Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Hvorfor Techfest 16. februar 2006 Av prosjektleder og cand.scient Knut Yrvin 16. feb. 2006 Lysark kun til fri kopiering. Krediter opphavsperson ved bruk.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Hvorfor Techfest 16. februar 2006 Av prosjektleder og cand.scient Knut Yrvin 16. feb. 2006 Lysark kun til fri kopiering. Krediter opphavsperson ved bruk."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hvorfor Techfest 16. februar 2006 Av prosjektleder og cand.scient Knut Yrvin 16. feb Lysark kun til fri kopiering. Krediter opphavsperson ved bruk også kjent som Debian-edu...

2 De økonomiske realiteter

3 Mange rektorer er i ferd med å måtte velge mellom maskiner og mennesker. For de fleste skolene er det snakk om utgifter som tilsvarer én eller to lærestillinger,...

4 Store forskjeller ● 4 ansatte og 2 lærlinger som drifter 500 PC-er i Nittedal kommune. Over kroner i årlig drift pr PC ● Sykehuset i Akershus betalte kr årlig for drift av standard kontor-PC (2001) ● 500 PC-er på 10 skoler i Nittedal. ½ stilling til drift og ½ stilling til IT-veilder. IKT-kontaken på hver skole har 2 timer i uka til «brukerstøtte». Totalt 1,6 stilling til drift ● Under 2000 kroner i årlig driftskostnad pr. PC på skolene i Nittedal. Pluss rundt 1000 kroner til datanett og maskinvare (over 5 år). Administrasjonen bruker 5-10 ganger mer til IKT

5 Teknologi og driftskostnader

6 Halvtykk klient? ● Nyere gjenbrukte maskiner PC ( MHz) med 256 MB minne, liten harddisk. ● Klienten kjører også video, Java og Flash-spill. ● Like lite administrasjon som tynnklient Programmene kjører lokalt, administreres sentralt

7 Sentralisert drift med Skolelinux ● Full støtte for multimedia- program som nettbasert eksamen på tynnklienter ● Kjører tynnklienter (u/harddisk), halvtykke klienter (m/harddisk), bærbare PC-er, og arbeidsstasjoner ● Reduserte krav til båndbredde til skolen. Full utnyttelse av gjenbrukte maskiner Enkel struktur for kjøring av brukerprogram ~ kr i årlig driftskostnad pr arbeidsplass (IKT-ansvarlig på skolen også regnet inn. Maskinvare og datanett ikke med) TK 1 x Fil-/ TK-tjener ASHK AS Sentrale tjenester e-post, Fronter osv. 1-8 Mbit/s til og fra Gjerne > 100 arbeidsplasser TK = Tynnklient HK = Halvtykk klient AS = Arbeidsstasjon (Tykk klient)

8 Tjenere, båndbredde og klienter 3 skoler, 400 elever og lærere og 150 maskiner på hver skole. *Fordel at bare 30% av elevene bruker tynnklienter samtidig

9 Antallet tjenermaskiner 5 skoler. 90 klientmaskiner og 450 elever og lærere på hver skole. * FreeNX eller Citrix sentralt mangler støtte til medierike program

10 Markedspris Tiden til IKT-kontakt på hver skole er ikke tatt med. Kostnader til datanettet er ikke regnet inn.

11 Erfaringer

12 Hva andre sier at Skolelinux er: «Skolelinux har tatt handlingsplanen for IKT i skolen på alvor og laget et helhetlig produkt som er tilpasset skolehverdagen og de ressursene skolen har». Statskonsult 2003:24 s28 «Takket være Skolelinux finnes det en spesialsydd Linux-distribusjon for skolene som er enkel å installere, oppdatere og drifte». Teleplan,oktober 2003 s 24 «Mer Linux i skoleverket kan bidra til at norske skolebarn blir mer fleksible, innovative og kompetente databrukere». Teknologirådet, februar 2004

13 Skolelinux i hele Norge

14 Skolelinux i hele verden ● I Tyskland, Namibia, Uganda, Hawaii osv... ● SAMSON 3 – forenklet driftsopplegg for høgskoler og universitet med sentral driftstøtte fra UNINETT – fortsettelse av forskningsnettet som ble etablert i 1992 ● Debian-baserte LinEx i Spania – installasjoner på skolene i Extremedura – PC-er i offentlig og privat sektor

15 Hvem står bak?

16 Hvem står bak Skolelinux Stiftelsen SLX Debian Labs ● Del av Debian miljøet ● 3 årsverk Medlemsorganisasjon ● Eget styre ● 130 aktive utviklere ● 30 overaktive utviklere ● 15 oversettere

17 Spørsmål?

18 Situasjonen i Nittedal våren bruktmaskiner i gave fra et offentlig foretak stod ubrukt. Skolen hadde ikke råd til «standard» programvare med lisenskostnader (til Microsoft). Planen var å standardisere på Windows 98 til Etter utprøving av Skolelinux i 2002 ble det besluttet å gå for Skolelinux i hele kommunen. Mest av alt for å kunne gjennomføre IKT-basert eksamen. Kjører Skolelinux på 10 av 10 skoler Kilde:


Laste ned ppt "Hvorfor Techfest 16. februar 2006 Av prosjektleder og cand.scient Knut Yrvin 16. feb. 2006 Lysark kun til fri kopiering. Krediter opphavsperson ved bruk."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google