Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Hva sier vannforskriften om overvåking og sektoransvar ? Jon Lasse Bratli Seminar om overvåking av vannmiljø - 9. februar 2016, Stavanger.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Hva sier vannforskriften om overvåking og sektoransvar ? Jon Lasse Bratli Seminar om overvåking av vannmiljø - 9. februar 2016, Stavanger."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hva sier vannforskriften om overvåking og sektoransvar ? Jon Lasse Bratli Seminar om overvåking av vannmiljø - 9. februar 2016, Stavanger

2 Disposisjon  3 typer overvåking – ansvar -finansiering  Vannforskrift -Tildelingsbrev og instruks  Erfaringer fra regionale overvåkingsprogrammer  Prioriteringer – konkretiseringer- representativ ov.v  Pålegg vs frivillighet  Hvordan planlegge/iverksette delprogrammer – hvor - organisering  Regionale delprogrammer vs «våre industriprogrammer»

3 Overvåking etter vannforskriften  Vannforskriften stiller omfattende krav til overvåking  Hvorfor det da?  Du må «kjenne» tilstanden til vannforekomster  Krevende biologiske, fysisk- kjemiske, hydromorfologiske og kjemiske parametre

4 Tre typer overvåkning – formål Basisovervåkning Referansetilstand - Naturtilstand Langsiktige naturlige endringer Omfattende menneskeskapte påvirkninger Tiltaksorientert overvåkning Overvåke vannforekomster der tiltak blir planlagt eller er gjennomført ProblemkartleggingOvervåking/undersøking for å avklare årsak og omfang av et miljøproblem

5 Tiltaksorientert overvåking: fokuser på mest følsomme kvalitetselement KategoriPåvirkningstypeMest følsomme kvalitetselement ElvEutrofieringNæringsstofftilstand Begroingsalger Organisk belastningBunndyr ForsuringKjemiske forsuringsparametre Bunndyr VannføringsendringFisk Vannvegetasjon

6 Vannforskriften  § 18(overvåkingsprogram): Det skal innen utgangen av 2013 foreligge tilstrekkelige programmer som gir en helhetlig overvåking av tilstanden i vannforekomstene  § 21(vannregionmyndighetens ansvar): Vannregionmyndigheten skal koordinere arbeidet med å gjennomføre oppgavene som følger av denne forskriften…  Hvilket betyr at: VRM koordinerer og sørger for at det blir utarbeidet overvåkingsprogrammer – FM som miljømyndighet utarbeider overvåkingsprogrammene

7 Sektoransvar - Vannforskriften  § 22: Sektormyndigheter, fylkeskommuner og kommuner har innenfor sine ansvarsområder ansvar for å utrede tiltak, samt utrede premissene for fastsettelse av miljømål  Betyr hva ?  tiltak/ikke tiltak  unntak  kunnskapsgrunnlag – overvåke egne påvirkninger eller bidra i felles overvåking  Vannområdenes rolle i overvåkingen – FM kan lene seg på (senior)prosjektledere i vannområdene, men ikke miste «grepet»

8 Bakgrunn – Basisovervåking – Miljødirektoratet har hovedansvar – Tiltaksorientert overvåking (og problemkartlegging) – FM har hovedansvar  Ting henger sammen: Karakterisering – overvåking – klassifisering - tiltak - overvåking  Kun 7% av dataene har høy pålitelighetsgrad – enda verre på miljøgifter  Finansiering: under halvparten av hva St. prp 75 skisserte (75-95 mill – mest basisovervåking) – noe mer penger etter budsjettforlik  Tiltaksorientert overvåking skal betales av påvirker– noe statlige penger – må i større grad bruke påleggshjemler (aktivt eller frivillighet)

9 Tildelingsbrev og instruks til FM (foreløpig)  Overvåking er et prioritert område for FM 2016  «Fylkesmannen skal operasjonalisere de regionale overvåkingsprogrammene etter vannforskriften, særlig myndighetspålagt overvåking»  «Etablere regionale overvåkingsprogram og ivareta oppgaver knyttet til overvåking av vannforekomster …»  «Ha en miljøfaglig samordningsrolle i prosesser knyttet til kunnskapsgrunnlaget for regionale vannforvaltningsplaner, …»  «Ved behov gi råd og veilede andre sektorer, kommuner og vannområder» LITT KRYPTISK, MEN BETYR Å LEDE ARBEIDET MED Å IVERKSETTE OMRÅDEVISE DELPROGRAMMER OG BRUKE EGNE PÅLEGGSHJEMLER

10 Regionale overvåkingsprogrammer  Utarbeidet i 2014 – var på høring sammen med planene i fjor  Løse «rammeplaner» - hva er i drift, hva er fagre ønsker?  For omfattende – alle VF i risiko - mange regioner har ikke prioritert  Ikke kostnadsberegnet – til tross for sjablongkostnader  Kun i noen grad detaljplanlagt og iverksatt – stor variasjon mellom FM

11 Overforbruk av problemkartlegging – easy way out ?  For mye fokus på problemkartlegging  Skal kun brukes i unntakstilfeller der vi ikke kjenner kildene/problemomfanget  Ingen å «henge bjella på»  Kan bli en sovepute  Tar selvkritikk på at vi lot dette gå som «tiltak»  Derfor: kjenner vi kildene/problemomfanget og blir vi ikke kvitt problemet på en stund  tiltaksorientert overvåking – gjerne spleiselag  Kartlegging av eksempelvis avløp i spredt bebyggelse er bra, men er ikke «problemkartlegging»

12 Hva skal vi prioritere? Hvilke forventninger har Miljødirektoratet?  kan ikke overvåke alt  prioriter eutrofi, vannkraft og miljøgifter  prioriter områder med størst antatt påvirkning og der det er sannsynlig at tiltak vil kunne ha effekt  Industribransjer: næringsmiddel, trebearbeidende, mineralsk, galvano  Avløp  (Oppdrett)

13 Representativ overvåking  Lik påvirkning og vanntype – geografisk nær hverandre  Innen samme vassdrag - vannstreng  Forskjellig vanskelighetsgrad: Sur nedbør – forurensning – fysiske inngrep  Hvor langt ned skal vi ?    2 500? Dvs 150 VF pr embete?  Mulig FoU-prosjekt med dose-responsmodeller, to fra FM vil delta

14 Hva er gjort fra Miljødirektoratets side ?  «Tjuvstarta» med vår storindustri i fjor  130 bedrifter fikk pålegg – 100 programmer iverksatt – noen fellesprogrammer  Strategi om å gå foran med industri – komme etter med andre sektorer, både våre og FM sine

15 Industriovervåking i Rogaland  Fra Titanina i sør til  Eramet Sauda i nord  no/kart/ no/kart/

16 Videre oppfølging i 2016  To trinns tilbakemelding – En rask tilbakemelding om tilstanden og om det er behov for videre oppfølging med tiltak. Dersom det ikke er det fastsettes neste tidspunkt for overvåking. – Tettere oppfølging av de bedriftene hvor det er dårlig tilstand (nærmere vurdering av utslippsbildet – tiltak)  Tilbakemeldingene vil bli sendt til FM for kommentarer

17 Samgang mellom regionale overvåkings- programmer og industriprogrammene  Må unngå parallelle og overlappende programmer – lite kostnadseffektivt  En del av industriprogrammene er allerede integrerte  Ulike modeller for felles organisering 1.FM organiserer et nytt progr./bygger på et eksisterende delegert industri og andre påvirkere/sektorer. Med mer eller mindre hjelp av et vannområde 2.FM organiserer et nytt progr./bygger på et eksisterende Miljødirektoratets bedrifter vil inngå 3.FM henger seg på eksisterende industriprogr. – En eller flere dominerende Miljødir-bedrifter Noen vil fortsatt være separate industri-programmer

18 Pålegg eller frivillighet?  frivillighet bør vurderes først – mer effektivt, involvering – kostnader kan spares  men pålegg der det er nødvendig – bedre sanksjonsmuligheter – kan også pålegge samarbeid/bidrag til fellesprogram (§ 51, § 11/§ 18) – husk at vannforskriften ikke er et hjemmelsgrunnlag: bruk sektorlovene

19 Tilstrebe felles programmer  Felles: – Mjøsa – Fjordene utenfor Bergen – Grenland – Sørfjorden – Nedre Glomma – Kristiansund  Foreløpig separate industriprogram som kan integreres i felles programmer – Kristiansand – Rogaland – Høyanger – Trondheimsfjorden 19

20 Basisovervåkingsprogram (nasjonal overvåking)  «Gamle» som er tilpassa vannforskriften: – Elvetilførsler, milkys, miljøgifter i store innsjøer  «Nye» vannforskriftsprogram: – Økokyst, Økofersk I-III(+ M.gift), Store innsjøer (+ M.gift), Grunnvann  Startes opp i år: – Fjordprogram (utvidelse av Økokyst)  Mangler foreløpig: – Store elver - referanseelver

21 Økokyst – Sør-Norge

22 Takk for oppmerksomheten !


Laste ned ppt "Hva sier vannforskriften om overvåking og sektoransvar ? Jon Lasse Bratli Seminar om overvåking av vannmiljø - 9. februar 2016, Stavanger."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google