Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 PRESENTASJON AV KONTORET VED GUNNAR SELVIK DIREKTØR.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 PRESENTASJON AV KONTORET VED GUNNAR SELVIK DIREKTØR."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 PRESENTASJON AV KONTORET VED GUNNAR SELVIK DIREKTØR

2 2 1.OM VEST-NORGES BRUSSELKONTOR a)Eierstruktur/finansiering b)Målgrupper d)Visjon e)Hovedoppgaver f)Hvilke muligheter målgruppene har i EU g)Organisering h)Kommunikasjon/verktøy i)Aktiviteter Vår-04 2.REGIONALISERINGEN I EUROPA 3.EØS-AVTALEN GJØR EU-LOVGIVNING RELEVANT 4.NÆRMERE OM EU OG MARITIM NÆRING 5.HVORDAN KONTAKTE VEST-NORGES BRUSSELKONTOR

3 3 1.a) EIERSTRUKTUR/FINANSIERING AV KONTORET Eierstruktur: Vest-Norges Brusselkontor AS eies av Foreningen Vest-Norges Brusselkontor som p.t. består av 18 kommuner og 3 fylkeskommuner Styre: 7 medlemmer som består av representanter fra foreningen (eierne), næringsliv, kultur og FoU Finansiering: Gjennom en serviceavgift fra de deltagende medlemmer i Foreningen Vest-Norges Brusselkontor (p.t. kr 4 pr innbygger for kommunene og kr 2 pr innbygger for fylkeskommunene) Bemanning: Brusselkontor og hjemmeapparat med forholdet 2-4 Ingen fakturering av tjenester til eksterne oppdragsgivere (som utgangspunkt)

4 4 1.b) MÅLGRUPPER Næringsliv Kultur Forskning og utvikling (FoU) Det offentlige

5 5 1.c) HVILKE MULIGHETER MÅLGRUPPENE HAR I EU a)For næringslivet er det viktig med økt internasjonalisering generelt, med næringssamarbeid med EUs nye medlemsland spesielt og dessuten gir EU-/EØS programmer finansieringsmuligheter b)Kulturlivet er blitt en del av EØS-avtalen: F eks har programmet ”Kultur 2000” et stort finansieringspotensiale og i tillegg har mange andre EU-programmer kultursegmenter i seg c)Vedrørende FoU er det et omfattende samarbeid mellom Norge og EU gjennom EØS-avtalen: F eks Sokrates/Leonardo (utdann.prog.), EUs rammeprogram for forskn./tekn.utv, m fl d)Det offentlige berøres av 5 områder av EØS-avtalen: Innkjøp, Eier av bedr/matr verdier (konk.utsett./statsstøtte), Tjenesteprodusent (direktiver vedr. vann, avløp, renovasjon), Samfunnsbygger (samarb.programmer som INTERREG, regl. om diff. arb.giv.avg.) og Arbeidsgiver (f eks konkurranseregler og pensjonsfond)  OG felles for alle målgrupper: Regionaliseringen i Europa gjør at det trengs dynamiske og slagkraftige regioner!

6 6 1.d) VISJON FOR VEST-NORGES BRUSSELKONTOR: ” Kontoret skal være et effektivt, lett tilgjengelig, kjent og nyttig redskap til å: fremme Foreningen Vest-Norges Brusselkontors interesser og markere Vest-Norge som en region med felles økonomiske og kulturelle bånd”

7 7 1.e) FASTSATTE HOVEDOPPGAVER IFM Å REALISERE DENNE VISJONEN (=MÅL): 1)Synliggjøre regionen som samarbeidpartner for andre Europeiske regioner 2)Være lyttepost/åpen dør mot institusjonene i EU / EØS 3)Formidle informasjon om det som skjer i EU / EØS av særlig interesse for Vest-Norge 4)Identifisere EU / EØS-program og -prosjekter av interesse for Vest-Norge

8 8 1.f) STRATEGIER FOR Å NÅ DISSE MÅLSETTINGENE Saksbehandling av konkrete henvendelser fra regionen Aktiv/regelmessig informasjonsformidling Møtevirksomhet med aktuelle aktører Besøksvirksomhet Seminarer, foredragsvirksomhet Deltagelse på åpninger/middager/mottagelser Diverse mediekontakt

9 9 1.g) ORGANISERING AV INFO-FLYT Regions- koordinator MR (1 pers.deltid) Direktør (+ 1 assistent) Koord. Hjemme -ktr.(1 pers. heltid, 2 pers.deltid) Regions- koordinator SF (1 pers.deltid) Styre Medlemmer (Kontakt- person(er)) Bruker Kjerne- organi- sasjon Kontakt- punkt- organisa- sjon

10 10 1.h) KOMMUNIKASJON/VERKTØY (medlemsdatabase inklusiv nytt case-verktøy) -Oversikt over medlemmer og målgrupper -Saksbehandle/kanalisere informasjon fra/til medlemmer (hjemmeside i oppfrisket utgave) -Informere til regionen (norsk/engelsk) -Informere til Europa (engelsk) Nyhetsbrev (tilknyttet hjemmesiden med input fra regionen og fra Brussel)

11 11 1.i) AKTIVITETER V-2004 Rådgivning til medlemmer/andre pba forespørsler Drive løpende informasjon til medlemmer/andre Drive «rekrutteringskampanje» mot potensielle medlemmer Årsmøte/generalforsamling/studietur/seminar i Brussel Fortløpende besøksprogram Markedsføre kontoret/Vest-Norge i Brussel Sørge for at hjemmeapparatet fungerer tilfredsstillende Få totaloversikt/samordne Interreg-/FoU-/andre prosjekter Se på den nye EØS-avtalens finansielle instrumenter Vurdere å velge ut og prioritere regionale miljøer som kontoret skal søke å holde kontakt med Organisere informasjonsmøte(r) for nåværende medlemmer Arrangere workshop i Brussel/regionen

12 12 1.j) HVA KONTORET HAR OPPNÅDD HITTIL Mange konkrete henvendelser til kontoret I 2003: Mottatt/saksbehandlet til sammen ca 120 (43% offentlig, 33% næringsliv, 13% FoU og 11% kultur) Aktiv, målrettet og systematisk informasjonsformidling 10 utgaver av nyhetsbrevet i 2003 (tilgjengelig p å nettet) Annen faglig informasjon formidlet av kontoret Formelt registrert/akkreditert som regionskontor i Brussel Invitasjon om medlemsskap til nye medlemmer en suksess Ytterligere 10 kommuner meldt seg inn i høst/vinter Kontorfasiliteter gode/dynamiske i ”Det norske Hus” Hjemmeapparatet er på plass i hele regionen Stort nettverk i Brussel/regionen Aktiv møtevirksomhet med aktører både i regionen/i Brussel Deltagelse på åpninger/middager/mottagelser Diverse mediekontakt – intervju/kommentar Besøksvirksomhet, seminarer, foredragsvirksomhet

13 13 2. REGIONALISERINGEN I EUROPA En utbredt og god ide å ha regionskontor i Brussel! Pr i dag 250, hvorav 5 norske (Vest-Norge, Stavanger- regionen, Midt-Norge, Oslo-regionen og Nordland) Fremveksten har sammenheng med at Nasjonalstaten i de senere år er avløst/utfylt av ”Regionenes Europa” EU startet som EF i 1957 uten regionalpolitikk – kun en felles jordbrukspolitikk med betydning for regionene Økonomisk krise på slutten av 1980-tallet aksellererte regionaliseringen og regionale- og lokale myndigheters rolle er blitt tydeligere Utfordring for regionene: Sikre at lokaldemokratiet fungerer - også i et utvidet EU - og sørge for koordinasjon/samarbeid

14 14 2. REGIONALISERINGEN I EUROPA Konkrete endringer i EUs tilnærming til regionene i de senere år er en forutsetning for fremveksten av ”Regionenes Europa”: Enhetsakten av 1989: Regionene fikk myndighet til å forvalte EUs økende regionalmidler (1/3 av EUs budsjett) Maastricht-traktaten av 1992: Regionene fikk mer reell makt: -Opprettelsen av Regionskomiteen (kun rådgivende) -Innføringen av ”nærhetsprinsippet” – dvs at hvis en avgjørelse best kan foretas lokalt så skal den foretas der -Regionene rett til å delta i EUs Ministerråd – delta i lovgivning Lisboa prosessen og EU-konventet: -Regionskomiteen blir styrket ved at reglene om konsultasjon utvides, og ”kontrakter” mellom stat-region-EU vil bli benyttet

15 15 2. REGIONALISERINGEN I EUROPA Det er spesielle utfordringer for et norsk regionskontor sammenlignet med et regionskontor fra et EU-land: Maastricht-avtalen og senere avtaler er ikke en del av EØS- avtalen, og dermed vil den ovenfornevnte formelle styrkingen av regionene ikke angå norske regioner direkte EØS-avtalen er mangelfull siden det regionale nivået ble ”uteglemt” da EFTA og EU satte opp EØS-søylene Det er et paradoks at Norge parallelt med fremveksten av Regionenes Europa diskuterer innføring av kun to administrative nivåer (noe som vil gjøre Norge unikt i Europa kun i selskap med ”lilleputtnasjoner” som Island, Liechtenstein og Luxemburg)

16 16 2. REGIONALISERINGEN I EUROPA MEN selv om Norge ikke direkte omfattes av endringene i EU er vi like fullt involvert og trenger regional representasjon i Brussel: Vi er nødt til å forholde oss til endringene i EU (Unionen er vårt største eksportmarked og nærmeste nabo) EØS-avtalens virkeområde utvides konstant utover opprinnelig hensikt og i særlig grad for regionalt nivå Vi bidrar til det økte samarbeidet mellom Europeiske regioner gjennom deltagelse i Interreg (f eks Nordsjø- og Østersjø- samarbeidet) og i de fleste EU programmer Vi er en del av fremveksten av regionale interesse- organisasjoner (Bergen er f eks medlem i ”Eurocities”)  DERFOR må vi i økende grad drive lobbyvirksomhet og kontaktskaping overfor EU slik at vi best mulig ivaretar våre interesser!

17 17 3. EØS-AVTALEN GJØR EU-LOVGIVNING RELEVANT OPPBYGGING AV EØS-AVTALEN FORTALE (INNLEDNING ) HOVEDDEL: 129 ARTIKLER PROTOKOLLER: 49 (SPESIALBESTEMM./OVERGANGSORDN.) VEDLEGG: 22 (HENV. TIL RETTSAKTER FRA EU REL.FOR EØS) EF RETTSAKTER VEDLEGGENE VISER TIL MÅLSETTING MED EØS-AVTALEN (ART. 1 OG 4) GARANTERE DE 4 FRIHETER SIKRE FRI KONKURRANSE/IKKE-DISKRIMINERING GJENNOMFØRING I NORSK RETT HOVEDDEL: INKORPORERT V/ EØS-loven EF RETTSAKTER: -FORORDNINGER: INKORPORERT I LOVS FORM -DIREKTIVER: TRANSFORMERT VED LOV/FORSKRIFT -RETNINGSLINJER/RAMMEBET.: INKORP. AV ESA (”SOFT LAW”)

18 18 4. NÆRMERE OM EU OG MARITIM NÆRING Hvordan næringen er underlagt EU-regelverk: Maritim næring (unntatt fiske) inkl i EØS-avtalens virkeområde (art. 8 EØS) Ny EØS-relevant sekundærlovgivning fra EU (forordninger /direktiv) inkorporeres i EØS-avtalen gjennom EØS-komiteen ”Softlovgivning” i form av retningslinjer etc vedtas av Kommisjonen - kopieres av ESA Status mht EU lovgivning pr i dag: Skipsbygging: Retningslinjer vedtatt av Kommisjonen des.03 Avløst Rådsdirektiv 1540/98 ESA vil kopiere og vedta dem i løpet av feb.04 Maritim transport: Kommisjonen vedtatt nye retningslinjer ESA vil også vedta en kopi av disse - tidspunkt ikke avklart Maritime cabotage: Tjenester i maritim sektor (Rdir 3577/92) Følger Norge dette?

19 19 4. NÆRMERE OM EU OG MARITIM NÆRING Konsekvenser for næringen av EU sitt nye regelverk Statsstøttereglene for skipsbygging normalisert -Næringen søke om støtte som annen industri (FoU, SME, regional støtte osv) -Innovasjon belønnes med høyere %-støtte MEN notifikasjonsplikt fortsatt OG nytt regelverk ikke erstatte ”defensive measures” (Direktiv 1177/2002) ”LeaderSHIP 2015” medvirket til nytt regelverk Rådgivende gruppe nedsatt av kommisær Liikanen i Medl fra industri, EU-inst, fagforeninger og sektorinteresser -Sektorspesifikk respons til næringens behov for fornyelse -Utgav rapport i 2003 med diverse anbefalinger -Fortsettelse av EUs handelspolitikk, implementering av WTO-regler for skipsbygging, mm)

20 20 5. HVORDAN KONTAKTE VEST-NORGES BRUSSELKONTOR? Brusselkontoret: Rue Archimede 17, B-1000 Brussel (GSM Norge) (GSM Belgia) (fasttelefon Belgia) (fax Belgia) Koordinator hjemmekontor: c/o PB Bergen tlf: Koordinator Sogn og Fjordane: tlf: Koordinator Møre og Romsdal: tlf: hvert medlem sin(e) kontaktperson(er) Hjemmeside:


Laste ned ppt "1 PRESENTASJON AV KONTORET VED GUNNAR SELVIK DIREKTØR."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google