Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kommunereform – og småkommunens fordelar Nils Aarsæther Professor i Samfunnsplanlegging Universitetet i Tromsø Norges Arktiske Universitet.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kommunereform – og småkommunens fordelar Nils Aarsæther Professor i Samfunnsplanlegging Universitetet i Tromsø Norges Arktiske Universitet."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kommunereform – og småkommunens fordelar Nils Aarsæther Professor i Samfunnsplanlegging Universitetet i Tromsø Norges Arktiske Universitet

2 Litt om grunnlaget for innlegget Nils Aarsæther er dr. philos. (sosiolog og statsvitar), prof. i samfunnsplanlegging ved UiT Aktiv i kommunalforsking ved UiT sidan 1974, for tida på kommunal ledelse, evaluering av plan- og bygningslova. Dr.grad (1986) på budsjettarbeidet i to Nord- Tromskommunar (kommune C og D) Aktuelle bøker: Innovative kommuner (Ringholm, Teigen & Aarsæther 2013), Lokalpolitisk lederskap i Norden (Aarsæther & Mikalsen 2015), Creative Approaches in Planning & Local Development Kommunerefor m og Nord- Troms 2016

3 Korfor har vi kommunar? Folk lokalt har gode forutsetningar for å finne gode løysingar Alle skal kunne delta i samfunnsstyringa Fordelar i å styre på tvers Gangbare prinsipp frå 1837 av Samfunnet er totalt snudd opp-ned sidan den gongen. Storbyvekst, utdanning, olje, laks Men kommunane stabiliserer viktige verdiar Med ein utruleg omstillingsdyktighet Kommunerefor m og Nord- Troms 2016

4 Det særeigne ved kommunar er det forska på Stor norsk forskingstradisjon, internasjonalt kjent Stein Rokkan (1920 – 1979) internasjonal pioner som viste styrken i sentrum-periferi-dimensjonen Vidareført gjennom gjennom norsk og nordisk kommunalforsking – ikkje minst ved UiT Frå Kjellberg (1965): «Politisk lederskap i en utkantkommune» (altså Karlsøy) Til «Size & Local Democracy» (2014) (Norge, Danmark, Sveits, Nederland) (Ein kunnskap som nærast har stått i vegen for dagens reform av typen «stort er godt»)

5 Big is beautiful? Small is beautiful? Organisasjonsforskinga: Ingen klare svar, generelt, men Økende størrelse: Sterkare spesialisering, økt avstand, fleire nivå, mindre personleg kontakt, meir regelstyring, økt administrasjon, reduserte påvirkningsmuligheter, økte transaksjonskostnader. (Øgård 2016) For demokratiet sin kvalitet er småskala ein fordel Gjeld nasjonalt (små land) Gjeld lokalt (små kommunar)

6 1. Kommunar = opplæring av befolkninga i folkestyre x? Litt av poenget med kommunar er demokratiet – at alle kan delta i styringa Men for å drive tjenester må vi ha fagfolk. Men fagfolk kan ikkje, som fagfolk, seie noko om korleis vi bør fordele innsats mellom ulike område. Til det brukar vi «amatørar» med lokalkunnskap. Folkevalde i kommunestyra. Litt av ei samfunnseksperiment… Men det går bra. Kommunar (=amatørar) tar over meir og meir av fellesskapet sine stadig meir (fag)krevande oppgåver. Og det finst reiskapar. Plan, budsjett. Men først og fremst erfaringsbasert læring Kommunerefor m og Nord- Troms 2016

7 2. Kommunar er ideelt for eit land som Norge. Distriktsargumentet Fangar opp våre enorme lokale variasjonar. Storbykommunar, småbykommunar, industrikommunar, landbruksområde, fiskerikommunar, knutepunktkommunar, øykommunar, reindriftskommunar, same/kvæn- kommunar, fjellkommunar, hyttekommunar, grensekommunar, forsvarskommunar, kraftkommunar, nynorskkommunar, økokommunar, innvandrarkommunar… Kommunesystemet fleksibelt når det er finmaska Og så lenge folk flest kan ha oversyn lokalt, og dermed noko å bidra med i samfunnsstyinga. Kommunerefor m og Nord- Troms 2016

8 Har kommunestrukturen betydning for bosetting? Ein finmaska kommunestruktur har sannsynlegvis bremsa befolkningsnedgangen i distrikts-Norge Vanskeleg å måle effekten av tap av kommunestatus når det gjeld befolkningsutviklinga i eit område, men gjennomgåande negativ (f.eks. Ullsfjord)

9 3. Synleg Synleg i statistikken! Tap av kommunestatus= tap av synlegheit. Oppdaterte befolkningstal kjem frå SSB kvart kvartal -blir ofte kommentert i lokal/regionalmedia Befolkningstal, særleg utviklinga i fødslar og flytting: Viktige indikatorar på både næringslivstilstand og bo-attraktivitet Grunnlag også for tiltak, planlegging og prioriteringar – også nasjonalt (Kvænangen for 70 år sidan!)

10 (4) Gode tenester i små kommunar Gode grunnleggande tenester Befolkninga opplever tenestetilbodet som betre, samanlikna med større kommunar, spesielt for barn og eldre Med eit lågare utdanningsnivå hos personalet - kompensert for ved stabilitet og lokalkunnskap hos personalet Oppøving av ein særeigen kompetanse i mindre kommunar: (1) Lettare å sjå «heile mennesket» og å (2) samarbeide på tvers av sektor/faggrenser

11 Fordelar ved kommunestatus (5) Gode vilkår for politisk deltaking og innverknad. (Dei ) Færre bak kvar kommunestyrerepresentant Mange kan rekne med å hamne i kommunestyret, før eller seinare (nasjonalt: 12% vil!) Gir ei politisk opplyst befolkning (opplysning handlar også om å møte seg sjøl i døra) Lett å organisere aksjonar når det trengs. Kystopprør fronta av ordførarar og tangrota. (25% av befolkninga i fakkeltog for å sikre Gelius som prest i Ibestad, Troms)

12 (6) Talspersonen – dei 428 Ordføraren i ei nøkkelrolle Ordføraren som heiltids, folkevald forsvarar av sitt lokalsamfunn I eit krevande samspel med administrasjonen – og partilaget Med kontaktar oppover i det administrative systemet Med kontaktar oppover i det politiske systemet Leiar, meklar og inspirator lokalt Fjernar vi 200 slike, vil det merkast…

13 (7) Utviklingsarbeidet Effektivt for lokal næringsutvikling Ordførarinnsats for lokalt næringsliv: Døropnar Kommunale næringsfond gir såkorn Smådriftsfordel: Følge opp småbedrifter enkeltvis Friheit til å organisere utviklingsarbeidet ut frå lokale behov

14 (8) Lokalmiljøet Lokalsamfunnsutvikling Små forhold gir samarbeid kommune – sivilsamfunn (kulturområdet, folkehelse osv.) Mobilisering av frivillighet – ofte på grunnlag av patriotisme og (etablert, gjenfunne eller nyskapt) identitet Kulturskoleeksperimentet. Biblioteket.

15 (9) Kompetansetilførsel Kompetansestillingar i sentraladministrasjonen Leiande fagstillingar på tenesteområda Vesentleg for å kunne tilby velutdanna ungdom jobb i distrikts-Norge

16 Fordelar ved kommunestatus (10) Jobbar Størrelse og bredde i lokal arbeidsmarknad Stort antal jobbar i kommunal sektor Plattform for småskala næringsliv (yrkeskombinasjon offentleg sektor/ reiseliv) Stor betydning for likestilling – i tradisjonelt mannsdominerte arbeidsmarknader Stor betydning for bosetting av innvandrarar over heile landet – gode vilkår for integrering

17 (11) Territoriell kompetanse Utvikling av ein spesiell, ikkje spesialisert, kompetanse Småskala-forhold gir opning for tverrfagleg samarbeid Småskala-forhold bringer utøvar tett på brukaren Ser den enkelte i ein breiare livssamanheng Vesentleg å få formidla verdien av erfarings- og stedsbasert kompetanse, og at den supplerer spesialist-kompetanse

18 12 fordelar – men også nokre ulemper Risiko 1: Eit politisk system dominert av slekt og bekjentskap? Risiko 2: Nullsum-spel, kommune mot kommune i næringspolitikken? Risiko 3: Rekruttering av spesialist-kompetanse kan gi gjennomtrekk ved små forhold Risiko 4: Svekka økonomi ved nasjonal politikk med mindre vekt på periferien Men angrefrist: Ingen problem å slutte seg til ein større kommune, om det framstår som ei betre løysing

19 Forsking på kommunane: Kommunal innovasjon Fem undersøkingar bekreftar at nyskaping blir meir vanleg: nordiske utkantkommunar sine innovasjonar (NordRegio). Vi fann 317, 62 av dei følgd opp. 2. Kommunen som samfunnsutviklar (KRD- prosjekt, NORUT 2009). 3. Kommunar sitt innovasjonsarbeid (KS-finansiert 2010) 4. Studiane oppsummert i «Innovative kommuner» (Ringholm m.fl. red. 2013)

20 Funn frå innovasjonsstudiane: Kommunane involverte i mellom 10 og 25 innovasjonar over ein tiårsperiode Ingen forskjell mellom større og mindre kommunar i omfanget av innovasjonsarbeidet Kommunalt samarbeid i næringsinnovasjonar og i offentleg sektor-innovasjon mest vanleg Men også kommunalt samarbeid for Sivilsamfunnsinnvasjonar: Nye festivalar!

21 Bak innovasjonsprosessane finn vi typisk... Samfunnsentreprenørskap Evne til å gå på tvers av sektorgrenser, offenteg/privat/frivillig og styringsnivå, bransjar Særeigen spreiing av vellykka innovasjonar skjer både horisontalt og nedanfrå og opp

22 Vi snakkar her om 232 ordførarar i småkommunar kommunestyremedlemmar Ca små og mellomstore bedrifter som desse kommunane samhandlar med Hjelper det? Ja. Sidan 2009 har befolkningsutviklinga i meir enn 100 norske småkommunar gått frå nedgang til stabilitet.

23 Og stabilt busettingsmønster er bra for Norge Bra for Oslo – og Tromsø (boligmarkedet) Bra for høsting av naturressursar (fisk osv.) Bra for oppvekstmiljøa (lite stressa kvardag) Bra for dei eldre – betre omsorg Bra for reiselivsnæringa Bra for beredskapen Bra for arbeidsmarkedet Bra for samfunnssolidariteten (førstegangsjobberfaringane)

24 Nord-Troms! Nordreisa: Sentrumsfunksjonar, flyplass, helse Skjervøy: Fiskeri, oppdrett Kåfjord: Samïsk mobilisering reiseliv Kvænangen: «Frontier» - fjordutvikling


Laste ned ppt "Kommunereform – og småkommunens fordelar Nils Aarsæther Professor i Samfunnsplanlegging Universitetet i Tromsø Norges Arktiske Universitet."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google