Ulike perspektiv og tilnærmingsmåter i arbeidet med utvikling av ruspolitiske handlingsplaner.

Presentasjon om: "Ulike perspektiv og tilnærmingsmåter i arbeidet med utvikling av ruspolitiske handlingsplaner."— Utskrift av presentasjonen:

1 Ulike perspektiv og tilnærmingsmåter i arbeidet med utvikling av ruspolitiske handlingsplaner.

2 Innhold – andre samling… Tilbakeblikk: Planprosesser som gjør en forskjell.. Hvordan oppnå langsiktig og langvarig suksess når man skal håndtere komplekse problemer. Faglig fokus:. Ulike perspektiv og tilnærmingsmåter i arbeidet med utvikling av en lokal ruspolitikk. Herunder folkehelseperspektivet. Helsefremmende og primærforebyggende tiltak…Risikoforebyggende arbeid (og arbeid med tilgjengelighetsreduksjon) og positivt forebyggende arbeid… Hvordan sikre et ”helhetlig perspektiv” – og en helhetlig tilnærmingsmåte i arbeidet med rusmiddelproblemene? Ulike aktører, arenaer og virkemidler. ”Hvordan planlegging” Hvordan involvere og inspirere menneskene. Håndtere kompleksitet som læringsprosesser… Hva planlegging; Å lage motiverende mål for de har ansvar for planleggingen. Kriterier for god helhetlige mål… Å komme videre i hvordan –og hva planlegging i egen kommune (god, bedre, best tenkning)…

3 Tilbakeblikk på problemer knyttet til planarbeidet. For mange planer. Plantretthet… De som skal involveres ser ikke resultater… Ingen forståelse, frustrasjon, mangel på troverdighet… Mangel på engasjement Manglende felles forståelse… Mangel på eierforhold… Mangel på helhetsforståelse

4 Planprosesser og planer som ”gjør en forskjell”…. Sett menneskene som skal bruke planen/ berøres av planen, og utarbeide planen, i sentrum (middelet først)….Stikkord: Involvering. Evnen til å samarbeide, anerkjenne og lære av hverandre viktigste ferdighet….”(Toyotatenkning)”. Jobb offensivt (God, bedre, best tenkning)……. Lag helhetlige og inspirerende mål (sammen); For menneskene som skal lage planen, for organisasjonen, i folkehelsearbeidet. Spesifikke og utflytende (drømmer).

5 Hvordan løse komplekse utfordringer på en enkel måte? Hva kjennetegner de organisasjonene som lykkes best…?

6 Økt dynamisk kompleksitet – suksess gjennom systemtenkning..* Nyere bilproduksjon krever at man klarer å sette sammen og håndterer et vell av forskjellige deler…. Hvordan skape en variasjon i bilproduksjon uten å lage en egen fabrikk til hver ny bilmodell?

7 TiO- Forløper til kvalifiseringsprogrammet ”De fleste prosjektene har en stigende suksess over de tre periodene, noe som tyder på at tiltakene lykkes i stadig større grad”. 49 prosent av de 1158 deltakerne som har avsluttet prosjektet er skrevet ut til arbeid og aktivitet. ”Prosjektene preges av entusiasme, engasjement og pågangsmot (Rambøll 2007)

8 Ledelse via tall (penger). For eksempel hadde Rambøll en hypotese om at de prosjektene som hadde fått tilført flere penger per deltager ville ha en større suksessrate. Undersøkelsen viser imidlertid at dette ikke stemte ”Det er ingen klar sammenheng mellom gjennomsnittlig tilført beløp og gjennomsnittlig suksess.” Et av de prosjektene med dårligst resultat hadde fått tilført et beløp som tilsvarer 2-3 ganger større enn de andre prosjektene (Rambøll 2007:31).

9 De eksterne rammebetingelsene har hatt mindre betydning enn de interne (måter å samarbeide med brukerne på) Å ikke utvikle rutiner for brukermedvirkning, gir svært negativt utslag for suksessraten. Å møter brukerne med et mestringsfokus ser ut til å ha stor betydning for suksess

10 Mer oppsiktsvekkende…. er det kanskje at en ekstern faktor som beskrives som ”deltagerbelastning”, heller ikke ser ut til å ha betydning for hvilke prosjekter som har suksess…

11 Det er kvaliteten på relasjonene til deltagerne som ser ut til å være nøkkelen til suksess Oppskriften på suksess er i den individuelle oppfølgingen; høy grad av tilgjengelighet, bruk av dialog, relasjonsbygging, mestringsfokus

12 Tre enkle regler (verdier?) kan styre komplekse operasjoner 1) Tilpass farten til de andre 2) Fly ikke inn i andre og 3) Bevegelsene skal være mot sentrum Computersimulering har vist hvilke prinsipper som styrer bevegelsene.

13 God: Et offensivt arbeid tar utgangspunkt i alt det gode arbeidet som allerede gjøres (anerkjenn menneskene) Bedre: Den raskeste måten å bli bedre på er å gjøre mer av det som fungerer; og det de ulike aktørene er gode på… Best blir vi fordi vi har inspirerende mål, og er innovative!

14 Godt nytt På bakgrunn av erfaringene siden siste samling: Hvilke nye ideer, oppdagelser og erfaringer er det dere har gjort som kan bidra til at dere oppnår gode resultater i arbeidet med å utvikle de ruspolitiske planene…

15 Folkehelsearbeid Samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme folkehelsen. I dette ligger å fremme verdier som gir det enkelte individ og grupper mulighet for ansvar, delaktighet, mestring og kontroll over eget liv og livssituasjon. (NOU 1998:12)

16 God folkehelse Består av to komponenter: Lavt nivå av sykdom og gode leveutsikter Befolkningen har høy livskvalitet NOU 1998: det er bruk for alle

17 Hvordan kan folkehelsearbeidet Bli en vinnesak – også for kulturen? Bidra til at Vestfold blir en del av en bærekraftig vinneregion? Hva er det ved ny organisering – og koblingen mellom ”kultur” og folkehelse som kan bidra til nytenkning og gjøre Vestfold til et nyskapende folkehelsefylke?

18 Forebyggende arbeid: To akser: Risikoforebyggende arbeid: Handler om å identifisere forhold som skaper uhelse. Målet er å fjerne eller redusere faktorer som fører til at uhelse oppstår. Positivt forebyggende arbeid handler om å identifisere styrker og bygge stolthet/ kompetanse. Målet er å stimulere til økt mestring og slik øke mulighetene til å leve et godt liv.

19

20 Å aktivisere den andre siden av mynten* Hvordan forebygge problemer? Ved å korrigere svakhet eller ved å lære av det som fungerer? Hvordan skape det største rommet for læring og utvikling**? Finnes svaret ved å undersøke de områdene vi fungerer dårligst på? Eller de områdene vi fungerer best på? *Professor Martin Seligman bruker dette begrepet om positivt forebyggende arbeid. **Donald Clifton (2001): Now discover your strength

21 Positivt forebyggende arbeid. En rekke menneskelige egenskaper som fungerer som buffer mot psykiske og sosiale problemer. Når man aktiviserer disse ressursene hos mennesker som er i en risikosone, vil man kunne få til et effektiv forebyggende arbeid. Å bidra til økt livsmestring vil være et sentralt mål for denne typen forebyggende innsats. (Seligman 2002).

22 Fra negativt avvik til positivt fortrinn Viser hvordan et handikapp kan snus til et fortrinn Nesten alle med autismespektrumsforstyrrelser (ASF), Aspergers Syndrom ”er for syke” til å delta i det ordinære arbeidsliv Specialisterne et IT selskap har bare ansatt 42 konsulenter med Autismenespekter- forstyrrelser. Kunder: Microsoft, Nordea, Lego

23 Ved individuell tilrettelegging Måten dette foregår på kan overføres til ordinære bedrifter. Ved Harvard Business School inngår historien som en del av et lederutviklingsprogram Kundene opplever at Specialisterne leverer hurtigere og med bedre resultat..

24 Styrker kan du bare finne ved ”å lete bakover” :Høydepunkt-fortellinger som metode..(Maslow) Det er en historie som beskriver en situasjon der barnet eller ungdommen ”presterer optimalt”. Eleven er dypt nærværende og tilstede i det han eller hun gjør. Barnet opplever dyp glede og er inspirert. Det er en situasjon ”der alt klaffer”. Et annet begrep for dette er å være i flytsonen.

25 Hva planlegging Hvordan lage helhetlige, inspirerende og tydelige mål Helhetlige mål vil si at man både har mål som beskriver hva utviklingsarbeidet skal oppnå av resultater for basisorganisasjon(e), for omgivelsene og for den enkelte som deltar i utviklingsarbeidet. Helhetlige mål er både er kvantitative og kvalitative. Når mange sider ved team/prosjektarbeidet målsettes øker det muligheten for å skape oppslutning om utviklingsarbeidet, og økt bærekraft, gjennom å skape ”vinne vinne” situasjoner for de som berøres av utviklingsarbeidet.

26 Hva planlegging i en arbeidsgruppe som har ansvar for å lage den ruspolitiske planen Tenk deg ti år fram i tid. Din kommune blir holdt fram som en foregangskommune i det ruspolitiske arbeidet. Dette er et resultat av den systematiske måten kommunen har arbeidet med de ruspolitiske planene på de siste ti årene; Planprosesser som involverer ”alle” relevante instanser, brukere og brukerorganisasjoner. Planen har blitt et levende dokument, og bidratt til at ”alle” jobber mot felles mål og det er skapt et engasjement på alle nivå i kommunen Hva er det du håper å kunne fortelle om at har skjedd? Hva var de viktige grepene som ble tatt i arbeidet med utviklingen av ruspolitiske planer i 2009/2010 som har vært med på å legge grunnlaget for denne suksessen?

27 Hva planlegging i et team som har ansvar for å gjennomføre brukerkonferanse Tenk deg ti år fram i tid. Din kommune blir holdt fram som en foregangskommune innen psykisk helsevern av brukerorganisasjonene. Blant annet viser det seg at en oppsiktsvekkende stor andel av de som har, eller har hatt psykiske lidelser og rusrelaterte problemer i kommunen opplever å leve et normalt liv og være inkludert i samfunnet. Hva er det du håper å kunne fortelle om at har skjedd?

28 Prosedyre En og en setter seg ned og lager en liste over de viktigste grep, tiltak, måter å jobbe på, legge opp planprosessen på måter å involvere på som har gjort denne suksessen mulig… Møt den kollegaen du delte godt nytt med…Legg fram momentlistene for hverandre. Se om dere kan komme på enda flere momenter ….

29 Mulighetsanalyse i grupper Samling i gruppen. Bruk flippoverark på gruppebordet som underlag. C. En og en legger fram sine lapper på flippoverarket. Når en lapp legges ut gis det en kort begrunnelse for valgte mulighet. Etter at alle lappene er lagr fram tas lappene bort. Neste deltager legger ut sine lapper. Beregn 3 minutter til hver deltager Lag en felles analyse: Visualiser de største muligheten i en ”kollasj”…Føy gjerne til nye momenter D. E. To og to grupper møter hverandre og presenterer sine mulighetsanalyser. En gruppe av gangen. 7-8 minutter til hver gruppe. F. Gruppearbeidene henges opp. Det lages en utstilling i plenumsrommet.

30 Deretter visuell analyse i grupper (etter lunsj)

31 Hva-planlegging Å lage mål er en av de viktigste aktivitetene i et utviklingsarbeid Å lage målbeskrivelser som en framtidshistorie kan bidra til å gjøre målet mer vitalt, levende og betydningsfullt. Det er en form som gjør det mulige å lage en mer helhetlig beskrivelse av det man ønsker å oppnå… Og beskrivelser som alle har en ”aksje i” og har vært med på å lage Når mål lages som en fortelling har de en særlig motiverende effekt,

32 Visjon til planleggingsgruppa. Vår kommune har nå flere ansatte som kan jobber med dette. Det er bedre samarbeid etatene i mellom. De kjenner til hverandre. Det er etablert en egen base med mulighet til; aktivitet, sosialt, veiledning/ rådgivning, oppfølging. Brukerne kan fortelle at ”Jeg har e sted å gå til når det blir vanskelig”. Masse fysisk aktivitet. Gode kulturtilbud. God helse. Gode nettverk. Vi hører at brukerne forteller at ”i Skien kommune er det noen som bryr seg om meg! De opplever at ”her i kommunen hører jeg til! De opplever at ”jeg er medeier og har et eierforhold til Skien kommune”…

33 Visjon til planleggingsgruppa. Det finnes flere jobber. Jobber som brukerne opplever har en nytteverdi i samfunnet. Flere brukeransettelser inn i tjenestene, hvor deres kunnskap blir brukt aktivt. Brukeren har lært hvordan man tar ansvar for eget liv og har valgt å gjøre dette. Brukeren klarer å se seg selv som et aktivt, friskt menneske, framfor å være et sykt menneske. Brukerne har selv bidratt til utforming av tjenestetilbudene og ikke vi. Flere brukeransettelser inn i tjenestene, hvor deres kunnskap blir brukt aktivt. Brukeren har lært hvordan man tar ansvar for eget liv og har valgt å gjøre dette. Personer som har psykiske lidelser bli møtt med respekt. Har det gøy, og har nok penger

34 Brukerne har fått hjelp til normalisering i forhold til hva som forventes i samfunnet. De har bra bolig, og opplever å leve i et godt miljø. Brukeren klarer å se seg selv som et aktivt, friskt menneske, framfor å være et sykt menneske. Brukerne har selv bidratt til utforming av tjenestetilbudene og ikke vi. Brukerne kan fortelle at de har et sted å gå når det er vanskelig. Skien kommune har etablert en egen base med mulighet til; aktivitet, sosialt, veiledning/ rådgivning, oppfølging.

35 Fokus: Aktiv deltagelse i samfunnslivet. Hva vil skje når vår kommune har blitt et sted der alle de som er eller har vært psykisk syke kan delta aktivt i samfunnslivet. Dette innebærer at alle gis mulighet til å være med på meningsfulle fritidstilbud og kulturtilbud, gis muligheter for å være på en rekke ulike fysiske aktiviteter og blir brukt som en viktig ressurs i arbeids- og organisasjonslivet. Hvilke erfaringer er det vi kan lære av – der noe av dette allerede skjer? Og hva må vi gjøre for å få dette til at mer av dette begynner å skje?