Vurdering i fag musikk, mat & helse, kunst & håndverk og kroppsøving Orkdal/Øy 17. februar 2012.

Presentasjon om: "Vurdering i fag musikk, mat & helse, kunst & håndverk og kroppsøving Orkdal/Øy 17. februar 2012."— Utskrift av presentasjonen:

1 Vurdering i fag musikk, mat & helse, kunst & håndverk og kroppsøving Orkdal/Øy 17. februar 2012

2 Innhold Hva skal vurderes Formulering av læringsmål, kriterier og kjennetegn på måloppnåelse De ulike læringssamtalene Egenvurdering og kameratvurdering

3 Dagen praksis Hvordan vurderer du elevene i dine/ditt fag i dag? Hvordan vurderer elevene seg selv og hverandre? Lærers vurderingElevens egenvurderingKameratvurdering

4 Planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning Planlegging av undervisning – hva elevene skal lære: fra kompetansemål til læringsmål til kjennetegn på måloppnåelse Gjennomføring av undervisning aktivisering av elevenes bakgrunnskunnskap elevmedvirkning, samtale med elevene om mål og arbeidsmåter lærerens modellering og undervisning lærerens veiledning og oppfølging av elevenes læring oppsummering av læringsøkta og elevenes egenvurdering lekser Evaluering av undervisning dokumentasjon av elevenes læring evaluering av egen undervisning 4 Hva er vi gode på? Hva kan vi bli bedre på?

5 Et undervisningsforløp 5 Tor Arne Wølner

6 Hva skal vi vurdere i de praktisk/estetiske fagene Se kompetansemål på eget ark

7 Gode læringsmål: Er forståelig for alle elevene Kan nåes av alle elevene Inneholder minst ett output-verb (hvordan eleven skal vise at han kan) Inneholder minst ett kunnskapselement Kan nås på ulike måter Kan omfatte mer enn ett kompetansemål og kompetansemål fra flere fag

8 Gode læringsmål: Jeg kan skrive en kort fortelling om potetens vei fra jord til bord. Eleven kan lage og bruke et kart som hun/han har laget selv.. Eleven kan framføre en melodi på gitar …….. Eleven skal kunne finne og følge en oppskrift fra internett ……. Eleven kan gjenkjenne blåseintrumenter i korpsmusikk og forklare ………… Jeg kan forklare og vise en medelev hvordan Tidemand og Gude brukte lys og skygge i maleriene sine…..

9 Gode læringsmål Eleven kan lage og vise fram en dramatisering om høytider i Norge (RLE/norsk/engelsk/fremmedspråk/musikk/mat&helse) Jeg kan lage og framføre en powerpoint- presentasjon om London (norsk, engelsk/samfunnsfag/musikk) Eleven kan sammen med andre planlegge, lage og framføre en dans med egenproduserte kostymer i en forestilling (kroppsøving, musikk, kunst og håndverk)

10 MUSIKK (2. trinn) Målet for opplæringen er at eleven skal kunne delta i leker med et variert repertoar av sanger, rim, regler, sangleker og danser Hva kan være læringsmål? Hva kan vurderes her?

11 MUSIKK (4. trinn) Målet for opplæringen er at eleven skal kunne komponere melodier og lydillustrasjoner til tekster og lage egne tekster til musikk. Hva kan være læringsmål? Hva kan vurderes her?

12 MUSIKK (7. trinn) Målet for opplæringen er at eleven skal kunne diskutere særtrekk ved kunstmusikk, norsk og samisk folkemusikk, folkemusikk fra andre land og rytmisk musikk Hva kan være læringsmål?

13 MUSIKK (10. trinn) Målet for opplæringen er at eleven skal kunne øve inn og framføre et repertoar av musikk og dans fra ulike sjangere med vekt på rytmisk musikk OG bruke relevante faglige begreper i presentasjon av et arbeid med selvvalgt musikk Hva kan være læringsmål? Hva kan vurderes her?

14 MAT OG HELSE (4. trinn) Målet for opplæringen er at eleven skal kunne lage trygg mat Hva kan være læringsmål? Hva kan vurderes her?

15 MAT OG HELSE (7. trinn) Målet for opplæringen er at eleven skal kunne utvikle, lage og presentere eit produkt Hva kan være læringsmål? Hva kan vurderes her?

16 MAT OG HELSE (10. trinn) Målet for opplæringen er at eleven skal kunne gi døme på korleis kjøkkenreiskapar, tillagingsmåtar eller matvanar har endra seg over tid eller flytta seg geografisk, og forklare korleis det har verka inn på livet til folk. Hva kan være læringsmål? Hva kan vurderes her?

17 KUNST OG HÅNDVERK (2. trinn) Målet for opplæringen er at eleven skal kunne lage enkle gjenstander og former i papir og tekstil gjennom å rive, klippe, lime, tvinne og flette Hva kan være læringsmål? Hva kan vurderes her?

18 KUNST OG HÅNDVERK (4. trinn) Målet for opplæringen er at eleven skal kunne visualisere og formidle egne inntrykk i ulike teknikker og materialer Hva kan være læringsmål? Hva kan vurderes her?

19 KUNST OG HÅNDVERK (7. trinn) Målet for opplæringen er at eleven skal kunne gjøre rede for hvordan sentrale kunstnere i nasjonalromantikken, renessansen, impresjonismen og ekspresjonismen på ulike måter har satt spor etter seg Hva kan være læringsmål? Hva kan vurderes her?

20 KUNST OG HÅNDVERK (10. trinn) Målet for opplæringen er at eleven skal kunne vurdere funksjonell innredning av rom, stil og smak og visualisere egne løsninger Hva kan være læringsmål? Hva kan vurderes her?

21 KROPPSØVING (4. trinn) Målet for opplæringen er at eleven skal kunne utforske og leike med ulike rytmar og uttrykkje dei med rørsler. Hva kan være læringsmål? Hva kan vurderes her?

22 KROPPSØVING (7. trinn) Målet for opplæringen er at eleven skal kunne planleggje og gjennomføre friluftsaktivitetar og praktisere trygg ferdsel under varierte vêrforhold Hva kan være læringsmål? Hva kan vurderes her?

23 KROPPSØVING (10. trinn) Målet for opplæringen er at eleven skal kunne nytte ulike treningsformer med utgangspunkt i kjende aktivitetar Hva kan være læringsmål? Hva kan vurderes her?

24 Kriterier Vi kan også utarbeide noen sentrale kriterier, og for hvert kriterium utarbeider vi kjennetegn på måloppnåelse Eksempel på kriterium: bruk av manus ved framføringer LavMiddelsHøy Kan lese fra manusKan snakke ved hjelp av nøkkelsetninger og støtteord Kan snakke fritt og uavhengig av manuskript

25 Vi formulerer kriterier Eksempler på kriterier -

26 Lav:Gjengi, gjenta, angi, definer, beskriv, referere, navngi, list opp, strek under, hva, hvor, hvilke, hvem, etc Middels Forklar/fortell med egne ord, gjør rede for, hva menes med…, påvis, fortolk, vis, formuler, angi, oversett, løs, velg, bruk, konstruer, finn, beregn, anvend, registrer, organiser, demonstrer, gjør greie for hvordan, etc. Høy:Analyser, finn ut, velg ut, skill ut, undersøk, klassifiser, identifiser, sammenlikn, planlegg, oppsummer, dokumenter, formuler regler, trekk slutninger, bedøm, vurder, drøft, diskuter, avgjør, treff beslutninger, sammenlikn verdi, skill mellom, godta - forkast, kritiser, etc. Eksempler på styringsverb for formulering av kjennetegn på måloppnåelse

27 27 Gradering av kjennetegn KriteriumLavMiddelsHøy

28 Oppgave Tenk på et undervisningsopplegg du nettopp har gjennomført, eller skal i gang med i et fag. Skrive en eller flere kommentarer til hvert punkt. (vedlegg 1) 28

29 29 Underveisvurdering Hvordan gi gode tilbakemeldinger i et undervisningsforløp?

30 30 Vurdering: Når, hva og hvordan gi tilbakemelding? Underveis- vurdering gitt etter Virkning på elevenes læring Hva vurderer vi?Hvordan gir vi vår tilbakemelding? et langt tidsromLiten påvirkning Elevens utvikling over lang tid i forhold til kompetansemål, læringsmål og sentrale kjennetegn. Vi vurderer sentrale elementer og mål i faget. Elevenes måloppnåelse viser seg i arbeider knyttet til for eksempel fagdager, tentamen, omfattende prøver – muntlig og skriftlig, store tema/prosjektarbeid. Halvårsvurdering – skriftlig og/eller muntlig Karakterer Elevsamtale Foreldresamtale et mellomlangt tidsrom Noe påvirkningElevens utvikling over noe tid (2-6 uker) i forhold til læringsmål og kjennetegn. Vi vurderer ulike elementer i faget innenfor et tema eller et noe avgrenset område. Elevenes måloppnåelse viser seg i arbeider knyttet til for eksempel skriftlige innleveringer, skriftlige prøver, muntlige framføringer, samt i aktiviteter og konkrete produkter. Skriftlige tilbakemeldinger Muntlig tilbakemeldinger individuelt og/eller i gruppe et kort tidsrom (dag for dag, time for time) Størst påvirkning Elevens daglige arbeid med læringsmål og kjennetegn. Vi vurderer de enkelte elementene i faget hver for seg. Elevenes måloppnåelse viser seg i arbeider knyttet til blant annet konkrete oppgaver, aktiviteter og små tester. Den daglige samtalen med elevene Knyttet til observasjon

31 31 De jevnlige dialogene (faglærer) Vi samtaler om i hvilken grad: eleven har fokus på hva han får til målet og arbeidet gir eleven faglige utfordringer eleven trenger veiledning fra lærer eleven ser hvordan han/hun må arbeide for å nå ”neste trinn” eleven klarer å vurdere sin egen læring underveis i undervisningsforløpet og på slutten av undervisningsforløpet Samtalene foregår i den enkelte økt/time. Samtalene kan fungere som dokumentasjon av underveisvurdering og egenvurdering hvis den knyttes til kompetansemål og måloppnåelse.

32 4 nivåer tilbakemeldinger Selvregulering Strateginivå Oppgavenivå Ros til personen Hva gjør vi? Hva kan vi gjøre enda bedre?

33 Den jevnlige samtalen -i starten -underveis -til slutt i et undervisningsforløp (vedlegg 2) Hvordan kan du bruke disse spørsmålene systematisk i egen undervisning?

34 ”If you tell me, I will forget, If you teach me, I will remember, If you involve me, I will learn” Benjamin Franklin Egenvurdering og elevmedvirkning

35 Hvordan få til egenvurdering Logg og mappe Ved hjelp av ulike skjemaer: Bevare – forbedre To stjerner og et ønske Trafikklys Refleksjonskort 3-2-1 reglen Blinken Kameratvurdering Time-out Tommelen opp Noe jeg likte, noe jeg lurer på, forslag til forbedring Er det noe av dette du gjør? Er det noe du ønsker å gjøre?

36 36 Elevmedvirkning – hvordan få det til i praksis Læreren 1 Bestemmer tema/emne 2 Finner relevante kompetansemål 3 Lager forslag til læringsmål og kjennetegn på måloppnåelse 4 Formulerer noen oppgaver og forslag til hvordan elevene kan arbeide for å nå målet/målene Elevene 5 Diskuterer læringsmål, oppgaver og arbeidsmåter 6 Kommer med egne forslag til kjennetegn på måloppnåelse 7 Velger kjennetegn/mål tilpasset sitt nivå 8 Velger arbeidsmåter 9 Vurderer eget arbeid underveis 10 Vurderer eget arbeid ved slutten av undervisningsforløpet Er det noe av dette du gjør? Er det noe du ønsker å gjøre?

37 Oppgave Lag et undervisningsforløp i ett av fagene dine. (vedlegg 3)

38 God undervisning kjennetegnes av: 1.Lærere som har høye forventninger til elevenes prestasjoner 2.Et klima der det er lov å gjøre feil og viktig å lære av feil 3.Elever som er aktive deltakere i eget læringsarbeid og som kan vurdere eget arbeid 4.Overvåking og kontroll av elevenes prestasjoner 5.Tilbakemeldinger som er preget av anerkjennelse og med blikket rettet framover (Hattie 2009) 38

39 39 Lærers tilbake- og forovermelding Jeg vet hva eleven kan Jeg vet hva eleven skal lære Jeg vet hvordan eleven lærer best = Jeg vet hva jeg skal gjøre for at eleven lærer mer

40 40 Kilder I tillegg til læreplanen, lover og forskrifter: Black and Wiliam: Assessment and classroom learning (1998) Høigaard mf: Veiledningssamtaler med elever (2001) T Nordahl: Eleven som aktør (2002) D Wiliam: When is assessment learning oriented? (2008) Hattie: Visible Learning (2009) Gustafson og Sevje: Underveisvurdering og kjennetegn på måloppnåelse (2010)