Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Astrid Bergland Leder av forskergruppen Aldring, helse og velferd Fakultet for helsefag, Høgskolen i Oslo og Akershus Astrid Bergland SHP-prosjektet «Hjemmeboende.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Astrid Bergland Leder av forskergruppen Aldring, helse og velferd Fakultet for helsefag, Høgskolen i Oslo og Akershus Astrid Bergland SHP-prosjektet «Hjemmeboende."— Utskrift av presentasjonen:

1 Astrid Bergland Leder av forskergruppen Aldring, helse og velferd Fakultet for helsefag, Høgskolen i Oslo og Akershus Astrid Bergland SHP-prosjektet «Hjemmeboende eldre mennesker og eldre mennesker på institusjon: Etikk og livskvalitet» ? Praksisnær FoU. Hvordan tar vi hensyn til dette i prosjektene våre – hva er utfordringene?

2 Praksisrettet forskning Meld. St Utdanning for velferd Forskning som tar utgangspunkt i praksisutøvelse og erfaringskunnskap og som utføres i overensstemmelse med annerkjente vitenskapelige prinsipper. Feltet omfatter kunnskapsutvikling med ulike teoretiske perspektiver og metodiske tilnærminger, som for eksempel klinisk forskning eller annen empirisk forskning Astrid Bergland Publiserbar? Kunnskapsbasert praksis

3 Utgangspunkt — Det lønner seg å samarbeide: lokalt,nasjonalt og internasjonalt — Praksis gir begrepene mening — Forskning gir praksis mening

4 Hva er god forskning? — Relevant; som angår saken — Problematisk - all ny viten er interessant — Praktisk nytte, komme pasienten til gode — Norsk forskningspolitikk skal bidra til ‘…god helse, utjevne sosiale helseforskjeller og utvikle helsetjenester av høy kvalitet’ Astrid Bergland

5 God helsefaglig forskning - kvalitet — Generelle ’krav’ — Kreativitet og systematikk — Uavhengighet — Soliditet (utstyr, tid) — Høy grad av gjennomførbarhet — Publisering og formidling — Helseforskningsloven — Organisering, utøvelse, meldeplikt, samtykke, etikk, tilsyn m.m.

6 Prosjektet hovedmål er å videreutvikle en forskergruppe til et tverrfaglig forsknings- og undervisningsmiljø på fagfeltet ”Eldre og helse ” på HIOA. Det sentral virkemidlet er å gjennomføre et bredt anlagt forskningsprosjekt blant eldre mennesker hjemme og på institusjon, 3 delmål Fremskaffe ny kunnskap om hvilke endring som skjer i livskvalitet, helse og funksjon hos hjemmeboende eldre som er 75 år og hvilke av disse endringer som predikerer sykehjems innleggelse og død Utvikle ny kunnskap om hvordan sykepleiere kan bidra til at personer med demens som bor på skjermet enhet opplever ”opplevelse av sammenheng (‘sense of coherence ‘) som fenomen i tilværelsen Dokumentere eldre mennesker perspektiv og opplevelse av ”opplevelse av sammenheng (‘sense of coherence ‘) i egen hverdag knyttet til hjemmesituasjonen FOKUS

7 Eksempler på problemstillinger & implikasjoner →for å redusere mobilitetsnedgang må det fokuseres på styrke, balanse og ernæring Beskrive forandringer i mobilitet i 9 år, og undersøke hvilke variabler knyttet til demografiske, fysisk funksjon og helse predikere mobilitet skår hos hjemmeboende 85 år gamle kvinner →for å redusere mobilitetsnedgang må det fokuseres på styrke, balanse og ernæring →Systematisk screening basert på gangtempo Undersøke om tre fysiske funksjonsmål predikerer avhengighet i ADL iløpet av 9 år →Systematisk screening basert på gangtempo →trygt og virksomhet å trene styrke Effekten av et 12 ukers progressivt styrketreningsprogram på mobilitet og muskelstyrke→trygt og virksomhet å trene styrke →Betydningen av prestasjon i fysisk prestasjonsbaserte tester og screening for å identifisere risikopersoner Undersøke om fire modifiserbare prestasjonsbaserte funksjonsmål predikerer død iløpet av 13,5 års oppfølging →Betydningen av prestasjon i fysisk prestasjonsbaserte tester og screening for å identifisere risikopersoner →strategier for å støtte og fremme SOC hos mennesker med demens og øke oppmerksomehten og bevisstheten av SOC Å utforske hvordan sykepleiere støttet mennesker som hadde demens sykdommer med hensyn til opplevelse av sammenheng (mening, håndterbarhet, begripelighet) →strategier for å støtte og fremme SOC hos mennesker med demens og øke oppmerksomehten og bevisstheten av SOC → Å utforske erfaringene til kvinner 90 år+ med hensyn til utfordringene i hverdagen, knyttet det til sin "opplevelse av sammenheng". Hvordan eldre kvinner skape en følelse av sammenheng i hverdagen. → faglig kunnskap om salutogenese og tilpasningsstrategier gir et bedre grunnlag for konsultasjon og samarbeid mellom fagpersoner og eldre personer. Intervensjoner bør utformes der faktorer som forståelighet, håndterbarhet og mening tas hensyn til. De eldre kvinnene setter pris på positive forventninger, refleksjon, det å bidrag aktivt, relasjoner og hjem.

8 Relevans De involverte Problemstillinger Design Metodologi Instrumenter Intervensjoner Teoretiske perspektiver- briller å se virkeligheten med Produktene vi publiserer- formidling

9 Kompleks virkelighet Katagoriseringsproblemet Kvalitativ og kvantitativ forskning Utfordringer

10 Standardiseringsproblem Utfordringer

11 Samtykkekompetent Utfordringer

12 Aktivere ulike type nettverket og bruke deres ressurser Prosessen Astrid Bergland Utfordringer

13 Kunnskap og erfaring med de det forskes på og samarbeides med Utfordringer

14 Avhengige/ skrøpelige Uavhengige Spreke/elite Gulv / takeffekt- spesielle hensyn Kunnskap om de det forskes på Utfordringer

15

16 ’Jeg er like rask som før - men det tar lengre tid’. Utfordringer

17 ”Ungdommen snakker utydelig” Utfordringer

18 — Tilgang til feltet — Missing — Rekruttering — Metodologiske utfordringer — Publisert artiklene Utfordringer

19 Formidling

20 Konferanser innlegg NRK: Ekko, Sånn er livet Fjernsyn Vi over 60 Aftenpost VG: kronikk Blogg Twitter Fagblader Forkning.no

21 Formidling — — — — — Astrid Bergland

22 Eksempler på dokumetasjon- ny kunnskap Physical health, balancing, the social network and quality of life of elderly women. Evaluating the feasiblity and intercorrelation of measurement on functioning of residents living Mobility decline and ADL dependence in the oldest old living at home: a nine year longitudinal study. Smerte hos eldre pasienter med demens. NorskTidsskrift for sykepleieforskning Health Capital in Everyday Life among the Oldest of the Elderly Living in Their Own Homes Resources cultivation in a hopeless disease: a qualitative study about nurses’ strategies that may support resources in people with dementia Progressive resistance training for community-dwelling women aged 90 or older; a single-subject experimental design. Physical performance as long-term predictor of onset of activities of daily living (ADL) disability: a 9-year longitudinal study among community-dwelling older women. Predictors of mobility in community-dwelling women aged 85 and older. Physical performance and year mortality in elderly women. Predictors of mobility in community-dwelling women aged 85 and older. "Psychometric properties of clinical walking speed measurements in elderly people: a systematic review" Psychometric properties of Timed Up and Go in elderly people: a systematic review ++++ To kapitler i bøker: Fysisk aktivitet og trening gir største gevinst for de eldste. Tverrfaglig geriatri : Bondevik M, Nygaard, Fagbokforlaget 2012; kaittel 14 Eldres rehabilitering. I: Rehabilitering, individuelle prosesser, fagutvikling Solvang PK, Slettebø Å, Gyldendal Akademiske

23 Invitasjon til workshop i forbindelse med fagutviklings- prosjektet ” God praksis i kommunehelsetjenesten – kunnskap og kvalitet i institusjonshelsetjenesten for eldre 9. mars 2011 Konferanser- workshop flere ganger pr år av ulike slag

24 Praksisnær- forskning= praksisrelevant Tryllekunstner

25 Forskning Praksis Forskeren var også praktiker

26 Forskningen bidrar til en magisk virkelighet

27 Trinn for en kunnskapsbasert yrkesutøvelse Astrid Bergland – Refleksjon over egen praksis – Formulere gode spørsmål – Finne forskningsbasert kunnskap – Vurdere kunnskapen kritisk – Integrere gyldig og anvendbar forskningsbasert kunnskap med erfaringsbasert kunnskap og brukerens preferanser og overføre dette til praksis – Evaluere egen praksis

28 Knowledge translation The exchange, synthesis and ethically –sound application of knowledge-within a complex system of interactions among researchers and users- …

29 Knowlede translation- kunnskapsdeling Trinnene mellom produksjon av ny kunnskap og anvendelse ”Multidirectional” kommunikasjon Interaktive prosesser Samarbeid mellom relevante deltagere Mange typer aktiviteter Ikke en lineær prosess Forskningsbasert kunnskap brukt sammen med annen type kunnskap Kunnskapsbrukergrupper Bruker og kontekstspesifikk Påvirkningsorientert Interdisiplinær prosess

30 Astrid Bergland Opptatt av K1-K6

31 Tid I grevens tid Tid Hvor lang tid må til for at forskningen skal taes i bruk og utprøves?? Barrierer- kultur, økonomi, person— Rutiner og fornyelse

32 Er publiserbar forskning praksisnær forskning??

33 Vi håper på gode relasjoner mellom “forsker”, informanter “praktiker” m.fl Astrid Bergland ForskerPraktiker ForskerPraktiker Informanter

34 Astrid Bergland

35 Ja til forskere som ikke frykter praksis Færrest mulig forskere som tar på virkeligheten med plastikk hansker Takk for oppmerksomheten

36 Braastad, VG 2012


Laste ned ppt "Astrid Bergland Leder av forskergruppen Aldring, helse og velferd Fakultet for helsefag, Høgskolen i Oslo og Akershus Astrid Bergland SHP-prosjektet «Hjemmeboende."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google