Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Velkommen til Riska ungdomsskole Elin Arntsen (rådgiver) Liv-Kirsti Mong (undervisningsinspektør) Informasjon om Riska ungdomsskole. Informasjon om målformer.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Velkommen til Riska ungdomsskole Elin Arntsen (rådgiver) Liv-Kirsti Mong (undervisningsinspektør) Informasjon om Riska ungdomsskole. Informasjon om målformer."— Utskrift av presentasjonen:

1 Velkommen til Riska ungdomsskole Elin Arntsen (rådgiver) Liv-Kirsti Mong (undervisningsinspektør) Informasjon om Riska ungdomsskole. Informasjon om målformer på ungdomstrinnet. Informasjon om prinsippene for klassesammensetning. Informasjon om tilvalgsfag (tysk, fransk, spansk, engelsk fordypning, arbeidslivsfag). Informasjon om valgfag

2 Skolen vår Skolen har et noenlunde stabilt elevtall som ligger rundt 300. Elevene er fordelt på 12 klasser.( pluss en 7.klasse dette året) Riskahallen, misjonsmarka, trivselsledere, kantine, frokost, Skoledagen begynner kl.8.15, og avslutter kl tirsdag, torsdag og fredag. Mandag går vi til og onsdag er vi ferdige kl Dagen består av tre, fire eller fem 70 minutters timer. 3 elevfrie dager Kontaktlærere/faglærere

3 Etter endt skolegang ved Riska ungdomsskole…

4 Målform Kommunen gir forskrifter om kva målform som skal vere hovudmål i dei enkelte skolane. Frå og med 8. årstrinnet vel elevane sjølv kva skriftleg hovudmålform dei vil bruke. I den munnlege opplæringa avgjer elevane og undervisningspersonalet sjølve kva for talemål dei vil bruke. Frå og med 8. årstrinnet vel elevane sjølv målform i lærebøkene. I norskopplæringa skal elevane ha lærebøker på hovudmålet. (Opplæringsloven § 2-5) Det gis opplæring i begge målformene alle tre årene

5 Klassesammensetning Barneskolene lager forslag til gruppesammensetninger (hvem er venner med hvem – hvem jobber godt sammen – hvem jobber ikke godt sammen… etc…) De viktigste faktorene når det gjelder sammensetning; pedagogiske og spesialpedagogiske forhold Offentliggjøres juni I samme periode kommer elevene hit på besøk – får møte sine nye lærere, og omvisning på skolen.

6 Språk/tilvalgsfag Fransk Spansk Tysk Engelsk fordypning Arbeidslivsfag

7 Samfunnet vårt har behov for folk med språkferdigheter, ikke bare realfag. Språkferdigheter er viktig for internasjonal handel, tverrkulturell forståelse og verdiskaping i samfunnet. NORGE TRENGER FOLK SOM KAN SPRÅK

8 Felles for alle fremmedspråk Tellende til inntak til Vgs. Samme vekting som andre fag. Litt begrensninger hvis du ikke velger språk. Muntlig eksamen i 10. klasse.

9 Fransk i verden

10 Fransk Fransk er gøy Ca. 200 millioner i verden. Praktisk fag Grammatikken (en del pugging) Krevende Språket må kunne brukes

11 Tysk i verden

12 Tysk Tysk er gøy. Ca 100 millioner i verden. Praktisk fag. Grammatikken (en del pugging). Krevende. Språket må kunne brukes.

13 Spansk i verden

14 Spansk Spansk er gøy! Ca. 500 millioner i verden. Praktisk fag Grammatikken (en del pugging) Krevende Språket må kunne brukes

15 Læreplan for fremmedspråk 3 hovedområder -Språklæring - hvordan lære språk -Kommunikasjon – formidling av mening gjennom fremmedspråket -Språk, kultur og samfunn – øke kulturforståelse Grunnleggende ferdigheter; Lesing, skriving, regning, bruke digitale verktøy.

16 Fordypning i engelsk Fordypning i engelsk skal legge til rette for faglig fordypning og videreutvikling av språklig og kulturell kompetanse i engelsk, et språk som på verdensbasis er førstespråk for mange og andrespråk for stadig flere. Faget skal bidra til større motivasjon og selvtillit for aktiv språkbruk. Det vil bli arbeidet med grunnleggende ferdigheter i engelsk og emner som støtter opp om det ordinære engelskfaget. Fordypning eller forenkling av engelsk? Standpunktkarakter/muntlig eksamen.

17 Arbeidslivsfaget Alternativ til fremmedspråk eller språklig fordypning Bakgrunnen for faget var et ønske om å tilby elever som av ulike årsaker ikke ønsker å følge undervisningen i et nytt språk, et praktisk orientert alternativ (St. meld. nr –2009)

18 Arbeidslivsfaget Innhold: Aktivitet med innslag fra ulike yrkesfaglige utdanningsprogram i videregående opplæring. Feks: - restaurant og matfag (kantine) - bygg og anlegg (oppussing av skolebygg, snekring av benker) - helse og sosialfag (utplassering i barnehage, besøk fra ambulanse m.m) Organisering: Grupper på maks 15 elever Samtidig som når det er fremmedspråk, evt sammenslåing av timer.

19 Valgfag Fra høsten -12 ble det innført valgfag på ungdomsskolene for 8.trinn Er nå innført på alle trinn En mer praktisk tilnærming i skolehverdagen i litt over 1 t/u Fagene består av en stor del praktisk rettet undervisning, og en liten del teoretisk undervisning

20 Elevene kan velge nytt valgfag hvert skoleår –Det vil si at hver elev kan være innom 1 – 3 fag i løpet av ungdomsskolen. Faget følger kompetansemål fra Kunnskapsløftet Når elevene avslutter valgfaget vil de få en avsluttende karakter/vurdering i faget – Standpunktkarakter, som er tellende i opptak til VGS.

21 Valgfag det tilbys for 8.trinn Fysisk aktivitet og helse Design og redesign Teknologi i praksis Forskning i praksis Internasjonale kontakter - kommunikasjon via nettet med ungdommer i andre land

22 Fysisk aktivitet og helse –Valgfaget skal være praktisk innrettet, og ulik fysisk aktivitet står sentralt. Tradisjonelle lagidretter, individuelle idretts- og treningsaktiviteter, alternative treningsformer og friluftsliv er alle elementer som kan trekkes inn i opplæringen for å gi elevene fysiske utfordringer og positive opplevelser. Opplæringen skal ha fokus på mestring, bevegelsesglede, nysgjerrighet og samarbeid og derved inspirere til fysisk aktivitet, også utenfor skolen. Utfordringer som tilpasses elevenes forutsetninger, og som involverer elevene i planleggingen, skal bidra til å styrke dette formålet. Opplæringen skal også legge til rette for at elevene får kunnskaper som bidrar til å utvikle sunne og gode matvaner.

23 Design og redesign –Valgfaget design og redesign legger til rette for at elevene får utvikle kreativitet, skaperglede og mestring, og ivaretaking av håndverk og kulturarv. Dette skjer gjennom en designprosess der praktiske løsninger fra idé til ferdig produkter sentralt, og som også medvirker til å utvikle elevenes evne til å vurdere kvaliteten på eget arbeid, og slik bidra til egenutvikling og faglig forståelse.

24 Teknologi i praksis –Valgfaget handler om å planlegge, konstruere og framstille gjenstander og produkter med varierte materialer og teknologiske løsninger. Kunnskap om teknologiske produkter som brukes i dagliglivet gir et godt grunnlag for å forbedre produkter og utvikle nye produkter.

25 Internasjonale kontakter –Valgfaget internasjonale kontakter åpner en arena for språklæring gjennom kontakt med ungdom i andre land. Valgfaget skal bidra til å fremme kunnskap om egen og andres kultur, og til å øke forståelsen for et mangfoldig samfunn, nasjonalt og globalt. I dette språklige og kulturelle mangfoldet kan elevene utvikle språkkompetanse som er knyttet til temaer som opptar ungdom. Elevene skal utvikle sine språkferdigheter og forståelse for betydningen av å beherske flere språk.

26 Forskning i praksis - Valgfaget forskning i praksis gir elevene mulighet til å være kreative og utforske ulike problemstillinger, både individuelt og sammen med andre. Forskning i praksis har mange felles trekk med andre praktiske fag i skolen. De ferdighetene og kunnskapene elevene tilegner seg, baserer seg på erfaringer og teorier, og det er viktig at læringen i forskning i praksis bygger opp under dette. - Sentrale aktiviteter i faget er observasjoner, undersøkelser, eksperimenter og teoridanning. Arbeidsmåtene, prosessene og ferdighetene som elevene bruker for å tilegne seg ny kunnskap, er likestilt med selve kunnskapen. Opplæringen i valgfaget omfatter øvelse i vitenskapelig forståelse og arbeidsmåte.


Laste ned ppt "Velkommen til Riska ungdomsskole Elin Arntsen (rådgiver) Liv-Kirsti Mong (undervisningsinspektør) Informasjon om Riska ungdomsskole. Informasjon om målformer."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google