Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Status v/IVT-fakultetet Styremøte 30/9-2013 Ingvald Strømmen Dekanus 30/9-2013.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Status v/IVT-fakultetet Styremøte 30/9-2013 Ingvald Strømmen Dekanus 30/9-2013."— Utskrift av presentasjonen:

1 Status v/IVT-fakultetet Styremøte 30/ Ingvald Strømmen Dekanus 30/9-2013

2 IVT i godt driv! Meget godt Studentopptak –(826 møtte på siv.ing. opptaket.) Strenge karakterkrav og 41,4% jenter 91 ph.d’er uteksaminert 789 M.Sc uteksaminert 740 publikasjonspoeng Høy eksternaktivitet (BOA: 360 mill kr) Økende EU-aktivitet – 40 % vekst God økonomisk situasjon Ny SFF startet opp, AMOS (IMT) IVT deltar i 18 SFF/SFI/FME vertsfakultet for 5. EXCELLENCE SELGER OSS!

3 Utvalgte produksjonstall Fast vitenskapelig ansatte (årsverk) 174,2181,6177,2175,2179,4182,3190,1197,513,4% Ferdige kandidater (ref. FS) % Studiepoeng (årsenheter) (ref.FS) % Studiepoeng EVU (årsenheter) 33,855,7101,3107,7101,9140,0176,4203,1500% PhD-kandidater % Publikasjonspoeng (inkl. sentra) 182,7283,1340,8333,3447,7462,3 638,9740,6305% Andel kvinner – siv.ing.opptak 23,4 % 34,4%34,1%36,6%32,5%34,4%33,9%41,0%77 % Andel kvinner i vitensk. stillinger (f.aman & prof) 4,6%5,3%4,8%5,0%6,6%7,4%8,1%10,4%126% Omsetning fra ekstern- virksomheten (BOA) 197 MNOK 182 MNOK 258 MNOK 305 MNOK 297 MNOK 348 MNOK 395 MNOK 361 MNOK 83 %

4 Primærsøkere IVT inkl. geologi og energi og miljø Antall søkere *Petroleumsfag og Tekniske geofag erstatter Geofag og petroleumsteknologi fra 2008 Primærsøkere = studieprogrammet på 1. pri.plass

5 Primærsøkere jenter IVT inkl. geologi og energi og miljø Antall søkere *Petroleumsfag og Tekniske geofag erstatter Geofag og petroleumsteknologi fra 2008 Primærsøkere = studieprogrammet på 1. pri.plass

6 Sammendrag opptak IVT 2013 inkl. geologi + energi og miljø ingeniører ikke tatt med

7

8 Produktivitet: Bevilgning (BFV) og BOA-omsetning (BOA) per fakultet per årsverk (Total omsetning/alle årsverk)

9 Inntekts- og kostnadsstrømmer IVT BOA 361 MNOK (41,2 %) - Direkte lønn 172 MNOK Rammebevilgning + annen inntekt 429,3 MNOK (49,0 %) - Lønnskostnad 332,4 MNOK RSO 86 MNOK (9,8 %) - Lønnskostnad 60,7 MNOK Ramme-/driftsøkonomiEksternøkonomi Time-/lønnsoverf 27,2 MNOK Overhead 78,2 MNOK Egenfinansiering* 45,5 MNOK Omsetning IVT 2012 – 876,3 MNOK Total lønnskostnad565,1 MNOK100 % Ramme lønn365,9 MNOK64,7 % BOA lønn199,2 MNOK35,3 % Egenfinansiering* 11,9 MNOK *Egenfinansiering er samlebetegnelse for: 1)Egenandel overhead – denne delen av overheadkostnadene vi selv dekker. 2)Annen egeninnsats – denne kan være egeninnsats i form av stillinger (som for teknisk bistand i prosjekt), kontanttilskudd, incentivmidler, vitenskapelig utstyr mm. *Egenfinansiering er samlebetegnelse for: 1)Egenandel overhead – denne delen av overheadkostnadene vi selv dekker. 2)Annen egeninnsats – denne kan være egeninnsats i form av stillinger (som for teknisk bistand i prosjekt), kontanttilskudd, incentivmidler, vitenskapelig utstyr mm. Produksjon i BOA i 2010 bidro til 17,1 % (60,5MNOK) av BFV i samt ca 20% (18MNOK) av RSO-tildelingen

10 Beskrivelse: Denne figuren viser netto overføring av midler fra BOA-ramme til bevilgningsrammen. Regnestykket settes opp slik: OverheadIndirekte kostnader i et prosjekt – beregnes som prosentsats av lønn. - Egenandel overheadEgenandel av indirekte kostnader – beregnes som prosentsats av lønn. = Netto overheadIndirekte kostnader minus egenandel indirekte kostnader. + LeiestedsinntekterInntekter fra bruk av enhetens utstyr/laboratorier. + Lønnsoverføring Refusjon av lønnskostnader og timeføringer fra personell brukt på eksterne prosjekt = Brutto overføringerNetto overhead pluss leiestedsinntekter og lønnsoverføringer. -Egeninnsats fakultet/instituttEgeninnsats fra fakultet/institutt – f.eks i form av stillinger, kontanttilskudd, utstyr mm. -Sentral egeninnsatsEgeninnsats fra NTNU – hovedsakelig EU-incentivmidler, som to å senere trekkes fra fakultetenes bevilgning. = Netto overføringerBrutto overføringer minus egeninnsats fra fakultet/institutt og sentral egeninnsats fra NTNU.

11 Føringer og rammer - Hovedtrekk Vi har bak oss en periode med meget sterk vekst både innen utdanning og forskning Fakultetet har et godt utgangspunkt for langtidsperioden, kjennetegnet ved: –God styringsfart – Høy produksjon og høye ambisjoner knyttet til SFI-søknader –Avklarte og tydelige retninger for faglige satsingsområder – Fagplan –God økonomisk situasjon – God økonomisk utvikling i 2013 – Gode rammer også for 2014 → Vekst i bemanning –Høy gjennomføringsgrad i våre studieprogrammer Utfordringer i langtidsperioden –Utfasing av store sentra – vi må fylle opp med nye sentra og med nye Phd –Vi må tilpasse virksomheten og følge opp prioriteringer i tråd med vedtatte mål og strategier → «implementere» fagplan –Vi må opprettholde det gode studentopptaket (høyt karakterkrav, høyt antall og høy kvinneandel) –Vi må styrke vår rekruttering til vitenskapelige stillinger –Vi må ta høyde for risiko knyttet til markedssvingninger og sikre at vi er «manøvreringsdyktige» også i dårligere vær og mer urene farvann –Store ulikheter i instituttenes økonomiske situasjon LTB-prosessen skal hjelpe oss til å bli bedre på virksomhetsstyring og sikre at penger fortsatt skal være vår «tjener» og ikke vår «hersker» slik at vi som ledelse kan ha fokus på å utvikle kjernevirksomheten.

12 Status sentrale tiltak i implementering av fagplan NrForskningsområde Status aktiviteter 1Nye metoder for å finne mer olje og gass og utvinne mer fra eksisterende reservoarer Deltar i Nasjonalt arktisk senter (UiT) Økt oljeutvinning, jobber med industrifinansiering av senter Partner i SFI-III søknad (Subsea) Jobber med veien videre etter IO-senteret Nye og forlengede rammeavtaler med industri ROSE-konsortiet fornyet 2Marine operasjoner og installasjoner i krevende marint miljø SFF AMOS, Partner i SFI-III søknad (NT-Bio) Gaveprofessorat fra DNV og Statoil (?) 3Materialer og konstruksjoner SFI-III søknad (M. Langseth) partner i SFI-III søknad (Sintef MK) partner i EU-prosjekt HYPACTOR 4CO 2 fangst og lagring NTNU H2020 Gullkortgruppe CCS, Koordinator av ECCSEL partner i 2 EU-prosjekter (CarbonCap og NanoSim) 5Sikkerhet, risikoanalyse og forebygging av store ulykker SFI-III søknad (Ingrid Utne) Partner i SFI-III søknad (Subsea) Innlegg på TSW 2013, gaveprofessorat fra DNV og Shell

13 Status sentrale tiltak i implementering av fagplan NrForskningsområde Status aktiviteter 6Rent vann til Norge og verden SFI-III søknad (Sveinung Sægrov) Utvidelse av drikkevannslaboratoriet 7Naturgass, olje og biomasse – prosessering, transport og sluttbruk Partner i SFI-III (Subsea) 8Offshore vindenergi Partner i EU-prosjekt IRPWind (Muskulus) Partner i NOWERI (Infrastrutkur) 9Bærekraftig og innovativt industrielt Norge NTNU H2020 Gullkortgruppe Manufacturing, SFI-III søknad (Ola Strandhagen) 10Vannkraft til Norge og verden Norsk Vannkraft senter 11Bærekraftig samfunnsutvikling Partner i KIC-søknad under arbeid (Raw Materials), partner i EU-prosjekt GLAMURS

14 Status sentrale tiltak i implementering av fagplan NrForskningsområde Status aktiviteter 12Metodikk for kartlegging, karakterisering og bærekraftig utvinning av Norges faste mineralressurser på land og på havbunnen NTNU medlem av ETP Sustainable Mineral Resourses. Partner i 2 EU-prosjekt (Blue Mining og ABYSS) Partner i KIC-søknad under arbeid (Raw Materials) Partner i SFI-III søknad (Sintef MK) 13Trygge, effektive og miljøriktige transportløsninger på vei, bane og kyst Senter for vinterdrift, Veiteknisk senter, 14Sikker, miljøvennlig og effektiv skipsfart SFI-III søknad (Ingrid Utne) SFI-III søknad (Marintek) Gaveprofessorat fra DNV 15Energieffektive og funksjonelle bygninger Partner i infra-søknad ZEB-lab Partner i SFI-III søknad (Sintef Byggforsk) 16Prosjektering, planlegging og ledelse av komplekse prosjekter Ledelse i Prosjekt Norge, Partner i SFI-III søknad (A. Moum, AB)

15 Tema / tittelK/ P Miljø IVTKontakt IVT Potensielle partnereFag plan Forvent ning Bærekraftig mineralutvinning KIGBRolf A Kleiv NGU,Sintef,Luleå,Oulu, Freiberg,Rana Gruber, Titania,Sibelco,Elkem, 12Nei Sikker, miljøvennlig og energieffektiv sjøtransport PIMTBjørn Egil Asbjørn- slett Marintek, HiAls, Stord, Rolls Royce, STX … 14Sendes Subsea technologyPIPT, EPT IPK, IMT Jon LippeNT, Statoil, Det Norske, Total, BP,Shell,FMC,Aker Solutions, DNV,Cameron,Siemens,GE 1, 2, 7 Sendes Risk Management in Complex Operstions KRAMS, IMT, IPT Ingrid Bouwer Utne Sintef TS, Marintek, NTNU samf.- forskning, Studio Apert., IØT, ITK, IFE, ……. 5Sendes Tribologi og nanomekanikk KIPMNuria Espal- largas AKSO, Statoil, NatOil, ATImetals, Total, Olympiatoppen, Sintef 3Nei, ikke moden Technology-based innovations for sustainable manufacturing KIPK, IPM,IPD, EPT Jan Ola Strand- hagen Sintef TS, Ulstein Group, Pipelife, Brunvoll, GKN, FMC, Jotun 9Sendes Centre for Advanced Structural Analysis KKTMagnus Langset NDEA, AKSO, Statoil, Total, Norconsult,Hydro,Sapa,Det norske, Aker Sol. Gassco, Varco,NPRA,NSM,Benteler Alum.,Audi,Toyota,Honda,DNV 3Sendt

16 Tema / tittelK /P Miljø IVT Kontakt IVT Potensielle partnereFag plan Forvent ning Klima 2050PBAT, KT, IVM Tore Kvande Sintef BF, BI, UMB, Meterologisk Inst, NVE, Sintef TS 13, 15 Sendes Vann til Norge og verden KIVMSveinung Sægrov Sintef BF, NIVA, UMB, rådgivere 6Sendt Offshore materialerPIPMRoy Johnsen Sintef MK, FFI, NSK, SRM, 3Sendes ? Green railway for sustainable future KBAT, KT, IPM, IPK Elias Kassa Sintef TS+EF+BF, JBV, NSB, rådgivere, Skanska 13Nei Center for Drilling and Mechanical Excavation PIGB, BAT Bjørn Nilsen Sintef MK, Sintef BF, IRIS, UiS 12, 13 Sendes ? Bruk av tre i norske bomiljø og bygninger PKT, BAT, IPD Kjell Arne Malo AB, IME, Sintef BF, TreSenteret, Trefokus, TreTeknikk 15Sendes ? Bedre bygge- prosesser bygg/anlegg PIPK, BAT Bjørn Andersen AB, Sintef, BI, byggherrer, rådgivere, entreprenører 16Sendes ?

17 Tema / tittel K/ P Miljø IVTKontakt IVT Potensielle partnereFag plan Forvent ning Velferds- teknologi P IPDMartina Keitsch Sintef TS, IME, SVT, DMF, AB, Sintef IKT, Sintef BF, UiS, Lyse energi, Trønderenergi, Bærum kommune, Stavanger kommune, Drammen kommune, Trondheim kommune Sendes Subsea Science and Techn. P IMTAsgeir Sørensen NT(Bio), IME(ITK), AMOS, UNIS, UiTø, NEA, NGU, Statoil, ENI, DNV, KM, Woods Hole o.Inst., Univ of Delaware, Univ of Coonecticut Sendes Levetids- forlengelse KIPK, IVM,IMT, IPM Jørn VatnIME Elkraft, ……..6,13Sendes? ? Initiativet Levetidsforlengelse har kommet til veldig sent, og følges opp spesielt i forhold til formell skissekvalitet og partnere

18 FP7 ( )

19 Oppfølging av NOKUT Implementeringsplan IVT DatoAktivitet Gjennomgang av kvalitetssikringssystemet og IVTs prosessflytkart og planer for eRom på møte i Utdanningskomiteen Gjennomgang av kvalitetssikringssystemet og IVTs prosessflytkart og planer for eRom på ledermøte Gjennomgang av kvalitetssikringssystemet og IVTs prosessflytkart og planer for eRom på møte i Kontorsjefmøtet eRommet for kvalitetssikring av utdanningen ved IVT ble ferdigstilt og gjort tilgjengelig for instituttledere, studieprogramledere, pedagogiske koordinatorer, kontorsjefer og studiekonsulenter Gjennomgang av prosessflytkart på fakultetets opplæringsdag som en del av BOA-caset Opplæring for de studieadministrativt tilsatte på instituttene som har fått tillagt oppgaven med å laste opp dokumentasjon på kvalitetssikringsarbeidet i eRommet Studieprogramlederne skal ha sendt inn utfylt studieprogramrapport for Fakultetet kobler disse til vårens kvalitetsmeldinger og legger inn i eRommet. Uke 37/38Gjennomgang av kvalitetssikringssystemet og IVTs prosessflytkart og planer for eRom på møte med de ansvarlige for de toårige internasjonale studieprogrammene Fakultetets 2-årige programmer skal være fullt inkludert i systemet Instituttene har frist for innlegging av dokumentasjon på kvalitetssikringsarbeidet i eRommet. Dette er dokumentasjon på aktivitet høst 2012 og vår 2013; referansegrupperapporter, emnerapporter, oppfølgingsnotat og tiltaksnotat. Ca Utsending av spørreundersøkelse (periodisk emneevaluering) til alle studenter på alle emner tilknyttet programmene Marin teknikk (norsk, 5-årig), Produktutvikling og produksjon (norsk 5-årig), Marine technology (internasjonal 2-årig) og RAMS (internasjonal 2-årig).

20 Viktige datoer i NTNUs ledelsesprogram 2013 – vår juni: Rektors samling med utvidet ledergruppe August/ september: Ledergruppe- utvikling 3. september: Felles kick off September: Fakultetets kick off / opplæring oktober: Lederutviklings- program for instituttledere November/ desember: Ledergruppe- utvikling januar: Oppdal- seminaret Mars: Lederutviklings- program for instituttledere Program med oppstart 2014: -Faglige ledere -Administrative ledere -Utdanningsledere

21 Kjerne- og støtteprosesser NTNU - IVT Kjerneprosesser Avklare rammer, retningslinjer og legge strategier Avklare rammer, retningslinjer og legge strategier Utforme program Utforme program Markedsføre program/ rekruttere Markedsføre program/ rekruttere Behandle søknader Behandle søknader Undervise Evaluere program og resultater Evaluere program og resultater Utdanning Avklare rammer, retningslinjer og legge strategier Avklare rammer, retningslinjer og legge strategier Utforme program og prosjekter Utforme program og prosjekter Selge/skaffe finaniseing Selge/skaffe finaniseing Gjennomføre program/ Prosjekt Gjennomføre program/ Prosjekt Følge opp? Evaluere prog- ram/prosjekt resultater Evaluere prog- ram/prosjekt resultater Forskning IT og informasjon Økonomi Undervisnings- støtte Undervisnings- støtte Forskningsstøtte Støttefunksjoner HR Kunnskap for en bedre verden NTNU internasjonalt fremragende Input:Resultat: Ledelse, virksomhetsstyring, QA, kontinuerlig forbedring

22 Styringshjulet IVT Tertialrapport T2 Tertialrapport T1 Tertialrapport T3 Årsrapport Styringsdialog IVT Styringsdialog Rektor Strategiprosess - Fagstrategier - Str. Bemanningspl. - Infrastruktur/Invest. Handlingsplaner IVT og institutt LTB og budsjettprosess Strategi, og handlingsplan Behandle budsjett og LTB Saldere og legg inn budsjett og LTB Medarbeider- /utviklingssamtaler

23 Innspill til Campus/Visjonsprosjektet: NTNU/IVT om 30/50 år: (1) IVT leverer kunnskap og kandidater som styrker konkurranseevnen til norsk industri og forvaltning. IVT er viktig bidragsyter ved fremvekst av nytt næringsliv IVT leverer kunnskap og kandidater som møter globale og nasjonale utfordringer og prioriteringer NTNU er på topp (?) av verdens beste universiteter NTNU er et teknologi-universitet i verdensklasse med omfattende samarbeid med sterke teknologi -universitet ute. IVT utdanner 1500 (?) Mastere i året. Disse bidrar til å bringe fram sikrere, renere og effektiv energi; å sikre Norges posisjon som verdensledende i havrommet; å skape funksjonell og bærekraftig infrastruktur og bygget miljø samt å sikre større verdiskaping i Norge basert på kompetanse og naturressurser. IVT utdanner 200 (?) ph.d’er i året. Betydelig grad av næringslivsfinansiering IVT tiltrekker seg Europas beste studenter og internasjonale forskere i toppklasse

24 NTNU/IVT om 30/50 år: (2) Nyskaping: IVT bringer fram 100 ideer og 10 kommersialiseringer i året Lærer /student -forholdet er øket betydelig fra x til y. Vi har bærekraftig økonomi IVT’s laboratorier er samlet i 5 tematiske enheter IVT’s ansatte og studenter har geografisk nærhet til laboratoriene IVTs utdanninger har betydelig innslag av laboratoriebasert virksomhet, bruk av IT-verktøy og mindre bruk av forelesninger

25 NTNU/IVT om 30/50 år: (3) IVT er geografisk lokalisert i 5 sentra med laboratorier, arbeidsplasser for ansatte, studenter, gjesteforskere, nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere samt innovasjonssenter. IVT har betydelig grad av tverrfaglig samarbeid, bl.a. innenfor marin, energi, bærekraft og medisin/velferdsteknologi

26 IVTs excellente laboratorier er vår viktigste konkurransefaktor IVTs laboratorier skal organiseres i fem tematiske enheter: –Geologi og petroleum Gløshaugen/Valgrinda –Energi og prosessteknikk – Gløshaugen –Marin teknikk – Tyholt –Infrastruktur, bygg, vann og miljø og byggkonstruksjoner – Gløshaugen Syd –Konstruksjoner, materialer, design og produksjon – Perleporten

27 Excellence-scenariet: Hvordan satser vi på laboratorier Alle laboratorier er modernisert gjennom et omfattende samarbeid med forskningsmiljøer i Norge og Europa. Utstyr er komplementært med våre samarbeidspartnere Omfattende samarbeidsprogram med bl.a. –Koordinert bruk av infrastruktur mellom partnerne –Tilbyr støtte til reise og opphold Fokus på bruk av laboratorier ved tilsetting i vitenskapelig stilling, mange vit. ansatte benytter lab IVT’s laboratorier sikrer rekruttering og utveksling av topp studenter og forskere Forskningsmiljøene er fysisk lokalisert i nærhet av lab Betydelig bruk av lab i undervisning på master og ph.d. nivå, i stor grad etter «gjøre selv»-prinsippet God mulighet for å gjennomføre eksperimentell hovedoppgave og ph.d. Gode HMS-rutiner har gitt oss mulighet for å tilrettelegge og åpne for selvdrevet studentaktivitet i lab


Laste ned ppt "Status v/IVT-fakultetet Styremøte 30/9-2013 Ingvald Strømmen Dekanus 30/9-2013."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google