Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Sikker legemiddelbehandling i sykehjem Læringsnettverk 10 og 11 oktober 2011.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Sikker legemiddelbehandling i sykehjem Læringsnettverk 10 og 11 oktober 2011."— Utskrift av presentasjonen:

1 Sikker legemiddelbehandling i sykehjem Læringsnettverk 10 og 11 oktober 2011

2 I TRYGGE HENDER PÅ NYGÅRD Sikker legemiddelbehandling i sykehjem Læringsnettverk 10 og 11 oktober 2011

3 Agenda −Bakgrunn −Om piloten −Resultater og status −Spredning

4 Med I trygge hender vil vi forbedre pasientsikkerheten og redusere pasientskader i hele helsetjenesten Nasjonal pasientsikkerhetskampanje Foto: Høyskolen i Oslo Foto: Wigdis Korsvik Foto: Kunnskapssenteret Foto: Kampanjesekretariatet Foto: Stener Kvinnsland. Foto: helse Bergen

5 Hvorfor legemiddelgjennomgang? -Legemiddelbehandling er ett av områdene hvor det forekommer spesielt mange unngåelige skader -Det er påvist store mangler vedrørende rutiner for legemiddelgjennomgang av pasienter i sykehjem (Helsetilsynet 7/2010.) -Målet med tiltakene er å redusere pasientskade ved å optimalisere legemiddelbehandling av alle pasienter med vedtak om langtidsopphold på sykehjem Foto St.Olavs hospital

6 ”Sårbare pasienter – utrygg tilrettelegging” ”Riktig legemiddelbruk til eldre pasienter/beboere på sykehjem og i hjemmesykepleien” Tilsyn og forslag til tiltak

7 Ny veileder fra Helsedirektoratet Legemiddelgjennomgang- med praktiske verktøyHensikten med veilederen −Veilederen skal beskrive metode for legemiddelgjennomganger bruk av tverrfaglige team og bruk av systematiske verktøy MERK: Veilederen skal ikke beskrive oppgave/ oppdrag/ansvar knyttet til legemiddelbehandling for de ulike helseprofesjonene

8 Om pilotprosjektet på Nygård

9 Side 9 − Pasienten og/eller p å r ø rende er l ø pende involvert i legemiddelbehandlingen i avdelingene − Skriftlig informasjon om prosjektet ble utdelt og gjennomg å tt − Oppslagstavle og poster i korridor- Resultatene av legemiddelgjennomgangene ble anonymisert og registrert p å tavlen i avdelingene − Informasjon p å nettsiden og p å informasjonstavlen til Utviklingssenteret − Informasjon om prosjektet på pårørendemøte høsten 2011 Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende

10 Side 10 Optimal legemiddelbehandling av alle pasienter på Nygård ved å: - gjøre strukturerte legemiddelgjennomganger ved innkomst, og ved videre oppfølging ved halvårs- og årskontroller - redusere legemiddelbruk ved sykehjemmet med 20 % innen utgangen av 2011 Målsettinger

11 −Legemiddelgjennomgang gjøres i tverrfaglig team (minimum lege og sykepleier, ideelt sett også farmasøyt). −Journalopplysninger må være tilgjengelige −Følgende elementer vurderes i en LMG: Indikasjoner Forsiktighetshensyn/kontraindikasjoner Mulighet for interaksjoner Dosering Begresning av unødvendig polyfarmasi vurderes Legemiddelgjennomgang (LMG)

12 Side 12 Kartlegging av: −Sirkulasjon/respirasjon −Eliminasjon −Ernæring −Fysisk funksjonsnivå /fallrisiko? −Søvn −Smerter −Psykisk funksjon −Funksjonsnivå i forhold til inntak av legemidler −Aktuelle lab. prøver Sjekkliste før LMG

13 Side 13 Tiltak Rutine for legemiddelgjennomgang Gjennomgår legemiddelliste for faste og eventuelt legemidler med følgende spørsmål til hvert legemiddel: Er det indikasjon for legemiddelet? Er det behov for andre legemidler? Er doseringen passende? Er det observert uheldige eller risiko for bivirkninger? Er det legemidler pasienten ikke tåler? (oppdatere CAVE-listen). Er det uønskede interaksjoner? Er det ev. funksjonssvikt som gir grunnlag for endringer? Er det behov for å søke råd hos farmasøyt eller geriater?

14 Side 14 1.F ø r LMG: Observasjon av pasient/m å linger/laboratoriepr ø ver, utfylling av sjekkliste. 2.Ved LMG: Tverrfaglig strukturert gjennomgang med sp ø rsm å l til alle faste legemidler jmf klassifiseringssystem. Dokumentasjon av legemidler, LRP og endringer. Dato for ny vurdering og evaluering satt. Konfererer farmas ø yt/ ev. geriater alternativt farmas ø yt tilstede ved LMG 3.Etter LMG: Oppf ø lging av forskrivning med pleieplan med observasjon og rapporter. Ev. iverksette endringer etter r å d fra farmas ø yt. Evaluering av legemiddelbehandlingen jamf ø r plan. Oppsummert: LMG ved Nygård gjennomføres slik:

15 Status, resultater og tilbakemelding fra praksis

16 Resultater: − Endringer i legemiddelbehandlingen er gjort hos 76 % av pasientene (N=30). − Indikasjon bak forskrivning har økt fra 58,9 til 88,5 %, dvs økt med 29, 6 %. − Diagnoselister er gjennomgått og revidert, og er 56,7 % endret. − Antall legemidler er redusert fra 6,4 per pasient til 6,1. Status og fremdrift − Piloten har gode resultater og er klar for spredning. − Registreringene skal prioriteres og klargjøres i Extranett − Spredning er planlagt gjennom: Læringsnettverk med alle Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester (20 stk) uke 7. eller Læringsnettverk med sykehjem i Vestfold, 10. og 11. oktober Resultater og status

17 Side 17

18 Side 18

19 1.Tverrfaglige legemiddelgjennomganger ved innkomst, halvårs- og årskontroller, og etter sykehusopphold samt der det er behov for ekstra oppfølging 2.Opprette registreringstype ”legemiddelgjennomgang” i pasientjournal 3.Pleieplan med observasjoner og rapporter innen 24 timer i henhold til oppfølging av forskrivning 4.Tverrfaglige undervisnings- og case-møter i avdelingene 5.Registrere antall legemidler, indikasjon bak forskriving og oppfølgingsplaner Piloten anbefaler følgende tiltakspakke for pasienter med vedtak om langtidsopphold :

20 Side 20 Målinger til Extranett: − Antall faste legemidler per pasient − Andel legemidler med indikasjon bak forskrivning − Andel beboere med plan for oppf ø lging av legemiddelbehandlingen med fokus på observasjon og rapportering om virkning/bivirkning og livskvalitet Tilleggsmålinger som kan gjøres: − Antall legemiddelgjennomganger − Antall endringer i legemiddelbehandlingen − Type og antall legemiddelrelaterte problemer jmf klassifiseringssystem F ø lgende målinger følges videre på Nygård i kampanjeperioden

21 Side 21 −Ø kt samhandling og ansvarliggj ø ring i teamet om pasientens legemiddelbehandling − Kvaliteten direkte p å pasientsikkerhet ø kt. F ø lgende verkt ø y har ø kt i bruk: [1] og Start- og Stopp kriteriene[2]www.interaksjoner.no [1][2] − Bedre legemiddellister ved at indikasjon bak forskrivning er oppf ø rt − Bedre diagnoselister ved at LMG har utl ø st en gjennomgang og revidering av diagnoselister Evaluering av prosjektgruppen juli 2011

22 − Bedre dokumentasjon, b å de for lege og sykepleier ved innf ø ring av eget registreringstype for legemiddelgjennomganger og pleieplan med observasjon og rapport − Helsefagarbeidere ser forbedringer av legemiddellisten og opplever det nyttig i forhold til observasjon av pasienten −Ø kt kunnskap om sykdommen til pasienten − Sjekklisten er nyttig- mer objektive m å linger −Ø nskelig og positivt med styrket kontakt med farmas ø yt − Prosjektet ø ker dialogen med pasienten og p å r ø rende om legemidler − [1] Drug Information Database (DRUID). [1] −[2] Ruths S., Viktil KK., Blix HS. (2007) Klassifisering av legemiddelrelaterte problemer. Tidsskr Nor Lægeforen nr 23; 127: [2] Evaluering forts.

23 −Sett inn bilde fra læringsnettverk −+ lenke til nettsiden hvor det omtales Om spredning av piloten

24

25 Side 25 Modell for spredning av piloten

26 Side 26 Spredningsmodell i Vestfold −Læringsnettverk for alle sykehjem, tre samlinger i perioden Ambulerende veiledergruppe som bistår med rådgivning/undervisning i LMG (i regi av Utviklingssenteret, foreløpig for ) Med tilskuddsmidler fra: Fylkesmannen i Vestfold og Norsk Sykepleierforbund Spredningsmodell i Vestfold

27 Side 27 Prosjektkoordinator, USHT Vestfold Vibeke Bostrøm Tlf Kunnskapssenteret: Unni Krogstad, forsker Ingrid Sperre Saunes, forsker Prosjektgruppen: Bjørn Schreiner, sykehjemslege Ragnhild Bøhm, sykehjemslege Raheleh A. Hamedi, sykehjemslege Gunn- Heidi Schrøder, sykepleier Kjersti Hisdal, sykepleier Solfrid Lie, sykepleier May-Lisbeth Graff, avdelingsleder Henriette Jensen, avdelingsleder Gro Næss, lektor/forsker Alfhild Hov, tilsynsfarmasøyt Apotek 1 Unni Stensvold, fagkonsulent IBD Vibeke Bostrøm, USHT koordinator Prosjektorganisering for Sikker legemiddelbehandling i sykehjemsykehjem:

28 Side 28 Bakke T., Bruvik M., de Vibe M., Konsmo T., Nyen B., Udness E., Vege A. (2011). Modell for kvalitetsforbedring. Revidert utgave. Tilgjengelig fra: ( ) Barry PJ, Gallagher P, Ryan C et al (2007) START (Screening Tool to Alert doctors to the Right Treatment) – an Evidencebased screening tool to detect prescribing omissions in elderly patients. Age Ageing; 36: Drug Information Database (DRUID). Tilgjengelig fra: Fritzøe T., Yddal Bakke E., Holm J., Liljebäck N. (2007).En analyse av dokumentasjon i hjemmetjenesten i Sandefjord kommune. UiA. Rapport. Gallagher P, Ryan C, Byrne S et al (2008) STOPP (Screening Tool of Older Person’s Prescriptions) and START (Screening Tool to Alert doctors to Right Treatment). Consensus validation. Int J Clin Pharmacol Ther.; 46: Gjennombruddsprosjektet”, ( ) Tilgjengelig fra: Halvorsen KH., Ruths S., Granas AG, Viktil KK. (2010). Multidisciplinary intervention to identify and resolve drug-related problems in Norwegian nursing homes. Scandinavian Journal of Primary Health Care, 28: k (2011). KOST, Kvalitetssikring og Oppføling av Standard for Tjenester i sykehjem. Tilgjengelig fra: article html ( )http://www.12k.no/pleie-og-omsorg/kost-i-sykehjem- article html Kirkevold O, Engedal K (2009) Is covert medication in Norwegian nursing homes still a problem? A crossectional study. Drugs Aging. 26: LOV Legemiddelloven § 2. Lov om legemidler m.v. (legemiddelloven). ( ) Langley, Nolan, et.al. (1996). The Improvement Guide: A Practical Approach to Enhancing Organizational Performance. Jossey-Bass. Sa Francisco, CA. Næss,G. (2011) Hvilke behov for helsehjelp har skrøpelige hjemmeboende gamle? Rapport 3/2011. Høgskolen i Vestfold. For prosjektet “ Bedre samhandling om multisyke eldre” som nå er ferdig, vil den også publiseres i skriftserien, som rapport nr 2/2011. Ruths S., Bakken MS (2011). Adekvat legemiddelbehandling i sykehjem. Demens & Alderspsykiatri. Vol 15, nr 2. Ruths S., Viktil KK., Blix HS. (2007) Klassifisering av legemiddelrelaterte problemer. Tidsskr Nor Lægeforen nr 23; 127: Referanseliste


Laste ned ppt "Sikker legemiddelbehandling i sykehjem Læringsnettverk 10 og 11 oktober 2011."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google