitet –Sammenhengen mellom ressursinnsats og læringsutbytte blir viktig for skoleeiers styring

32 Programmet ”Kompetanse og verdiskapning –Utvikle entreprenørskap som skolefag som skolefag og ungdomsaktivitet – et nyttig bidrag til næringsmessig og sosial utvikling ”Den norske modellen for entreprenørskap i utdanningen” som grunnlag for internasjonale samarbeidsprosjekt Videreutdanning i entreprenørskap for lærere


Laste ned ppt "Kompetanse og opplæring Utøves av kompetansegruppa m. undergrupper/nettverksgrupper –Karriereveiledning –Kompetanseutvikling i forb. m. innføring av Kunnskapsløftet."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google