NOU 2015:2 Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø.

Presentasjon om: "NOU 2015:2 Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø."— Utskrift av presentasjonen:

1 NOU 2015:2 Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

2 Hva er en NOU? -Norges offentlige utredninger (NOU) -Uavhengig ekspertutvalg eller partssammensatt -Utreder og gir råd -Et kunnskapsgrunnlag -Blir som regel sendt på en bred høring -Ikke forpliktende for departementet

3 Bakgrunnen – det psykososiale miljøet For mange elever opplever å bli mobbet/krenket: -3,9 % mobbes to til tre ganger i måneden eller mer (2014) -Mobbetallene stabile fra 2007 til 2012 før en markant nedgang i 2013 fra 6,8 til 4,2 % -15,1 % opplever krenkelser to til tre ganger eller mer i 2014. En reduksjon fra 21 % i 2013 -2,6 % trives ikke noe særlig/ikke i det hele tatt

4 Utvalget og mandatet Ledet av Øystein Djupedal med totalt 13 medlemmer. Oppnevnt 9. august 2013 – ferdig 18. mars 2015: NOU 2015:2 Å høre til Mandatet: -Systematisere kunnskapen om hvilke faktorer som skaper et godt psykososialt læringsmiljø uten mobbing og andre former for krenkende atferd -Vurdere virkemidler for å forebygge og håndtere krenkelser og mobbing -Vurdere virkemidler for å oppnå et godt psykososialt skolemiljø -Vurdere tiltak for bedre regeletterlevelse

5 Det psykososiale miljøet – mer enn mobbing… "Det psykososiale miljøet forstås som de mellommenneskelige forholdene på skolen, det sosiale miljøet og hvordan elevene og personalet opplever dette. Det psykososiale miljøet påvirkes av enkeltelever, elevgrupper, elevfellesskapet og skolens holdninger, verdier og normer, som igjen påvirkes av indre og ytre faktorer som blant annet sosiale, kulturelle, religiøse, økonomiske, utdanningsmessige og helsemessige forhold i et komplekst samspill mellom skole, individ, grupper, familie og samfunn."

6 Utvalgets fem utfordringer 1: Elevenes rettigheter blir ikke oppfylt 2: Skolekulturen for lite opptatt av nulltoleranse for krenkelser/mobbing 3: Elever og foreldre involveres ikke godt nok i skolens arbeid med det psykososiale skolemiljøet 4: Skoleeier og skoler har ikke kapasitet til å jobbe systematisk og langsiktig med å utvikle skolemiljøet 5: Ansvarsfordelingen i støttesystemet er for utydelig/fragmentert

7 1:Elevenes rettigheter blir ikke oppfylt - Elevene har i dag sterke rettigheter: Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. (§ 9a-1) -Skoleeiere, skoler, foreldre og elever har ikke kjennskap og forståelse for regelverket -Behov for et tydeligere regelverk med effektive klage- og tilsynsordninger

8 2: Skolekulturen -For lite bevissthet knyttet til hvordan skolekulturen (holdninger og verdier) påvirker atferden til de ansatte på skolen -"Her forekommer det ikke mobbing" -"Det må de tåle" -Skoleledelsen er sentral for å understreke de voksnes ansvar for å forhindre krenkelser og mobbing

9 3: Elev- og foreldreinvolvering -Elever, foreldre og brukerorganer involveres ikke godt nok i skolens arbeid med det psykososiale skolemiljøet -Elevenes rett til å bli hørt tas ikke alltid på alvor -I mobbesaker kan konfliktnivået mellom hjem og skole bli høyt – foreldreinvolvering blir da en utfordring, i stedet for en del av løsningen

10 4: Kapasitet og kompetanse -Skoleeiere og skoler jobber for lite systematisk og målrettet: -Mange og uklare mål -Tiltak får ikke virke over tid (hopp og sprett) -Manglende implementeringskompetanse -Mange forventinger til skolen -Mangler forskningsbasert kompetanse i hvilke metoder som er effektive for å skape et godt skolemiljø og håndtere mobbing

11 5: Støttesystemet -Mange aktører på ulike nivå i kommune og stat som har oppgaver knyttet til skolemiljøet: -Sosialpedagogisk rådgivning, PPT, skolehelsetjenesten, BUP, barnevern og politi -Statped, IKT-senteret og nasjonale sentre (Over 800 årsverk og nesten 1 milliard) -Ikke relevant og likeverdig for alle skoler -Behov for å tydeliggjøre ansvars- og oppgavefordelingen

12 Fire overordnete perspektiver/verdier: -Menneskerettighetene som målestokk -Samfunnet skal ha en nullvisjon om og nulltoleranse for krenkelser -Faglig læring og sosial læring hører sammen -Inkludering for å høre til

13 Utvalgets mål for arbeidet -Fremme et godt skolemiljø gjennom langvarig og systematisk arbeid -Forebyggende arbeid handler om å redusere og avverge risikoen for krenkelser/mobbing -Håndtering av krenkelser/mobbing når det skjer

14 Utvalgets forslag til løsninger -Pedagogiske virkemidler -Juridiske virkemidler -Organisatoriske virkemidler De fleste virkemidler og tiltak vil som regel ha økonomiske og administrative konsekvenser

15 Pedagogiske virkemidler Faktorer som fremmer og forebygger: -Skolekultur -Skoleledelse -Relasjonsbasert klasseledelse -Elev-elevrelasjoner -Foreldresamarbeid (Kapittel 10)

16 Pedagogiske virkemidler Håndtering av mobbing/krenkelser – fire faser: Fase 1: Mistanke Fase 2: Avdekking Fase 3: Intervensjon Fase 4: Oppfølging Utvalgets forslag: Å lage en veileder (Kapittel 14)

17 Forslag til tiltak - pedagogiske -En ny statlig satsing Inkluderende skole i perioden 2016-2023 med forskningsbasert kompetanseheving for alle nivåer i opplæringen -Elevene bør få kompetanse i forebygging og håndtering av mobbing – sosial kompetanse i læreplanene -Lærerutdanningene bør få mer kunnskap om regelverket, og forebygging og håndtering av mobbing

18 Forslag til tiltak - pedagogiske -Temaet psykisk helse og psykososiale risikofaktorer bør innarbeides i lærerutdanningene -Prioritere skolebasert etter- og videreutdanning om psykososialt skolemiljø for alle lærere -Klasseledelse må bli et gjennomgående tema i videreutdanningen

19 Juridiske virkemidler – dagens to spor Handlingsplikt: -Dersom noen tilsatt på skolen får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger: undersøke, varsle, gripe inn Vedtaksplikt: -Dersom elev/foreldre ber om tiltak om det psykososiale miljøet skal skolen snarest mulig behandle saken etter reglene i forvaltningsloven (enkeltvedtak)

20 Utvalgets forslag – ett spor Aktivitetsplikt ved mistanke/kjennskap til at elever blir krenket: -plikt til å gripe inn om nødvendig og mulig -varsle overordnet -plikt til å undersøke saken -sette inn eventuelle tiltak -utarbeide en skriftlig plan om nødvendig -dokumentere det som skal gjøres og er gjort -evaluere om tiltakene er tilstrekkelige NB! Ikke lenger et enkeltvedtak!

21 Endring i klageordningen -Fylkesmannen behandler i dag klager på enkeltvedtak som skolene gjør Utvalgets forslag: -Elever og foreldre kan klage til Barneombudet for mangelfull oppfølging -Barneombudet gjør så et enkeltvedtak som er bindende for skolene (sette i verk tiltak) -Skolemiljøklagenemnda blir ankeinstans for Barneombudets vedtak

22 Administrative sanksjoner (bøter) Myndighet til å kunne ilegge sanksjoner i forbindelse med tilsyn (fylkesmannen) og klagesaker (Barneombudet): -Pålegg om tiltak eller retting -Tvangsmulkt -Overtredelsesgebyr

23 Tverrfaglig samarbeid – utvalgets utgangspunkt: Dagens regelverk gir muligheter for samarbeid på skolen, mellom de kommunale, fylkeskommunale og statlige tjenestene/etatene: -Kommunikasjon på skolen -Anonym drøfting -Samtykke -Opplysningsplikt -Individuell plan

24 Hindringer for tverrfaglig samarbeid? -Kommunikasjon på skolen: De ansatte internt kan dele opplysninger dersom det er hensiktsmessig for arbeidet med eleven -Anonym drøfting (men skal være anonymt) -Samtykke (informert, frivillig og uttrykkelig)

25 Hindringer for tverrfaglig samarbeid? -Opplysningsplikt, jf. opplæringsloven § 15-3 -meldeplikt -opplysningsplikt -Individuell plan for tjenestemottakeren for: -å bidra til et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud -å avklare mål, ressurser og behov for tjenester -å styrke samhandlingen mellom etater/nivå

26 Hindringer for tverrfaglig samarbeid? Utvalget mener at: -Kommunene har stor frihet til å organisere seg ut ifra lokale behov -Statlig detaljstyring kan skape hindringer for lokale prioriteringer og samarbeid

27 Organisatoriske tiltak – skolenivå -Endre PP-tjenestens mandat: Bistå i kompetanse og organisasjonsutvikling i opplæringen for alle elever -En veiledende norm for bemanning i PPT -Øke kompetansen til sosialpedagogiske rådgivere + vurdere ressursøkning -Styrke skolehelsetjenesten slik at antallet årsverk er i henhold til veiledende nasjonale normer

28 Organisatoriske tiltak – statlig skolenivå Arbeidsgruppe bør vurdere det statlige støttesystemet: -Veilederkorpsene -De nasjonale sentrene -IKT-senteret -Statped Formål: Bli mer relevant, likeverdig og faglig helhetlig støttesystem for alle skoler

29 Organisatoriske tiltak – kommunalt/statlig nivå -Ingen endringer i regelverket -Handler om kompetanse og kapasitet til å bygge en "samarbeidskultur" -Oppfordre alle kommuner/fylkeskommuner om å gjennomgå ansvarsfordeling, oppgaver og tiltak i samarbeid med skolene, BUP, barnevern og politi

30 Høringsinnspill – generelt I -Positive til kompetansetiltak og bøter -Men staten må samkjøre kompetansetiltakene bedre -De juridiske virkemidlene har fått for mye plass? -For mye vekt på mobbing og for lite på det psykososiale skolemiljøet? -Lite om videregående opplæring?

31 Høringsinnspill – generelt II -Noen tiltak har mangelfulle økonomiske og administrative konsekvenser -For lite ressurser til PPT dersom nytt mandat -Kritiske til at Statped mister ressursene til PPT -For sterk statlig styring? -Utredningen noen steder for lite nyansert?

32 Aktivitetsplikt og fjerning av enkeltvedtak Høringsinstansene er delt - de som er imot peker på: -redd for at mye oppmerksomhet vil bli rettet mot mindre saker (15% opplever krenkelser) -fører med seg økt dokumentasjon (hvis man skal følge utvalgets forslag) -et enkeltvedtak sikrer eleven nødvendig rettsikkerhet -sikrer god og riktig behandling av en sak - kontradiksjon -gir også dokumentasjon i ettertid på hva som er gjort

33 Barneombudet som klageinstans Mange negative til forslaget: -vil miste helheten i sakene når kapittel 9a skilles ut -det er langt til Oslo, nærhet er viktig både når man avgjør saken og når den skal følges opp -kan risikere lengre saksbehandlingstid -Barneombudet mister sin ombudsrolle, blir et forvaltningsorgan med vide fullmakter og myndighet -omfattende myndighetsrolle: gjøre vedtak, ilegge bøter, forsvare barnet – for mange roller – vanskelig å være objektiv?

34