Hva kan kompetansemiljøene tilby kommunene -en tjeneste for tjenestene. Kaja Kierulf, Asker kommune Trond Ljøkjell, KoRus Midt-Norge.

Presentasjon om: "Hva kan kompetansemiljøene tilby kommunene -en tjeneste for tjenestene. Kaja Kierulf, Asker kommune Trond Ljøkjell, KoRus Midt-Norge."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hva kan kompetansemiljøene tilby kommunene -en tjeneste for tjenestene. Kaja Kierulf, Asker kommune Trond Ljøkjell, KoRus Midt-Norge.

2 Disposisjon: Kompetanse- og kvalitetsutvalget: - bakgrunn og mandat Kompetansesentrene: - samfunnsoppdrag og målgrupper Kommunens behov: - oversikt og utfordringsbilde Beveggrunnen for arbeidet: - det overordna folkehelseperspektivet Hvordan møter kompetansesentrene tjenestenes behov: - en tjeneste for tjenestene? Innspill til mer samordning og effektivt samarbeid nasjonalt, regionalt og lokalt.

3 3

4

5 Kompetansesentrene TjenesteneUtsatte barn og unge 5 Peke på systemer og strukturerer for understøttelse av en kvalitets- og praksisutvikling i tjenestene

6 Kompetansesentrenes felles samfunnsoppdrag: > Være en tjeneste for tjenesten > Identifisere og styrke kunnskapen og kompetansen innen eget fag- og arbeidsområde > Bidra aktivt til samhandling og effektiv ressursutnyttelse på regionalt og nasjonalt nivå > Understøtte kvalitetsutvikling og innovasjon i tjenestene > Være en brobygger mellom forskning og praksis –bidra til å implementere kunnskapsbaserte beslutninger og tiltak i tjenestene > Ha kontakt med relevante faginstanser, forsknings- og undervisningsmiljø, universiteter og høyskoler og internasjonale samarbeidspartnere

7 Målgrupper for sentrenes virksomhet: Primærmålgruppe: > Helse-, omsorgs- og velferdstjenestene > Andre kommunale og statlige tjenester > Ansvarlige tjenesteutøvere og beslutningstagere i først- og andrelinje og offentlig forvaltning (direktoratene, departementene osv.) Sekundærmålgruppe: > Befolkningen > Bruker/pasientorganisasjoner > Media

8 Hva er problemet ? Rapport fra brukerne (Sitter 2008): > Fornøyde med enkelttjenester > Misfornøyde med samhandling, informasjonsutvekslingen ansvarsavklaringer Rapport fra tjenesten (Andersson og Steihaug 2008): > For få møtepunkter > Uenighet om tiltak > Ansvarsforskyvning for barn og unge med psykiske problemer Tilsynsrapporten (Helsetilsynet 5/2009/): > Det er stor risiko for at barn og unge med sammensatte behov fanges opp for sent

9 9 Sektoriseringsutfordringen nasjonalt Tanker? Det er PPT det! Jeg er redd. Det er BUP! Mobba? Er ikke det KD? Jeg er adferdsforstyrra. Det er BUFetat! Jeg er barnevern og BLID! Jeg går i barnehagen, det er Udir! 9

10 Kommunale ledere trenger hjelp til: > Kunnskapsdeling og kompetanseheving > Tiltaks- og tjenesteutvikling > Forsking og evaluering > Som har betydning for barn og unges oppvekstvilkår

11 Kunnskapsdeling og kompetanseheving > Skreddersy helhetlige kompetanseløft med utgangspunkt i eksisterende rammer og tilgjengelige ressurser kommunalt > Dybdelæring på tvers av tjenester > Kunnskapsdeling som sikrer læringsprosesser og endring av praksis > Enkel og gratis tilgang til forskningsbasert, oppdatert kunnskap samt verktøy. Må foregå lokalt.

12 Kunnskapsdeling og kompetanseheving > Implementeringskunnskap > Forutsetter konkret samarbeid mellom kommunale ledere og kompetansesentrene

13 Hvordan møter kompetansesentrene tjenestenes behov?

14

15

16 Kunnskapsdeling og kompetanseheving > Tilby kompetanseprogram som tilpasses behovet i tjenesten og som samtidig inneholder sentral kunnskap på aktuelt område (nasjonale veiledere, retningslinjer mm) > Utvikle/ sette sammen kompetanseprogram tilpasset kommunens/ tjenestens/ regionens behov. > Gjennomføringsform drøftes med og tilpasses kommunene, evt. i et interkommunalt samarbeid/ regionvis > Prioritere kompetanseprogram på tvers av sektorer og tjenestenettverk. > Prioritere kompetanseprogram som har et formål og som inkl. refleksjon og egenaktivitet.

17 Kunnskapsdeling og kompetanseheving > Implementeringskunnskap – kompetanseheving i sammenheng med anvendelse av ny kunnskap og/eller praksisendring > Evt. enkeltkurs, med utgangspunkt i det fagområdet ulike kompetansesenter har særskilt ansvar for å ivareta. (dypdekunnskap) > Kompetanseheving i forebyggingsperspektiv og tjenesteutviklingsperspektiv

18 Tiltaks- og tjenesteutvikling > Støtte til nødvendige omstillingsprosesser og tjenesteutvikling. Innovasjonsarbeid > Tilpasse tilbudet til det flerkulturelle Norge > Se 1. og 2. linjetjenesten som samhandlingsaktører > Tydeligere anbefalinger på effektive tiltak ved tidlig innsats, et mylder av anbefalinger. (EPDS, ASQ, ASQSE, MI, ICDP, PMTO, Tras, Cos, PFS, DUÅ, PALS, BTI, TIBIR….). Lite sammenheng mellom de ulike satsningene.

19 Tiltaks- og tjenesteutvikling > Integrere kompetanseutvikling og tjenesteutvikling, på tvers av sektorer og for hele tjenestenettverk. > Ta i bruk adekvate verktøy / metoder ( struktur, prosess og resultat) Eks. GAP-analyse, fokusgruppeintervju, handlingsorientert forskning / aksjonsforskning. > Samhandling – eget kunnskaps- og kompetansefelt > «Ledelse av mellomrom»

20 Forskning og evaluering > Finne gode måleparametere som sier noe om kvaliteten og effekten på sikt. > Systematisere utfordringsbildet for og kunne jobbe strategisk med utviklingen av egne tjenester og foreta nødvendige prioriteringer på tvers av sektorer og tjenester. > Praksisnær forskning som følges opp og evalueres > Bygge bro mellom kunnskapssentrene og tjenesten - sammen om forskning, utvikling og evaluering av tjenestene. Partnerskapstenkning. > Samarbeid mellom kompetansesentrene og høyskoler- og universiteter om videreutdanning og forskning

21 Forskning og evaluering > Utviklingsarbeid: Bidra til utvikling av gode måleparametere: indikatorer for kvalitet og effekt på sikt – struktur, prosess og resultat. > Utfordringsbilde: Supplere med erfaringer og kunnskap fra tilsvarende arbeid i andre kommuner og regioner. > Belyse problemstillinger og dilemmaer: Ulike prioriteringer ledere står overfor ved vurdering omkring mulig effekt av ulike tiltak. > Representere et «utenfra-blikk»: Kjenner utfordringsbilde og som kan bidra med kunnskap og erfaringer, råd og anbefalinger.

22 Forskning og evaluering > Inngå i et partnerskap med kommunene / tjenestene. > Ikke bestiller/ utfører - modell Lære av hverandre og lære i samarbeid. Inkludere høyskoler og universitet i partnerskapet Inkludere FM og Fylkeskommune og evt. andre > Praksisnær forskning – utvikle mer kompetanse > Tjenester/ kommune – kompetansesentra – høyskoler/ universitet: -tydeliggjøre ulike oppgaver / roller -hente ut gevinst innenfor kunnskaps –og kompetanse- utvikling, utviklingsarbeid og forskning som har betydning for barn og unge -bygge flere opplæringsprogram inn som moduler i masterstudium ( et eks.)

23

24 Samordning og samarbeid – noen innspill > På nasjonalt nivå > -mellom departement og direktorat > -i helsedirektoratet > -mellom ulike instanser (Folkehelseinstituttet, Kunnskapssenteret, ulike forskningsinstitutter etc.) > Regionalt nivå: - mellom kompetansesentra - kompetansesentra og andre regionale kunnskapsinstanser (høyskoler, spesialisthelsetjeneste, statped - - - ?) > Mellom regionalt og nasjonalt nivå: - nasjonale og regionale kompetansesentra/- tjenester > Bruke hverandres kunnskap og kompetanse bedre

25

26 > Fra tiltakskjede til nettverk Partnerskap