Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Økologisk tilstand – samlet belastning – sumvirkninger Hvordan kan vi måle påvirkningen på naturmangfoldet?

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Økologisk tilstand – samlet belastning – sumvirkninger Hvordan kan vi måle påvirkningen på naturmangfoldet?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Økologisk tilstand – samlet belastning – sumvirkninger Hvordan kan vi måle påvirkningen på naturmangfoldet?

2 www.nina.no Anthropocen – en ny geologisk tidsalder

3 www.nina.no Overskridelse av planetens grenser Steffen et al. 2015 Science 347

4 www.nina.no Betydelig påvirkning på naturen også i Norge 2100 Ca 15 000 nye kjemiske stoffer registreres pr dag

5 www.nina.no Store miljøendringer – hvordan svarer artene og økosystemene? Hva ved naturmangfoldet bør/kan vi måle?  Enkeltarter eller indekser basert på flere arter Forvaltningsrelevante arter Diagnostiske arter/artsindekser  Økosystemprosesser  Uttrykk for økologisk tilstand  Økosystemtjenester

6 www.nina.no Store miljøendringer – hvordan svarer artene og økosystemene? Hva ved naturmangfoldet bør/kan vi måle?  Enkeltarter eller indekser basert på flere arter  Økosystemprosesser  Uttrykk for økologisk tilstand  Økosystemtjenester Komplekse sammenhenger mellom påvirkninger og effekter på naturmangfoldet  Underliggende virkningsmekanismer  Dose-respons-sammenhenger  Tålegrenser og terskelverdier  Samlet belastning og sumvirkninger

7 www.nina.no ‘Nytt’ begrep i naturforvaltningen: Økologisk tilstand Omfatter struktur (arter, utforming), funksjon, produktivitet, nedbryting etc  Men ikke gitt at alt kan måles Angis for en naturtypes lokaliteter Knytter seg til avvik fra naturtilstanden pga effekt av påvirkningsfaktorer Skal brukes i forvaltning  Må spesifisere forvaltningsmål: hva er «god nok» tilstand?  På relevant forvaltningsnivå: forekomst, kommune, nasjonalt?  Må kunne brukes til å veilede relevante tiltak Kunnskap om sammenheng påvirkning – tilstand

8 www.nina.no Eksempel skog: hva karakteriserer økologisk tilstand? Prosesser  Primærproduksjon  Nedbryting  Næringssirkulasjon N, C kretsløp Vannsirkulasjon Struktur  Død ved mengde/kvalitet  Gamle/store trær  Andel gammel skog  Treslagsfordeling  Verdifulle treslag  Funksjonelle grupper Trofiske nivåer, nedbrytere, mykorrhiza Forstyrrelser på ulik skala  suksesjon

9 www.nina.no Lite kunnskap om virkningsmekanismer og dose-respons-forhold Noe kunnskap om effekter av  forsuring og eutrofiering i akvatiske økosystemer  miljøgifter på utvalgte arter  klimaendringer på utvalgte arter Svak kunnskap om effekter av arealbruk/endringer  arealtap, fragmentering, redusert habitatkvalitet Utfordringer  Tålegrenser med god sikkerhetsmargin  Ulike arter svarer ulikt  Direkte og indirekte effekter, via næringsnett  Forsinket respons: utdøingsgjeld  Samvirkning mellom ulike påvirkninger  Summen av mange små påvirkninger kan bli stor

10 www.nina.no Litt teori Dose-respons Tålegrenser Terskelverdier Regimeskift  Irreversible endringer? Endring i påvirkningsfaktorer: Tålegrense: føre-var Tålegrense: minimumsnivå

11 www.nina.no Habitatfragmentering: Forverrer effektene av habitat-tap Art-areal-sammenheng: 90% habitatreduksjon  50% færre arter Ofte vanskelig å skille effektene av habitat- reduksjon og habitat- fragmentering Effektene varierer mellom arter, natursystem og over tid Hvis populasjonen bare er avhengig av mengden habitat Effekten av isolasjon og for små habitatflekker

12 www.nina.no Finnes terskelverdier for arter knyttet til død ved i skog? Sammenfatning av terskelverdier for død-ved-mengde for arter i skog Dagens død-ved- mengde 12 m 3 /ha Terskel? Død-ved-mengde i boreal naturskog 60-120 m 3 /ha Kjuker i Sør-Finland: ingen truete kjuker med < 20 m 3 /ha død ved

13 www.nina.no Utdøingsgjeld kompliserer dose- respons-sammenhengen Naturskogsøyer i isolert myrlandskap vs nøkkelbiotoper nylig isolert av hogst Flest lavarter i nøkkelbiotopene Over tid vil artene her nærme seg skogsøyene i myrlandskapet Hvor lang tid det tar, vet vi lite om Myrlandskap med morenerygger med skog Utnyttet skoglandskap med nøkkelbiotoper

14 www.nina.no En art vil ha ulik respons på ulike påvirkningsfaktorer Dårlig kunnskap om dose-respons generelt, spesielt for arealbruk, inngrep Hvordan kombinere effektene av ulike påvirkninger på en gitt indikator?  Veiet gjennomsnitt  «Det verste styrer»

15 www.nina.no Ulike arter responderer forskjellig på gitt miljøfaktor – og påvirkning Forekomstsannsynlighet for ulike funksjonelle grupper med skogens bestandsalder

16 www.nina.no Mest velutviklet forståelse av tålegrenser: forurensing Redusert område med overskridelse av markvegetasjonens tålegrenser for N Men behov for ny vurdering av tålegrensene Ørretbestanders respons på forsuring: utdødde bestander i svært sure vann, ikke påvirkete bestander i nøytrale vann

17 www.nina.no Dose-respons-kurve for planteplankton ved fosforpåvirkning Mengde fosfor gir indeks- verdi for planteplankton Ulike artsgrupper har ulik fordeling for verdier av planktonindeksen Klassegrenser for økologisk tilstand fastsettes fra artsfordelingene fosforkonsentrasjon planktonindeks artsforekomster

18 www.nina.no Effekten av mange små inngrep kan bli stor – sumvirkning av småkraft Småkraftressurser i bekkekløfter for Nordland (NVE) Kan plasseres i et klimadiagram for Nordland

19 www.nina.no Antall forekomster og andel potensiell påvirkning indikerer sumvirkning Andel potensielt påvirkete bekkekløfter i ulike bioklimatiske regioner Skravert: ≤ 10 registrerte bekkekløfter Bekkekløft i områder med ≤ 10 bekkekløfter Bekkekløft i områder hvor > 20% potensielt kan bli påvirket Øvrige bekkekløfter Geografisk fordeling av fåtallige bekkekløfter og andel potensielt påvirkete bekkekløfter i ulike bioklimatiske regioner

20 www.nina.no Hvordan kan samlet effekt av påvirkningsfaktorer måles? Vanndirektivet (VD) og naturindeksen (NI)  Sammenligner med naturtilstand (=referanse)  Indikatorer måler naturmangfoldets struktur: arter, indekser etc  Indikatorer mer/mindre tett knyttet til gitte påvirkningsfaktorer  Ulike skala: NI nasjonal/regional, VD forekomst/vassdrag  Baseres dels på data/modeller, dels på ekspertvurdering GLOBIO  Sammenligner med naturtilstand (=referanse)  Indikatorer måler (noen) påvirkningsfaktorer  Indikatorer med antatt effekt på indeks for arters bestander  Skala: 1km 2 eller finere  Baseres dels på data/modeller, dels på ekspertvurdering

21 www.nina.no Naturindeksen: samlet avvik fra referansetilstanden hav

22 www.nina.no Ferskvann og terrestriske økosystemer – fordeling av effekter Følsomme indikatorers betydning for avvik fra referansetilstanden (Snittverdier for 1990, 2000, 2010, 2014)

23 www.nina.no GLOBIO viser stor påvirkning fra arealbruk, infrastruktur Sannsynlig samlet påvirkning av arealbruk, fragmentering, N, klima Usikkert mht effekt på naturmangfoldet  Tilsynelatende databasert  Mye ekspertvurdering

24 www.nina.no Oppsummering Omfattende påvirkning av menneskelig aktivitet på naturmangfoldet Vi trenger mye bedre kunnskap om  Virkningsmekanismer, dose-respons, tålegrenser  Økologisk tilstand: hva er gode indikatorer?  Samlet belastning, sumvirkning Men noe vet vi – og kunnskapen må tas i bruk!  Se påvirkninger i sammenheng og over større områder  Sette forvaltningsmål for økologisk tilstand  Tydeliggjøre miljøansvaret i alle sektorer

25 www.nina.no


Laste ned ppt "Økologisk tilstand – samlet belastning – sumvirkninger Hvordan kan vi måle påvirkningen på naturmangfoldet?"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google