Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Pensjonsreformen, AFP og den offentlige tjenestepensjonen? Hva skjedde? Hvor står vi? Negotia, Ålesund 22.10.2009 Gunnar Rutle.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Pensjonsreformen, AFP og den offentlige tjenestepensjonen? Hva skjedde? Hvor står vi? Negotia, Ålesund 22.10.2009 Gunnar Rutle."— Utskrift av presentasjonen:

1 Pensjonsreformen, AFP og den offentlige tjenestepensjonen? Hva skjedde? Hvor står vi? Negotia, Ålesund Gunnar Rutle

2 Pensjonsreformen er ikke et norsk påfunn. De samme endringene gjennomføres i store deler av Europa, som et ledd i en generell nedbygging av velferdsordningene.

3 Får pga AFP- ordningen SPK/KLP 66% av topplønn = , folketrygd + tillegg SPK/KLP-AFP fra 65 år 66 % av topplønn = Dagens folketrygd (FT) De tre delene av alderspensjonen (her vises offentlig tjenestepensjon): Gjennomsnitt: beste, alle år

4 Den nåværende folketrygden Nå snakker jeg en stund framover bare om Folke- trygden, den gule delen, grunnmuren så å si! De viktigste reglene i den gamle folketrygden: Full opptjening: 40 år Det fastsettes pensjonspoeng hvert år Inntekt opp til 6 G regnes med fullt ut, inntekt på 6 – 12 G medregnes med 1/3 Alle får utbetalt et grunnbeløp pluss…… … et tillegg til grunnbeløpet i forhold til pensjonspengene du har tjent opp. Viktig: Tillegget beregnes ut fra poengene i de 20 beste årene.

5 Milepæler – omlegging av folketrygdens alderspensjon Pensjonskommisjonen oppnevnes Pensjonskommisjonens rapport Pensjonsforlik på stortinget Stortingsmelding Vedtak i Stortinget, retningslinjer for ny pensjon Høring om pensjonsreformen Tilleggshøring/tariffoppgjøret Lovproposisjon Folketrygden Stortingsvedtak Folketrygden

6 Fra Stortingsmelding 5, På side 6 står følgende: ”Dagens pensjonssystem står overfor store og økende økonomiske utfordringer gjennom svakere vekst i den yrkesaktive befolkningen, høyere gjennomsnittlige pensjonsytelser og stigende levealder. I tillegg stimulerer dagens pensjonssystem for lite til arbeid og har noen urettferdige sider, blant annet ved en gradvis svekkelse av sammenhengen mellom inntekt og pensjon og at like livsinntekter kan gi til dels meget ulik pensjon. Det er derfor behov for en pensjonsreform.” På side 5: ”Den beste garantien for framtidas pensjoner er at det samlede pensjonssystemet er økonomisk og sosialt bærekraftig”

7 Nytt i den nye folketrygden  ”økonomiske utfordringer”: Utbetalingene reduseres – i 2050 med 28 % i gjennomsnitt  ”dagens pensjonssystem stimulerer for lite til arbeid”: Pensjonen skal ”motivere” til å stå lengre i jobb gjennom at tidlig pensjonsavgang gir lavere pensjon (kan også kalles økonomisk tvang)  ”urettferdige sider, blant annet ved en gradvis svekkelse av sammenhengen mellom inntekt og pensjon”: Nå får du pensjon i forhold til det du har betalt inn (Aktuar/forsikrings-prinsippet)  Professor i trygderett, Bjørgulf Claussen: ”Slutt på dagens solidariske folketrygd”. Ikke lenger samme omfordelingseffekt

8 Beregningsprinsippene  Du sparer opp en pensjonsformue:  18,1 % av alt du har tjent (lønnsjustert)  pluss arvegevinst: Den oppsparte pensjonsformuen til de fra ditt årskull som dør før de når pensjonsalder, fordelt på de gjenlevende  Når du tar ut pensjonen deles formuen på antall år du har igjen å leve, regnet ut fra gjennomsnittlig levealder for hele befolkningen uavhengig av klasse og kjønn  Det er dette de kaller en ”nøytral modell”  Innføres gradvis, fullt ut for 1963-kullet

9 Alleårs- regelen Indeksering Levealder- justering Det nye pensjonssystemet har fire element som reduserer pensjonen: Trollet med de 4 hodene Avkorting/ Nøytralitet (Arbeidslinja)

10 Første hodet: Alleårsregelen rammer alle de som ikke har maktet å stå i full jobb hele livet, oftest kvinner. I tillegg rammer den med full tyngde alle de som ikke makter å stå i jobb til pensjonsalderen, de mister sine siste og ofte beste opptjeningsår. I dagens folketrygd tåler du noen år med deltid, attføring, utdanning, omskolering eller omsorg. Dette fordi pensjonen blir beregnet ut i fra de 20 beste åra dine. I det nye systemet får du svi dobbelt, hver krone du taper i lønn reduserer også din pensjon.

11 NOU 2004:1, Figur 7.3: Livsløpsbasert pensjon i pst. av pensjon med besteårsregel m.m. Alleårsregelen vs besteårsregelen

12 Alleårsregelen – omfordeling fra fattig til rik Jan Mønnesland, samfunnsøkonom i Utdannings- forbundet, sier om samlet effekt av endret opptjening (forrige figur) og endret pensjonsprofil: ”Men de som vinner, vinner mye mer enn de som taper. Den samlede effekten blir derfor at pensjonsutbetalingene totalt sett vil øke med 3,5 % på grunn av disse endringsforslagene, isolert sett. Endringene i profil og i opptjeningsregler er dermed intet innsparingstiltak. Det er utelukkende et omfordelingstiltak, fra de med lave til de med høye inntekter. Begrunnelsen for disse forslagene er ikke å spare staten for penger, men å skape sterkere koplinger mellom innbetalt pensjonsavgift og utbetalt pensjon.” (Fra Utdanningsforbundets Temahefte 1/2004 om pensjonskommisjonen)

13 Andre hodet: Avkorting/ Nøytralitet ser seg ut de svakeste, og reduserer pensjonen for de som går av før 67, de som har skrantende helse eller ikke er i stand til å oppfylle de krav et stadig hardere arbeidsliv setter og må gi seg før de når pensjonsalderen. Faktisk er dette de fleste av oss. Bare 1 av 3 er i arbeid når de når pensjonsalderen. Bare 1 av 10 kvinner og 2 av 10 menn er i fulltidsjobb. I dag kan du gå av med Avtalefestet Pensjon. Du går kraftig ned i lønn, men når du når pensjonsalderen, får du det samme i folketrygd som om du hadde stått i arbeid til du ble 67 år. Nå skal du betale din egen førtidspensjon av den pensjon du har tjent opp. Går du av tidligere taper du mye. Pensjonen din deles på flere år

14 Avgang ved 62: Tap Avgang ved 67: Tap Avgang ved 70: Gevinst 27000, ved 75 gevinst Hvordan avkortinga slår ut

15 Den ”nøytrale” pensjonsmodellen Sparer gjennom livet opp en pensjonsformue som ved pensjonering deles på gjenværende levealder Påstås å være en forutsetning for såkalt fleksibelt pensjonsuttak, men de blander sammen to saker: a) at du kan velge å pensjonere deg helt eller delvis når som helst etter 62 (som i dagens AFP, uten nøytral p.) b) at du kan fortsette å jobbe så mye du vil uavhengig av hvor mye pensjon du tar ut. Denne fleksibiliteten krever nøytral ordning. Får du mer pensjon samlet ved å ta den ut tidlig vil alle velge tidlig uttak. a) er bra, men er b) så viktig at vi er villige til å akseptere en tidligpensjon som knapt er til å leve med for de som er slitne og trenger å gå av tidlig? Har i det hele tatt noen krevd et slikt system?

16 ”Det må bli slutt på mulighetene for tidlig pensjon. Hvis ikke, får morgendagens Norge store problemer Mens Ola og Kari tidligere i prinsippet jobbet til de døde, har vi de senere årene fått en stadig lengre periode som pensjonister. Det skjer samtidig som vi blir sprekere i høyere alder. I praksis betyr det at flere får mulighet til å nyte pensjonisttilværelsen over lang tid (…) For samfunnet er utviklingen mildest talt ikke gunstig. Snarere tvert imot.” Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen Aftenposten

17 Tredje hodet: Levealder- justering - delingstall venter på hvert nytt årskull av pensjonister og tar en stadig større bit av deres pensjoner. Øker levealderen med et år, så reduseres alle pensjoner med ca 5,1 %. Der tror de vi er rundt 2020, i 2050 vil levealderen ha økt med 4 år og alle pensjoner blir redusert med 27,7%. Regjeringen mener at jo lengre du lever, jo mindre trenger du for å leve. Verken levealderen eller økning i levealderen er lik for alle. En prest lever 10 år lengre enn en servitør, levealderen for kvinner med lav inntekt er faktisk på vei ned. Det er vanskelig å forstå hvorfor de skal få mindre pensjon fordi andre lever lenger. Dette skal begynne fra 2011 (vil også gjelde nåværende pensjonssystem)

18 Født 1949: Tap Født 1963: Tap Født 1983: Tap Hvordan levealdersjusteringa slår ut

19 Fjerde hodet: Indeksering rammer alle pensjonister. Den absolutt viktigste kampsaken for pensjonistforbundet, med medlemmer, har vært å sørge for at pensjonistene ikke skal sakke akterut. Etter tiårs strev vant de gjennom i Stortinget vedtok at fra 2003 skulle pensjonen følge lønnsutviklinga ellers i samfunnet. Pensjonsreformen gjør slutt på dette, pensjonistene må nøye seg med 0,75% lavere reallønnsutvikling enn det lønnstakerne får. Hadde det vært slik de siste 5 år, ville pensjonistene tapt 6,5 %, en tusenlapp i måneden. Dette vil også gjelde dagens pensjonister

20 Tak for opp- tjening økt til 7,1 G I dag ca I dag ca

21 Regjeringas idealpensjonist har samme lønn hele livet, og rammes dermed ikke av alleårsregelen. klarer å jobbe mange år og rammes heller ikke på denne måten av alleårsregelen (I eksemplet 43 år før pensjonsavgang) går av ved 67 år, og rammes ikke av avkortingen. går av i 2010 og rammes dermed heller ikke av levealderjusteringa. De sammenlikner bare med første året med pensjon i nytt og gammelt system. Dermed syns ikke det en taper på indekseringa.

22 Avgangsalder 62 Avkortinga Avgangsalder 63 Avkortinga Avgangsalder 64 Avkortinga Avgangsalder 65 Avkortinga Avgangsalder 66 Avkortinga Avgangsalder 67 Avkortinga 40 år i arbeid Alleårsregelen 43 år i arbeid Alleårsregelen Gjennomsnittslønn hele livet: 90 % av 20 beste Alleårsregelen Gjennomsnittslønn hele livet: 100 % av 20 beste Levealdersjustering Født 1983 Levealdersjustering Født 1943

23 Vi tenker oss nå en IDEALPENSJONIST som har samme inntekt kroner hele livet er født 1943 går av ved 67 har stått 43 år i jobb I dagens system er pensjonen: kr I den nye folketrygda vil idealpensjonisten få mer det første året: kr

24 IDEALPENSJONISTEN. Pensjon i dagens system (innt ): kr IDEALPENSJONISTEN. Ny alderstrygd – større – flotte greier! kr 1. Tjener ikke det samme hele livet – pensjonen ned 10 %: kr 2a. Avgang ved 62 år. Lavere opptjening – ned 11,6 %: kr 2b. Avgang ved 62 år. Avkortinga slår inn. Flere år å dele pensjonsformuen på. Pensjonen reduseres med 23 % til: kr 3. Født i Gjennomsnittlig levealder øker. Igjen: flere år å dele pensjonsformuen på. Levealdersjusteringa reduserer pensjonen med 20,1 prosent til: kr 4. Bare sett på pensjon første året. Indekseringa – at pensjonen ikke følger lønnsutviklinga – gjør at din pensjonist taper ytterligere 8,3 prosent i gjennomsnitt over hele pensjonistlivet: kr Så lavt at du nyter godt av garantipensjonen, så pensjonen blir likevel litt større: resultat 46,1 % av idealpensjonistens pensjon: kr Hvis en som er født i 1983 nå likevel klarte å stå i jobb til 67, ville pensjonen bli 63,4 % av idealpensjonistens kr Slik spises denne idealpensjonistens pensjon opp:

25 Alleårs- regelen Indeksering Levealder- justering Så glem aldri de 4 hodene til trollet som spiser av pensjonen til alle utenom Idealpensjonisten Avkorting/ Nøytralitet (Arbeidslinja)

26 Og lær å kjenne igjen regjeringas idealpensjonist når hen dukker opp: samme lønn hele livet, og rammes dermed ikke av alleårsregelen. klarer å jobbe mange år og rammes heller ikke på denne måten av alleårsregelen (I eksemplet 43 år før pensjonsavgang) alleårsregelen. går av ved 67 år, og rammes ikke av avkortingen. går av i 2010 og rammes dermed heller ikke av levealderjusteringa. De sammenlikner bare med første året med pensjon i nytt og gammelt system. Dermed syns ikke det en taper på indekseringa.

27 Ikke alle får gå av ved 62! Hvis tidlig avgang fører til at du kommer under minstepensjonen får du ikke lov til å gå av før du er 67. Minstepensjonen er fra 2010 på 2G, ca (men også den levealderjusteres og vil være nede i ca i 2050) Altså: de med lavest lønn og vanligvis hardeste arbeidsforhold – de som vil trenge tidligpensjonen mest – de får ikke lov å gå av tidlig! Og om de fikk lov, vil de svært ofte ikke ha råd

28 For vår pensjonist er problemet med lav pensjon dermed delvis løst – pensjonisten født i 1983 får rett og slett ikke gå av som 62-åring! Hvis vår pensjonist ikke har AFP må hen ha tjent i året (født 1948) - eller (født 1983) for å få gå av ved 62. Så vår pensjonist født 1983 må vente til hen er 63 før han får gå av.

29 Hvis vår pensjonist går av ved 67 blir pensjonen som nevnt – i måneden – ikke mye å leve av…. Alternativet til sveltihjel er å heve pensjonsalderen, øker levealderen med 4 år må pensjonsalderen økes med vel 2,5 år til nesten 70 år. Og det er jo nettopp hovedpoenget med reformen: ”motivere” til å stå lenger i jobb. Økonomisk tvang kaller noen det.

30 Hva med pensjonistskatten? Tilpasning av skattereglene Dette reiser flere problemstillinger i forhold til utformingen av skattereglene for henholdsvis arbeids- og pensjonsinntekter. Det gjelder i dag særskilte skatteregler for pensjonsinntekter. Ved en omlegging i retning av et mer fleksibelt pensjonssystem vil det være behov for å tilpasse skattesystemet. Det tas sikte på å komme tilbake til Stortinget med en nærmere vurdering av i hvilken grad omleggingen av pensjonssystemet krever endringer i skattereglene, og særlig av skattebegrensningsregelen, særfradraget for alder og minstefradraget. Skattereglene skal støtte opp under hovedmålene med pensjonsreformen : Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om lov om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon)

31 Kvinnefiendtlig reform, eksempler Kvinner taper mest på pensjonsreformen: SSB mener at kvinners andel av menns pensjon vil synke fra 90,3 % til 86,6 %. Kvinner får ikke gå av tidlig: Kravet for å kunne gå av hvis en har rett på AFP er at man har tjent mer enn ca i 40 år, enda mer hvis du har kortere opptjening. Ca. 37,5 % av kvinnene i bedrifter med AFP kan IKKE gå av ved 62 I 2011 fordi de har tjent for lite. Tilsvarende tall for menn: ca. 3,1 % av mennene kan IKKE gå av med tidligpensjon

32 Oppsummering så langt: Stortingsflertallet og regjeringa har langt på vei avviklet den solidariske folketrygda. I stedet har vi fått ei ny folketrygd, som er skreddersydd for de gruppene som klarer å stå lenge i jobb og som samtidig nesten uten unntak hører til de høytlønte. Den nye alderspensjonen gir svært mye lavere pensjonsutbetalinger til sliterne og dem med lave og middels inntekter enn dagens system. Særlig blant kvinner er det en svært stor andel som har tjent så dårlig at de mister retten til å gå av ved 62 år Regjeringa har i hele utredningsperioden systematisk villedet opinionen ved å lage eksempler med ”idealpensjonister” som knapt rammes av nedskjæringene.

33 LO-kongressen vedtar pensjonspolitisk program AFP-utvalget nedsettes Rapport fra AFP-utvalget Mai – 08Tariffvedtak om AFP-privat Juni – 09 Tariffvedtak AFP i offentlig sektor Milepæler – omlegging av AFP

34 LO-kongressen 2005 om AFP Pensjonsreformen må ”sikre dagens AFP- ordning videreført” Videre: ”LO deler myndighetenes ønske om å fremme lenger yrkesdeltakelse særlig i en tid der arbeidsstyrken vokser lite og antallet pensjonister vokser sterkt. Dette må imidlertid skje ved et arbeidsliv som gir bedre muligheter for seniorene og ikke gjennom kutt i AFP- ordningen livet ut for dem som har behov for å gå av før ordinær pensjonsalder" (foredragsholders utheving). MEN HVORDAN GIKK DET?

35 : utvalg som skal se på endringer i AFP-ordninga Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen pluss lederne for åtte arbeidslivsorganisasjoner Fra mandatet: ”En tilpasset ordning skal understøtte målene for et nytt pensjonssystem, slik disse er trukket opp i Stortingets vedtak våren 2005” ”AFP videreføres i form av et årlig påslag til alderspensjonen i folketrygden”.

36 : AFP-utvalgets rapport Bjarne Håkon Hanssen er skuffet over at utvalget ikke er enige om en felles modell. Fagbevegelsens ledere har (ennå) ikke godtatt regjeringas foretrukne modell. For den er omtrent det stikk motsatte av dagens AFP-modell, langt mer usolidarisk enn det BHH hadde antydet i 2007, og noe helt annet enn det LO-kongressen krevde Et av poengene er: Det er ”naturlig” (som det står i rapporten) at alle skal få et AFP-påslag oppå folketrygdens alderspensjon, uansett når de går av.

37 Men hva skjer hvis alle skal få AFP? Et viktig poeng med dagens AFP: Du har rett til å gå av ved 62 år, uten at du taper pensjon. Men du avgjør sjøl om du vil bruke denne retten. Slik fungerer det i dag: Ved 62 år er det bare 25 % av de som har rett på AFP som benytter ordningen. Siste året benytter 70% seg av ordningen. I gjennomsnitt tar en ut AFP i 2,5 år av 5 mulige. Hvis alle skal få AFP uansett om en går av ved 62 eller 75 vil altså enten utgiftene dobles, eller utbetalingene halveres. NBNB!!!! Men regjeringa har allerede slått fast at utgiftene til AFP ikke skal bli større

38 Regjeringas foretrukne AFP-modell: 1.Det er ”naturlig” at alle får AFP, uansett om de går av ved 62 eller 75. Konsekvens: Dobbelt så mange får AFP 2.Utgiftene skal bli de samme som før. Konsekvens: halvering av utbetalingene til hver enkelt 3.Alle skal få samme totale AFP-utbetaling, enten en går av ved 62 eller seinere, ja sjøl om en har helse til å jobbe til 70 eller Alle sparer altså opp en AFP-formue som deles på gjenværende levealder (igjen: såkalt ”nøytral” modell). Konsekvens: Lavest AFP til sliterne

39 ”noen har snakket sammen” … for når forslaget til ny tariffavtale i privat sektor våren 2008 legges fram, så har LO-ledelsen snudd totalt om og godtatt regjeringas modell, en modell som ikke er i nærheten av det som LO-kongressen krevde. Og forslaget ble som kjent vedtatt. Det så som nevnt ut til at fagbeveg- elsens ledere ikke ville godta en slik løsning, men så blir det åpenbart at ….

40 Overgangsordningene sukret pillen Overgangsordninger: fullt ut bare for kullene 1953 og før trappes så ned fram til 1962 kullet Fra 1963 ingen overgangsordninger To element: kroner i tillegg til AFP-påslaget (gjelder AFP-pensjonister - kostnad ca 20 mrd) En (begrenset) kompensasjon for levealders- justeringa i folketrygdens alderspensjon (gjelder alle i årskullene før 1963, kostnad 80 mrd.) ”Gi litt til de aldersgruppene som er mest opptatt av pensjon, så får vi forslaget vedtatt!”

41 En forklaring til punktet med kompensasjon for levealdersjusteringa Bakgrunnen er følgende:  En av konsekvensen av forslagene i pensjonshøringsnotatet var langt større innsparinger enn det Stortinget hadde vedtatt i 2007  Først og fremst ble levealderjusteringa økt dramatisk  Totalt var konsekvensen innsparinger på mrd i perioden 2010 til  I forbindelse med tariffoppgjøret trakk så Regjeringa tilbake ca 100 mrd. av dette.

42 Levealdersjustering, reduksjon i årlig ytelse ved pensjonering 67 år Født St.meld. nr 5 og Vedtak-07 Hørings- notatet Tilleggs- notatet Ny befolknings- prognose – 4,1 %– 9,0 %– 5,1 % 1963 – 9,1 %– 18,5 % – 18,0 % 1973 – 13,6 %– 22,4 % – 23,1 % 1983 – 17,9 %– 26,9 % – 27,7 % Jan Mønnesland, foredrag på konferanse om offentlig tjenestepensjon, Oslo 2. september 2008

43 Født Pensjonstap pr år i gjennomsnitt v e d A F P - u t v a l g e t s m o d e l l F m e d 0, % o p p t j e n i n g Ut i jobb ved AFP-utvalgets modell F med 0,314 % opptjening % % % %= Aker/V % % ved AFP-utvalgets modell F med 0,314 % opptjening

44 Dette taper du pr. år i pensjon Ved tariffoppgjørs-resultatet - AFP-opptjening 0,314 % hvis du startet i jobb som åring, slutter ved 62. Lønn som oppgitt 20 beste år, alle år i % av 20 beste Født % (27) % (24) % (22) % (19) % (26) % (26) 1948* Forutsetter at det en får fra evt. tjenestepensjon blir like mye som i dag. *) 1948-kullet får dagens AFP og dermed folketrygdopptjening til 67

45 Ved tariffoppgjørs-resultatet - AFP-opptjening 0,314 % hvis du startet i jobb som åring, slutter ved 62 Født % (27) % (24) % (22) % (19) % (26) % (26) Dette får du pr. år i ny folketrygd Rødt – vedkommende får ikke gå av ved 62 pga for lavt inntektsgrunnlag Gult - pensjon inkl AFP-tillegg lavere enn dagens minstepensjon på 2G =

46 født 1948: tap pr år, f. 1953: tap pr år f. 1963: tap pr år, f. 1983: tap pr år Virkning av levealdersjusteringa Ut i jobb v 22, avg. v 62, beste 20, 90% alle år

47 født 1948: tap pr år, f. 1953: tap pr år f. 1963: tap pr år, f. 1983: tap pr år Virkning av levealdersjusteringa Ut i jobb v 26, avg. v 62, beste 20, 85% alle år

48 Avg. ved 62: tap pr år Avg. ved 67: tap pr år Avg. v. 70: gevinst pr år Avg. v. 75: gev pr år, dvs 97 % av topplønn Virkning av avkorting/nøytralitet Født 1963, ut i jobb v 22, beste 20, 90% alle år

49 Avg. ved 62: tap pr år Avg. ved 67: tap pr år Avg. v. 70: gevinst pr år Avg. v. 75: gev pr år Virkning av avkorting/nøytralitet Født 1963, ut i jobb v 26, beste 20, 85% alle år

50 Husk nå LO-kongressens formulering om at endringene ikke skulle skje ”gjennom kutt i AFP-ordningen livet ut for dem som har behov for å gå av før ordinær pensjonsalder" Men tariffoppgjøret våren 2008 har snudd AFP-ordningen totalt på hodet: Fra å være ei ordning for å sikre sliterne en verdig avgang er det blitt en lukrativ tilleggspensjon for dem (særlig menn) som tjener godt og står lenge i jobb

51 Oppsummert: Resultatet av det som skjedde i 2008: Høringsnotatet foreslo å skjære pensjonene ned med milliarder ut over det Stortinget vedtok i 2007 Så tilbød Regjeringa å gi tilbake 100 av disse milliardene hvis LO ville godta den AFP-ordninga LO- kongressen har avvist. Etter tariffoppgjøret var da situasjonen at: pensjonene blir skåret ned med milliarder mer enn Stortingets vedtak vi står igjen med den AFP-ordninga vi ikke ville ha alle tidligpensjonister får en mye dårligere AFP- ordning enn i dag. de som er født etter 1962 får nøyaktig den dårlige AFP- ordningen vi kjempet imot før tariffoppgjøret. Mildt sagt ikke noe å rope hurra for. En svært vellykket utmanøvrering av LO og resten av fagbevegelsen.

52 Lav alderspensjon +Lav AFP +Mange mister rett til avgang ved 62 Lite pensjonsgrunnlag: Lav lønn Uførhet Mye deltid Lang utdanning Tidlig avgang De som er unge må vente mye lavere pensjon enn dagens pensjonister Vi har fått et pensjonssystem der: Høy alderspensjon +Høy AFP +Kanskje høyere pensjon enn lønn Høyt pensjons- Grunnlag

53 Jan-Erik Støstad, statssekretær i AID om pensjonsreformen: ”Flere år i arbeid vil heretter gi mye høyere årlig pensjon. Det gavner de som har startet tidlig og derfor får lang yrkeskarriere, men også de som kan og vil jobbe lenge. De med lav inntekt, jobb de trives i og god helse kan få mye bedre årlig pensjon enn i dag hvis de velger å stå lenger i arbeid, for eksempel ved å trappe gradvis ned fra de er 67 til de er 72 år. Det er godt nytt for mange” Klassekampen

54 Stortingsforlik som også sier noe om tjenestepensjonene Mai – 08Tariffvedtak: retningslinjer for AFP og tjenestepensjon OfTP-utvalget nedsatt Innstilling fra OfTP-utvalget Tariffvedtak offentlig pensjon Milepæler – omlegging av offentlig AFP og tjenestepensjon

55 Viktigste elementene i de offentlige tjenestepensjonsordningene 30 års opptjening for å få full pensjon. Pensjonen regnes i forhold til sluttlønna. Det er langt bedre enn en alleårsregel, og det er også bedre enn besteårsregelen i dagens folketrygd. Det er en ytelsesbasert bruttoordning – minst 66 prosent av sluttlønna. Ei ekstra gunstig AFP-ordning: retten til å gå over på tjenestepensjon fra 65 år. For de aller, aller fleste AFP- pensjonister betyr det et stort hopp i pensjon opp til 66 prosent av sluttlønna. Særaldersgrenser. 30 prosent av de offentlig ansatte Dersom summen av alder og antall opptjeningsår overstiger 85 år, kan du gå av tre år før særaldersgrensa. Uførepensjon og etterlattepensjon er inkludert i de offentlige tjenestepensjonene. Særlig viktig er uførepensjonen, som også skal garantere 66 prosent av sluttlønna.

56 Jens Stoltenberg om pensjonsreformen: ”Jeg tror faktisk ikke det helt har gått opp for alle hvor flott pensjonsreformen er: Vi får en pensjonsalder på 62 år, de aller fleste har en god AFP på toppen av det, alle har fått innført obligatorisk tjenestepensjon. I tillegg kan man jobbe for fullt ved siden av. Det ville være synd hvis offentlig ansatte ikke kan nye godt av dette” Dagens næringsliv

57 Hva dreide forhandlingene seg om? Hva var IKKE forhandlingstema: Indeksering og levealdersjustering Hva sto på spill: Stabbesteinene 30 – 65 – 66 Arbeidslinja og nøytralitet Alleårsregelen En mye dårligere AFP enn nå – med tap for resten av livet

58 Alleårs- regelen Pensjonssystemet har fire element som kunne redusere pensjonen:Trollet med de 4 hodene. En forhandlet om to: Indeksering Levealder- justering Avkorting/ Nøytralitet (Arbeidslinja) GODTATT

59 Forhandlingene/meklinga Regjeringa gikk for en påslagsmodell etter samme mønster som AFP hele tida På slutten ble de presset til å love å se på en bruttomodell og fikk en ukes utsettelse Men også denne siste uka arbeidet de bare med sin påslagsmodell – prøvde å presse LO- forbund på kammerset Siste dagene – bestillingsutspill fra Knut Røed, Frischsenteret med masse avisoppslag veldig godt alliansearbeid i fagbevegelsen Regjeringa satset alt på ett kort, og tapte

60 Resultatet Som nevnt: de reine innsparings- elementene, levealdersjustering og indeksering er med Men: En unngikk omfordelingselementene: Offentlig sektor slapp unna alleårsregel og nøytralitet, de to elementene som ville omfordele fra fattig og sjuk til rik og frisk.

61 OG: kanskje det beste: En fikk beholde dagens AFP Alle i offentlig sektor beholder samme rett som i dag til å gå av ved 62 og likevel tjene opp pensjon som om en hadde fortsatt å jobbe. Tidligpensjonsordningen til folk i offentlig sektor er nå svært mye bedre enn den de har i privat sektor. Lavtlønte kvinner i f.eks. handelsnæring og hotell/restaurant mister langt på vei retten til å gå av ved 62 Etter min mening bør privat sektor kreve omkamp om AFP og offentlig sektor bør støtte dem

62 Det betyr: ikke lenger pensjonistskatt for uføre Dagens - skatt som pensjon: Trygdeavgift 3 prosent (mot vanlig 7,8) Skattebegrensningsregelen – innebærer bl.a. at minstepensjonister ikke betaler skatt Særfradrag - i 2007 ca kr i året Ny – inntektserstatningsmodell - skatt som lønn: 66 % av lønn, men full skatt – dvs. netto som i dag Særlig problematisk for oss i det offentlige: vi har allerede 66 % - kan ende med netto lik folketrygd NOU 2007/4:Uførepensjonen under kniven Uførepensjon → uførestønad Inntektserstatningsmodell

63 Folk med inntekt fra ny minstepensjon til rundt kr vil tape Forsørgere med lav inntekt vil få barnetillegget nedsatt fra nærmere (40% av G i 2008) i året til ca 7000, for to barn, et tap på 3500 i mnd for inntekter under i året Stønaden skal ikke reduseres for gifte/samboende – for å jevne ut skal den heves for gifte og senkes for enslige Kutt i uførestønad for viktige grupper – særlig viktig: barnetillegget reduseres

64 Uføre får dårligere alderstrygd I dag: I folketrygden får du regnet opptjening for alderspensjonen til 67, i offentlig tjenestepensjon til 70 Planen er at de uføre bare skal få regnet pensjon som om de jobbet til 66 år I den nye alderspensjonen må du jobbe lenger hvis levealderen øker, eller ta tapet. Siden uførepensjonistene utgjør 42 % av alderspensjonistene vil 42 % av innsparingen ”gå tapt” hvis de får dette kompensert

65 En gjennomgang av noen av argumentene mot reformen:  Pensjonskommisjonen sin bestilte levealderprognose er omdiskutert. Ga lenger levealder enn tidligere prognoser.  Regner vi inn forsørging av barn i tillegg til eldre blir det ikke dramatiske endringer i forsørgingsbehovet framover  Regjeringen Bondevik reduserte skattene med 22 milliarder på sine 4 år. Svarer til mer enn 1/3 av innsparingsbehovet  Folketrygd på dagens nivå i 2050 ville kreve økt skatt. Da ville privat kjøpekraft øke til 185 prosent av 2002-nivået, i stedet for til 200 prosent med reformen. Skattesjokk?  Siden kommisjonens innstilling er befolkningsprognosene endret slik at bare disse dekker 60% av innsparingsbehovet  Prognosen for oljefondet økte fram til 2007 med hele innsparingsbehovet. I statsbudsjettet for 2009 var det dekt opp 1,4 ganger.  Ser vi befolkningsprognoser og oljefond under ett er innsparingsbehovet dekt opp 2 ganger siden kommisjonen. Så hvorfor endre pensjonssystemet?

66 Hvorfor legges ikke pensjonsreformen på is? Ganske enkelt fordi de økonomiske argumentene aldri har vært noe annet enn skuebrød. Bak denne reformen står sterke krefter som ønsker å høste profitt i pensjonsbransjen, krefter som ønsker å svekke den norske velferdsstaten. Pensjonsreformen er nærmest krona på verket til den nye markedsliberale makteliten.

67 Noen som tjener på reformen Avisoppslag fra januar 2005, etter at pensjons- kommisjonen la fram sin innstilling 13. januar 2004: Direktør Arne Skauge i Finansnæringens Hovedorganisasjon: ”Jeg ser lyst på framtiden.” DnB NORs pensjonsselskap Vital omtaler 2004 som et jubelår. "Pensjonsreformen hjalp oss enormt", forteller markedsdirektør Snorre Johansen. Markedsdirektør Roar Hage er like entusiastisk: "Budsjettet er ambisiøst, og det skal det være. Til våren får vi ny fokus på pensjonsreformen...". Reformen blir ikke billigere for samfunnet – men markedet for private pensjoner eksploderer. Noen som ser parallellen til annen privatisering av offentlig velferd?

68 Noen spørsmål fra en naiv sjel Hvem tror at alle velger sin pensjonsalder helt fritt? Hvem ønsker et pensjonssystem der en kan få mer i pensjon enn i lønn? Hvem ønsker et pensjonssystem der du kan ta ut full pensjon samtidig som du jobber fullt? Hvem syns det er rettferdig at fattige slitere skal betale disse rike og friske sine superpensjoner? Hvorfor kan vi ikke få beholde et solidarisk system der de som trenger det kan få gå av tidlig uten å rammes livsvarig, og der vi heldige friske får en vanlig pensjon på linje med dem når vi trenger det?

69 Noen lysark som ikke ble vist Utdyping av argumentene for at pensjonsreformen ikke er nødvendig, og at det faktisk er slik at gode trygdesystem ikke er en belastning, men økonomisk lønnsomt

70 Fra Stortingsmelding 5 - på nytt. Dagens pensjonssystem står overfor store og økende økonomiske utfordringer gjennom svakere vekst i den yrkesaktive befolkningen, høyere gjennomsnittlige pensjonsytelser og stigende levealder. I tillegg stimulerer dagens pensjonssystem for lite til arbeid og har noen urettferdige sider, blant annet ved en gradvis svekkelse av sammenhengen mellom inntekt og pensjon og at like livsinntekter kan gi til dels meget ulik pensjon. Det er derfor behov for en pensjonsreform. På side 5 i St.m. 5 står det videre: ”Den beste garantien for framtidas pensjoner er at det samlede pensjonssystemet er økonomisk og sosialt bærekraftig” Men stemmer dette scenariet? Er den gamle folketrygden for dyr?

71 Stigende levealder?  Pensjonskommisjonen bestilte levealderprognose  SSB endret metoden for beregning  Resultatet: dramatisk økning i levealder i forhold til tidligere prognoser  Et slikt resultat passet antakelig de på toppen svært så godt.  Utdanningsforbundet og sjukepleierforbundet bestilte ny prognose etter gammel metodikk.  Fikk langt lavere tall for levealderøkning  Var det viktig å lage dramatikk rundt levealder for å dekke over andre motiv for endring av pensjonene?

72 Kilde: Utdanningsforbundets temanotat 2004/10 Antall i alder under 20 år og over 66 år. Målt i % av antallet i alder år

73 Forklaring til forrige graf - forsørgerbyrde Denne grafen viser hvor mange personer utenom seg selv (målt i % - 100% er en person) hver arbeidsfør person må forsørge i gjennomsnitt. Grafen viser utviklingen fra 1950 til Registrerte verdier: Grafen viser at forsørgelsesbyrden var på det høyeste i perioden Aldri – verken før eller siden – har hver arbeidsfør person måtte forsørge så mange: 0mtrent 0,77 person i tillegg til seg sjøl. Midt i denne perioden innførte man folketrygden. Siden det har forsørgelsesbyrden avtatt. Men i samme perioden har Stortinget funnet det nødvendig å svekke folketrygden noe. For tiden framover er der ulike prognoser for utvikling. Prognosedelen: Øverste kurve viser SSB/pensjonskommisjonen sitt høyeste anslag (SH). Så følger samme undersøkelses midlere anslag (SM) og lavere anslag (SL). Deretter Utdanningsforbundets/sjukepleierforbundets midlere (9M) og lavere (9L) anslag. Et såkalt 0-alternativ basert på uendrete dødelighetsrater faller omtrent sammen med 9L. (Utdanningsforbundets/sjukepleierforbundets høyeste anslag faller omtrent sammen med SL og er ikke tatt med). Uansett alternativ vil forsørgelsesbyrden knapt overstige 1967 nivået i De realistiske anslagene vider at forsørgelsesbyrden vil holde seg under 1967-nivået helt fram til Så hvor er krisa som gjorde det nødvendig å rasere folketrygden?

74 Alternativ evt. forklaring til grafen i lysarket to foren denne Forsørger vi bare pensjonister?  Pensjonskommisjonen ser bare på problemet med å forsørge pensjonistene  Men vi forsørger også barn, og de er ikke billigere. Det berører bare andre budsjettposter.  Forsørgelsesbyrden til hver person i arbeidsfør alder i Norge var høyest rundt 1967, da folketrygden ble innført: hver arbeidsfør måtte forsørge 1,77 personer  Hvert år siden det har den gått ned: Nå 1,62  Rundt 2050 forventes forsørgelses-byrden å bli like høy som i 1967 igjen  Så hvorfor har vi ikke råd til det vi klarte i 1967?

75 Nye befolkningsprognoser våren 08 I forhold til tallene pensjons- kommisjonen bygde på er andelen eldre redusert med 15 % i forhold til arbeidsstyrken. Endringen i sammensetningen av befolkningen kan da dekke opp 15 % av de 25 % en ville redusere utgiftene til pensjon med. 3/5 eller 60 % av innsparingsbehovet er borte

76 Men OK – godta de pessimistiske framtidsprognosene… For anledningen skal vi se bort fra at framtidsprognosene om eldrebølge (som brukes til å argumentere for innstramming) er motsagt av så ulike aktører som LO, forskere i Statistisk sentralbyrå, sjeføkonomen i DnB NOR Markets og analysebyrået ECON. Og vi skal glemme de nye befolkningsprognosene Hvor store er de planlagte innsparingene? Et lite eksempel: Regjeringen Bondevik reduserte skattene med 22 milliarder på sine 4 år. Det svarer til mer enn tredjedelen av innsparingsbehovet

77 Foss sitt skattesjokk Ifølge daværende finansminister Per-Kristian Foss (H), ville en Folketrygd på dagens nivå i 2050 «innebære at inntektsskatten økte med 5 prosentpoeng». Foss fordømte dette som «vanvittig skatteøkningspolitikk». Vi skal ta Per Kristian Foss' pessimistiske påstand om fem prosentpoeng skatteøkning for god fisk. Hvordan vil dette sjokket arte seg for Ola Arbeider i 2050? En gjennomsnittlig industriarbeider hadde i kroner i kjøpekraft etter skatt. Prognosen er at folk i Norge vil doble kjøpekraften fram til Hvis vi skulle øke skatten med 5 % ville privat kjøpekraft i 2050 bare bli 185 prosent av 2002-nivået, i stedet for 200 prosent. Skremmende!! Den gjennomsnittlige industriarbeideren ville bare ha kroner i stedet for – målt i 2002-kroneverdi!!

78 Og hva med oljepengene?  I 2050 ville en gjennom pensjons- reformen spare 2684 milliarder i framtidige pensjonsforpliktelser (2003- kroner)  Allerede i 2007 var prognosene for oljefondet økt med omtrent dette tallet.  2009 er prognosen økt med 3703 milliarder, nesten 1,4 ganger det en skulle spare

79 Og hva med oljepengene? For de som vil ha detaljer: Her er prognosene for oljefondet i nasjonalbudsjett fra 2003 til 2008

80 Nødvendig arbeidsgiveravgift for å dekke statens finansielle behov, når andre inntekter holdes på samme nivå Foredrag av SSB-forsker Erling Holmøy på NHOs pensjonskonferanse Før pensjonsreformen Med pensjonsreformen Dagens nivå arbeidsgiveravgift 14,1 %

81 Andel av befolkningen i arbeid år55-64 år Kvinner Sverige Danmark Norge Tyskland England USA Menn Sverige Danmark Norge Tyskland England USA Kilde: OECD. Historical statistics. Paris: OECD, 1999 og 2001; OECD. Employment outlook July Paris: OECD, 2002

82 Antall barn per kvinne i fruktbar alder Sverige2,21,92,01,5 Danmark2,52,01,81,7 Norge2,62,31,91,8 Tyskland2,21,61,41,3 Spania2,62,91,31,2 USA2,42,22,12,0 Japan2,82,11,51,4 Kilde: UN. World population prospects. New York: UN, 2001

83 M M akroøkonomiske mål i noen vestlige land Økonomisk vekst = gjennomsnittlig årlig vekst i BNP Sverige4,12,11,7 Danmark4,31,82,2 Norge4,32,73,2 Tyskland (vest)4,32,01,8 Japan9,72,3- USA4,02,43,1 Kilder: OECD. Historical statistics. OECD: Paris 1999 og 2001

84  Folketrygden er økonomisk lønnsom, fordi folk lettere kommer ut i jobb etter personlige kriser når de ikke i tillegg kommer i et økonomisk uføre, og fordi trygghet for alderdommen gir bedre helse Prof. Bjørgulf Claussen peker på: * Skikkelige tariffoppgjør * Folketrygden  Angrepet på Folketrygden – en del av ”Elitenes opprør” Hvorfor går økonomien så bra i de nordiske landene?


Laste ned ppt "Pensjonsreformen, AFP og den offentlige tjenestepensjonen? Hva skjedde? Hvor står vi? Negotia, Ålesund 22.10.2009 Gunnar Rutle."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google