Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Lønner det seg å forebygge mot naturskade? Presentasjon av prosjektet "Naturskader – kostnader ved forebygging vs. gjenoppbygging av kommunalt eid infrastruktur"

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Lønner det seg å forebygge mot naturskade? Presentasjon av prosjektet "Naturskader – kostnader ved forebygging vs. gjenoppbygging av kommunalt eid infrastruktur""— Utskrift av presentasjonen:

1 Lønner det seg å forebygge mot naturskade? Presentasjon av prosjektet "Naturskader – kostnader ved forebygging vs. gjenoppbygging av kommunalt eid infrastruktur" finansiert av KS FoU Presentasjon på møte mellom NIFS og AREALKLIM prosjektet Oslo, Jernbaneverket, © Carlo Aall

2 Hva vi skal gjøre? Forespørselen fra KS FoU (vår utheving) KS ønsker tilbud på et FoU-prosjekt som skal belyse kommunenes reelle kostnader ved reparasjon av skader i forbindelse med større værrelaterte hendelser. Disse kostnadene skal settes opp mot kalkulerte merkostnader for forebyggende tiltak som kunne ha forhindret skadene (dagens værsituasjon). Hva vil merkostnaden ha vært om istandsetting av ødelagt anlegg ble dimensjonert til å tåle en framtidig mer ekstrem værsituasjon? Hvordan bør en slik ekstrem værsituasjon defineres? Viktige avgrensninger «Lite» prosjekt (budsjettramme kr) Infrastruktur: veier, bygg, havner og VA-anlegg Skal bare se på direkte skader på kommunal/fylkeskommunal infrastruktur, ikke indirekte skader (dvs kommuneøkonomi, ikke samfunnsøkonomi) Skal ikke gi en landsomfattende vurdering av «all» infrastruktur, men en grov og generell oversikt, noen dypdykk i enkelt-case, og på det grunnlag utvikle en metode for lokal/regional vurdering av reparasjon opp mot forebygging Ferdig april 2015

3 Analysemodell og problemstillinger Vær Naturskadehendelser Drive infrastruktur Skade Klima Etablere infrastruktur Reaktive tiltak Forsterkende tiltak Proaktive tiltak 1 Hva har det kostet å rette opp skaden til opprinnelig stand? 2 Hva ville det ha kostet kommunen å unngå skade gjennom forebygging? 3 Hva vil merkostnadene være ved å oppgradere det som er skadd til å tåle en mer ekstrem værsituasjon? 4 Hvilke kriterier skal legges til grunn for beregningene av «mer ekstrem værsituasjon»? Lokale vurderinger og forutsetninger for dette Forsikrings- og finansieringsordninger 5 I hvor stor grad gjør kommunene slike vurderinger etter slike værhendelser og hvilke faktorer påvirker kommunenes muligheter til å gjøre slike vurderinger? 6 Er dagens forsikrings- og finansieringsordninger tilstrekkelig for en mer robust forvaltning av offentlig infrastruktur? Klimaendringer

4 Arbeidspakker

5 AP1: Vurdering av naturskadesituasjonen for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur (1) Generelt Foreligger noen vurderinger på bygg og vei (bl.a. i forbindelse med NOU om Klimatilpasning) Vi har bedt SSB lage en oversikt over KOSTRA-data for kommune-Norges samlede utgifter til forsikring og utbetalinger av erstatninger fordelt på ulike kategorier av infrastruktur (disse dataene skiller ikke på skadeårsak) Bygg KLP har startet arbeidet med å systematisere skadedata for kommunale og fylkeskommunale bygg; dvs hvordan fordeler antall skader og størrelse på skadebeløp seg på (a) ulike typer bygg, og (b) ulike typer skade (vind, skred, vann). Veg Vi gjennomgår utredninger gjort innen prosjektene InfraRisk og Statens vegvesen sitt etatsprosjekt Klima og transport, samt analyserer datagrunnlaget i Vegdatabanken og andre nasjonale databaser

6 AP1: Vurdering av naturskadesituasjonen for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur (2) VA Har intervjuet VA-ansvarlig i Trondheim og Ringebu kommuner om sårbarhet i VA-infrastrukturen Direkte skader av flom og/eller stormflo er sannsynligvis et mindre problem i store byer Informant i Trondheim kommune: «Jeg har heller ikke hørt om andre byer som har problemer med det du trekker fram her». Drikkevannsbrønner og kloakkpumpestasjoner kan være sårbare Lokale sommerregn (hvor som helst, men særlig i innlandet) Snøsmelteflom i store vassdrag rammer VA-infrastruktur i lavtliggende områder Havner Her baserer vi oss på tidligere utredninger gjort for KS FoU

7 AP2: Avklare kriterier for definisjon av «mer ekstrem værsituasjon» Gjennomgått analyser gjort av prosjektet «Impacts of extreme weather events on infrastructure in Norway» (InfraRisk) Utviklet et eget kriteriesett basert på figur til høyre

8 AP2: Detaljerte kriterier for definisjon av «mer ekstrem værsituasjon» Type hendelserUtløsningsmekanismerVeiByggHavnVA SteinsprangSterkt påvirket av frost og nedbør++00 SteinskredSterkt påvirket av frost og nedbør++00 FlomskredSterkt påvirket av nedbør og temperatur (snøsmelting)++0+ JordskredSterkt påvirket av nedbør og temperatur (snøsmelting)++0+ KvikkleireskredI begrenset grad påvirket av nedbør++++ LøssnøskredSterkt påvirket av nedbør, temperatur og vind0+00 FlakskredSterkt påvirket av nedbør, temperatur og vind0+00 SørpeskredSterkt påvirket av nedbør, temperatur og vind++00 OvervannsflomSterkt påvirket av nedbør og temperatur (snøsmelting)++0+ ElveflomSterkt påvirket av nedbør og temperatur (snøsmelting)++0+ VindBare vind over en gitt terskelverdi som medfører skader0+00 StormfloPåvirket av vind og trykksituasjon, forsterket av havnivå++++ Skog/lyngbrannPåvirket av langvarig tørke, evt i kombinasjon med vind0++0 Ekstremt snøfallKombinasjon av mye snø, vind og høy temperatur0+00

9 AP3: Valg av case Naturskade skjedd? TiltakJaNei ReparasjonFaktiskHypotetisk ForebyggingHypotetiskFaktisk VALG AV CASE Skadecase: Enklest å finne Forebyggingscase: Vanskeligst å finne Vil studere: 3-5 vegcase (+3-5 case i NIFS-delprosjektet) 3-5 bygningscase

10 Eksempel på skadecase: Fv 613 ved Steindøla i bru, Stryn kommune (Sogn og Fjordane) Før Etter Vi har tall for faktiske skadekostnader Vi må sannsynliggjøre kostnader til forebygging som er av en slik karakter at skadene for den aktuelle hendelsen kunne vært unngått helt eller I stor grad

11 Eksempel på forebyggingscase: Nye Krogstad sykehjem, Nedre Eiker kommune (Buskerud) Kilde: Presentasjon på sluttseminar for prosjektet ««Pilotprosjekt om testing av skadedata frå forsikringsbransjen for vurdering av klimasårbarheit», Gardermoen Vi har tall for faktiske kostnader til “ekstra” forebygging Vi må sannsynliggjøre skadetype og potensielle skadekostnader man da har unngått

12 AP4: Caseanalysene - kostnadsvurdering Lokalisering TiltakskategoriEksisterendeNy Kassering*(ikke aktuelt) Ingen oppgradering av opprinnelig tilstand ***** Oppgradering utløst av gjeldende lovverk ***** Oppgradering til å tåle dagens klima ***** Oppgradering til å tåle morgendagens klima **** Kostnader TiltakskategoriØkonomiskPolitisk Proaktive tiltak:  Endre lokalisering 0**  Avvikle 0*** Forsterkende tiltak:  Endre drift/vedlikehold *0  Oppgradere/endre fysisk tilstand **0  Fysiske sikringstiltak i omgivelsene ***0 REPARASJONFOREBYGGING Utfordring: Hvordan sammenligne sum skadekostnad (som alltid vil ramme “noen” steder) med forebyggingskostnad (som normalt vil måtte omfatte “alle” steder)? Hvordan avveie økonomiske og politiske kostnader? Nøkkel: ROS analyse og kriterier for å avgrense “alle”

13 AP5 og 6: Hemmere og fremmere for forebygging Forsikringsordningene er “for god”? Forsikringstakerne får dekket skadene “uansett” Betalingsvilligheten for forsikring er “for god”? Store skader = høye premier, små skader = lave premier Institusjonelle hindringer i forsikringsnæringen Forsikringen dekker bygninger men ikke tomt  skadet infrastruktur gjenoppbygges på samme sted Institusjonelle hindringer hos forsikringstakeren Manglende kobling mellom drifts- og investeringsbudsjettet gjør at det offentlig “sparer seg til fant”; dvs vi får et stort vedlikeholdsetterslep som gjør infrastrukturen mer sårbar Svekking av regressmekanismen Eks på reglement for tilknytning til offentlig vann og avløp: “skjer på egen risiko”…

14 Takk for oppmerksomheten! Carlo Aall © Carlo Aall Fosshaugane Campus


Laste ned ppt "Lønner det seg å forebygge mot naturskade? Presentasjon av prosjektet "Naturskader – kostnader ved forebygging vs. gjenoppbygging av kommunalt eid infrastruktur""

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google