Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Vanndag for nye representantskaps-/ styrerepresentanter Del I: VANN – verdens viktigste ressurs Orientering om vann- og avløpsvirksomheten vår.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Vanndag for nye representantskaps-/ styrerepresentanter Del I: VANN – verdens viktigste ressurs Orientering om vann- og avløpsvirksomheten vår."— Utskrift av presentasjonen:

1 Vanndag for nye representantskaps-/ styrerepresentanter Del I: VANN – verdens viktigste ressurs Orientering om vann- og avløpsvirksomheten vår

2 Verdens viktigste ressurs Du klarer deg ikke uten…..

3 Globalt perspektiv Rent vann og gode sanitærforhold er nå en menneskerett og en viktig del av FNs nye bærekraftsmål frem til 2030 Fortsatt 663 millioner uten tilfredsstillende vannforsyning og 2,4 mrd. personer uten tilfredsstillende sanitærforhold Globalt investeringsbehov mrd. dollar årlig Hver kr investert i vann gir 4-5 kr i økt produktivitet Store eksportmuligheter for norsk vannteknologi og vannkompetanse

4 Nasjonalt perspektiv Infrastrukturen for vann og avløp bygget gradvis ut siden 1850 Gjenanskaffelsesverdi for eksisterende anlegg er beregnet til 1053 mrd. kr Kvaliteten på norske vann- og avløpstjenester har aldri vært så god som nå Men likevel er det et investeringsbehov i vann- og avløpsanleggene på 490 mrd. kr frem til 2030

5 Infrastrukturen for vann og avløp

6 Vannbransjen – mange aktører Alle kommunene Ca. 30 kommunalt eide selskaper og foretak (IKS, AS, KF) Rådgiverfirmaer Teknologileverandører Entreprenører Forsknings- og utdanningsinstitusjoner M.m.

7 (For) mange statlige aktører En rekke myndigheter har ulike roller på vann- og avløpsområdet De viktigste: Helse- og omsorgsdepartementet og Mattilsynet på drikkevannsområdet Klima- og miljødepartementet, Miljødirektoratet, fylkesmennene og kommunene som forurensningsmyndighet på avløpsområdet Olje- og energidepartementet og NVE for vannressurser og dammer Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Direktoratet for byggkvalitet for plan- og bygningsbestemmelsene m.m. Justis- og beredskapsdepartementet, DSB og fylkesmennene for sikkerhet og beredskap Ingen har et koordinerende ansvar…

8 Viktige aktører i vårt nærmiljø Fylkesmannen i xxxxxx Mattilsynets distriktskontor for xxxxxxx Ta inn andre lokale aktører som er aktuelle å nevne (driftsassistanser, forskningsmiljøer, rådgivere, entreprenører, teknologimiljøer etc. etc.)

9 Nasjonale nøkkeltall – vann (Kilde: KOSTRA 2014 m.m.) 1100 kommunalt eide vannverk – forsyner 84 % av innbyggerne 500 samvirker/hyttevannverk – forsyner 6 % av innbyggerne Egen vannforsyning i spredt bebyggelse – 10 % av innbyggerne Bruker 90 % overflatevann – kun 10 % grunnvann Typisk vannbehandling: Fargefjerning, desinfeksjon, pH-justering Lengde kommunale vannledninger: km Lengde private stikkledninger: km 32 % lekkasjeandel fra ledningsnettet

10 Vannforsyningen i vårt selskap Fyll inn egne nøkkeltall for vann her

11 Kvaliteten på vannforsyningen hos oss Aktuelle resultater og figurer fra årsrapporter, bedreVANN, KOSTRA, m.m.

12 Nasjonale nøkkeltall - avløp avløpsanlegg – håndterer avløp fra 84 % av innbyggerne avløpsanlegg i spredt bebyggelse – 16 % av innbyggerne Ulike renseløsninger (mekanisk, biologisk, kjemisk, naturbasert) Lengde kommunale avløps- og overvannsledninger km Lengde private stikkledninger km Produserer t gjødselprodukt fra renseanleggene, som i stor grad går til jordbruk og grøntareal

13 Avløpshåndteringen i vårt selskap Fyll inn egne nøkkeltall på avløp her

14 Kvaliteten på avløpstjenesten hos oss Aktuelle resultater og figurer fra årsrapporter, bedreVANN, KOSTRA, m.m.

15 Organisering av vann og avløp Vann og avløp = naturlig monopolvirksomhet Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg sikrer offentlig eierskap til vann- og avløpsanleggene (evt. organisert som samvirker) Stadig flere kommuner ser behov for å etablere større kompetansemiljøer innen vann og avløp Interkommunale selskap Vertskommuner Regionale vannassistanser (driftsassistanser) Evt. kommunesammenslåing

16 Organisering hos oss Beskrivelse av hvordan tjenestene er organisert

17 Finansiering av vann og avløp Finansiering av tjenesten skjer gjennom vann- og avløpsgebyr fra abonnentene Kan ikke ta inn mer i gebyrer enn hva som er nødvendig for å utføre tjenesten (= selvkost) Kommunestyrene vedtar gebyrnivå og kommunerevisjonen påser korrekt bruk av midlene Gebyrnivå vil variere fra kommune til kommune avhengig av mange lokale forhold En gjennomsnittlig husstand betaler i 2015 i sum 8700 kr for vann og avløp (inkl. mva), dvs. 24 kr dagen per husstand Flaskevann koster 1000 ganger mer enn vann i springen

18 Finansiering hos oss Beskrivelse og nøkkeltall (tilpass til aktuelt selskap/foretak – avhenger om man har ansvar ut til abonnent eller ikke): Selskapets/foretakets økonomiske nøkkeltall Prispolitikk overfor eierkommunene Abonnenter (husstander, næringsabonnenter mv.) Gebyrer, gebyrutvikling, dekningsgrad Vannmålerdekning Mv. Figur som viser utvikling i m3-pris/ gebyr senere år

19 Vanndag for nye representantskaps-/ styrerepresentanter Del II: Utfordringer, ambisjoner og planer

20 Noen viktige utfordringer i arbeidet med å produsere vann- og avløpstjenestene Innfri stadig strengere regelverkskrav Forsyne en stadig voksende befolkning, utbyggingsområder, hyttefelt mv. Beskytte drikkevannskilder mot forurensning Bidra til en helhetlig vannforvaltning Økt sikkerhet og beredskap Bærekraftig fornyelse av infrastrukturen Tilpasning til et endret klima Sikre god ressursutnyttelse (slam/energi) Skape innovasjon og teknologiutvikling Ha tilstrekkelig personell og kompetanse

21 Stadig strengere regelverkskrav til tjenesten Eksempler på utvikling i regelverket som gir økte krav fremover: Lovarbeid på overvannsområdet Gjennomføre EUs vanndirektiv og den norske vannforskriften Revisjon av EUs drikkevannsdirektiv og den norske drikkevannsforskriften Ny mal for konsesjonskrav til avløpsanleggene Arbeid med regelverk og standarder for ledninger i grunnen Arbeid med strengere krav til sikkerhet og beredskap

22 Tjenester til en voksende befolkning i vårt område Behov for utbygging og kapasitetsøkning av vann og avløp hos oss fremover, pga. (tilpass til aktuelt selskap/foretak – avhenger om man har ansvar ut til abonnent eller ikke): Befolkningsvekst på x %, med størst økning i område xxxxxx Behov for kapasitetsøkning på x % i vannproduksjon og y % i avløpshåndtering innen (årstall) Nye utbyggingsområder for boliger og næringsvirksomhet i område xxxxxx Utbygging til område xxxxxx som har utilfredsstillende private løsninger Hyttefelt xxxxxx med høystandard hytter og behov for vann- og avløpstjenester Illustrasjon fra hovedplaner, arealplaner e.l.

23 Beskytte drikkevannskilder mot forurensning Drikkevann: Vårt viktigste næringsmiddel Våre drikkevannskilder xxxxxxx må beskyttes best mulig mot forurensning (nevn de mest aktuelle problemstillingene for egne drikkevannskilder - eksempler): Forurensning fra bebyggelse Intensivt jord- og skogbruk Potensielt forurensende aktiviteter (hesteridning, vannscootere etc.) M.m.

24 Bidra til en helhetlig vannforvaltning EUs vanndirektiv = den norske vannforskriften Felleseuropeiske miljømål for alle vannforekomster Forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer skal vedtas i 2015 Vårt selskap er del av vannregion xxxxxxx og vannområde xxxxxxxx Ta inn noe om status og konsekvenser for eget selskap/foretak: Samarbeid og organisering Tiltak og kostnader M.v.

25 Økt sikkerhet og beredskap Vann- og avløpsanleggene er kritisk infrastruktur som samfunnet er helt avhengig av Det er viktig med god sikkerhet og beredskap mot ulike typer uønskede hendelser (naturskade, teknisk svikt, menneskelig svikt, sabotasje etc.) Nevne tiltak, planer og utfordringer, eksempelvis: Forholdet mellom selskapets og eierkommunenes beredskapsarbeid Vannforsyningen: ROS-analyser og beredskapsplaner Reservevannforsyning Reservekapasitet i høydebassenger, tosidig forsyning etc. Sikringstiltak (anlegg/installasjoner, IKT m.m.) Avløpshåndteringen: ROS-analyser og beredskapsplaner Tiltak

26 Bærekraftig fornyelse av infrastrukturen – nasjonale nøkkeltall (Kilde: KOSTRA 2014 m.m.) Ca km offentlig hovedledningsnett + Ca km stikkledninger som huseier eier = 7 ganger avstanden rundt jorden ved ekvator Offentlig nett: Gjennomsnittlig alder ~ 35 år 0,64 % årlig fornyelsestakt for vannledninger 0,54 % årlig fornyelsestakt for avløpsledninger Behov for dobbelt så høy fornyelsestakt frem til ,2 % for vann, 1,0 % for avløp (hvert år)

27 Bærekraftig fornyelse av infrastrukturen – tall for vårt selskap Ta inn tilsvarende nøkkeltall for eget selskap/foretak basert på årsrapporter, bedreVANN, KOSTRA, hovedplaner o.l.

28 Krevende tilpasning til et endret klima Klimaendringer = endringer i vannkretsløpet Forverret vannkvalitet i mange drikkevannskilder Behov for mer vannbehandling Ekstremnedbør kan ramme overalt Behov for kapasitetsøkning på renseanlegg Behov for fornyelse av avløps- og overvannsledninger Behov for mer lokal håndtering av nedbøren Behov for «åpne flomveger» i tillegg Vann- og avløpsanlegg må sikres mot flom, ras, havnivåstigning og springflo

29 Status for klimatilpasningsarbeidet i vårt selskap Beskriv tiltak, planer, behov

30 Sikre god ressursutnyttelse av slammet Slam fra avløpsrenseanleggene er et verdifullt gjødsel- og jordforbedringsmiddel i jordbruket og på grøntarealer (næringsstoffer, organisk stoff, evt. kalk) I vårt selskap har vi følgende behandling og disponering av slam: Beskriv status, planer og behov

31 Potensiale for produksjon av ren energi Vann- og avløpstjenestene kan i teorien bli energinøytrale Stort potensiale for produksjon av ren energi fra våre anlegg, eksempelvis: Varmepumper Biogass Kraftproduksjon I vårt selskap/foretak er status følgende Beskriv tiltak, planer og behov

32 Skape innovasjon og teknologiutvikling For å møte fremtidens utfordringer innen vann og avløp, trengs bærekraftige og fremtidsrettede løsninger Store investeringsbehov = store mulighet for innovative anskaffelser og kostnadseffektive løsninger Verktøykasse gjennom «Nasjonalt program for leverandørutvikling»: kommune/category703.htmlhttp://leverandorutvikling.no/for-stat- kommune/category703.html Behov for samarbeid for å få til nødvendig teknologiutvikling – muligheter gjennom VAnnforsk, teknologiklynger, driftsassistanser, Norsk Vann m.fl. Nasjonal Vanninnovasjonskonferanse 1. mars 2016

33 Potensiale for innovasjon og teknologiutvikling i vårt selskap Beskrive evt. innovasjonsstrategi for eget selskap/foretak (hvis det finnes) Beskrive tiltak, muligheter, planer og samarbeid for innovative anskaffelser og teknologiutvikling innen vann og avløp Ta med eksempler på konkrete utfordringer som kan løses med teknologiutvikling og samarbeid

34 Tilstrekkelig personell og kompetanse Stort behov for kompetent personell til å løse alle utfordringene på vann- og avløpsområdet Spennende faglige utfordringer å tilby (vann er den nye oljen) Beskriv status og behov for personell og kompetanse i eget selskap/foretak Beskriv igangsatte tiltak og behov for nye tiltak for å sikre tilstrekkelig personell og kompetanse Eks. samarbeid med skoler/skolebesøk, traineeVANN, sommerjobber, lærlingeplasser, driftsoperatørkurs m.v.

35 Vann – verdens viktigste ressurs Mer informasjon finnes her (En rekke faktaark/brosjyrer/rapporter kan bestilles kostnadsfritt tilsendt for utdeling)

36 Vanndag for nye representantskaps-/ styrerepresentanter Del III: Om befaringen

37 Hit skal vi Kart som viser befaringsmål(ene)

38 Dette skal vi se Kort info om det viktigste å merke seg under befaringen


Laste ned ppt "Vanndag for nye representantskaps-/ styrerepresentanter Del I: VANN – verdens viktigste ressurs Orientering om vann- og avløpsvirksomheten vår."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google