Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Sjømat, ernæring og helse Dr Marian Kjellevold Malde Fungerende forskningssjef i program for sjømat og helse Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Sjømat, ernæring og helse Dr Marian Kjellevold Malde Fungerende forskningssjef i program for sjømat og helse Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning."— Utskrift av presentasjonen:

1 Sjømat, ernæring og helse Dr Marian Kjellevold Malde Fungerende forskningssjef i program for sjømat og helse Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES)

2 Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES)

3 Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning NIFES NIFES driver forskning og utvikler analysemetoder innenfor hovedområdene trygg og sunn sjømat i et helkjedeperspektiv. Dette innbefatter forskning innen akvakulturernæring, sjømat i human ernæring, dokumentasjon og overvåkning av fôr og sjømat

4 Akvakultur- ernæring G.I. Hemre Dokumentasjon og overvåkning K. Julshamn Trygg sjømat A.K.L. Haldorsen Sjømat og helse L. Frøyland Biokjemi T. Berg Sporstoffanaly ser A. Bjordal Fett og vitaminer A.Bøkevoll Molekylær biologi N. Wollertsen Direktør Øyvind Lie Kvalitetsleder K. Indresøvde Kvalitetsgruppe Styret Forskningsprogrammer Laboratorier Administrasjon L. Fjeldstad Informasjonsrådgiver A.D. Mæland

5 Helsefordeler ved å spise sjømat regelmessig Positiv innvirkning på dysleksi og hyperaktivitet hos barn Stress, depresjon, Schizofreni Mindre risiko for astma Hindrer fedmeMindre risiko for diabetes Bedrer hud- sykdommer Viktig for hjerneutvikling Mindre risiko for hjertesykdom Mindre risiko for utvikling av Alzheimers Bedre intelligens Bedrer migrene Mindre risiko for kreft

6 Ulike typer fisk…. Fet fisk Mager fisk Protein Omega-3 fettsyrer Vitamin A og D Selen Proteiner Jod Omega-3 (mindre) Selen

7 Norsk arktisk torsk Skrei Borgundfjord torsk Reker Makrell Sild Brisling Laks Havål Vest av Sptisnbergen Barentshavet Norskehavet Nordsjøen Atlanterhavet Nordsjøsild Sei Uer Hyse Brosme Lange Kveite (fra 2002) Breiflabb (fra 2002) Steinbit (fra 2002) Hummer (fra 2002) Miljødatabasen/Sjømatdata: Overvåkning av fremmedstoffer i fisk og annen sjømat 1994-

8

9

10 Innhold av marine omega-3 fettsyrer (EPA, DPA og DHA)i ulike typer fiskeprodukt Fisk/fiskeprodukt/tranMarine omega-3 fettsyrer per 100 gram Fiskeboller, fiskekaker og fiskepinner 0,1 g Sei, torsk og hyse0,1 g Reker, krabbeklør, blåskjell og østers 0,1-0,4 g Villlaks1-2 g Oppdrettslaks1-4 g Sild2-4 g Makrell1-8 g Sardiner i olje og makrell i tomat 3 g Kaviar, torskerogn0,6 g Tran20-30 g Kilder: Den store matvaretabellen, Nifes (www.sjomatdata.no) og Eksportutvalget for fisk (www.seafood.no)

11 Hvor mye marine omega-3 fettsyrer bør man spise? I Norge er det ikke en egen anbefaling om daglig inntak av marine omega-3 fettsyrer men internasjonale studier viser at ca 0,85 til 1 gram per dag gir positiv helseeffekt Hvor mye må vi spise av ulik sjømat for å dekke 1 gram marine omega-3 fettsyrer? –Mager fisk 1000 gram (1 kg) –Fet fisk20-40 gram –Makrell i tomat/sardiner20-40 gram –Fiskeboller, fiskepinner, fiskekaker, etc.1000 gram (1 kg) Fiskepålegg er en rik kilde til marine omega-3 fettsyrer, sardiner er i tillegg en svært rik kilde til mineraler og vitaminer da det er hele fisken som spises

12 30 % 10 % Oppdrettslaks den viktigste bidragsyteren til fet fisk! Ref: Helhetssyn på fisk; Hvilken fisk/sjømat spiser vi?

13 Fôrets fettsyresammensetning gjenspeiles i laksefilét og i blodet til dem som spiser laksen Filét Serum Seierstad, SL. et al. Eur. J. Clin. Invest Råstoff 100 % Fiskeolje 50% Fiskeolje & 50 % Rapsolje 100 % Rapsolje FôrFôr FôrFôr Filét Serum

14 Produksjon av skreddersydd laks Fiskeforsøk: –produserer laks med ulike nivåer av vitamin D i samarbeid med Nutreco Mulig å produsere laks med ønsket nivå av vitamin D (Graff et al 2002)

15 En passiv rolle? vs. Erstatte annen mat (bidra til balansert kosthold) Bidrar til et redusert inntak av for eksempel mettet fett og beskytter således mot uheldige effekter av for mye mettet fett

16 Positive effekter versus negative effekter? _ Bromerte flammehemmere Jod Kvikksølv Dioksiner Omega-3 Vitamin A og D +

17 Vitenskapelige helhetsvurderinger (risiko-nytte) på sjømat (fisk): Norge 2006 EFSA 2005 England (UK) 2004 Danmark 2003 Kan spise mer fisk _ Dioksiner Kvikksølv Bromerte flammehemmere Vitamin A og D Omega-3 Jod Selen +

18 17. oktober 2006 ble det lagt frem en helhetsvurdering på sjømat fra USA

19 Verbal IQ hos barn – avhengig av morens sjømatinntak i svangerskapet 0 gram0-340 grammer enn 340 gram Hibbelen et al., Lancet (2007); 369, sjømatinntak Verbal IQ – jo høyere score, jo dårligere

20 KREFT: Helhetssyn på fisk (mars 2006): –”Basert på tilgjengelig litteratur fremgår det at konsum av fisk verken øker eller reduserer risikoen for noen vanlig kreftform.” Flere enkeltstudier viser at sjømat kan ha en krefthemmende effekt (blant annet EPIC studien med deltakere) Likevel: Noen mennesker er redde for at sjømatinntak skal gi økt kreftforekomst  spiser mindre sjømat

21 Sosial- og helsedirektoratet “I et folkehelseperspektiv er hovedutfordringen at mange spiser mindre fisk enn ønskelig.” [Publisert: ]

22 Sosial- og helsedirektoratet [Publisert: ]

23 Folkehelse Nye utfordringer Ikke overførbare sykdommer (Non- communicable diseases) eller livsstilssykdommer innbefatter blant annet hjerte-kar sykdom, fedme, diabetes, osteoporose og mentale lidelser og utgjorde i 1999: Basert på dagens utvikling vil situasjonen i 2020 være: 73% av alle dødsfall 60% av alle sykdommer 60% av alle dødsfall 43% av alle sykdommer

24 Engaging for health ELEVENTH GENERAL PROGRAMME OF WORK A global health agenda Har definert fem punkter a-e: a)”...bekjempelse av livsstilssydommer...” b) c)”….bedre ernæring, mattrygghet…...” d) e)

25 Inntak av marine omega-3 fettsyrer (og sjømat) er gunstig gjennom hele livsløpet. Barn: Bedre hjerneutvikling Mor: Beskytter mot fødselsdepresjon Reduserer hyperaktivitet og øker læringsevne Reduserer hjerte-karsykdommer og mentale lidelser Beskytter mot Osteoporose og Altzheimer

26 Helhetssyn på fisk (mars 2006): –”Den voksne del av befolkningen, spesielt den gruppen som har størst risiko for hjerte- og karsykdom, vil ha de største fordelene ved et økt konsum av spesielt fet fisk”. –www.vkm.no Hjerte-karsykdom

27 Mental helse; hvordan er situasjonen i dag? 25% utvikler mentale lidelser eller adferdslidelser i løpet av livet. 450 millioner lider av mentale, nevrologiske eller adferdsrelaterte lidelser på verdensbasis Depresjon Demens (Alzheimer) Schizofreni Kilde:WHO

28 Årsaker til uførhet: Depresjon ligger på 4. plass, men kommer til å stige til 2. plass innen Mentale lidelser selvmord i året i verden Kilde:WHO Norge: 5-6% av alle barn har ADHD Kilde:ADHD foreningen i Norge

29 Hva har dette med sjømat å gjøre? Epidemiologiske studier: –Befolkninger som spiser mye fisk, har lite depresjon Hibbeln (1998) Lancet 351, 1213 Fiskeinntak Depresjon

30 Noaghiul & Hibbeln (2003) Am. J. Psychiat 160, Sjømatinntak Ulike former for mentale lidelser

31 Postpartum depression (EPSD) point prevalence (%) Mindre fødselsdepresjon ved høyt sjømatinntak Hibbeln (2002) Journal of Affective Disorders, 69, Sjømatinntak Fødselsdepresjon

32 Bedre læringsevne hos barn som får marine omega-3 fettsyrer Elever som lå langt bak resten av klassen i lese- og skrive- ferdigheter, tok igjen de andre etter å ha fått marine omega-3 fettsyrer i 3 mnd. ”Oxford-Durham studien” Richardson and Montgomery (2005) Pediatrics

33 Bedre læringsevne hos barn som får flerumettede fettsyrer Elever som lå langt bak resten av klassen i lese- og skrive- ferdigheter, tok igjen de andre etter å ha fått omega-6 fettsyrer og marine omega-3 fettsyrer i 3 mnd. ”Oxford-Durham studien” Richardson and Montgomery (2005) Pediatrics Omega-3 fettsyrer Omega-6 fettsyrer

34 Lesing Baseline 3 mo 6 mo Marin omega 3 PlaceboPlacebo først så marin omega-3 Baseline 3 mo 6 mo Staving ”Oxford-Durham studien” Richardson and Montgomery (2005) Pediatrics Lesing og skriving

35 Baseline 3 mo 6 mo Hyperaktivitet Marin omega 3 PlaceboPlacebo først så marin omega-3 ”Oxford-Durham studien” Richardson and Montgomery (2005) Pediatrics

36 Kosttilskudd versus matvarer Omega-3 kapsler godt alternativ for dem som ikke tåler fisk MEN: økning av omega-3 i blod er høyere ved fiskeinntak enn ved kapsler Kveite Kapsler <

37 Sjømat og konsentrasjonsevne hos barn –Hvordan påvirkes konsentrasjonsevnen hos skolebarn av et regelmessig sjømatinntak? –Forskningsprosjekt: UiB, NIFES og internasjonale miljø –Delfinansiert av FHF Skolebarn og sjømat –Formidlingsprosjekt, praktisk opplæring –Norsk sjømatsenter, Kokken Fredrik Hald og NIFES (faglig ansvarlig) –Delfinansiert av GC Rieber-fondene

38 Omega-3 og omega-6 Omega-3 (n-3): –Fra vegetabilsk fett (18:3n-3) –Fra marine kilder (EPA:20:5n-3, DHA:22:6n-3) Omega-6 (n-6): –Fra vegetabilsk og animalsk fett 18:3n-3 18:2n-6 Gir positive helseeffekter, men vi lager LITE selv.

39 Hvor mye n-6 i forhold til n-3? Sanker- og samlersamfunnet: Forholdet mellom n-6 og n-3 var omtrent 1:1 Dagens vestlige kosthold: Høyt inntak av omega-6 (planter) Lavt inntak av omega-3 (fisk) Ideelt sett: n-6/n-3 = 5:1 Ulik funksjon for n-6 og n-3 fettsyrer: –n-6 kan virke betennelsesfremmende –n-3 kan virke betennelsesdempende + for hjerte og karsystem + gastrointestinale sykdommer + artritt (leddbetennelse) + psykiske lidelser  Viktig med riktig balanse mellom n-6 og n-3! n-6/n-3 = 20:1

40

41 0.02 lbs/pers/year lbs/pers/year ,000 fold increase Hibbelen, personal communication

42

43 Estimated tissue availability of n-6 eicosanoid precursors, (20:4n-6+20:3n-6, % PL-HUFA) Based on foods available for consumption in the U.S X = Actual tissue measures X X X X Hibbelen, personal communication

44 Diversity of linoleic acid (en %) apparent consumption in 1961 with relative contributions from seed oils, meats, and seafood

45 Tissue target Concurrent dietary intake (en%) n-3 HUFA required to meet tissue target in each country COUNTRY % n-3 in LCFA LA  -LNA AA (en%) 2 (mg/d) 3 Philippines 60% Denmark 60% Iceland 60% Colombia 60% Ireland 60% UK 60% Netherlands 60% Australia 60% Italy 60% Germany 60% Bulgaria 60% Israel 60% USA 60%

46 Startet samarbeid med Dr. Jing Kang, Department of Medicine, Harvard School of Medicine: synaptisk plastisitet

47 Konklusjon: Sjømat påvirker helse positivt Spis mer sjømat! –Denne oppfordringen støttes av fem ulike helhetsvurderinger på fisk (amerikansk, europeisk, dansk, engelsk og norsk)

48 Takk for oppmerksomheten!


Laste ned ppt "Sjømat, ernæring og helse Dr Marian Kjellevold Malde Fungerende forskningssjef i program for sjømat og helse Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google